HANS WIERS-JENSSEN (1866-1925) var en fargerik og mangfoldig personlighet med et vell av talenter. Hans hovedinteresse var likevel teater og litteratur, noe han gjorde til sitt levebrød som sceneinstruktør, skuespiller, teaterkritiker og dikter. For mange står Wiers-Jenssen som den typiske bergenser. Med få unntak er det også den delen av forfatterskapet hans som har tilknytning til fødebyen som ennå lever. Skuespillene "Jan Herwitz" og "Anne Pedersdotter" oppføres stadig. Fjellveivisen synges jevnt og trutt og krønikene fra den gamle by hører til bergensernes "nasjonallitteratur". Wiers-Jenssen utga tre krønikesamlinger, i 1910, 1916 og 1923. De utkom i en rekke opplag, ble raskt folkelesning og har vært utsolgt i mange år. Inspirert av Den Nationale Scenes forestilling "Salig Peder Påske" av Gunnar Staalesen våren 2011, fritt basert på flere av disse, utgis denne utgaven. Den vil glede nye generasjoner bergensere, østlendinger og striler med interesse for det bergenske. En informativ biografisk innledning er skrevet av Tove Jensen Holmås.

5. tusen

Utgitt av Forening for norsk bokkunst, nr. 780/1000. Liten rift i ryggen av smussomslaget.

Hylle 116

«Ka e' tiss?», ble det spurt i de bergenske smau når madammene ville vite ka så gikk for seg i byen - eller hos naboen. Mye har forandret seg siden den gang, språket for eksempel. Selv våre nære besteforeldre brukte mange ord som er forsvunnet. Hvem vet i dag hva en «Såpekjeft» eller en «Gribbenille» er? Eller hva «Pungsliten» eller «Dyppe dåse» betyr? Om sånne ord og uttrykk forteller denne boken. Den forteller også om gamle dagers byoriginaler. Som Finnemann og Himmelfarten. Også om kjuagutter og småtøser som vokste opp med gamle dagers rim, regler og leker, som «Ut å gå på brannvakt» og «Inntil vegge», «Kutann» og «Pikkeleisten». Den forteller om den lokale litteraturens kvinner og menn - forfatterne og journalistene - som brukte og bevarte det bergenske gatespråk i bøker og aviser. De som kjente byens tone fra egne unge dager i smittene og smauene. Som Hans Wiers-Jenssen, han med Fjellveivisen. Og Audun Hetland, han som på en måte oppfant bergenseren. Nystemtens historie får du selvfølgelig også. Her forklares hvordan skarre-r'en oppsto og hvorfor Kalfaret-dialekten er i ferd med å forsvinne. Perle og Bruse og Kallemann og Amandus er heller ikke glemt. Men først og fremst finnes her forklart hundrevis av gode, gamle bergenske ord og uttrykk, fra A til Å. Fra Abakelig og Abetek til Ålehovve og Aarkedag. Det er bare å belite seg!

Omsett til norsk av Tordis Wiers-Jenssen

Gamle mestere er en ramsalt kruttønne av en roman. Reger ? en 82 år gammel musikolog og musikkritiker for London Times ? har annenhver dag de siste 36 årene besøkt Wiens Kunsthistoriches Museum og samlingen Gamle mestere. Her sitter han foran Tintorettos portrett av Den hvitskjeggete mann og gjør seg tanker om verkets storhet ? og ikke minst om hvor mesteren er kommet til kort.Denne dagen er imidlertid et avvik. Det er ikke Regers Tintoretto-dag, og han har tilkalt sin venn, filosofen Atzbacher (bokens forteller), til et møte i museet halv tolv. Hvorfor?Gamle mestere er en ramsalt kruttønne av en roman. Mye av boken er viet Atzbachers erindringer om Reger, men hovedsakelig Regers oppgjør med fortid og samtid, en dommedagsmonolog uten sidestykke over kunst og kunstnere og moderne (østerrikske) kultur- og sivilisasjonsfenomener. « ? en av de største i moderne østerriksk litteratur.»Øyvind Pharo, Dagbladet«Sverre Dahl har nok en gang prestert en god oversettelse av en av vår tids betydeligste forfatterskap.»Bjørn Aagenæs, Nationen«Kompositorisk er boka et mesterverk med forbilde av (nesten) fullkomne musikkstykker. Men først og fremst er det en av de morsomste bøkene jeg noensinne har lest. Morsomt fordi latteren forsterkes og forstummes av at Thomas Bernhard egentlig også treffer et sårbart punkt i oss alle.»Hans Rossiné, Dagbladet

En sann beretning om en families fall fra et høyborgerlig liv på Wiens solside til dødsleiren Ausschwitz. Søndag 26. februar var 17 år gamle George Klaar på ball med sin venninne Lisl i Wiener Konserthus. Han tilhørte en stolt, ledende østerriksk familie. Men de var også jøder. Bare to uker senere kom Anschluss. Familien var så godt som dømt til døden ved folkemord."På en presis og sjarmerende måte formidler George Clare den verden Vest-Europas jøder i nesten et århundre trodde de levde i." New York Times "En dypt bevegende bok. Jeg følte meg beriket og takknemlig etter å ha lest den." John le Carré

Livet er fullt av overraskelser, men de kommer sjelden med tilhørende festmeny. Den må vi sørge for selv. Sommernetter, høstmørke, juletid, middag med svigerforeldre, kjærestemiddag, eller ganske enkelt søndagsmiddag, bør feires på sin måte. "Leve livet - lyst på livet!" er Gøril Wikers to mest populære kokebøker slått sammen til én. Dette er boken for alle som liker å ha folk rundt seg, og som vil ha gode ideer til hva som skal serveres. Her får du også tips som kan løfte festkvelden fra sammenbrudd til suksess. Oppskriftene er overkommelige for de aller fleste, og maten er utrolig velsmakende.