De ukjente krigerne forteller for første gang historien om de titusener av norske menn og kvinner som deltok aktivt i første verdenskrig (1914-1918). Boka følger et utvalg av nordmenn og skildrer deres opplevelser. Gjennom deres fortellinger får leseren være med til skyttergravskrigen på vestfronten, se på livet som sykepleier i Frankrike, virkningene av kjemisk krigføring, den feilslåtte allierte landgangen ved Gallipoli, blodbadet ved Somme og hvordan krigsveteranene taklet livet etter krigen. Totalt deltok et sted mellom 3 og 5 000 norske statsborgere i krigen, på begge sider av frontlinjen og i alle de krigførende landene. Langt flere - trolig rundt 15 000 - utvandrede nordmenn deltok også. I tillegg kommer annen generasjons utvandrere. Den store krigen var dermed også en norsk tragedie: Dødstelegrammene og kistene ankom også Norge. Boka er basert på et omfattende kildemateriale som er hentet fra både norske og internasjonale arkiver og dokumentsamlinger, brev, aviser og memoarlitteratur. Gjennom disse kildene vil boka gi en unik innsikt i en del av norsk historie som til nå har vært lite belyst.

Alle tiders historie vg2 (LK20) er en separat bok til vg2 med eldre historie identisk med innholdet i ettbindsutgaven Alle tiders historie for vg2 og vg3. Les mer om Alle tiders historie og ettbindsutgaven til vg2-3 her, der kan du også bla i boka og se innholdsfortegnelsen til innholdet for vg2 og eldre historie. Alle tiders historie er et pedagogisk gjennomarbeidet læreverk i historie for videregående skole som framhever fagets relevans og egenart. Lærebok og digitale ressurser er skrevet og utviklet til fagfornyelsen 2020 og dekker alle målene i læreplanen for historie i vg2. Strukturen i læreverket gjør det lett å forstå sammenhengene. Alle tiders historie er bygd rundt en engasjerende kronologisk grunnfortelling, supplert av rammer med fordypningstekster knyttet til fagets kjerneelementer. Alle fordypningstekstene har oppgaver som knytter de to delene sammen. Dermed blir det enkelt å arbeide med kilder, teori og metode. Dette gjør det lettere for elevene å se sammenhenger og fremmer dybdelæring. Fordypningstekstene er delt inn i fem kategorier: Nærbilder, perspektiver, fortid og forklaring, kilder og kildekritikk og historiebevissthet. Nærbildene tar for seg historiske personer eller grupper, perspektiver og fortid og forklaring handler om ulike historiesyn og måter å forklare og forstå historien på. Kilder og kildekritikk gir eleven anledning til å jobbe med tilpassede kilder. Historiebevissthet handler om ulike måter å bruke og minnes historien på. Alle tiders historie Elevnettsted har rikelig med innhold for mer fordypning og utforskning. Oppgavetypene variere fra enkle repetisjonsoppgaver til større kildeopplegg i læringsstier som fokuserer på å utvikle elevenes kildekritiske sans og dybdeforståelse. Elevene kan lagre besvarelsene sine på nettstedet og er gratis å bruke. På Elevnettsted Pluss kan eleven lytte til innlest læreboktekst. Alle tiders historie Lærernettsted inneholder ressurser til planlegging, undervisning, tverrfaglig arbeid og vurdering. Lærer kan legge inn egne oppgaver, følge elevenes progresjon på nettstedet og kommentere besvarelsene i læringsstiene.

Historie bok.

Alfred Hagn var kunstmaler, forfatter og journalist. Han var også spion og landssviker. Fra en oppvekst i Odda og Chicago og fram til alderdommen i en blokkleilighet på Tøyen i Oslo, følger vi ham gjennom en avantgardetilværelse i Paris, forstadsliv i Bærum og to verdenskriger. Hagn var tiltrukket av revolusjonære ideer og ekstreme bevegelser - han var adventist, ble modernist og ateist, og senere nazist. Under andre verdenskrig samarbeidet han med SS-organisasjonen Ahnenerbe og medvirket til Heinrich Himmlers forsøk på å finne "vitenskapelige" bevis for den germanske rases overlegenhet. Dette er også en fortelling om Norge sett fra utlandet, om fremveksten av det moderne samfunnet og de motsetningene som preget utviklingen. Boka er en fantastisk roadtrip gjennom 1900-tallet med Alfred Hagn i passasjersetet.

Los er et gammelt og myteomspunnet yrke. Så lenge mennesker har reist langt med store skip, så har behovet for noen som kjenner farvannet vært der. Jobben innebar den gang som nå å tilby sjøfarende lokalkunnskap for å unngå grunnstøtinger og forlis med tap av last og menneskeliv. Losene var lenge private næringsdrivende langs kysten som konkurrerte om å tilby sine tjenester til ankommende skip. Det varte til 1720 da det ble organisert en statlig lostjeneste i Norge. I løpet av de neste tre hundre årene endret ikke selve yrket seg så mye, i motsetning til organiseringen av tjenesten og rammebetingelsene for losene. Losyrket og de skiftende rammene for utøvelsen er tema for denne artikkelsamlingen - for første gang er norsk loshistorie behandlet av fagforfattere og samlet i ei bok. Boka innledes med etableringen av losvesenet. Så loses du videre til Runde og et samfunn på den værharde vestlandskysten på 1800-tallet. De rederiansatte kystlosene og deres arbeidsvilkår i første halvdel av 1900-tallet er neste havn i historia, før søkelyset settes på losenes vilkår under andre verdenskrig. Siste del av boka handler om etterkrigstida, først om losenes særegne og etter hvert unike lønnssystem som hadde røtter tilbake til 1700-tallet. Til slutt får vi kjennskap til tre generasjoner loser fra 1940-tallet og fram til vår tid, og hvordan de både har lært seg og utført yrket sitt. Forskningsprosjektet ble satt i gang av Kystverkmusea og er støttet av Kulturrådet. Samarbeidspartnere er Museum Vest, Museum Stavanger og Høgskulen i Volda. Ola Teige (HVO) og Eirik Gurandsrud (Kystverkmusea/Jærmuseet) er redaktører for artikkelsamlingen.

Emilie er både forvirret og spent. Hun får mye oppmerksomhet fra den sjarmerende Jens Christian, men selv er hun mest opptatt av Jon, som tydeligvis har noe på hjertet ... «Jens Christian, hold meg i armen litt,» ba madam Walther da en tjenestejente hadde lukket døren etter dem. «Jeg ønsker å spasere med deg, slik at Jon kan gå med Emilie. Det er en spesiell grunn til det, men den skal du ikke spørre om. La oss stå et øyeblikk her og trekke frisk luft. Jon og Emilie, gå bare i forveien.» Ola Teigen leker med tanken på å dra til Amerika, men drømmen om Emilie holder ham tilbake.

Boken handler om utskiftningene i sør-trøndelagsbygda Oppdal. På grunnlag av studier av et stort kildemateriale har forfatteren tatt for seg en rekke sider ved utskiftningsprosessene, som hadde som mål å avskaffe teigblanding og sameie i inn- og utmark. Dette førte igjen til at driftsmåter, kulturlandskap og forholdet mellom mennesker ble endret. Har oversikt over kilder, litteratur og gardsnavn. Illustrert.

<p>Denna bok ger en heltäckande bild av tonsättaren Hugo Alfvén. Vi får hans liv i årtal och vi möter yrkesmannen i dennes olika roller tonsättaren, dirigenten, skrifställaren. Kapitelvis redovisas symfonierna, rapsodierna, den sceniska musiken, kantaterna, körmusiken och solosångerna. Vi besöker Alfvéns gårdar i Tällberg och Tibble. Vidare innehåller boken en opusförteckning, en systematisk verkförteckning samt en lista över Alfvéns skrifter.</p><p>Bokens författare: Lennart Hedwall, Jan Olof Rudén, Gunnar Ternhag, Jan Ling, Carl-Gunnar Åhlén, Martin Tegen, Jan Lennart Höglund, Anna Greta Ståhle, Ola Nordenfors och Sven Wilson.</p>

Fotboll i Londons utkanter - Are You Here For The Game? utsågs till Årets Sportbok 2015 av b la Borås Tidning samt till en av Julens Bästa Böcker av Magnus Utvik i SVT:s Gomorron Sverige. För många svenskar är en match i Premier League och lite shopping längs Oxford Street synonymt med en weekend i London. Det kan vara nog så bra. Men det här är en bok om en annan engelsk fotboll. En inbjudan att upptäcka ett annat London. För bortom det kommersialiserade Premier League lever den traditionella engelska fotbollskulturen vidare på luggslitna arenor med ståplatsläktare, tegelväggar och tak i korrugerad plåt. Bortom flaggskeppsbutikerna i centrala London pågår londonbornas riktiga vardagsliv i täta kvarter av viktorianska radhus med pubar i hörnet, där stammisarna träffas över en pint och några goda skratt. Are You Here For The Game? är en hybrid mellan en reportage- och guidebok, med vykort från dessa arenor och kartor som visar vägen till dessa pubar. Från norr till söder och väster till öster är detta berättelsen om fotbollen i Londons lägre divisioner. Om de varma och välkomnande fansen som längtar sig genom veckorna i väntan på att lördagen ska komma, klockan ska närma sig tre och matchen äntligen ska börja. Och om deras älskade små fotbollsklubbar, naturligtvis. Are You Here For The Game? innehåller reportage, supporterintervjuer, detaljerade kartor, initierade tips, klubbrekord, klubblegender och hårda fakta om: Brentford FC i väster, Leyton Orient FC i öster, AFC Wimbledon i söder och Barnet FC i norra London. Dessutom presenteras kortare texter om fler charmiga fotbollsklubbar att upptäcka i Londons utkanter. Boken är framtagen till dig som gillar London, engelsk fotboll, samt dessa saker i kombination. Förordet till boken är skrivet av Sportbladets Erik Niva, en av Sveriges mest omtyckta sportjournalister, författare och krönikörer. "Här får man hela guidningen till den fantastiska fotbollsvärld som breder ut sig under multinationella varumärken..."Anders Sännås Lundqvist, Dagens Nyheter. "Det är en bok om den riktiga fotbollskulturen i England. En kärleksförklaring till den traditionella engelska fotbollskulturen"Ola Wenström, youtube-kanlen @wenstrom "Den kan användas som en guide för resor, eller för allmänbildning, eller bara för komma in i känslan och drömma sig bort till sunkiga pubar..."Jonas Hansson, Fotbollskanalen.se För mer info läs gärna: http://www.fotbollilondon.se

Siden slutten av 1970-tallet har det norske samfunnet blitt stadig mer formet av markedsmekanismer. Hvorfor og hvordan har det skjedd? Markedsvendingen i det norske samfunnet har ikke nødvendigvis gjort staten mindre viktig. Snarere er det staten som har vært pådriver for opprettelsen av nye markeder, og som har sikret at det norske samfunnet har blitt tilpasset den globale konkurranseøkonomien. Nyliberalistiske tenkere utviklet allerede i mellomkrigstida teorier om den sterke statens rolle i et moderne markedssamfunn. Etter 1970-tallets økonomiske kriser økte disse ideene i popularitet, men som denne boken viser, var endringene i Norge i liten grad drevet av ideologi. Likevel ble det innført markedsstyring i den makroøkonomiske politikken, samtidig som offentlig sektor ble forsøkt organisert etter markedsprinsipper. Hvorfor skjedde dette? Omdannelsen av Norge til et markedssamfunn er blitt misforstått, karikert og til og med benektet. Markedsvendingen – Nyliberalismens historie i Norge gir en nyansert framstilling av hva som skjedde, hvordan det skjedde, og hvorfor det skjedde. Ola Innset (f. 1985) har doktorgrad i historie fra European University Institute. Han har skrevet flere bøker og har blant annet vunnet History of Economics Societys Dorfman-pris for avhandlingen som resulterte i boka Reinventing Liberalism (Springer, 2020).

Tingsrett beskriver reglene om retten til å råde over fysiske ting. Bokens første del omfatter især ene- og sameierett til fast eiendom, herunder reglene om grenser og andre nabospørsmål. Viktige rettighetstyper som tomtefeste og servitutter er gitt bred omtale. Videre er det kapitler om allemannsrett og allmenningsrett, og om offentlig kontroll med fast eiendom. Andre del gjelder tredjepersonkonflikter vedrørende fast eiendom, løsøre og fordringer: Når er for eksempel kjøper beskyttet mot konkurrerende erverv (dobbeltsalg mv.) eller kreditorbeslag? Siden forrige utgave kom i 2016, har vi fått en rekke lovendringer, og også viktige dommer som har nødvendiggjort betydelige omskrivninger. Samtidig er teksten kritisk gjennomgått. THOR FALKANGER (f. 1934) er professor emeritus i rettsvitenskap ved Universitetet i Oslo. Av hans seneste utgivelser nevnes Tvangsfullbyrdelsesloven med kommentarer (4. utg. 2008, sammen med Hans Flock og Thorleif Waaler), Allmenningsrett (2009), Odelsloven (5. utg. 2011, sammen med Ola Rygg og Oluf Skarpnes), Landbruksrett (2013), Introduksjon til panteretten (2. utg. 2013), Løsningsrettsloven (2015), Fast eiendoms rettsforhold (5. utg. 2016), samt en rekke lovkommentarer, blant dem Grannelova. Lovkommentar (2020) og Havbunnsmineralloven. Lovkommentarer (2020). AAGE THOR FALKANGER (f. 1965) er sivilombudsmann. Han har permisjon fra sitt embete som høyesterettsdommer og har tidligere bl.a. vært lagdommer og professor i rettsvitenskap ved Universitetet i Tromsø. Han har skrevet God tro (doktoravhandling 1999), Lagmann og lagting i Hålogaland gjennom 1000 år (2007) og Maritime Casualties and Intervention (2011).

Innføring i kirkekunnskap

Bandet dekkjer tida etter unionsoppløysinga i 1905. I denne perioden har Noreg hatt ein sterk velstandsvekst. Ein viktig tråd i framstillinga er å vise korleis dette har gått til, ikkje minst korleis internasjonale tilhøve har lagt rammer og føringar for norsk utvikling. Næringar retta mot sjøen har vore sentrale gjennom heile perioden, og utanrikspolitikken har heller søkt tilknyting vestover enn sørover mot kontinentet. Noreg har også utvikla ein høg grad av sosial tryggleik og eit lågt spenningsnivå jamført med andre land, og drøftinga av dei politiske, sosiale og kulturelle tilhøva som har gjort dette mogleg, får brei plass i framstillinga. Ola Svein Stugu er professor i historie ved Institutt for historie og klassiske fag ved NTNU. Han har særleg arbeidd med byhistorie, sosial historie og regionhistorie, i tillegg til historiedidaktikk. Han har tidlegare utgitt fleire bøker, m.a. band 3 i Trøndelags historie (2005) og Historie i bruk (2008), og vore medforfattar på band 6 i Trondheims historie (1997), og Norsk byhistorie (2006).

Norsk 5-10. Litteraturboka inneholder korte, faglig oppdaterte introduksjoner til sentrale litterære emner på basisnivået i grunnskolelærerutdanningen for 5. til 10. trinn. Leseren møter et rikt litteraturutvalg. Her er kapitler om både tradisjonelle og nyere litterære sjangrer, særlig fra barne- og ungdomslitteraturen. Eksempelanalysene omfatter blant annet raplyrikk, grafisk litteratur, klassiske noveller av Hamsun og Skram, avistekster, essay, TV-serien Skam og drama av Ibsen. Et eget kapittel er viet samisk litteratur. Boka gir mange og konkrete ideer til meningsfylt undervisning på barne- og ungdomstrinnet. Blant annet vektlegges komparativ litteraturdidaktikk. 2. utgave er oppdatert i tråd med LK20 og har et nyskrevet kapittel om tradisjonslitteratur. Boka er skrevet av fagpersoner med solid litteraturfaglig kunnskap og lang erfaring med lærerutdanning: Even Igland Diesen, Ola Harstad, Lennart Jølle, Ann Sylvi Larsen, May Lånke, Per Esben Myren-Svelstad, Rikke van Ommeren, Tatjana Kielland Samoilow, Gun Svartaas, Ivar Sørensen og Beret Wicklund. OM 1. UTGAVE: «Norsk 5-10. Litteraturboka er en grunnbok for norskstudenter og et hendig oppslagsverk for lærere i både grunnskole og videregående.» Anne Berit Nystad, Norsklæreren