Lars Saabye Christensen

Jeg hadde en god oppvekst. Far døde da jeg var tolv. Mor la seg tidlig. Jeg var enebarn.

Slik åpner Lars Saabye Christensen sin nye roman, et kammerspill som finner sted i de brede gatene bak Slottet, midt på sekstitallet. Fortelleren beretter om sin oppvekst, fra han er tolv til sytten, i et hjem som er en brønn av hemmeligheter, forstillelser, taushet og unnlatelsessynder. Faren, en patentingeniør, tar livet av seg på første side, mens moren legger seg for godt, og den unge fortelleren må vokse opp med en mager Tante, som ikke gjør tilværelsen lys for noen. Og i en scene fra en sommerferie sier en av farens oppfinnere som er på besøk uforvarende til ham:

"Du er din fars rareste patent."

Maskeblomstfamilien

«Jeg hadde en god oppvekst. Far døde da jeg var tolv. Mor la seg tidlig. Jeg var enebarn.»

Slik åpner Maskeblomstfamilien, et kammerspill som finner sted i de brede gatene bak Slottet, midt på sekstitallet. Fortelleren beretter om sin oppvekst, fra han er tolv til sytten, i et hjem som er en brønn av hemmeligheter, forstillelser, taushet og unnlatelsessynder.

Det er sommeren 1951. Lillian og Amund Wang får sitt første og eneste barn. En gutt. Eller er det en pike? Ute er det solformørkelse. Fuglene slutter å synge. Foreldrene nekter operasjonen som kunne gjort Adrian til et helt menneske. Leiligheten i Oscarsgate blir et drivhus der de forferdeligste blomstene gror. Her vokser den splittede Adrian opp med forstillelse, taushet, løgn og døende kjærlighet. Her lærer han sin skamløshet å kjenne.

Sommeren 1966 overhører Adrian samtalen som oppsummerer og besegler hans skjebne. Han velger ikke offerets rolle, men angriperens: Han går til krig mot foreldrene og får en kraft til å handle som er forløsende, men også livsfarlig for alle som er i hans nærhet, fordi han til slutt ikke kan kontrollere den. En serie hendelser endrer Adrians liv dramatisk i løpet av noen korte høstmåneder. Er det tilfeldigheter, eller kan de knyttes til Adrian? Ingen stiller spørsmål.

Gjennom hovedrollen som Ødipus i en skoleteateroppsetning og møtet med Heidi, opplever Adrian seg selv i en større sammenheng, og han kan ikke unngå å innse sin egen tragedie. Han møter sin skyldfølelse, sin skam, innser sitt ansvar, befriende og ødeleggende på samme tid, og tar sin straff.

Maskeblomstfamilien er en roman om skam og identitet, mørk, annerledes og glitrende godt skrevet.

Jeg hadde en god oppvekst. Far døde da jeg var tolv. Mor la seg tidlig. Jeg var enebarn.

Slik åpner Lars Saabye Christensen sin nye roman, et kammerspill som finner sted i de brede gatene bak Slottet, midt på sekstitallet. Fortelleren beretter om sin oppvekst, fra han er tolv til sytten, i et hjem som er en brønn av hemmeligheter, forstillelser, taushet og unnlatelsessynder. Faren, en patentingeniør, tar livet av seg på første side, mens moren legger seg for godt, og den unge fortelleren må vokse opp med en mager Tante, som ikke gjør tilværelsen lys for noen. Og i en scene fra en sommerferie sier en av farens oppfinnere som er på besøk uforvarende til ham:

"Du er din fars rareste patent."

Les utdrag fra boken  [pdf]

Anmeldelser:"Han er poetisk som alltid, men avslører her en mørk dimensjon som lokker med dybder og gåter. Dette vil vi ha mer av!

Inger Bentzrud, Dagbladet

Les hele anmeldelsen
"Dette er noe så sjeldent som en bok som virkelig rører ved en, en bok som fremstår som noe helt for seg selv, slik hovedpersonen gjør.

Terningkast 6 i VG

Morten Abrahamsen, VG

"Maskeblomstfamilien formidler noe tidløst. Den er en stor roman, som fortjener mange lesere. Applaus til Saabye Christensen!"

Maria Gran Hansen, Tønsberg Blad

Les hele anmeldelsen

"Når så mye er sagt, vil jeg få lov til å gjenta at Saabye Christensen med «Maskeblomstfamilien» har skrevet sin etter min mening beste roman."

Terje Holtet Larsen, Bergens Tidende

Les hele anmeldelsen

"Maskeblomstfamilien har mye driv, særlig siden leseren blir revet med i en frenetisk jakt etter svarene på de mange gåtene. Spennings- og underholdningsfaktoren er stor, selv om den mørke stemningen i boka kanskje vil legge en demper på opplevelsen for noen."

Rannveig Vindingstad, Under Dusken - Studentavisa i Trondheim

Les hele anmeldelsen

"Lik den forrige romanen til Saabye Christensen er også denne et mesterverk. Den er ei bok full av symboler og språklige bilder som maler fram de møkeste handlinger for vårt indre, skrevet med et språk som gjør alt så levende at det kan få oss til å gråte. Der Halvbroren var tjukk, er Maskeblomstfamilien sterk. "

Ragnhild Erevik Lea, Spot.no

Les hele anmeldelsen