Witold Gombrowicz (1904-1969) begynte å skrive dagbok da han var 49 år gammel. Fjorten år tidligere var han ankommet Buenos Aires om bord på en atlanterhavsdamper. Planen var å returnere etter et par uker. Men så brøt krigen ut, og det skulle gå 24 år før Gombrowicz igjen satte føttene på europeisk jord. Sitt hjemland Polen så han aldri igjen. Dagboken ble opprinnelig publisert som månedlige bidrag til det Paris-baserte emigranttidsskriftet Kultura. Den er ingen loggbok over forfatterens gjøren og laden, men en 16 år lang eksistensiell og kunstfilosofisk undersøkelse, skrevet av en forfatter som bevisst går inn for å bli «[s]in egen kommentator, rettere sagt [s]in egen iscenesetter». I Dagboken skaper han sitt eget diskusjonsforum, en «blogg» lenge før internett. Witold Gombrowicz skrev fem romaner, fire skuespill og én novellesamling. Dagboken regnes som hans mesterverk. Forfatterskapet har vært retningsgivende for flere generasjoner av norske litterater - fra Dag Solstad til Karl Ove Knausgård. Den norske utgaven av Dagboken er delt i to. Første bind omfatter årene 1953-1958, og er utstyrt med introduserende essays av Tor Eystein Øverås og Geir Gulliksen. Rita Gombrowicz, forfatterens enke, bidrar med et helt nytt forord. Agnes Banach mottok Kritikerprisen 2012 for sin oversettelse av bind 1.

To unge menn søker ro på den polske landsbygda. Det finner de ikke. En lang rekke tilsynelatende tilfeldige og bagatellmessige hendelser flettes sammen i en gåtefull konsekvenskjede der de villeste innskytelser driver handlingen framover. Hendelsene blander seg i en slags forklaret, men uklar enhet, håndgripelig og samtidig ikke, som «stjerner i en konstellasjon». Det hele er skrevet i en særegen og mesterlig prosa, med en kontrollert løssluppenhet få eller ingen gjør Gombrowicz etter. Kosmos er et høydepunkt i et nyskapende og markant europeisk forfatterskap. Kort og godt en vanvittig, genial roman.

30 år gamle Josef beslutter å forme sitt jeg innenfra. Men i samme øyeblikk ringer en skolemester på døren og stiller ham spørsmål om gullalderlitteratur og latinske bøyningsformer,og Josef umyndiggjøres straks som skolegutt. I boka gjøres det narr av oppdragelsesmetoder og konformisme, og den antiutvikling som beskrives øker i takt med den voksende bevissthet om hva omverdenen og "de andre" venter seg av hver enkelt av oss.

Trans-Atlantyk er uten tvil Witold Gombrowicz' mest personlige roman, og den eneste hvor handlingen utspiller seg i Argentina. Romanens «Witold» ankommer - likesom forfatteren selv - Buenos Aires høsten 1939. Da nyheten om krigsutbruddet tilflyter ham, bestemmer han seg for ikke å returnere til Polen, enda beslutningen gjør ham sårbar for anklager om desertasjon. Han oppsøker det polske eksilmiljøet på jakt etter jobb og sosialt fellesskap, og blir eksponert for dette miljøets lammelse og kollektive skyldfølelse. Witold blir venn med den styrtrike dandyen Gonzalo, en kjønnsoverskridende «Puto» som hyppig frekventerer byens lugubre strøk i håp om å forføre unge gutter. Særlig forgapt er han i den polske ynglingen Ignacy, men i veien står guttens far, den staute Tomasz. Ignacy blir deretter episentrum for en serie dueller - symbolske så vel som rent fysiske, av det slaget som utspiller seg med ladde revolvere. Tomasz kan ikke utstå Gonzalos tilnærmelser, og vurderer å drepe sin sønn for å redde «Fedrelandets» ære; Gonzalo oppfordrer på sin side sønnen til å begå fadermord for å unnslippe den gamles fengsel og opprette en fri «Sønnestavn». Som alltid hos Gombrowicz står forholdet mellom form og formløshet, gammel og ung, fedre og sønner sentralt - i dette tilfellet eksplisitt knyttet til nasjon og individ. Et sentralt undertema er kunstnerens rolle i nasjonsbyggingen. Og som alltid hos Gombrowicz: Selv om romanen byr på et luftig svev, tankemessig, er den befriende upretensiøs i form - dominert av absurd humor og et voldsomt språklig overskudd. Witold Gombrowicz (1904-1969) skrev fem romaner, fire skuespill og én novellesamling. Forfatterskapet har vært retningsgivende for flere generasjoner av norske litterater - fra Dag Solstad til Karl Ove Knausgård. Flamme Forlag har tidligere hatt stor suksess med utgivelsen av Dagboken i to bind.

Første norske utgave utgitt 1969. En av de morsomste bøkene som er skrevet med til dels absurd humor med alvor bak. Originalt gult omslag med svart og hvit tekst.

1953-1969. A single-volume edition of Diary, Gombrowicz’s acclaimed masterpiece, now with previously unpublished pages restored.

Gyldendal

Witold Gombrowicz er rekna som ein av det tjuande århundrets viktigaste forfattarar. Teaterstykka er briljante; språket er sprelsk, scenene dynamiske og hovudpersonane manipulatorar. Handlinga og utviklinga av idear er som oftast gestalta i konfliktar, kampar eller skuggekampar. I tillegg er det slåande korleis "det pinlege" blir nytta dramaturgisk: eit etikettebrot, feil klede, ein upassande lyd, feil svar eller ikkje noko svar i det heile fører til absurde situasjonar som publikum identifiserer seg med. Her oppstår den menneskelege identiteten i ein vekselreaksjon som samspel eller motspel, som jo er skodespelaren sitt nøkkelord. For Gombrowicz betyr det å vere menneske å spele eit menneske. Denne innsikta gjer han til ein høgst aktuell dramatikar.

Milan Kundera called Witold Gombrowicz one of the great novelists of our century. His most famous novel, Cosmos , the recipient of the 1967 International Prize for Literature, is now available in a critically acclaimed translation, for the first time directly from the Polish, by the award-winning translator Danuta Borchardt. Cosmos is a metaphysical noir thriller narrated by Witold, a seedy, pathetic, and witty student, who is charming and appalling by turns. On his way to a relaxing vacation he meets the despondent Fuks. As they set off together for a family-run pension in the Carpathian Mountains they discover a dead bird hanging from a string. Is this a strange but meaningless occurrence or is it the beginning of a string of bizarre events? As the young men become embroiled in the Chekhovian travails of the family running the pension, Grombrowicz creates a gripping narrative where the reader questions who is sane and who is safe?"

Witold Gombrowicz (1904-1969) begynte å skrive dagbok da han var 49 år gammel. Fjorten år tidligere var han ankommet Buenos Aires om bord på en atlanterhavsdamper. Planen var å returnere etter et par uker. Men så brøt krigen ut, og det skulle gå 24 år før Gombrowicz igjen satte føttene på europeisk jord. Sitt hjemland Polen så han aldri igjen.Dagboken ble opprinnelig publisert som månedlige bidrag til det Paris-baserte emigranttidsskriftet Kultura. Den er ingen loggbok over forfatterens gjøren og laden, men en 16 år lang eksistensiell og kunstfilosofisk undersøkelse, skrevet av en forfatter som bevisst går inn for å bli «[s]in egen kommentator, rettere sagt [s]in egen iscenesetter». I Dagboken skaper han sitt eget diskusjonsforum, en «blogg» lenge før internett. Witold Gombrowicz skrev fem romaner, fire skuespill og én novellesamling.Dagboken regnes som hans mesterverk. Forfatterskapet har vært retningsgivende for flere generasjoner av norske litterater - fra Dag Solstad til Karl Ove Knausgård. Den norske utgaven av Dagboken ble utgitt i to bind, som nå er samlet i én utgave.

This is the first English translation of Witold Gombrowicz's "Diary," the most Polish and the most universal of his works.Volume Two explores a more personal and intimate side of Gombrowicz in his adopted country of Argentina. Gombrowicz takes the readers into salons, homes, encounters in restaurants and theaters, dramatizing and self-dramatizing, turning the "Diary"into a work blending techniques of fiction and theater."

Susan Sontag has described the work of playwright and novelist Witold Gombrowicz (1904-1969) as "sublime mockery," humorously depicting the aspirations and contradictions of his native Poland's tumultuous entrance into modernity. As part of the worldwide centenary celebration of the author, this special issue of Theater reassesses his place in the American and international repertory. Witold Gombrowicz's Century includes overviews of Gombrowicz scholarship and production histories by Allen J. Kuharski and Vincent Giroud, a photo-essay of famous directors' approaches to his plays, Michael Hackett and Anna Krajewska-Wieczorek's adaptation of Gombrowicz's short story about cannibalistic aristocrats, commentary with Polish director Anna Augustynowicz, and the writer's previously unpublished correspondence with Luc Bondy and Luca Ronconi. The issue also features excerpts from the forthcoming edition of Gombrowicz's Memoirs, never before published in English, and is illustrated with personal and theatrical photos from Yale's Beinecke Library of Rare Books and Manuscripts.

Witold Gombrowicz (1904-1969) was born and lived in Poland for the first half of his life but spent twenty-four years as an emigre in Argentina before returning to Europe to live in West Berlin and finally Vence, France. His works have always been of interest to those studying Polish or Argentinean or Latin American literature, but in recent years the trend toward a transnational perspective in scholarship has brought his work to increasing prominence. Indeed, the complicated web of transnational contact zones where Polish, Argentinean, French and German cultures intersect to influence his work is now seen as the appropriate lens through which his creativity ought to be examined.This volume contributes to the transnational interpretation of Gombrowicz by bringing together a distinguished group of North American, Latin American, and European scholars to offer new analyses in three distinct themes of study that have not as yet been greatly explored - Translation, Affect and Politics. How does one translate not only Gombrowicz's words into various languages, but the often cultural-laden meaning and the particular style and tone of his writing? What is it that passes between author and reader that causes an affect? How did Gombrowicz's negotiation of the turbulent political worlds of Poland and Argentina shape his writing? The three divisions of this collection address these questions from multiple perspectives, thereby adding significantly to little known aspects of his work.