Anna Reid

Dag Biseth

Historien om en av andre verdenskrigs verste grusomheter.

Da Hitler igangsatte sitt angrep på Sovjetunionen i juni 1941, var planen å erobre Leningrad, for deretter å ta Moskva. Den sovjetiske motstanden tvang ham til å endre mening, og tyskerne bestemte seg i stedet for å sulte byen ut. Innbyggerne i Leningrad overga seg ikke, men de neste to vintrene var umenneskelig harde. Det var ikke mulig for forsyninger å komme inn eller for flyktninger å komme seg ut. Innbyggerne ble vitne til kollaps i strøm- og vannforsyninger, bunnløs matmangel, døde som ikke ble begravet, familier i oppløsning, mord og til og med kannibalisme... januar 1944, da Wehrmacht endelig begynte sin lange tilbaketrekning var rundt 750 000 sivile - over en fjerdedel av Leningrads befolkning - døde av sult.
Anna Reid skildrer en moderne europeisk bys tragiske fall basert på omfattende forskning og med underlag fra brev, dagbøker og nylig åpnede arkiver. Det er en beretning om hjerteskjærende lidelser, men også om hva som bor i mennesker i krise: utholdenhet, mot og selvoppofrelse.
«Suverent kildebelagt, med høyt driv og nydelig skildret ? Leningrad setter en ny standard for behandlingen av temaet.» The Financial Times
.«Det første komplette verket om beleiringen siden 1969 ? en grusom og samtidig inspirerende fortelling.» The Economist
.«En dynamisk fortelling om Leningrads mareritt.» The Sunday Times

tragedien om en by under beleiring, 1941-44

Leningrad

On 8 September 1941, eleven short weeks after Hitler launched Operation Barbarossa, his brutal surprise attack on the Soviet Union, Leningrad was surrounded. The siege would not be lifted for two and a half years and during the 872 days of blockade and bombardment as many as two million Soviet lives would be lost. Had the city fallen, the history of the Second World War - and of the twentieth century - would have been very different.  Leningrad is a gripping narrative history interwoven with personal stories - immediate accounts of daily siege life drawn from diarists and memoirists on both sides. These twentieth-century European civilians living through unbearable hardship reveal the terrible details of life in the blockaded city: the all-consuming and daily search for food; crawling up ice-rounded steps on hands and knees, hauling a bucket of water; a woman who has just buried her father noticing how the cemetery guards have used a frozen corpse with outstretched arm and cigarette between its teeth as a signpost to a mass grave; another using a dried pea to make a rattle for her evacuated grandson's first birthday, and putting it away in a drawer when she hears, six months later, that he has died of meningitis.   In Leningrad, Anna Reid answers many of the previously unanswered questions about the siege. How good a job did Leningrad's leadership do - would many lives have been saved if it had been better organised? How much was Stalin's and Moscow's wariness of western-leaning Leningrad (formerly the Tsars' capital, St Petersburg) a contributing factor? How close did Leningrad come to falling into German hands? And, above all, how did those who lived through it survive?

tragedy of a city under siege 1941-44

Historien om en av andre verdenskrigs verste grusomheter.

Da Hitler igangsatte sitt overraskende angrep på Sovjetunionen i juni 1941, var planen å erobre Leningrad, for deretter å ta Moskva. Den sovjetiske motstanden tvang ham til å endre mening. Med tropper knappe tre mil fra Leningrads historiske sentrum bestemte tyskerne seg for å sulte byen ut.
Innbyggerne i Leningrad overga seg ikke, men de neste to vintrene ble umenneskelig harde. Det var ikke mulig for forsyninger å komme inn eller for flyktninger å komme seg ut. Innbyggerne ble vitne til kollaps i strøm- og vannforsyninger, matmangel, døde som ikke ble begravet, familier i oppløsning, mord og til og med kannibalisme.
.
.
.