Bjørn Vatne

En roman om å holde ut og holde kjeft, men å rase når ingen ser det

Kjetil og Aina drømmer om å gjøre en forskjell. De skal legge den forflatede, norske kulturen bak seg, flytte til det økologiske sambruket i USA, være med på starten av en ny samfunnsorden. De skal bare bruke et år på å spare opp penger først. Så kommer Ingrid, barnet. Og Aina dør under fødselen.

Fire år senere er Kjetil alenepappa og reklamemann i Ålesund. Han skriver brosjyrer om ullundertøy. Driver kundepleie. Lager fine videoer av barnehagens luciatog.
Men det finnes også en annen Kjetil: Han som skriver den anonyme bloggen Oppløsningsrepetisjonene, der han kan utforske det mørke, aggressive og forbudte.

Slik skal vi velge våre ofre er en roman om å holde ut og holde kjeft, men å rase når ingen ser det. Om grensene mellom ytring og handling i en verden av treningsblogger og interiørtips. Men kanskje mest av alt en roman om en far og en jente på fire.

Anmelderne mener:

"Romanen Slik skal vi velge våre ofre turnerer moderne dilemmaer med overskudd, og er tankemessig skjerpende."
Tom Egil Hverven, Klassekampen

"Det gjer inntrykk å lese seg gjennom denne oppegåande mannen sine hjelpelause forsøk på å finne det som kan hjelpe han og Ingrid."
Torill Myren, Sunnmørsposten

"... en forbilledlig oppbygd, språklig enkel, ujålete og alvorsmettet roman, som i tillegg til å peke på fremtredende trekk ved samtiden, følsomt skildrer forholdet mellom far og datter i setninger som ofte rommer en usedvanlig dybde og klarhet."
Sigmund Jensen, Stavanger Aftenblad

"En veldig engasjerende og ubehagelig bok å lese."
Anne Cathrine Straume, NRK

"Hans fortelling om den sørgende Kjetil er ladet med et sjeldent alvor. Den beleste og usikre mannen med ambisjoner som ikke lar seg oppfylle er en karaktertype vi ofte møter i litteraturen, og i dette forsøket loddes fortvilelsen virkelig i dybden."
Maria Årolilja Rø, Adresseavisen

"Bjørn Vatne har skrevet en viktig og vond roman som vekker ubehag i leseren. Spørsmålene han stiller er aktuelle og allmenngyldige. Språket er direkte og levende. Tema er komplekst med henvisninger til komponister, forfattere og filosofer - undertekster som gir klangbunn til motivene; utilstrekkelighet, utenforskap og opprør mot normaliteten."
Anne Schäffer, littkritikk.no