Om boken

Etter Helene Haaves død, finner døtrene hennes en bunke opptegnelser hun har gjort om sitt liv. Hun har skrevet om seg selv som barn, om den strenge oppdragelsen hun ble utsatt for, om lengselen etter faren som døde under krigen og strevet med å skape seg sitt eget liv. Når hun skriver om døtrene sine, kommer det fram at hun syns det er vanskelig å bli fortrolig med dem. Det kan virke som om det er mønstre som går i arv fra generasjon til generasjon.