Ute, langt der ute: dikt 1967-2021

Om boken

I vika langt mot vest, langs haustmørk strand kjem svanene igjen, eg ser det no. Dei duvar lydlaust like attmed land og speglar seg når sjøen stig mot flo. Eg har sett pina skjera andletstrekk, eg har sett folk ta avskil utan fred, høyrt dører smelle, bilar køyre vekk, men no kjem svanene og slår seg ned. Det var ei verd, ein kyst, der langt mot nord, ein slik klar haustdag, vinter var på veg, eg sat og såg mot botnen av ein fjord og høyrde vengesus som nærma seg. Så vart det stille....Vis mer