Makt er tiltrekkende. Makt er frastøtende. Makt finnes i alle slags sosiale relasjoner og former livet til hver enkelt av oss. hva er MAKT er en spennende og velskrevet introduksjon til et sammensatt emne. Boken tar for seg hvordan makten fortoner seg sett fra eliten og på grunnplanet, og hvordan makten utfolder seg i de helt nære forhold, som i kjærlighetsrelasjoner. Den engasjerende fremstillingen trekker både på tradisjonelle maktteorier og litterære maktforskere som William Shakespeare og Henrik Ibsen. Fredrik Engelstad (f. 1944) er instituttleder ved Institutt for samfunnsforskning og professor II i sosiologi ved Universitetet i Oslo. Han var medlem av forskergruppen for Makt- og demokratiutredningen (1998-2003). Han har utgitt bl.a. Likhet og styring. Deltakerdemokratiet på prøve (1990), Kjærlighetens irrganger. Sinn og samfunn hos Bjørnson og Ibsen (1992), Om makt. Teori og kritikk (red. 1999), samt flere bøker i Maktutredningen.

Peer Gynt og hans mor Åse lever i fattigslige kår. Men Peer er stolt og fortaper seg i skryt og dagdrøm. Til slutt må han rømme bygda. Under flukten møter han en rekke skikkelser. ikke minst Den Grønnkledte, Dovregubbens datter og Solveig, som han er forelsket i.

Dramaet Et dukkehjem ble utgitt 1879 og hadde premiere på Det kongelige Teater i København, 21. desember 1879. Stykket skapte furore da det utkom, og i Tyskland måtte Ibsen endre slutten, slik at Nora blir for barnas skyld. Stykket sies å være en bitende kritikk av de tradisjonelle rollene til menn og kvinner i det viktorianske ekteskapet. Et dukkehjem virker fortsatt sterkt på leseren av dramatikk og på teatergjengeren og er stadig en av verdenslitteraturens viktige tekster - som man barte må ha lest.

Gengangere er et skuespill i tre akter av Henrik Ibsen, utgitt 1881. Skuespillets behandling av utroskap, kjønnssykdommer og dobbeltmoral i det borgerlige ekteskap gjorde det til et av Ibsens mest omtalte og kontroversielle verk og er blitt stående som et av verdensdramatikkens sentrale stykker.

Skuespill i fem akter. Handlingen foregår i en kystby i det sydlige Norge, der badelege Stockmann oppdager at vannet er forurenset og helsefarlig. Han melder fra til sin bror, byfogd Peter Stockmann, som også er formann i badets styre. Doktoren tror han skal bli takket for sin oppdagelse, men broren og byens maktpersoner støtter han bare så lenge det gagner dem selv. Utgitt første gang i 1882.

Et litterært verk som har fått status som klassiker, er gjerne kommet ut i en rekke for.skjellige utgaver. I denne boka vier vi oppmerksomheten til sentrale forfatterskap og noen av de mest kjente verkene i norsk litteratur gjennom de siste 200 årene. Hovedvekten i bokas fremstillinger ligger på de betydningsbærende forskjellene mellom ulike utgaver av litterære klassikere av følgende forfattere: Maurits Hansen, Asbjørnsen og Moe, Camilla Collett, Bjørnstjerne Bjørnson, Henrik Ibsen, Arne Garborg, Amalie Skram, Knut Hamsun, Olav Duun, Cora Sandel, Aksel Sandemose, Tarjei Vesaas, Thorbjørn Egner, Olav H. Hauge og Gunvor Hofmo. Mens de tradisjonelle norske litteraturhistoriene gjerne har konsentrert seg om historiene i bøkene og noen åndshistoriske strømninger fra kulturlivet, har vi konsentrert oss om historiene om bøkene og tekstene og de økonomiske og materielle betingelsene for produksjonen, distribusjonen og resepsjonen av dem.

Norge, første halvdel av det 13. århundret: Kong Inge er død uten å ha etterlatt seg noen arving. Flere påberoper seg retten til Norges trone, blant dem kongens yngre bror, den erfarne statsmannen Skule Jarl, og Håkon Håkonssøn, kongens uekte sønn. Idet stykket begynner har birkebeinerne gjort Håkon til konge etter at Håkons mor, Inga, har bevist at han er ekte kronarving. Dermed er det duket for maktkamp, en kamp på liv og død der far står mot svigersønn, der kall står mot begjær, der tvil står mot tro. Ibsens historiske skuespill er ikke blitt mindre aktuelt med tiden: «En mand kan falde for en andens livsværk; men skal han blive ved at leve, så må han leve for sit eget.»

Erindringer om Henrik ibsen, Suzannah Ibsen og Sigurd Ibsen

Dette er den andre boken i Ivo de Figueiredos store biografi om Ibsen. Henrik Ibsen. Mennesket (2006) ble mottatt med strålende kritikker. Nå følger vi Ibsens fra han forlater Roma i 1868 til hans død i Kristiania i 1906. Grundigere enn noen gang tidligere blir Ibsen og hans verk plassert i samtidens sosiale, politiske og kulturelle kontekst. Figueiredo har foretatt en bred gjennomgang av kjente og ukjente kilder, gammel og ny litteratur, og for første gang blir Ibsens år i Tyskland nøyere undersøkt. Også denne boken er preget av den gode fortellingen. Vi får en nyskapende analyse av Ibsens «aristokratiske individualisme», og de store linjene i forfatterskapet og mottakelsen dramaene fikk, blir gjennomgått. Ved slutten av århundret står den gåtefulle «diktersfinksen» igjen som et kulturikon, mens Ibsen selv så å si har skrumpet sammen innenfor skallet av sitt eget monument. Slik er det fascinerende forholdet mellom menneske og maske, liv og kunst i tilfellet Ibsen.