P. Østbye

Homer null

Peter Østbye

Iliaden er det eldste av de to homeriske heltediktene som innleder hele vår europeiske litteratur. Dette mektige eposet skildrer 51 dager i det tiende året av Trojas beleiring. Sentralt i diktverket står Akhillevs, grekernes fremste helt, og Agamemnon, deres hærfører. Persongalleriet er rikt og omfattende, og gjennom 24 sanger rulles opp et stort skjebnedrama. Også gudene blander seg inn i striden, på ulike sider og med hverandre.

Iliaden

Eirik Vandvik

Kjell Arild Pollestad

Iliaden er et langt fortellende dikt, som i Kjell Arild Pollestads oversettelse er gjort om til flytende, norsk prosa. Sammen med Odysseen, utgjør Iliaden det tidligste litterære utrykk for europeisk mentalitet, og kan sies å være både forløper og grunnlag for den moderen romanen.

Iliaden er den eldste av de to homeriske heltediktene som innleder hele vår europeiske litteratur. Handlingen i Iliaden er lagt til en kort episode under grekernes ti år lange beleiring av Troja. Skipene deres er trukket opp på stranden, og krigerne har slått leir i hytter nede ved fartøyene. Kampene foregår på sletten mellom leiren og bymurene. Kong Agamemnon, som har kommandoen over hele den greske hæren, har sammen med sin bror Menelaos, kongen i Sparta, fått de andre greske fyrstene til å avlegge ed på at de skal delta i en krig mot Priamos, Trojas konge, siden Paris, en av Priamos' mange sønner, har bortført Menelaos' hustru, den skjønne Helena.

Iliaden begynner med en krangel mellom Agamemnon og Akilles, grekernes fremste stridsmann, som ender med at Akilles trekker seg ut av striden helt til vennen Patroklos blir drept. Da griper han igjen til våpen og dreper Hektor, Priamos' kjæreste sønn, men grepet av farens tårer overlater han liket til kong Priamos. Iliaden ender med Hektors gravferd

"Iliaden" er det eldste av de to homeriske heltediktene ("Iliaden" og "Odysséen") som innleder hele vår europeiske litteratur, de to diktverkene som sto høyest i kurs allerede i klassisk tid. Dette mektige eposet skildrer noen dager i det tiende året av grekernes beleiring av Troja (sannsynligvis ca. 1200 f. Kr.). Sentralt står grekernes fremste helt, Akillevs, og deres mektige hærfører fra Mykene, Agamemnon. Persongalleriet er rikt, og gjennom 24 sanger rulles det opp et stort skjebnedrama.
"Iliaden" er fengslende også i dag - ikke minst har det menneskelige konfliktstoffet i verket appell til moderne lesere.

Det er liten grunn til å tvile på at det står en stor dikter bak utformingen av "Iliaden". Homer (ca. 750 f. Kr.) kaller vi ham i samsvar med tradisjonen, og kanskje står han også bak "Odyseen".
I alle fall befinner Homer seg ved enden av en lang muntlig skaldetradisjon og i overgangsfasen fra muntlige overleveringer til skriftkultur.