Americanah, av Chimamanda Ngozi Adichie (Nigeria)

Den prisbelønte forfatteren Chimamanda Ngozi Adichie skriver sylskarpt om både nigeriansk og amerikansk kultur. Americanah handler om hvordan det er å flytte over Atlanterhavet og forsøke å tilpasse seg et nytt sted, der både normene og fordommene er helt annerledes enn det du er vant med. Jeg opplevde denne først og fremst som en sterk bok om globalisering, men det er også en bok om kjærligheten mellom hovedpersonene Ifemelu og Obinze – og om kjærligheten de føler for hjemlandet sitt.

Vilt rike kinesere, av Kevin Kwan (Singapore)

En saftig leseopplevelse, full av sladder, skandaler, romanser og skandaløst rike mennesker. Plottet er kjent: Et ungt forelsket par kommer fra helt forskjellige bakgrunner; blir forskjellene for store? Dette arketypiske dilemmaet vikles sammen med en rekke parallelle historier, i en heseblesende og artig bok. Forfatter Kevin Kwan vokste selv opp i Singapores styrtrike overklassemiljø, og kjenner karakterene og historiene fra dette miljøet godt. Vilt rike kinesere tar deg både med til, og harselerer med, overklasselivet i Singapore, med noen virkelig uforglemmelige scener. Selv om jeg opplevde mange av karakterene som typete og lite originale, er det høy sjokk-faktor og mye moro i dette klassiske kjærlighetsdramaet.

Dirty Havana Trilogy, av Pedro Juan Guitérrez (Cuba)

Denne romanen er akkurat hva den høres ut som: skitten, skamløs, sexy og grov lektyre fra Cubas hovedstad Havanna. Dette er klassisk skittenrealisme, altså et forsøk på å ærlig og realistisk fremstille samfunnsforholdene, med søkelyset rettet mot de mindre parfymerte delene av samfunnet. Handlingen foregår på 90-tallet, en tid da Cuba var inne i en dyp økonomisk krise. Under tidas harde kår, forsøker hovedpersonen Pedro Juan å overleve via diverse småjobber, samtidig som han må kjempe mot sult, arbeidsledighet, sinte eks-kjærester og sitt eget umettelige behov for sex. Dette er kanskje ikke boka du lar ligge på stuebordet når svigerforeldrene kommer på besøk, men det er heller ingen simpel roman som kun bør leses for sjokkfaktoren. Pedro Juan Guitérrez skriver godt, og kan sammenlignes med en latinamerikansk Kerouac eller Bukowski.

Mer, av Hakan Günday (Tyrkia)

Den tyrkiske forfatteren Hakan Günday viser at det er ingenting menneskelig med menneskesmugling. Gjennom en fortelling som strekker seg over mange år, får vi høre om den unge Gazâ, som blir lært opp i menneskesmugling av hans rutinerte far. Det kan virke som om det eneste forfatteren ønsker å vise oss, er hvor brutal, uverdig og jævlig denne bransjen er. Dette er ingen oppløftende roman, men i en verden og tid hvor stadig flere mennesker blir drevet på flukt, kan det være verdt å minne seg selv på hvor horribelt og lemfeldig livet som flyktning kan være.

Kafka på stranden, av Haruki Murakami (Japan)

Oppløftende er derimot Haruki Murakamis roman Kafka på stranden. En del norske lesere kjenner allerede til Murakami, ettersom få forfattere skriver så fantasifullt som ham. I denne fortellingen skifter perspektivet mellom Kafka Tamura, en femtenåring på rømmen, og den snåle gamle herren Nakata, som har evnen til å snakke med katter og få særdeles merkelige ting til å falle fra himmelen. I tillegg får vi høre om de fantastiske kattene. Det er befriende å lese en bok med karakterer som utstråler så mye vennlighet og varme, og den friske og kreative skrivestilen er en sterk påminner om hvor godt det er å lese bøker fra forskjellige deler av verden.