Boken gir en oversiktlig innføring i filosofiens historie beregnet for examen philosophicum. politiske historie. Boken er godt egnet som en allmenn innføring i Vestens filosofi.

Før hadde legene nærmest enerett på å skrive bøker om medisinsk etikk – sykepleieetikk interesserte bare sykepleiere. Da den nye medisinske forskningsetikken gjorde sitt globale inntog etter den andre verdenskrigen, fikk medisinsk etikk et nytt fundament og omfang. Det var Nürnberg-prosessen, rettssakene mot Hitler-Tysklands medisinske overgrep mot fanger og funksjonshemmede, som satte medisinsk etikk på dagsorden i den vestlige verden. Medisinsk etikk ble noe som angikk flere enn helse-profesjonene. Den moderne medisin gav andre enn sykepleiere og leger adgang til pasientens sengekant – genetikere, farmakologer, bioteknologer og reproduksjonsteknologer er bare fire av de mange nye «fremmede» ved sengekanten. Medisinen fikk nye kliniske muligheter. Og de viste seg også raskt å medføre etiske og sosialpolitiske dilemmaer: p-pillene, organ-transplantasjoner, nye prevensjonsmidler, kunstig befruktning, stam-celleforskning, kloning og mange andre. Etterspørselen etter et etisk og sosialpolitisk regelverk førte ikke minst i Norge til en rekke nye lover som omtales her. De praktiske, juridiske og etiske konsekvensene stiller den medisinske etikken overfor en ny virkelighet. Både vitenskapen, teknologien og den nye helsetjenesten fungerer i dag i en verden preget av reformer. Det som før var en rent offentlig helsetjeneste, har gått inn i en fase av intimt samarbeid med private sykehus og klinikker og helseforsikringsselskaper. Knut Erik Tranøy, tidligere professor i filosofi i Bergen og Oslo, har i 40 år vært aktiv i undervisning og forskning i medisinsk etikk. I tre år fungerte han som professor i medisinsk etikk ved det medisinske fakultet, og var medlem av det første nasjonale prioriteringsutvalget, det såkalte Lønning I-utvalget.

Er vitenskapen i sitt innerste vesen apolitisk og amoralsk? Verdiene, særlig de moralske og politiske, på den andre: fornuft og rasjonalitet i en tilsynelatende logisk opposisjon til følelse og ufornuft. forfatteren går i denne boka til felts mot denne læren.

Boka handler om allmennmoral i dagens samfunn og henvender seg til alle som er opptatt av moralske og etiske problemstillinger. Temaer i boka er blant annet det gode liv, det ondes problem, moralsk endring, forholdet mellom etikk og jus, og hva man kan lære om moral og etikk gjennom skjønnlitteratur. Med litteraturliste, stikkord- og navneregister.

Boka er en revidert utgave av et sentralt innføringsverk i filosofiens og vitenskapens historie. Filosofiske og vitenskapelige ideer henger nær sammen med det sosiale og politiske klima i de forskjellige epoker. For å lette forståelsen av filosofi- og vitenskapshistorien gir forfatterne derfor en kort beskrivelse av den sosiale og politiske historien. Boka brukes til examen philosophicum. Den er imidlertid også egnet som allmenn innføring i Vestens filosofi- og vitenskapshistorie.

Dette verket gjev ei brei innføring i filosofi- og vitskapshistorie frå de eldste tider til i dag. får forfattarane fram at filosofi ikkje er noka "livsfjernt", men nært knytt til den vitskaplege, kulturelle og politiske utviklinga gjennom tidene. innsikt og oversyn over dei ideane som har prega vestleg sivilisasjon.

En balansert innføring i hovedretningene i vår tids filosofi, skrevet i en klar og lettfattelig form.

Fagbokforlaget utgir særtrykk av enkeltlover fra Norges Lover i samarbeid med Lovsamlingsfondet, Det juridiske fakultet, UiO og Lovdata. Særtrykkene inneholder både faglige og historiske noter og oppdateres fortløpende ved lovendringer. De faglige notene er utarbeidet av jurister som er eksperter på det aktuelle fagområdet og helt nødvendige for den som skal orientere seg i lovverket. Særtrykkene er også tilgjengelig som abonnement. For mer informasjon, se fagbokforlaget.no/saertrykk

Det er umulig å vite hvordan en isbjørn vil reagere i møte med mennesker. På ekspedisjoner og forskningsopphold gjennom førti år har Birger Amundsen møtt isbjørn under alle tenkelige forhold. De aller fleste møtene har vært fornøyelige. Men det har også hendt at isbjørn har slått seg inn gjennom hyttevinduer, kommet travende uten å ense knallskudd, kasteknall eller rifleskudd i bakken. En morgen våknet Amundsen opp med en isbjørnbinne halvveis inne i teltet. Dette er en bok om menneskets jakt på isbjørn, med alle tenkelige midler. Gjennom å skildre de fem ulykkene der mennesker er drept av isbjørn på Svalbard de siste tiårene, gir Birger Amundsen et levende og intenst innblikk i forholdet mellom bjørn og mennesker. Det er også en historie om ensomme jegere, brutale avlivningsmetoder og jakt på profitt. Utdrag fra boken: Jeg har gått til fots og på ski sammen med isbjørn, og alt har vært greit: Jeg ser deg, du ser meg. Jeg har fanget en unge og lempet den inn i hiet til mora. Med så mye tid sammen med isbjørn, uten skyte en eneste bjørn i selvforsvar, lærte vi å tyde visse signaler: hvordan den blåste i nesen om vi kom for nær, hvordan den skjøv fram leppene og ble lang i underleppa når den var sint. Hva det betyr når den klaprer med tennene, holder hodet lavt, og farten og måten den nærmer seg på. Om forfatteren: Birger Amundsen (født 1948) har 40 år bak seg på Svalbard, de ni siste årene som redaktør av Svalbardposten. Amundsen kom til Svalbard første gang i 1973 og arbeidet på satellittstasjonen i Ny-Ålesund 1973–74. Deretter fulgte flere sesonger ved Norsk Polarinstitutts forskningsstasjon i Ny-Ålesund og en rekke isbjørnekspedisjoner for instituttet til Kong Karls Land, Nordaustlandet og Edgeøya. I 1980-årene produserte han en serie kortfilmer om Svalbard sammen med Knut Erik Jensen. Amundsen var ansatt i NRK i 20 år og har vunnet internasjonale priser for sitt arbeid. Han har tidligere skrevet Svarthvitt (2001) og Isbjørnlandet (1993) og er også ansvarlig for utgivelsen av Svalbardboka (1983, 1985, 1989 og1994).

Denne boka erstatter "Bygningslære for jordbruket av Olav Hjulstad. For landbruksfag og naturbruk, allsidig linje, VK1. Har også noe stoff for VK2. Innhold: historikk, krav til bygninger, bygningsfysikk, materialer og konstruksjoner, romklima og hus for husdyr, tunet, byggskikk m.m.