Bandet dekkjer perioden frå reformasjonen i 1536 til 1814, med Noreg som del av den dansk-norske staten. I den politiske historia blir det lagt vekt på den nordiske maktkampen og utviklinga av eineveldet, med vegen fram til norsk sjølvstende i 1814 som overordna perspektiv. Innanfor denne ramma blir befolkningsutvikling, næringsutvikling, sosiale og kulturelle forhold drøfta. Landet opplever ein uavbroten folkeauke,vi får nye næringsvegar og økonomisk vekst, statsapparatet blir utbygd og ein ny elite veks fram. Avslutningsvis drøftar forfattaren dei store samanhengane i perioden, utviklinga av ein norsk nasjonal identitet, og samanhengen mellom den store folkeauken og næringsutviklinga. Ståle Dyrvik er professor i historie ved Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitskap ved UiB.

Kom sjlvstendet i 1814 av ei langvarig indre utvikling, eller skuldast det utanrikspolitiske forhold? I denne boka nstar Stle Dyrvik opp bde dei lange og korte trdane fram mot det norske sjlvstendet i 1814. Boka inngr i serien Utsyn&innsikt. Historikarane er stort sett samde om at Noreg oppndde fridom og sjlvstende i 1814. Fridomen lg i ei svrt demokratisk grunnlov for si tid. Sjlvstendet kom til uttrykk i at den nye unionen med Sverige var avgrensa til eit kongefellesskap. Men var dette resultatet av ei langvarig indre utvikling, eller skuldast det dei utanrikspolitiske konjunkturane under napoleonskrigane? I denne boka nstar Stle Dyrvik opp bde dei lange og dei korte trdane fram til dette lagnadsret i norsk historie. Kven var dei sentrale aktrane i og utanfor den norske skodeplassen? Korleis kunne Noreg i eitt sprang byta ut einevelde med folkestyre. Og korleis kunne det norske samfunnet likevel synast s upverka av den politiske omveltinga? Samstundes viser han korleis ulike historikarar har tolka 1814 tidlegare, og gjennom ei meir systemteoretisk tilnrming til problematikken opnar han for ei nytolking av 1814.

norsk historie

Boka gir ei oversikt over teorien om den demografiske overgangen. Forskarane har trukket fra1m forklaringsfaktorar som kosthald og medisinsk utvikling, mentalitet og kultur. Boka er skriven for studentar i historie og sosiologi. Har ordforklaringer, litteraturliste og register.

I Portal. Verdenshistorie og norgeshistorie fr 1750 mter vi mennesker i tre ulike samfunnstyper: slektskapssamfunn fram til for 5500 r siden, tributtsamfunnene da Nord-Afrika og Asia dominerte og den kapitalistiske samfunnstypen, som vokste fram etter de store oppdagelsene for 500 r siden. Menneskene i Norge har gtt gjennom de samme fasene. Levekrene til folk i det som ble Norge, endret seg svrt mye i det lange tidsspennet. Hva kan forklare det? Og hvilke konomiske, kologiske, sosiale og ndelige forhold har pvirket levekrene til folk? Portal. Verdenshistorie og norgeshistorie fr 1750 er organisert i fire deler: mennesker og historien, slektskapssamfunn, tributtsamfunn og kapitalistiske samfunn. Last ned fra boka.

Boka inneholder oppgaver og arbeidsopplegg som følger kapitlene i læreboka. Oppgavene er retta mot elever på alle utdanningsprogram, og kommer i ulike varianter. Med ordforklaringer, lærerveiledning og kartoriginaler.

Denne boka dekker 1200 års norsk historie. Den er skrevet for historiestudenter, men alle med interesse for historie vil ha utbytte av å lese den. Den er grunnbok for fjernundervisningsprosjektet "Norsk historie" og gir bakgrunnsstoff for de fjernsyns- og radioprogrammene NRK sender i 1992. Målet for forfatterne er å gi en syntese av norsk historie, der det overordnede perspektivet er samspillet mellom demografisk, økonomisk, sosial og politisk utvikling.

Portal er skrevet for historie Vg2 og Vg3 studieforberedende utdanningsprogram og historie for påbygging, Vg3 yrkesfaglig utdanningsprogram . Portal vekker interesse og stimulerer til kritisk tenkning, har tekster av høy faglig kvalitet, er estetisk vakker og innbydende utforming og setter historie i mikroperspektiv og makroperspektiv Komponenter: - Grunnbok Vg2 og Vg3 - Grunnbok Vg3 for YF påbygging - Arbeidsbok - Fagnettsted

Eimund Sand: Barn, voksne og IT Thomas Chr. Wyller: Folkeavstemning om EU - for tredje gang? Sven Svebak: Løgn og troverdighet - Vurdering basert på vitenskapelige metoder Frank Meyer: Dansken, svensken og nordmannen Claus Clausen: Huleboerne i sjøsanden - En rikt variert, men lite påaktet mikrofauna Ove Kr. Sundberg: Johann Sebastian Bach - Et 250-årsminne Per Hernæs: Slaget i Soknasundet. Det ukjente vendepunktet i Norgeshistorien Helge Høibraaten: Nietzsche og Guds død Kari B. Thorp: Veien til det moderne i arkitekturen Sigmund Grønmo: Sosiale nettverk - Ressurs, strategi og struktur Ole Gjems-Onstad: Det nye forskjells-Norge Ståle Dyrvik: Historisk demografi - Den ukjende historia om folk flest? Mikal Heldal: Mirakelbakterien Amalie Christie: Gjenoppdagelsen av Bachs Mattheuspasjon Kristoffer Gjötterud: Kan fysikk bidra til en bro mellom den naturvitenskapelige og den humanistiske kultur?

I 434 år var Danmark og Norge hovedlandene i en større stat, der også omfattede øerne i Nordatlanten og besiddelserne i de oversøiske områder. Skiftende generationer har brugt skiftende betegnelser, bl.a.: Fællestiden, Firehundredårsnatten, Hovedland og koloni. Men i alle perioder har man været enige om, at det lange tidsrum var en afgørende og vigtig periode i de to folks historiske udvikling og nationale selvforståelse. For først gang foreligger der nu et værk, der tager hele forløbet op i en fælles fremstilling og vurdering.<br><br>3. bind: De truede tvillingeriger. 1648-1720<br>

Dette er bind tre i verket om Danmark-Norge, og den spenner over den store krigsperioden i nordisk historie. Den voldsomme militære satsningen forutsatte en sterk og velorganisert stat, og et viktig skritt ble tatt med innføringen av eneveldet i 1660. Samtidig var store deler av næringslivet preget av stagnasjon. Staten forsøkte å påvirke utviklingen gjennom tiltak som favoriserte hovedstaten på bekostning av rikets utkanter.

Fin pensumbok for Nyere Historie.

Boka tar for seg dansketida, ein periode i norsk historie som tradisjonelt har vore prega av nasjonal audmjuking, kongar og krigar. I den politiske historia blir det lagt vekt på det politiske systemet og det mellomstatlege maktspelet. Befolkningshistorie og sosialhistorie får brei omtale. Valet i 1814 som overordna perspektiv for framstillinga blir satt opp mot andre moglege innfallsvinklar. Andre sentrale emne i perioden er utviklinga av ein norsk nasjonal identitet, folkeauken og den kraftige veksten i skattelegging og andre plikter som krigane førte med seg. Har litteraturliste, sak- og namneregister.