Jeg nekter å tenke av Lotta Elstad

Den 33 år gamle journalisten Hedda Møller er hovedpersonen i Lotta Elstad sin roman fra 2017. Hedda opplever en uønsket graviditet idet hun endelig har kommet seg hjem til Oslo, etter å ha vært med på både en heseblesende nødlanding i Sarajevo på vei ned til Aten, og deretter gjennomført hjemreisen gjennom et Europa i krise. Resten av boka handler om Heddas forsøk på å lande på et valg: skal hun eller skal hun ikke beholde barnet? Aller helst skulle hun likt å slippe å tenke på det, men en nylig innført «tredagers-tenkeregel» setter tankestrømmen i gang. Historien er fortalt med et stort overskudd, med en god dose mørk og lystig humor om hverandre. Ikke minst evner Elstad å behandle seriøse og betente temaer på en alvorlig og utforskende måte, hvor både det personlige og politiske blir flettet sammen og tatt opp til debatt. En klok og vittig roman som absolutt får en til å tenke. 

Barnet av Kjersti Annesdatter Skomsvold

I “Barnet” følger vi en kvinne i slutten av tretti-årene som skriver til barnet sitt. Boka begynner med fødselen av barnet som jeg-personen skriver til, og etter det får vi høre morens tanker om det som skjer med dette nyfødte barnet i nåtid, og ikke minst får vi høre om hva som har vært før og som har ledet fram til dette barnet: en innviklet kjærlighetshistorie mellom denne moren og barnets far, Bo. "Barnet" handler om det å være gravid og å føde, om det å være en hardtarbeidende forfatter og mor. Om den konstante frykten at noe skal skje med barna sine, om frykten for å slippe andre innpå seg, om frykten for å gi seg hen til kjærligheten. Om det å ha vært langtidssyk. Om skriving, kunst og om å finne indre ro i skogen. Dette er en vakker, rørende og morsom roman om det å få barn og ha ansvar for andre enn seg selv, samtidig som man selv føler at man er mer og mer selvstendig og voksen.  

Voksne mennesker av Marie Aubert

I denne boka møter vi arkitekten Ida som tilsynelatende er et vellykket, voksent menneske. Det er sommerferie og Ida skal til familiehytta på Sørlandet med moren og hennes nye kjæreste, samt søsteren Marthe, kjæresten hennes Kristoffer og hans datter Olea. I løpet av romanen blir Ida nødt til å stille seg spørsmålet: er man egentlig et vellykket menneske om man ikke har eller får barn? Hun har nylig vært på en fertilitetsklinikk i Gøteborg og sjekket ut mulighetene for å få fryst ned egg, for å være på den sikre siden, dersom hun ikke finner seg en partner og skulle ønske å få barn på den måten. Og nettopp dette, hvorvidt hun ønsker seg barn, for sin egen del, eller for fasaden sin del, blir tematisert på en svært humoristisk og sår måte i denne romanen. Det hele utvikler seg til et intenst sommerhytte-idyll-kammerspill når det kommer for en dag at søsteren Marthe er gravid.

Aldri, aldri, aldri av Linn Strømsborg

Jeg-personen i "Aldri, aldri, aldri" er helt tydelig på at hun aldri vil få barn. Det er likevel på ingen måte en roman som er sytete, eller som fullstendig benekter muligheten for at hun kan komme til å endre mening. For jeg-personen må tenke seg nøye om, ta noen viktige valg og se tingenes tilstand fra noen nye perspektiver når kjæresten Philip en dag forteller henne at han egentlig godt kunne tenke seg å få barn. Og når jeg-personen sin bestevenninne Anniken attpåtil blir gravid med kjæresten sin, settes enda mer følelser og refleksjoner i gang. "Aldri, aldri, aldri" er en vakker, klok, undrende, morsom, rørende og reflekterende roman om hvorfor vi både kan velge å få barn eller velge å ikke få barn, og at begge deler er like greit.

Om skribenten

Les mer om Henrik og hans favorittbøker her!