Svært pent brukt uten markeringer. Brukt til valgfaget Endringsledelse og innovasjon på Høyskolen Kristiania. 3. utgave.

De fleste organisasjoner må endre seg for i det hele tatt å overleve. For alle disse virksomhetene utgjør endringsledelse en avgjørende kompetanse. I «Endringsledelse og ledelsesendring» presenteres og diskuteres et bruksnyttig rammeverk for håndtering av styrt endring. Fremfor, som det så ofte gjøres, å legge hovedvekten på planlegging fokuserer forfatterne på endringsledelse som implementering, dvs. realisering av ideer. Skal et endringsprosjekt gi resultater er "underveishåndteringen" kritisk. Men det krever ikke bare endringsledelse, men også en ledelsesendring. Boken henvender seg til den reflekterte praktiker og den praktisk orienterte teoretiker: både til de som vil forstå hvorfor organisasjonen må endre seg og de som vil lære hvordan man implementerer organisasjonsendring. Boken er rikt illustrert med eksempler fra norske virksomheter og både studenter og ledere vil ha stort utbytte av å lese den. Denne 3. utgaven har vært gjenstand for en gjennomgående revisjon og faglig oppdatering. Mange nye eksempler har kommet til og den pedagogiske formidlingen er ytterlig forbedret.

Gerson Komissar har i en årrekke satt sitt preg på BIs utvikling. Første gang han ble ansatt, var i 1946, og han har vært permanent knyttet til BI siden 1957. I perioden 1975-1981 var han stiftelsens rektor. I jubileumsåret har han fortsatt sitt kontor og deltar aktivt i miljøet. Det er ikke bare på BI Gerson Komissar har vært aktiv. Han var blant annet lenge medlem av lederopplæringsrådet i Norge og styreleder for Statens teaterhøgskole i perioden 1980-1989. Ved hans jubileum er det naturlig å markere dette. Derfor har kolleger og venner ved Handelshøyskolen BI ønsket å hedre Gerson Komissar med et festskrift. Boken har 18 kapitler fordelt på to deler. Gjennom intervjuer med dem som har ledet BI siden stiftelsen, belyser den første delen utviklingen fra en liten aftenskole i 1943 til en stor vitenskapelig høgskole ved millenniumsskiftet. Kapitlene i den andre delen omhandler utviklingen av og sentrale problemstillinger i ulike fagdisipliner og er skrevet av kolleger ved Handelshøyskolen BI. Bidragsytere er Ole Gjems-Onstad, Jan Grund, Bjørn W. Hennestad, Arne Jon Isachsen, Svein Arne Jessen, Pål E. Korsvold, Tor J. Larsen, Reiar Ness, Göran Persson, Øivind Revang, Fred Selnes og Fred Wenstøp.

Allerede hyllet av flere kritikere som en amerikansk klassiker. Skramrost også av en samlet norsk kritikerstand. Da Roy Fenn er 13 år gammel, tar faren hans livet sitt. I disse delvis selvbiografiske fortellingene følger vi Roy fra han blir født i Alaska, til han vender tilbake 30 år senere for å konfrontere farens død. «En fantastisk medrivende og uvanlig bok.»Valerie Kubens, Fædrelandsvennen «? gripende fortellerkunst av ypperste merke.»Gabriel Michael Vosgraff Moro, VG «? boka får fantastiske kritikker i alle land den kommer ut, og sammenlignes blant andre med Cormac McCarthys Veien. Puh!»Kjetil Skotte, OA «Vann skildrer den totale ensomheten med en dundrende intensitet.» Ole Øyvind Sand Holth, Dagbladet «Metoden hans er både velkjent og original og skaper en sjeldent intens leseropplevelse.»Ane Farsethås, Dagens Næringsliv «For en bok! ? Sjelden sterk litteratur om kjærlighet, savn, sorg og selvmord.»Ørjan Greiff Johnsen, Adresseavisen «? verket gjør dypt inntrykk.» Kjell Olaf Jensen, Dagsavisen Om David Vann på Wikipedia

De fleste samfunnsvitere bruker tekst som en del av sitt datamateriale. Tekstanalyse som metode er likevel ofte noe innforstått. Hvordan gjøres analysen, hvilke premisser bygger analysen på og hvilke strategiske valg står forskeren overfor? I Tekstanalyse for samfunnsvitere tar forfatteren for seg et knippe ulike teknikker for tekstanalyse som er vanlige i samfunnsvitenskapene i dag: diskursanalyse idéanalyse innholdsanalyse retorisk analyse kildegranskning Hensikten er å få klarhet i hvor de ulike metodene kommer fra, hva slags forskningsspørsmål de er egnet til og hvordan de forholder seg til begreper som tolkning, kausalitet og generalisering. Til slutt i boka diskuteres grensene mellom de ulike metodene, og muligheter for å kombinere dem. I 3. utgave er flere av kapitlene omorganisert, det gis oppdaterte eksempler og boka diskuterer mer utførlig hvordan tekstanalyse kan inngå i forskningsopplegg med annet datamateriale.

Barn vokser opp i et samfunn hvor deres kjønn har betydning. Boken gir kunnskap og inspirasjon til å arbeide med kjønnslikestilling og likeverd i barnehagen. Likestilling og likeverd i barnehagen trekker opp historiske linjer og presenterer nyere perspektiver på kjønn og kjønnsmangfold, samt verktøy og eksempler fra arbeid i barnehager. Boken henvender seg til ansatte, studenter i barnehageutdanningen og foreldre. Kari Emilsen er redaktør og arbeider som dosent ved Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning. Bidragsyterne er: Pia Friis, Øivind Hornslien, Nina Johannesen, Lene Kjeldsaas, Mona Renolen, Gjertrud Stordal, som har erfaring fra høgskole, kompetansesenter og praksisfelt.

Denne boken er skrevet for å gi barnevernet og deres samarbeidspartnere nødvendig bakgrunnskunnskap om barn som lever med vold i familien. Forfatterne begynner med en fortelling om hvordan det er for et barn å vokse opp med vold i familien. Så drøfter de omfanget av vold, voldsbegrepet og tilgrensede begreper- og temaer. For å kunne beskytte barnet og forstå alvoret i arbeidet med voldsutsatte og voldsutøvere er det viktig å kjenne til voldens skadevirkninger. Disse presenteres både overordnet og ved å vise til nevrobiologiske utviklingsskader, psykologiske traumeskader og tilknytningsskader. Deretter knyttes kunnskap om vold og voldens skadevirkninger til konsekvenser for omsorg for barn, og til behandling av både voldsutøvere og voldsutsatte. Forfatterne legger vekt på å beskytte barnet og tydeliggjøre perspektivene til familiemedlemmene for å skape forståelse og handlingsmuligheter. Bokens røde tråd er hvordan barnevernet kan forstå og avdekke volden og hvordan man kan ta opp vold med barnet og familien. Det er behov for varierte framgangsmåter, og forfatterne peker på sentrale utfordringer samtidig som de presenterer utvikling av rutiner og sikkerhetsarbeid. Det legges vekt på betydningen av å erkjenne avmakt og sekundærtraumatisering, og på å legge til rette for samarbeid mellom ulike hjelpere. Bokens redaktører er Unni Heltne, psykolog ved Senter for krisepsykologi (SfK) i Bergen, og Per Øystein Steinsvåg, psykolog ved Alternativ til vold (ATV) i Oslo. De øvrige forfatterne er Nadia Ansar, Øivind Aschjem, Arne Blindheim, Hanne Cecilie Braarud, Yalila Castro Guerrero, Elin Hordvik, Ingunn Eriksen, Kaja Næss Johannessen, Pål Kristian Molin, Magne Raundalen, Wenche Tobiassen Sanna, Hanne Netland Simonsen, Marianne Straume, Iselin Sætre, Stig Torsteinson og Judith van der Weele.

Stadig fleire bur i byar og tettbygde strok i landet vårt, og forventingane til gode bumiljø aukar. Samstundes er det kommunale ansvaret for helse og trivsel lovfesta. Denne boka drøfter korleis ein kan inkludere helse og trivsel som viktige premiss i by- og bustadplanlegging, og kva eit slikt utvida helseomgrep inneber. Helsespørsmål har på ulikt vis alltid hatt plass i bustadplanlegging i Noreg. Den nye folkehelsa, som omfattar trivsel og sosialt samvær og byggjer på ei ny forståing av sjukdom, set nye krav til planlegginga. Boka presenterer lovgrunnlaget for slikt planarbeid, og med bakgrunn i forskingslitteraturen diskuterer forfattarane kva som verkar positivt inn på helse og trivsel i ein planleggingsprosess. Eit av dei viktigaste helsefremjande tiltaka er å sørge for at folk bur trygt og sunt. Det krev god planlegging på mange område, og samsvarer med to av FN sine mål for verda fram mot år 2030: Å sikre god helse og fremje livskvalitet for alle, og å sikre berekraftige byar og samfunn. Boka vil vere nyttig for planleggjarar i offentleg og privat sektor, studentar, folkehelsearbeidarar, kommunepolitikarar og alle som er interesserte i ei berekraftig framtid. Øivind Larsen (f. 1938) er lege og professor emeritus i medisinsk historie ved Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo. Ei av spesialinteressene hans er utviklinga av helseoppfatning og helserelaterte levekår. Gunnar Ridderström (f. 1962) er utdanna sivilarkitekt og planleggjar med doktorgrad om fysisk planlegging og helse. Han er førsteamanuensis ved Institutt for by- og regionplanlegging ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) på Ås og medeigar i Citiplan AS. Magne Nylenna (f. 1952) er lege, fagdirektør i Folkehelseinstituttet og professor II i samfunnsmedisin ved Universitetet i Oslo. Han har tidlegare mellom anna vore redaktør av Tidsskrift for Den norske legeforening og direktør for Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. Her kan du lese et utdrag fra boken og se innholdsfortegnelsen.

En kritisk offentlighet forutsetter retten til fri tale; den forutsetter i sin tur borgere som evner å tolke og som evner å uttrykke seg i tale, tekst og bilder. Retorikken, som opprinnelig var et redskap for politikk og rettsvesen, skulle vise seg å ha implikasjoner langt ut over sitt opprinnelige "virksomhetsområde". "Retorikken ser på språket i et kommunikasjonsperspektiv og betrakter tale som handling," sier professor Øivind Andersen i et intervju i forskningsmagasinet Apollon. Aristoteles' verk Retorikken (ca. 340 f.Kr.), som tidligere ikke har vært å få tak i på norsk, regnes for et av de viktigste verkene som omhandler tematikken. I dette verket gir han en analyse av fenomenet og diskuterer retorikkens grunnprinsipper ut fra en tanke om at kunnskap om retorikk er et svært godt hjelpemiddel når man ikke besitter eksakt kunnskap, men likevel skal forsøke å overbevise andre i et bestemt anliggende. I retorikkens verden gjelder andre regler enn dem som er knyttet til episteme; her gjelder det å begrunne meninger og utøve skjønn. I denne prosessen er ikke minst det følelsesmessige og estetiske tillagt stor betydning. Aristoteles' utlegning av retorikken skulle få uvurderlig betydning for ettertiden og benyttes fremdeles som en særdeles viktig kilde til forståelse av - ikke bare veltalenhetens kunst - men selve retorikkens hensikt: det å gjøre noe sannsynlig og troverdig.

Dette er den første boka i serien om Lars Monsens ekspedisjoner, skrevet for unge lesere. Her kan du lese om da ni år gamle Lars overnattet alene i skogen for første gang, og om noen av de første turene i Norge og Alaska, alene eller sammen med kameratene Anders og Trond. Lurer du på hvorfor Lars fikk interesse for jakt, fiske, friluftsliv og lange ekspedisjoner i ekte villmark? Øivind Berg har skrevet boka i samarbeid med Lars Monsen, og sammen gjenskaper de hans glede over naturopplevelser og villmarksliv på en helt spesiell måte. Bli med inn i Lars Monsens verden - mer spennende blir det ikke uten at du opplever det selv! Lettlest, spennende og engasjerende.

Den første omfattende innføringen i retorikkens teori på norsk. I nær dialog med de antikke kildene presenteres den gamle læren om talekunsten. Boka gir en omfattende framstilliing av retorikken som regelverk, som fag, som dannelsesfaktor og som kulturfenomen.