Hva er etnisitet og nasjonalisme? Hvordan kan myndigheter, skole og helsevesen kommunisere bedre med innvandrere? Hva betyr familien for innvandrere og hvordan oppfattes helse og sykdom? Hvor går grensen for toleranse overfor kulturelle minoriteter? Hvordan kan likeverd mellom innvandrere og nordmenn oppnås? Dette er noen av spørsmålene som tas opp, og temaene spenner fra kultur, etnisitet, minoritetsspørsmål og tverrkulturell kommunikasjon til konkrete diskusjoner om innvandrernes forhold til skole, helsevesen og myndigheter. Tilsynelatende greie begreper som kultur, etnisitet, nasjon, minoritet og identitet viser seg å være kompliserte når man skraper litt i dem, og forfatternes budskap er at det er nødvendig å problematisere begrepene vi tenker med for å unngå fordommer og vanetenking. Boken er skrevet med tanke på studenter og lærere ved forskjellige høgskoler, helsepersonell, sosionomer, barnevernspedagoger, flyktningkonsulenter, politi, tollere, journalister og andre som er nysgjerrige på hvilken betydning kulturforskjeller kan ha i samfunnet, og som ønsker hjelp til å manøvrere seg over kulturkløftene. Foreligger nå i 6. utgave. Hele boken er gjennomarbeidet og ajourført med hensyn til aktuelle temaer, eksempler, tallmateriale og litteratur.

Torunn Arntsen Sørheim publiserer her noen av sine resultater fra undersøkelser om innvandrere med funksjonshemmede barn og deres møte med de norske helse- og sosialtjenestene. Bokas hovedtema er kommunikasjon i møter mellom familier og tjenesteapparat, kommunikasjon innad i familien og i forhold til det sosiale nettverket. Situasjonene er hentet fra legekontorer, ansvarsgrupper og tjenesteapparatet for øvrig. Hensikten med boka er å bidra til en læringsprosess der identifikasjon og refleksjon står sentralt. Boka henvender seg både til helse- og sosialfaglige og pedagogiske utdanninger og praksiser, og til myndigheter og funksjonshemmedes brukerorganisasjoner.

Torunn Arntsen Sørheim publiserer her noen av sine resultater fra undersøkelser om innvandrere med funksjonshemmede barn og deres møte med de norske helse- og sosialtjenestene. Bokas hovedtema er kommunikasjon i møter mellom familier og tjenesteapparat, kommunikasjon innad i familien og i forhold til det sosiale nettverket. Situasjonene er hentet fra legekontorer, ansvarsgrupper og tjenesteapparatet for øvrig. Hensikten med boka er å bidra til en læringsprosess der identifikasjon og refleksjon står sentralt. Boka henvender seg både til helse- og sosialfaglige og pedagogiske utdanninger og praksiser, og til myndigheter og funksjonshemmedes brukerorganisasjoner.

Det er underlig hvor lite de fleste nordmenn vet om livet i Pakistan, over femti år etter at de første pakistanerne slo seg ned her. Torunn Arntsen Sajjad åpner mange dører med denne boken, som forteller om pakistansk dagligliv, gleder og sorg, verdier og håp, og ikke minst hvordan migrasjonen til Norge arter seg fra et pakistansk ståsted. Den er en vakker og unik bok, som veksler mellom antropologisk nysgjerrighet og personlig engasjement. Ingen andre kunne ha skrevet den. Thomas Hylland Eriksen, Professor i sosialantropologi (UiO) Boken Tandooristan er krydder og fargerik fest om et varmt folkeslag. En unik og engasjerende bok, skrevet av en av Norges fremste eksperter på Pakistan med stor innsikt i landets historie, kultur og samfunn. En leseopplevelse du ikke må gå glipp av. Usman Ali Khan, Barnevernpedagog og bistandsarbeider (Redd Barna)

Genetisk veiledning av pakistansknorske familier er et pionerarbeid innen medisinsk antropologi, og er den første studien av sitt slag i Norge. Boken er basert på Sajjads feltarbeid blant pakistansknorske par og de som yter genetisk veiledning. Den avslører myter om søskenbarnekteskap, tar på alvor de reelle problemene forbundet med arvelige sykdommer og beskriver hvordan misforståelser og ubevisst maktmisbruk kan oppstå i den konkrete veiledningssituasjonen. Boken er faglig nyskapende og nyttig både for helsearbeidere og politikere som forholder seg til minoritetskulturer. Sajjad har drevet forskning blant pakistanere i Norge, med særlig vekt på helse og sykdom i over 20 år, og er en betydelig autoritet på feltet.

Hvilke utfordringer møter antropologen som ønsker å studere eget samfunn? Hvilke muligheter åpner seg når det er nære og kjente steder som undersøkes? Og i hvilken grad kan antropologisk kunnskap bidra til å nyansere samfunnsdebatter? Antropologi som fag assosieres i dag ikke utelukkende med studier av småskalasamfunn langt borte. Vel så ofte er det studier av moderne samfunn som vårt eget det produseres og formidles kunnskap om. Bakgrunnen for Nære steder, nye rom. Utfordringer i antropologiske studier i Norge er ideen om at studier av vårt eget samfunn utfordrer klassiske antropologiske metoder og forskerens samfunnsengasjement.Nære steder, nye rom er redigert av Marianne Rugkåsa og Kari Trædal Thorsen, og har bidrag av Tordis Borchgrevink, Ottar Brox, Runar Døving, Thomas Hylland Eriksen, Kathinka Frøystad, Marianne Gullestad, Torunn Arntsen Sørheim, Trond Thuen og Halvard Vike.

Kulturforskjeller i praksis

Perspektiver på det flerkulturelle Norge.

Kulturforskjeller i praksis handler om de muligheter og utfordringer et fleretnisk samfunn gir. Tilsynelatende greie begreper som kultur, etnisitet, nasjon, minoritet og identitet viser seg å være kompliserte når man skraper litt i dem, og forfatternes budskap er at det er nødvendig å problematisere begrepene vi tenker med, for å unngå fordommer og vanetenking. I bokens første del gis en innføring i kulturforståelse. Begrepene etnisitet, nasjonalisme og identitetspolitikk står sentralt. I bokens andre del er det den faktiske fleretniske og flerkulturelle situasjonen i Norge i dag som er tema. Egne kapitler er viet temaer som mat, kropp og helse, sykdom, ekteskap, familie og forholdet til myndighetene.

Perspektiver på det flerkulturelle Norge

Barnehagepersonalets kompetanse er avgjørende for utvikling av barnehagens kvalitet. Fra intensjon til handling – Dilemmaer som omdreiningspunkt for kompetansebygging framhever at kompetanse- og kvalitetsutvikling er en kontinuerlig prosess. Boka belyser dilemmaer som kan oppstå, og valg som må tas, i kompetanseutviklingsprosesser. Hensikten med boka er å belyse hvordan dilemma og utfordringer kan identifiseres, fortolkes og håndteres, og hvordan analyser kan skape muligheter for kompetansebygging i hele personalgruppa. Denne boka er aktuell for alle som er opptatt av kompetansebygging i barnehagen, og kan være et godt hjelpemiddel i arbeidet med regional kompetanseutvikling i barnehagesektoren. Høyoppløst bilde | Bla-i-bok Intervju med Læringssenteret Forfatterne, Liv Torunn Eik (Universitetet i Sørøst-Norge), Gerd Sylvi Steinnes (Høgskulen i Volda) og Elin Ødegård (Universitetet i Stavanger), er førsteamanuenser i pedagogikk. De har forsket på barnehagelæreres profesjonskvalifisering og har vært involvert i ulike interaktive forskningsprosjekt innen kvalitetsutvikling i samarbeid med barnehager. Forfatterne har lang erfaring fra arbeid som barnehagelærere og med undervisning i barnehagelærerutdanning, veilederutdanning og masterutdanning for barnehagelærere.

Barnehagelæreren – en verdibygger presenterer eksempler på hvordan barnehagelærere kan arbeide for å forvalte et utvidet profesjonsansvar i det daglige arbeidet i barnehagen. Selve grunntanken i barnehagen bygger på en tradisjon om å fremme barns beste gjennom omsorg, lek, læring og danning. Kapitlene i boken viser til verdier som omdreiningspunkt for spørsmålsstilling, kritisk tenkning og handling. Boken bidrar til forståelse om og skisserer måter barnehagelærerne kan forvalte det performative utvidede profesjonsansvaret på. Etikken og verdigrunnlaget balanserer samfunnsmandatet og kunnskapsgrunnlaget når barnehagelærerne fungerer som bindeleddet mellom staten og enkeltindividene og utøver sitt utvidede profesjonsansvar. Barnehagelærerne har en unik mulighet til å skape gode utviklingsmuligheter for alle barn. Boken er med på å synliggjøre verdiene til OMEP (Verdensorganisasjonen for små barns oppvekst og danning) og bidrar dermed til å bringe håp for fremtiden gjennom barns utvikling, lek, læring, omsorg og danning. Liv Torunn Grindheim er førsteamanuensis i barnehagepedagogikk ved Høgskulen på Vestlandet, campus Bergen. Ho har lang erfaring frå arbeid som førskulelærar. Undervisings- og forskingsinteressene hennar er vilkår for barns utforsking, demokratisk danning, leik, berekraftig utvikling og barnehagelærerprofesjonen. Ho er leiar for arbeidspakken Vilkår for barns utforsking ved BARNkunne – senter for barnehageforskning. Geir Aaserud er universitetslektor i barnehagepedagogikk ved OsloMet. Han har mange års erfaring fra barnehagen og har de siste årene jobbet i barnehagelærerutdanningen. De faglige interessene og forskningsinteressene til Aaserud er barnehagens historie, profesjonsutvikling og barn i vanskelige livssituasjoner. Aaserud har lenge vært engasjert i OMEP og har siden mars 2019 vært leder av OMEP Norge.