Giovanni er en frittstående fortsettelse av Thorvald Steens forrige roman, Don Carlos, som fikk overveldende mottakelse av kritikerne både her og i utlandet. Giovanni Graciani er en hjemløs italiener som vikles inn i den politisk turbulente situasjonen i Buenos Aires på 1830-tallet. Politisk og religiøs samvittighet er et av de bærende temaene i denne romanen, om en flyktning i økonomisk og fysisk forfall. På samme måte som i Don Carlos har den unge Charles Darwin en rolle i begivenhetene.

Den 6. april 1199 dør Richard I av England. For ettertiden skal han bli kjent som Richard Løvehjerte. Femten år gammel leder han en hær mot sin far. Fjorten år senere er han pavens opplagte valg til å lede det tredje korstoget og erobre Jerusalem. Hans hovedfiende er muslimenes leder Saladin. Men er det sant at han er Guds utvalgte, slik moren sier? Og er virkelig Saladin Djevelen selv? Løvehjerte er en fortettet roman om en mann som lever i skyggen av sin egen myte, en fanatisk hærfører som skal erobre verdens største helligdom og en konge som brått blir sårbar. Romanen bygger på omfattende undersøkelser og tegner et overbevisende litterært portrett av et menneske som har opptatt historikere, diktere, romanforfattere og lesere i århundrer.

"Jeg har tatt en utskrift av bildet av bestefar med barna. Det er den siste delen av historien om meg. Bildet henger over skrivebordet, festet med to knappenåler. Når jeg ser på onkel og bestefar, ser jeg meg. " Det er like før advent. Han får en telefon fra en ukjent kvinne. Hun sier at hun er kusinen hans. Familien på morssiden har han aldri hørt om eller møtt. Bestefarens navn har han aldri fått vite. Har hemmeligholdet sammenheng med at han har en arvelig sykdom og nå sitter i rullestol? Han oppsøker sin gamle mor med et håp om å få henne i tale før det er for seint. "Det hvite badehuset" er en roman om skam, fortielse og omkostningene ved å være ærlig.

Hensikten med denne boka er å vise hvorfor du må se Istanbul. Forfatteren skildrer møter med mennesker som har lært han hvorfor dette er verdens viktigste by. Har register.

I denne boka er vår tids skarpeste penner invitert til skrive en knivskarp, kort fortelling som tar utgangspunkt i en scene, skikkelse eller hendelse i de gamle sagaene, det kan være Bergtora, Njål eller Skarphedin, men fortellingen skal fokusere på et tema eller en hendelse som står sentralt i vår tid. Hva er en god fortelling i vår tid? Hva var en god fortelling for tusen år siden? Sagaene blir ofte beskrevet som de første kjente fortellingene med lokal forankring i Skandinavia, særlig omhandler de hendelser her i Norge og på Island. Sagaens betydning for skandinavisk identitet og senere litteratur kan vanskelig overdrives. Dette er en samling skarpe betraktninger om vår tid, som både kaster lys over lange politiske linjer og korte presise hverdagsbetraktninger.

Erik Lindholm er forfatter, med noen få diktsamlinger bak seg. Våren 2003 reiser han til Lisboa for å skrive. Der forelsker han seg i Cecilia, en engelsk journalist. Samtidig er det noe som skjer hjemme, kona er rar i stemmen når han ringer. Parallelt fortelles historien om Saladin, en av de store forbildene i den islamske verden. Saladin kjempet mot korsfarerne,og var lenge en nådeløs krigsherre. Etter gjenerobringen av Jerusalem i 1187 blir han en fortaler for tilgivelse og forståelse.

Han er den yngste på pleiehjemmet. Han skriver på et brev til datteren i Cape Town. Hun venter sitt første barn. Forholdet mellom dem er blitt anstrengt etter at han ble enkemann. Muskelsykdommen gjør at han ikke lenger kan bære vekten av seg selv. Likevel gjør han et forsøk på å reise seg. Rommet deler han med en hostende og ytterst pratsom mann. Ute og innenfor vinduet saktner alt farten. Minner og drømmer manes fram sterkere enn noen gang. På stua føres samtaler om lunken fårikål, leggerutinene og om personalets forsøk på å skape hygge når noen dør. Han innser at han er heldig: Han deler bord med en krigsveteran og en danserinne. Helt uventet etterlater hans avdøde romkamerat en arv til de tre. De bestemmer seg for å bruke pengene på en spektakulær måte.

En annerledes historisk roman om Sigurd Jorsalfar. I året 1107 dro syttenåringen Sigurd Jorsalfar fra Oslo med sytti skip. Var hensikten å bringe hjem en bit av Kristi kors? Eller var hensikten å ofre den unge kongen for å befeste kristendommens stilling? I Konstantinopel møter han en selvstendig og belest tyrkisk kvinne. I Thorvald Steens vitale roman får dette møtet fatale følger for Sigurd Jorsalfars liv.

Dette er en roman om de fem siste dagene i Snorre Sturlasons liv. Han hjemsøkes av frykt for sønnen Orækja. Han prøver å skrive en saga om sitt eget liv, der han vil imøtegå de som motarbeider ham i Norge og på Island. Han vil forsvare seg mot ryktene om at han er maktsyk, og en svikefull rundbrenner. Samtidig venter han på å møte sin store kjærlighet. I nærheten av gården forbereder drapsmennene seg til å iverksette ordren de har mottatt. Den 22. september 1241 ble Snorre Sturlason drept på gården Reykholt.

Thorvald Steen har et langt og produktivt forfatterskap bak seg, et forfatterskap som tok til etter at han i flere år hadde sørget over budskapet om at han bar på uhelbredelig muskelsykdom. I sine romaner, både de historiske og de samtidsorienterte, ble sykdommen først og fremst en litterær ressurs, inntil han høsten 2013 ble oppringt av en fjern slektning. Oppringningen endret på dramatisk vis hele hans oppfatning av hvem han var og hva sykdommen hadde betydd i hans eget liv. Han fikk vite at muskelsykdommen var arvelig, og slektninger med sykdommen var blitt holdt skjult for ham. Dette hadde hans mor holdt hemmelig i alle år. Hvorfor? I de påfølgende årene tok forfatterskapet en ny vending, da Thorvald Steen utforsket denne erfaringen der kropp og erkjennelse smeltet sammen - i romanene Det hvite badehuset og Det siste fotografiet. Mette Karlsvik har møtt Steen jevnlig mens han arbeidet med disse romanene, for å bore dypere i temaer som har opptatt ham etter telefonsamtalen i 2013: familiehemmeligheter, skam og menneskeverd, i det personlige liv og i vår kollektive historiske erfaring. Hvordan kan vi bruke skjønnlitteraturen til å få større innsikt i disse temaene?

"En fryd å lese", skriver forfatterhøvdingen Thorvald Steen om debutanten Terje Carlsens roman "Voggegave". Carl Iversen har vært rusmisbruker siden ungdomstiden, alkohol, narkotika og foreskrevne medisiner fra lege. Han er nå en godt voksen mann, godt over middagshøyden, men rusen er fortsatt middelet for å få tanker under kontroll og følelsen av å ha livet i vater for en stakket stund. "Voggegave" åpner med at Carl på nytt blir innlagt til avrusning, og gradvis avdekkes historien hans, preget av å ha vokst opp med besteforeldre som valgte nazistenes side under annen verdenskrig, og av krigene om krigen mellom moren og faren, der hun som jentunge hadde stått sammen med foreldrene, mens han gjorde opprør mot farens skjebnesvangre valg. Carl er en kunnskapsrik, men herjet mann, noe som preger språk, holdninger, refleksjoner og handlinger, men han er også oppofrende og imøtekommende i sin søken etter kjærlighet og noen å dele den med.

En av tre nordmenn vil i løpet av livet få en kreftdiagnose. Både forskning og behandling har gjort så store fremskritt at de fleste i dag overlever. Likevel er det mange utfordringer ved å leve videre etter å ha fått kreft. Denne boken tar for seg hvordan man kan mestre en sykdom som snur opp/ned på tilværelsen, og hvilke senfølger selv en vellykket kreftbehandling har. I denne første store boken om kreft i Norge får du belyst kreft som fenomen fra alle medisinske og menneskelige sider. Lena Fauske og Gøril Wiker.har.intervjuet fem mennesker som har hatt kreft eller har mistet en som står dem nær. Det er sterke fortellinger om å leve. Andre forfattere i boken: Thorvald Steen, Finn Skårderud, Anne Lise Ryel, Einar Øverenget, Frøydis Langmark, Øyvind Bruland, Sophie Dorothea Fosså, Bente Riise og Anne-Lise Børresen-Dale. Norges eneste spesialsykehus for kreft, Radiumhospitalet, fyller 75 år i vår. Boken tar også for seg sykehusets spennende historie.

Boken presenterer åstedene for noen av historiene, de personlige ofrene og de dramatiske hendelsene som fant sted i Oslo under 2. verdenskrig. Boken har 12 kapitler og omhandler alt fra kamphandlinger, sabotasjeaksjoner og jødedeportasjoner til likvidasjoner, rettersteder og sentrale bygninger. Hvem vet for eksempel at de frivillige SS-soldatene til Regiment Norland ble tatt i ed på Vinderen på Hippodromen, det som i dag er møbelbutikken ROOM. Eller at motstandsmennene Gunnar Sønsteby og Max Manus bodde nær hverandre i Thereses gate hvor deres leiligheter hadde et fellesgårdsrom. Stedene er fotografert i dag for at man skal kunne kjenne seg igjen, og bli minnet på hva som skjedde her under krigen. Samtidig ønsker vi å vise det absurde i at bygningene og stedene ligger der fredelig i dag, men at de for noen tiår siden var åsted for avgjørende krigshistorie i Oslo. I tillegg presenterer boken bidrag fra profilerte forfattere som Jan Erik Vold, Thorvald Steen, Guri Hjeltnes og Berit Nøkleby, der Jan Erik Vold skriver om Ruth Maier og Guri Hjeltnes om dagligliv i Oslo under krigen. Håpet vårt er at man når man går forbi stedene som er skildret i boken, skal tenke "Å ja, det var her det skjedde". Ottar.

Thorvald Steen med lettlest bok .; for voksne lesere Først nå gikk det for alvor opp for meg hva legen hadde sagt.Han hadde utrykkelig fortalt at det ikke var et råd, men et påbud om at jeg ikke fikk lov til å hoppe på ski.Hva var det jeg holdt på med?Var jeg gått fra vettetThorvald Steen har skrevet en var skildring av en ung gutt som får vite at hele livet til hans vil måtte endre seg.

Boken fører leseren til steder som Buenos Aires, Istanbul, Reykholt, Ramallah, Sofia og Los Angeles, men også til steder som ikke finnes avmerket på noe kart. Reisene fant sted mellom 1989 og 2003.