Filmutgave av Dag Solstads klassiske bok om lektor Pedersen og hans forhold til AKP (ml). Da Gymnaslærer Pedersens beretning ... kom ut i 1982 var mottagelsen overveldende, og romanen er blitt stående som et av Solstads hovedverker. Han utforsker her motsetningsforholdet knyttet til det å samtidig være intellektuell og kommunist, og åpner for eksistensielle så vel som politiske problemstillinger. Boken er bl.a. blitt lest som et vittig og ironisk oppgjør med AKP. "aldri før har Solstad spilt på så mange sider av sitt talent. Han er uhemma morsom, f.eks. i skildringer fra skolen, han er poetisk, f.eks. i kjærlighetsskildringer, han er vilter, inntrengende, troende, kjølig politisk analyserende" SIMENS SKJØNSBERG, DAGBLADET

Armand V. er hovedpersonen i denne romanen som består av forfatterens fotnoter til en roman som ikke er skrevet. Midt på 1960-tallet ankommer Armand og hans beste venn, Paul Buer, Oslo og Universitetet på Blindern. De er oppvokst i den samme byen langs Oslofjordens vestside. Paul Buer havner blant realistene, Armand hos filologene. Paul Buer blir meteorolog. Radikaleren og EEC-motstanderen Armand gjør karriere som diplomat og ambassadør i verdensmetropoler. Den usvikelig lojale ambassadøren Armand V. ikler seg rollen med en viss distanse, han er i sitt indre en illojal tjener for sitt land, om enn ikke i det ytre.

Handlingen i "T. Singer" starter idet hovedpersonen som 34-årig, nyutdannet bibliotekar reiser med toget til Notodden for å begynne et nytt og anonymt liv som ansatt ved biblioteket der. På Notodden forelsker Singer seg i keramikeren Merete Sæthre, og flytter inn sammen med henne og hennes lille datter, men etter få år begynner forholdet å skrante. Like etter at de to har bestemt seg for å flytte fra hverandre, skjer det en ulykke som skal få avgjørende betydning for Singers videre liv. Fortelleren i "T. Singer" sier selv at romanen som helhet ikke er en lystig bok; i partier er den imidlertid preget av et dikterisk overskudd som gjør humoren fremtredende. Samtidig bidrar fortelleren her til å gjøre boken mer eksplisitt eksistensiell enn Solstads tidligere romaner. FOR T. SINGER MOTTOK DAG SOLSTAD KRITIKERPRISEN FOR TREDJE GANG

Hva er en god historie, og hvordan fortelle den best mulig? Hvordan oppstår en ny litterær karakter? Hva kjennetegner en god idé? Og hva gjør Dag Solstad når han virkelig står fast i skrivingen? Disse spørsmålene, og mange flere, er det Hans Olav Brenner vil ha svar på når han samtaler med noen av Norges fremste forfattere om skrivehåndverket. Det er et litterært stjernelag han har fått med seg: Per Petterson, Jan Kjærstad, Karin Fossum, Erlend Loe, Vigdis Hjorth, Ingvild H. Rishøi, Trude Marstein, Lars Saabye Christensen, Dag Solstad, Jon Fosse, Jo Nesbø, Karl Ove Knausgård og Herbjørg Wassmo deler sine egne erfaringer, kunnskaper og tips om hvordan man skriver skjønnlitteratur. Om å skrive er rettet mot lesere som ønsker å vite mer om hvordan den gode litteraturen blir til, og hvordan et forfatterliv fortoner seg mellom boklanseringene. Boken vil også være til stor glede for forfattere, journalister og alle andre som skriver - eller drømmer om å gjøre det.

Elias Rukla er lett alkoholisert middelaldrene lektor ved Fagerborg videregående skole. En dag i oktober opplever han en plutselig innsikt idet han går gjennom Ibsens «Vildanden» for en uinteressert gymnasklasse. På vei ut blir han stående i skolegården uten å få opp paraplyen sin, og overmannet av et voldsomt raseri skjeller han ut elevene som står i nærheten. Rukla opplever dette som et ugjenkallelig fall, og hendelsen utløser romanens tilbakeblikk. Fortellingen om Elias Ruklas liv, hans studietid, vennskapet med Johan Corneliussen og ekteskapet med den ubeskrivelig vakre Eva Linde, rommer også en beskrivelse av trekk ved samfunnsutviklingen de siste tiårene. Romanen har en samfunnsrefsende dimensjon; den fortvilelse Elias Rukla gir uttrykk for, finner ingen tilhører i et samfunn der samtalen har forstummet. KÅRET TIL 1990-TALLETS BESTE ROMAN I ÅRHUNDRETS BIBLIOTEK

Henning Hagerup (f. 1959) regnes som en av de fremste kritikerne og essayistene i sin generasjon. Han har gjort skjønnlitteraturen til sin livsoppgave, og hans leseradius er enorm: fra romantisk poesi til Walter Benjamin, fra Prøysen til Baudelaire, fra Dante til Donald, fra romerske satirer via spøkelseshistorier til moderne klassikere. «Leseren. En samtale med Henning Hagerup» er et nærgående portrett av en kritiker, skribent og oversetter som forener historisk kunnskap med et aktivt syn på den nye litteraturen, som standhaftig forsvarer diktningens metafysiske og politiske dimensjoner, og som viser oss hvordan den gode litteraturen alltid utvider virkelighetsbegrepet. Dette er samtaler som hyller lesningen som kilde til stadig større forestillingskraft, livsglede og innlevelse i andre menneskers tilværelse. Med årets bok følger Alf van der Hagen opp sine kritikerroste samtalebøker med Kjell Askildsen og Dag Solstad.

DAG SOLSTAD PROFESSOR ANDERSENS NATT Professor Andersen er 55 år og bor alene på Skillebekk i Oslo. Idet romanen åpner feirer han jul for seg selv i tråd med de skikker som gjelder for en norsk julaften, noe han blir stående ved vinduet og reflektere over en stund. Slik blir han vitne til et mord på den andre siden av gaten. En ung kvinne blir kvalt, og professoren ser både henne og morderen tydelig gjennom vinduet, men han får seg ikke til å melde fra om hendelsen. Professor Andersens natt åpner med et klassisk krimsujett, men Solstad bryter med sjangerforventningene, og skaper slik en slags antikriminalroman. Den ateistiske professor Andersen opplever at det blir umulig å forholde seg til det han har sett, uten samtidig å forholde seg til spørsmålet om Guds påbud. Dermed introduseres de store dilemmaene ved hele vår kultur, sentrert rundt vårt forhold til mordet.

Det er blitt sagt om Dag Solstads artikler at de kan leses som dagbøker i klassisk forstand. Flere av tekstene i "Artikler om litteratur 2015-2021" har også preg av memoarer. Solstad skriver med stort overskudd og humør, om en drøm, om det norske språk og om «reisen gjennom, og til, mitt norske vesen». Og han skriver om litteratur, om sitt forhold til Knut Hamsun og hvordan det i den sekstenårige Hamsun-leseren Dag Solstad oppsto en hemmelig drøm om å bli forfatter, om Fernando Pessoa, Thomas Mann og Olav Duun, og om Selma Lagerlöfs roman "Gösta Berlings saga". I et forord til Albert Camus' "Myten om Sisyfos" jakter han på seg selv som ung leser og reflekterer over hva det var med ikke bare Camus, men også Kafka, som ble så betydningsfullt for ham rundt den tiden han debuterte som forfatter. I tillegg er flere store intervjuer med i denne boka, der Solstad bl.a. tenker høyt rundt omkring sitt eget forfatterskap og om hvordan hver ny roman er en ny begynnelse. Til sammen danner disse tekstene en slags litterær selvbiografi. Fra forskjellige kanter sirkler de inn Solstads litterære virke og hans tenkning rundt litteratur. Tekstene er rause, skarpe og engasjerte, og kampvillige når det trengs..

Arne Gunnar Larsen er sosialdemokrat, arkitekt og planleggingssjef i OBOS. Han har "en voldsom lengsel etter folket", og denne lengselen tar han konsekvensen av. Han bruter ut av ekteskapet og flytter fra St. Hanshaugen til det Romsås han selv har vært med på å planlegge, der "arkitekturen skulle være en hyllest til det menneskelige samvær". AGs møte med den moderne norske drabantbyen blir imidlertid et møte med det store Fraværet, inntil han former et merkelig vennskap med naboparet, et vennskap som får fatale konsekvenser. I Forsøk på å beskrive det ugjennomtrengelige låner Solstad trekk fra populærlitterære genre som thrilleren og melodramaet. Samtidig er dette en roman som kommenterer sin egen tilblivelse, der forfatteren Dag Solstad selv opptrer og kommenterer sitt eget prosjekt, i tillegg til at han diskuterer sine tidligere romaner med hovedpersonen. Solstads forsøk på å beskrive det ugjennomtrengelige ved den moderne norske levemåten provoserte både lesere og kritikere.

En morgen i slutten av august står Bjørn Hansen på Kongsberg jernbanestasjon og venter på sønnen sin. Han er blitt femti år, og det er fire år siden han forlot den kvinnen som i sin tid var årsaken til at han reiste fra kone og barn og flyttet til Kongsberg for å følge "drømmen om stjålen lykke". Men heller ikke møtet med sønnen evner å fylle Bjørn Hansens tilværelse med det innhold han lengter etter, og i protest mot livet utvikler han en plan for å virkeliggjøre sitt store Nei.

Geir Brevik kommer til Oslo som nyutdannet lærer. Han beveger seg i utkanten av studentmiljøet på Blindern og får kontakt med en gammel klassekamerat og dennes to venninner. Den ene er vakker, velkledd og sikker, den andre er blek og fargeløs. Gjennom en trekanthistorie som grenser mot et identitetseksperiment, er boken en studie i spill og roller. Dette er forfatterens debutroman.

Witold Gombrowicz (1904-1969) begynte å skrive dagbok da han var 49 år gammel. Fjorten år tidligere var han ankommet Buenos Aires om bord på en atlanterhavsdamper. Planen var å returnere etter et par uker. Men så brøt krigen ut, og det skulle gå 24 år før Gombrowicz igjen satte føttene på europeisk jord. Sitt hjemland Polen så han aldri igjen. Dagboken ble opprinnelig publisert som månedlige bidrag til det Paris-baserte emigranttidsskriftet Kultura. Den er ingen loggbok over forfatterens gjøren og laden, men en 16 år lang eksistensiell og kunstfilosofisk undersøkelse, skrevet av en forfatter som bevisst går inn for å bli «[s]in egen kommentator, rettere sagt [s]in egen iscenesetter». I Dagboken skaper han sitt eget diskusjonsforum, en «blogg» lenge før internett. Witold Gombrowicz skrev fem romaner, fire skuespill og én novellesamling. Dagboken regnes som hans mesterverk. Forfatterskapet har vært retningsgivende for flere generasjoner av norske litterater - fra Dag Solstad til Karl Ove Knausgård. Den norske utgaven av Dagboken er delt i to. Første bind omfatter årene 1953-1958, og er utstyrt med introduserende essays av Tor Eystein Øverås og Geir Gulliksen. Rita Gombrowicz, forfatterens enke, bidrar med et helt nytt forord. Agnes Banach mottok Kritikerprisen 2012 for sin oversettelse av bind 1.

Hvordan skaper Haruki Murakami magi? I Yrke forfatter trer den personlige Murakami frem og forteller om sin vei inn i diktningen og hvordan han klarte å utvikle et skjønnlitterært forfatterskap som har blitt et av verdens mest anerkjente. Her kan du blant annet lese om da Murakami besøkte Oslo i 2010 og hans arbeid med å oversette Dag Solstad til japansk. "Når jeg får spørsmål fra unge mennesker, lurer de ofte på hva som kreves for å bli forfatter, hva slags utdannelse man bør velge og hvilke erfaringer man bør ha. De samme spørsmålene gjentar seg uansett hvor i verden jeg måtte befinne meg. Når jeg møter disse unge menneskene som ønsker råd for å lære seg å bli forfatter, så kan jeg bare gi dem det samme svaret: Jeg har ingen anelse. Og nettopp derfor har jeg forsøkt å nærme meg spørsmålet på en slik måte at jeg kan komme med et svar. Her er svaret. "

Roman 1987 stiller en rekke spørsmål knyttet til individet og tiden det lever i. Spekket med fakta og detaljer, rik på innsikt, utbrudd, ironi og befriende humor

Bjørn Hansen, 77 år, en olding nærmest, bor alene i en ettroms leilighet på Grønland. Nyheter interesserer ham ikke lenger. I frykt for å gå glipp av dødens alvor, griper han til sine himmelske forestillinger og samtaler med dem som har gått foran ham. En dag banker svigerdatteren på Bj. Hansens dør. Med seg har hun Bj. Hansens barnebarn Wiggo, som skal begynne å studere ved Universitetet i Oslo, og som hun har bestemt at skal bo på hybel hos sin farfar. Dette er Solstads 19. roman, og den tredje romanen om Bjørn Hansen. Med det blir trilogien om kemneren fra Kongsberg stående som et av Solstads hovedverk.

Svingstol og andre tekster er en samling kortprosatekster. Noen av dem er på bare noen linjer, mens andre er lengre og minner om noveller. Solstad går inn i hverdagen og forsøker å tolke den i bevissthet om at våre liv ikke foregår i en drømmeaktig symbolverden, men i den hverdagen vi foraktelig kaller banal. Svingstol og andre tekster inneholder samlingen som utkom i Svingstol i 1967, men presenterer også tekster Solstad skrev i årene 1966-1970, bl.a. for Dagbladet, Profil og Vinduet, med klassikere som "Barn" og "Akropolis".

DAG SOLSTAD ROMAN 1987 Fjord er en velutdannet mann i midten av førtiårene, som forteller sin historie; for å bli forstått og for å forklare den skjebnen som er blitt ham til del, en skjebne han er fullt og helt ansvarlig for. Vi følger ham som journalist, student, ektemann, og lektor i historie. Som en konsekvens av en plutselig innsikt lar han seg overtale ti lå selvproletariseres, og jobber syv år som arbeider ved Mesna Kartongfabrikk. Men en dag blir portene stengt. Fjord føler seg som en mann uten framtid. Men er han det? Uansett gir han seg på nytt skjebnen i vold. Dag Solstad ble tildelt Nordisk Råds pris for denne romanen, og boken ble raskt utropt til en av tiårets viktigste romaner. Historien om Fjord kan leses som en eksistensiell beretning om en mann som søker å flykte fra det absurde; fra Øyeblikket som ikke kan kjedes til noe annet, som ikke kan gå inn i en Sammenheng. Slik føres Fjord også til å reflektere over historien, og sentralt blir spørsmålet: Kan man forstå sin egen tid?