Alle tiders historie vg2 (LK20) er en separat bok til vg2 med eldre historie identisk med innholdet i ettbindsutgaven Alle tiders historie for vg2 og vg3. Les mer om Alle tiders historie og ettbindsutgaven til vg2-3 her, der kan du også bla i boka og se innholdsfortegnelsen til innholdet for vg2 og eldre historie. Alle tiders historie er et pedagogisk gjennomarbeidet læreverk i historie for videregående skole som framhever fagets relevans og egenart. Lærebok og digitale ressurser er skrevet og utviklet til fagfornyelsen 2020 og dekker alle målene i læreplanen for historie i vg2. Strukturen i læreverket gjør det lett å forstå sammenhengene. Alle tiders historie er bygd rundt en engasjerende kronologisk grunnfortelling, supplert av rammer med fordypningstekster knyttet til fagets kjerneelementer. Alle fordypningstekstene har oppgaver som knytter de to delene sammen. Dermed blir det enkelt å arbeide med kilder, teori og metode. Dette gjør det lettere for elevene å se sammenhenger og fremmer dybdelæring. Fordypningstekstene er delt inn i fem kategorier: Nærbilder, perspektiver, fortid og forklaring, kilder og kildekritikk og historiebevissthet. Nærbildene tar for seg historiske personer eller grupper, perspektiver og fortid og forklaring handler om ulike historiesyn og måter å forklare og forstå historien på. Kilder og kildekritikk gir eleven anledning til å jobbe med tilpassede kilder. Historiebevissthet handler om ulike måter å bruke og minnes historien på. Alle tiders historie Elevnettsted har rikelig med innhold for mer fordypning og utforskning. Oppgavetypene variere fra enkle repetisjonsoppgaver til større kildeopplegg i læringsstier som fokuserer på å utvikle elevenes kildekritiske sans og dybdeforståelse. Elevene kan lagre besvarelsene sine på nettstedet og er gratis å bruke. På Elevnettsted Pluss kan eleven lytte til innlest læreboktekst. Alle tiders historie Lærernettsted inneholder ressurser til planlegging, undervisning, tverrfaglig arbeid og vurdering. Lærer kan legge inn egne oppgaver, følge elevenes progresjon på nettstedet og kommentere besvarelsene i læringsstiene.

Historie bok.

Bli kjent med film gir en grunnleggende innføring i en rekke aspekter ved opplevelse, bruk og forståelse av film som medium. Boka tar opp emner som sjangerinndeling, fortellerteknikk, filmanmeldelse, filmanalyse, filmhistorie og utfordringer ved filmatisering av bøker. I tillegg behandles sentrale problemstillinger omkring filmsensur og filmpåvirkning. Boka kan brukes i videregående skole som læreverk i filmkunnskap valgfag, og som tilleggslitteratur i mediekunnskap. Den kan også være til nytte for studenter på film- og medielinjer ved folkehøgskoler, og for lærere som ønsker å benytte film som del av sin undervisning . både i grunnskolen og på videregående nivå. Bli kjent med film kan dessuten brukes av journalister, medlemmer i filmklubber og andre filminteresserte med som søker basiskunnskap om filmspråk, filmhistorie og filmformidling.

Film i prosjektarbeid er et supplement til boka Bli kjent med film (Læremiddelforlaget 2004). Mens Bli kjent med film gir en grunnleggende teoretisk innføring i opplevelse og forståelse av film som medium, er Film i prosjektarbeid ment som en håndbok i praktisk filmarbeid i forbindelse med prosjektarbeid i skolen. For å få et helhetlig perspektiv på film og filmarbeid, bør begge bøker benyttes. Film i prosjektarbeid kan imidlertid også fungere som en selvstendig lærebok for elever, lærere og andre interesserte som søker kunnskap om filmarbeid som metode innenfor tverrfaglige prosjekter.

Medieetikk for alle gir en innføring i medieetiske normer og juridiske rammer for publisering. Videre presenteres en rekke saker av medieetisk karakter som har vært behandlet av PFU eller rettsvesenet. Boken omtaler også etikk i filmer, serier og spill, samt nyttige nettvettsregler for barn, ungdom og foreldre. I tillegg har boken et eget kapittel med undervisningsopplegg til bruk i skolen, med en rekke.elevaktiviserende oppgaver på ulike nivåer. Boken vil være nyttig for lærere og foreldre som skal veilede unge mennesker i mediebruk, studenter i journalistikk, mediefag, samfunnsfag eller lærerutdanning, og alle andre som er opptatt av etiske utfordringer i mediesamfunnet. Medieetikk er ikke lenger bare et anliggende for profesjonelle medier og deres ansatte. Vår omfattende bruk av medier - både tradisjonelle medier som aviser, magasiner, radio og fjernsyn, og nye medier som mobiltelefoner og Internett - gjør det nødvendig at vi alle evner å reflektere kritisk omkring hva vi leser, hører, ser eller selv formidler.

Denne boken gir en innføring i pressens etikkplakater og de juridiske rammer for ytringsfriheten. Videre belyses en rekke saker av presseetisk karakter som har vært gjenstand for debatt, klager eller søksmål. Boken setter også fokus på etiske utfordringer i det multimedielle samfunnet. Et grunnleggende spørsmål er om dagens profesjonsbaserte etikk utgjør et tilstrekkelig fundament for presseetikken i et mediesamfunn preget av stor konkurranse, høyt tempo og teknologiske endringer. Bokens hensikt er ikke å gi svar, men snarere stimulere til videre etisk refleksjon blant leserne. Den vil således egne seg for studenter innenfor journalistikk og mediefag, samt lærere og andre med interesse for presseetiske roblemstillinger. Trond Heum (født 1965) er cand.philol. fra Universitetet i Oslo med historie hovedfag og medievitenskap mellomfag. Han har også mellomfag i nordisk og allmennlærerutdanning, samt diverse eksamener innenfor journalistikk og informatikk. Heum er til daglig lektor ved Sandefjord videregående skole, hvor han underviser i historie, mediekunnskap, filmkunnskap og norsk. Han har også bakgrunn som skribent for aviser og fagblader, og som foreleser i mediehistorie og medieetikk ved Høgskolen i Vestfold. Heum har tidligere utgitt bøkene Bli kjent med film (2004) og Film i prosjektarbeid (2004).

Filmboka omhandler de fleste sider ved filmmediet, som: * sjangerlære * fortellermåter (dramaturgi og karakterframstilling) * filmatiske virkemidler * filmanalyse og filmanmeldelse * adaptasjon (fra bok til film) og annen bruk av film i norskfaget * kildekritiske betraktninger om film i historie og samfunnsfag * teorier om filmvold og påvirkning * aldergrenser og andre regler for kinofilm * norsk og internasjonal filmhistorie * praktisk filmproduksjon * prosjektarbeid - og anvendelse av film * lover og regler for publisering * repetisjons- og fordypningsoppgaver til hvert kapittel Filmboka bygger på Trond Heums tidligere filmbøker "Bli kjent med film" og "Film i prosjektarbeid", som er blitt godt mottatt i skolene. I tillegg inneholder Filmboka nye kapitler og mange repetisjons- og fordypningsoppgaver. Den vil være til stor nytte for elever og lærere i norsk, mediefag og historie/samfunnsfag. Boken har stikkordregister.

Ibsen i vår tid. Som en del av arbeidet med Ibsen-året 2006, ble "Ibsen i vår tid" utgitt. Heftet er skrevet av lærere og beskriver Ibsens liv og forfatterskap på en enkel og lettfattelig måte. Gjennom heftet ønsker forfatterne å synliggjøre hvordan Ibsens temaer og problemstillinger er aktuelle uavhengig av tid, nasjonalitet og kultur. Heftet inneholder også forslag til ulike elevaktiviserende og tverrfaglige oppgaver med utgangspunkt i Ibsens verker. Vi håper heftet vil være et nyttig supplement til undervisningen. I tillegg er heftet ment som en inspirasjonskilde til Ibsen-konkurransen som er beskrevet nedenfor. Egner seg til bruk på ungdomstrinnet og i den videregående skole.

Kommunikasjon er grunnleggende i alt arbeid med mennesker. Det å skape et godt møte og en god, bærende relasjon er ofte den viktigste delen av jobben. Fagpersonens væremåte og erfaringsbakgrunn har...

Lærerens verden er ei begynnerbok for lærerstudenter, studenter i pedagogikk og andre som vil sette seg inn i temaer om skole og opplæring. Boka gir en innføring i skolens historie, dens oppgave i samfunnet og dens etiske plattform, læreplaner, mål og kompetansemål for læring, arbeidsmåter og elevvurdering. Boka omtaler også lærerrollen, sosialt læringsmiljø, skoleutvikling og skolen som organisasjon. Den er oppdatert på Læreplanverket for kunnskapsløftet 2020 (LK20). Didaktikk er en disiplin som tradisjonelt setter betydningen av skolens kunnskapsinnhold i sentrum. Gjennom de siste skolereformene er de didaktiske prinsippene endret. Et siktemål for denne boka er å gi leserne forståelse for hvordan internasjonale perspektiver har påvirket norsk skole, og hvordan målstyring og evaluering har kommet i sentrum for den didaktiske tenkningen. I utviklingen av skolens praksis må lærerne bygge sin profesjonalitet på faglig kompetanse og på kunnskap om de overordnete perspektivene som skolen styres etter. Gunn Imsen har lang erfaring som lærer i skolen, som lærerutdanner og som professor i pedagogikk ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) i Trondheim. Hennes forskning omfatter læring og motivasjon, likestilling, læringsmiljø, skolemiljø, styring og skoleutvikling. Hun har også skrevet Elevens verden. Innføring i pedagogisk psykologi og hva er PEDAGOGIKK.

Dette er en bok for profesjonsutøvere og de som skal lede dem. Den dekker områder som er viktig å ha kunnskap om for å forstå og mestre utfordringer i dagens arbeidsliv, uansett profesjon: Forventninger til profesjonsutdannede Profesjon og profesjonalitet Skjønn og autonomi Individuell og felles læring – lærende virksomheter Kultur og verdier – arbeidslivet i Norden Styringsformer og ytringsfrihet – tillit og ansvar Dømmekraft, dilemmaer og integritet Lærende møter og samtaler – konstruktiv kommunikasjon Ledelse og profesjonsutøvelse Profesjonsutvikling og profesjonelle læringsfellesskap Teori og kunnskap i praksis – profesjonell klokskap Eksempler fra ulike virksomheter og sektorer, blant annet utdanning og oppvekst, helse og omsorg, forvaltning, teknologi og politi Målgruppen er studenter ved profesjons- og ledelsesutdanninger, ulike etter- og videreutdanninger, samt profesjonsutøvere og ledere som ønsker å reflektere over og forbedre egen praksis. Den kan også være til nytte om man rett og slett ønsker å oppdatere seg, og for forskere som arbeider opp mot praksisfeltet. De fleste kapitlene er enten nyskrevet eller omskrevet fra tidligere utgave. Eirik J. Irgens er professor i utdanningsledelse ved NTNU. Foruten å være utdannet lærer med tilleggsutdanning i språk, økonomi og ledelse, har han doktorgrad fra Copenhagen Business School, hovedfag i pedagogikk fra Universitetet i Trondheim og Master in Education fra University of California, Davis. Irgens har arbeidet som lærer, som opplæringsleder i industrien, som professor i kunnskapsledelse og med organisasjons- og lederutvikling i privat og offentlig sektor.