Om boken

«Hvor mye lenger er det meningen at vi skal vente?» sier hun. «Det går nesten ikke an å puste her.» Jeg kan stadig se henne for meg. Jeg behøver bare å lukke øynene, så er hun der, like tydelig og levende. Vi lå nakne ved siden av hverandre i sengen i soveværelset i den hemmelige leiligheten. Jeg forsøkte å late som om jeg fremdeles sov. Jeg hadde ikke noe svar å gi henne. Jeg-fortelleren i denne romanen har falt i klørne på en viss Stangeland og opptrer som dennes løpegutt, opp og ned langs sø...Vis mer