Om boken

Jeg er ikke ond. Men noe kom til mitt hus som jeg ikke kunne rå over. Jeg lever alene, det var ingen her til å hjelpe meg. En evighet satt jeg i kjellertrappen med pannen på knærne. Ikke en lyd hørte der nede, alt jeg kjente var lukten av mugg og poteter og støv. Men etterhvert hørte jeg et sus i ørene, som begynte svakt, og deretter steg. Som om noen snudde et timeglass. Sanden begynte å renne..... Ordene tilhører Irma Funder, en sekstiårig, enslig kvinne som lever et stille og tilbaketrukket l...Vis mer