Om boken

«Det er 14. juli, fyrverkeriet holder meg våken, dop, spredt ut over himmelen, små stikk under huden, det er i meg lampene slukkes. Det er ingen personlig tragedie. Om jeg husker noen timer tilbake, ser jeg paviljongen, statsbesøk, de militære i røde bukser, sabler, en stripe på himmelen. Fortiden trenger minnene. Tiden jeg var i hæren den lykkeligste, for hvor mange kan si, med et skuldertrekk: jeg har tatt liv.» Vekslingen mellom det klare og det obskure står sentralt i Hans Petter Blads f...Vis mer