Det finnes 47 krisesentre rundt om i Norge. Hit kommer kvinner og barn som er utsatt for vold i nære relasjoner og seksuelle overgrep. I 2015 hadde 67 prosent av brukerne ved krisesentrene innvandrerbakgrunn. De har ulike grunner til å oppsøke hjelp - æresrelatert vold, tvangsekteskap eller menneskehandel oppgis ofte som årsak. I denne boka skriver Wenche Fuglehaug om et stort og økende samfunnsproblem. Hun har møtt norske jenter med innvandrerbakgrunn som må leve på skjult adresse. De forteller om vold og trusler fra sin egen familie og om hvordan det er å leve med redselen for sitt eget liv. Er livet for disse jentene i realiteten forbi før det har begynt? Og hva gjør Norge for å få slutt på ugjerningene?

God ledelse er en viktig forutsetning for å utvikle høy kvalitet på det pedagogiske arbeidet i barnehagen. Men hva er god ledelse i denne sammenheng? Forfatterne drøfter dette ut fra sentrale spørsmål som: Hvordan lede en lærende barnehage? Hvordan motivere personalet til å opprettholde et høyt læringstrykk i arbeidet? Hvordan lede veiledning av personalet for å fremme læring? Hvordan lede pedagogisk utviklingsarbeid, kvalitetsutvikling og aksjonslæring i et lærende fellesskap? Hvordan utøve en pedagogisk ledelse som fremmer læring hos barn? Boka, som nå er revidert, er skrevet for studenter i styrerutdanningen og for ledelsesstudier i barnehagelærerutdanningen. Den er også relevant for forskere innenfor barnehageledelse, for barnehagestyrere, barnehageeiere og alle som er interessert i ledelse i barnehagen. I denne reviderte utgaven av boka har vi erstattet artikkelen «Et organisasjonsperspektiv på ledelse av en lærende barnehage» med artikkelen «Godt faglig skjønn og utvikling av barnehagen som en lærende organisasjon». Sissel Mørreaunet er førstelektor i pedagogikk ved Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning (DMMH). Kjell-Åge Gotvassli er professor i ledelse ved Høgskolen i Nord-Trøndelag og Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning. Kari Hoås Moen er dosent ved Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning. Eva Skogen har vært førstelektor ved barnehagelærerutdanningen ved OsloMet. Øvrige bidragsytere er Carl Fredrik Dons, Per Tore Granrusten, Tove Lafton, Yngve Skjæveland, Berit Irene Vannebo og Wenche Aasen.

Denne boken er skrevet for å gi barnevernet og deres samarbeidspartnere nødvendig bakgrunnskunnskap om barn som lever med vold i familien. Forfatterne begynner med en fortelling om hvordan det er for et barn å vokse opp med vold i familien. Så drøfter de omfanget av vold, voldsbegrepet og tilgrensede begreper- og temaer. For å kunne beskytte barnet og forstå alvoret i arbeidet med voldsutsatte og voldsutøvere er det viktig å kjenne til voldens skadevirkninger. Disse presenteres både overordnet og ved å vise til nevrobiologiske utviklingsskader, psykologiske traumeskader og tilknytningsskader. Deretter knyttes kunnskap om vold og voldens skadevirkninger til konsekvenser for omsorg for barn, og til behandling av både voldsutøvere og voldsutsatte. Forfatterne legger vekt på å beskytte barnet og tydeliggjøre perspektivene til familiemedlemmene for å skape forståelse og handlingsmuligheter. Bokens røde tråd er hvordan barnevernet kan forstå og avdekke volden og hvordan man kan ta opp vold med barnet og familien. Det er behov for varierte framgangsmåter, og forfatterne peker på sentrale utfordringer samtidig som de presenterer utvikling av rutiner og sikkerhetsarbeid. Det legges vekt på betydningen av å erkjenne avmakt og sekundærtraumatisering, og på å legge til rette for samarbeid mellom ulike hjelpere. Bokens redaktører er Unni Heltne, psykolog ved Senter for krisepsykologi (SfK) i Bergen, og Per Øystein Steinsvåg, psykolog ved Alternativ til vold (ATV) i Oslo. De øvrige forfatterne er Nadia Ansar, Øivind Aschjem, Arne Blindheim, Hanne Cecilie Braarud, Yalila Castro Guerrero, Elin Hordvik, Ingunn Eriksen, Kaja Næss Johannessen, Pål Kristian Molin, Magne Raundalen, Wenche Tobiassen Sanna, Hanne Netland Simonsen, Marianne Straume, Iselin Sætre, Stig Torsteinson og Judith van der Weele.

Kunnskapsløftet som utdanningsreform ble innført fra 2006. Den omfatter hele grunnopplæringen, det vil si grunnskole og videregående opplæring. Reformen tar med andre ord et helhetlig grep om grunnopplæringen og markerer en endelig sammensmelting mellom de ulike utdanningsnivåene. Reformen bar bud om omfattende fornyelse og endring: Krav til tilpasset opplæring og grunnleggende ferdigheter ble sterkere. Dessuten skulle tydelige kompetansemål og krav til skoleeier sikre økt læring og kvalitet i undervisningen. Boka er et viktig bidrag til å forstå reformens intensjoner og innvirkning på grunnopplæringen. Artiklene bygger på evalueringene av Kunnskapsløftet som er gjennomført på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet. Funnene drøftes i lys av internasjonal reformforskning. Boka retter seg mot alle som er opptatt av hvordan nasjonal utdanningspolitikk utformes og gjennomføres lokalt. Berit Karseth er dr.polit. i pedagogikk og professor ved Pedagogisk Forskningsinstitutt, Universitetet i Oslo. Jorunn Møller er professor i pedagogikk ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, Universitetet i Oslo. Petter Aasen er rektor og professor ved Høgskolen i Vestfold og Forsker 1 (bistilling) ved NIFU. Alle redaktørene har bidrag i antologien. Øvrige bidragsytere er Anders Bakken (NOVA), Jon Ivar Elstad (NOVA), Britt Ulstrup Engelsen (UiO), Mari Wigum Frøseth (NIFU), Rune S. Hausstätter (Høgskolen i Hedmark), Solveig Holen (NIFU), Elisabeth Hovdhaugen (NIFU), Håkon Høst (NIFU), Berit Lødding (NIFU), Thomas Nordahl (Høgskolen i Hedmark), Torgeir Nyen (Fafo), Vigdis Nygaard (Norut Alta), Eli Ottesen (UiO), Tine S. Prøitz (NIFU), Ellen Rye (Høgskolen i Vestfold), Wenche Rønning (Universitetet i Nordland/ Nordlandsforskning), Marit Solstad (Nordlandsforskning) Anna Hagen Tønder (Fafo) og Nils Vibe (NIFU).

Boken handler om teamarbeid og teamledelse i barnehagen. Teamperspektivet åpner opp for en dypere forståelse av hva ansvarsfordeling, flat struktur og koordinering betyr for teamledelse, teamlæring og kvalitetsutvikling i barnehagen. Den pedagogiske lederen er teamleder for sitt personale. Tydelig profesjonskompetanse og aktiv deltakelse i teamet skaper grunnlag for kvalitetsarbeid og utvikling av personalets kompetanser og ressurser. I denne reviderte utgaven løftes teamledelse frem som en helhetlig og deltakende ledelse, og boken gir eksempler på teamstrukturer som fremmer ledelse, læring og utvikling. Wenche Aasen er førstelektor i pedagogikk ved Høgskulen på Vestlandet (HVL). Hun har i tillegg lang erfaring fra arbeid i barnehage.

Boka fremhever mat og måltider som arena for barns fysiske, psykiske og sosiale helse, utvikling av mat- og smakskultur, dannelse, språkutvikling, lek og kreativitet. Både måltidet og veien fra mat til måltid gir rike pedagogiske muligheter til å arbeide tverrfaglig i barnehagen. Rammeplanen vektlegger at de ansatte skal ha en sammensatt kompetanse som dekker sunn mat og drikke, måltider, barns behov for omsorg, lek og læring. «Mat- og måltidsaktiviteter» viser hvordan de ansattes kompetanse kan omsettes i medvirkende mat- og måltidsaktiviteter som muliggjør barns danningsprosesser. Bidragsyterne belyser både de fysiologiske og de pedagogiske aspektene ved måltider i barnehagen. Bokens redaktør Britt Unni Wilhelmsen har med seg bidragsyterne Carolyn Ahmer, Inger Wallem Krempig, Sidsel Germeten, Vibeke Glaser, Torgeir Haugen, Sissel H. Helland, Eivind Karlsson, Mari Helene Kårstad, Eva Mila Lindhardt, Tove Aagnes Utsi, Gudbjørg Øen, Nina C. Øverby, Eli Kristin Aadland og Wenche Aasen.

Denne boken handler om lederskap. Den begrenser seg til lederskap i prosjekter og er myntet på prosjektlederen og hans/hennes lederoppgaver. Prosjektlederskap handler om hvordan prosjektlederen skaper retning, fremdrift og samspill, og gjennom dette sikrer at organisasjonen gjør en best mulig jobb i å realisere prosjektets mål. Boken har et forretningsperspektiv og et globalt perspektiv. Den tar opp tema som prosjektlederrollen, prosjektprosessen og prosjektets interessenter, samarbeid, konflikter og kommunikasjon, teamutvikling, kontraktsledelse, beslutningsstøtte og kunnskapsledelse. Wenche Aarseth, ph.d, er førsteamanuensis i prosjektledelse ved NTNU, faglig ansvarlig for begge spesialiseringene i prosjektledelse, leder av EEU-programmet i prosjektledelse og medlem av studieprogramrådet for Master i Organisasjon og ledelse. Hun har samarbeidet med blant annet Statoil, Statsbygg, Aker Solutions, DnB NOR og Fokus Bank. Hennes forskning omfatter prosjektledelse, samhandling og globale prosjekter. Hun har omfattende erfaring med utvikling og gjennomføring av lederutviklingsprogrammer i prosjektledelse, både nasjonalt og internasjonalt. Asbjørn Rolstadås er prodekan ved Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi og professor ved Institutt for produksjons- og kvalitetsteknikk ved NTNU. Han har over 30 års erfaring fra forskning, utdanning og konsulentoppdrag innenfor prosjektledelse, og har publisert 15 bøker og rundt 300 vitenskapelige artikler innenfor produksjonsteknikk, produksjonsledelse, produktivitet og prosjektledelse. Asbjørn Rolstadås har vært en sentral ressurs i utviklingen av det norske fagmiljøet innen prosjektledelse, og mottok i 2014 Kongens fortjenstmedalje for sin innsats. Roger Klev, ph.d, jobber i dag med lederutvikling og organisasjonsutvikling i Praxes AS (hvor han er eier og daglig leder). Han har vært forskningssjef i SINTEF og førsteamanuensis ved NTNU, og har i de senere årene jobbet i med ledelse og forretningsforståelse i Reinertsen-konsernet. Gjennom 25 år har Roger Klev bistått et bredt spekter av norske virksomheter i deres ulike utviklingsprosesser, blant annet Norsk Hydro, Reinertsen, BackeGruppen, BN Bank og Marintek.

Den kultiverte maten er den første norske antologien om matkultur som samler ny og aktuell flerfaglig forskning i Norge. Innenfor matkulturfeltet er det et stort og udekket kunnskapsbehov både i høyere utdanning og i samfunnet generelt. Ved å samle forfattere fra ernærings- og naturvitenskapsfag til humaniora og samfunnsvitenskap, og fra forskjellige forskningsinstitusjoner og universitetsmiljøer, bygger boken et faglig nettverk rundt felles akademiske refleksjoner knyttet til norsk matkultur. Matkulturen ses i forhold til identitetsbygging, tradisjon, gruppetilhørighet, politiske utfordringer samt etiske, historiske og økonomiske endringer i samfunnet. Den preges av politiske utfordringer, og av etiske, historiske og økonomiske endringer i samfunnet. Den kultiverte maten gir en helhetlig forståelse av norsk matkultur, og er bygd opp rundt fire deler. Matkultur nedfelles gjerne i rutiner og handlingsmønstre som fester seg og endres langsomt, og derfor fokuserer den første delen av boka på forståelsen av matkultur i et historisk forløp. Måltidsfelleskap er grunnleggende for sosial samhandling, og den andre delen tar for seg matkultur i et sosiokulturelt perspektiv. Sosiale meninger og praksis forhandles, og i den tredje delen behandles dynamikken i matkulturen i et diskursivt felt. I dag er mat og matkultur et sentralt tema på den offentlige dagsorden og i samfunnsdebatten, og del fire plasserer matkultur i en politisk ramme. Virginie Amilien er kulturforsker ved Statens institutt for forbruksforskning. Erling Krogh har bakgrunn som landbruksøkonom og sosialantropolog, og er førsteamanuensis ved Universitetet for miljø- og biovitenskap. Bidragsytere: Eric Bortzmeyer, Wenche Frølich, Norsk Hotellhøgskole, Helle Margrethe Meltzer og Rannveig Nordhagen, Annechen Bahr Bugge, Gun Roos, Margretha Wandel, Eldbjørg Fossgard, Egil Petter Stræte, Eivind Jacobsen, Thor Øyvind Jensen, Helge Christie, økologisk gardbruker, Atle Wehn Hegnes, Unni Kjærnes & Rannveig Nordhagen

Hvordan opplever barn og unge å bli flyttet fra foreldrene? Over 50 000 barn og unge får hvert år hjelp fra barnevernet. For de fleste er tiltak i hjemmet tilstrekkelig, men noen flyttes ut av sitt opprinnelige hjem. Det er dem denne boken handler om. Her møter du ungdom som har bodd i ulike fosterhjem, beredskapshjem, på institusjoner, i egen hybel med tilsyn, eller de har vokst opp i en fosterfamilie. Med egne ord forteller de unge om oppvekst, tilhørighet og hverdagsliv, og basert på deres historier har forfatterne identifisert konkrete mønstre. Disse beskrives gjennom fagtekster, fortellinger, dikt og sitater i fem ulike kapitler. Boken er skrevet av Wenche Hovland i samarbeid med journalist Lin Iren Giske Andersen. Den er basert på forskningsresultatene i Hovlands ph.d.-avhandling Transittliv i barnevernets regi, der ungdommer var både medforskere og informanter.

Success in projects? Why are some project managers successful in spotting global opportunities and gaining the trust of important stakeholders, while others mismanage them and fail? The findings presented in this book, from interviews conducted with hundreds of project managers and project team members, suggest the answer could lie in the project managers’ attitudes and mindsets. A new mindset was found to be critical to gain success, and although the development of a new mindset does not happen overnight, reading this book might help project managers, project workers, and project-based companies a few steps along the way. The terms business mindset and global mindset refer to how project managers see their projects in a collaborative context, both a collaborative business context and a collaborative global context, and how this affects their attitude and actions. Projects are often initiated for business reasons, and for companies operating projects on a global scale the development of their project managers’ business and global mindsets becomes highly relevant. This book will guide readers through some of these challenges in order to be better prepared for new business in a global environment, and will also suggest some ideas for solutions to the challenges and provide a thorough understanding of important success factors in projects. Wenche Aarseth is a Professor at Nord University Business School and Professor II at NTNU Department of Industrial Economy and Technology Management, Norway, in Project Leadership. She was previously a Professor at NTNU Faculty of Engineering and NTNU Faculty of Social Sciences. Aarseth has over 20 years of work experience in close research collaboration with some of Norway’s largest private and public companies. She has worked as a project management researcher for SINTEF and has collaborated with professors at the University of California Berkeley and Cranfield School of Management in the UK.

En eventyrlig strikkebok med oppskrifter inspirert av folkeeventyrene. De åtte damene i Vottelauget har latt seg inspirere av skogens eventyr, og snipp snapp snute ble det 20 fantasifulle vottemønstre. Her er alt fra Reveenka, Bukkene Bruse og Nøkken til Tornerose og Askeladden. Men vi finner også Tre nøtter til Askepott, heksegodteri og blåbærskogvott. Vottene er i ulike størrelser, og mønstrene er både enkle og mer krevende - og med store variasjonsmuligheter. Sjarmerende og nostalgisk. Denne boken vil få strikkefingrene til å krible. Det er bare å finne fram pinner og garn, og dikt gjerne videre selv! Vottelauget består av Anne Skøyen, Merete Jansvik Toft, Wenche Roald, Tori Seierstad, Cecilie Haugland, Judith Seland Nilsen, Ann Myhre og Møyfrid Engeset.

Denne boken handler om utvikling av estetiske arbeidsmåter i KRLE-faget. Det gjenspeiles i kapitler om bruk av kunst og bilder, om drama, sang og dialog og om livsmestring, stillhet og sanselighet i undervisningen. Etter fagfornyelsen finnes det et stort behov for faglige tekster om estetiske arbeidsmåter i skolen. Den nye læreplanen vektlegger læringsprosesser som er elevaktive, kroppslige, undersøkende og dialogiske. Også i planen for KRLE-faget vektlegges disse perspektivene. Antologien springer ut av et forsknings- og utviklingsprosjekt i forskergruppen Didaktikk og estetisk læring i KRLE ved NLA Høgskolen. Prosjektet har vært et samarbeid mellom fagmiljøene KRLE og drama og har særlig sett på utviklingen av estetiske arbeidsmåter i KRLE i lærerutdanningen. Boken bidrar med ny kunnskap om KRLE-undervisning og er relevant for studenter innenfor lærerutdanning og KRLE. Antologiens redaktører er Kim Larsen og Ståle Johannes Kristiansen. Gunnar Danbolt, Mona Helen Farstad, Sæbjørg Hageberg Kjeka, Wenche Langeland, Ruth Hol Mjanger, Ane Malene Sæverot, Ingrid Trætteberg og Geir Winje er bidragsytere. Kim Larsen er førsteamanuensis ved NLA Høgskolen og underviser i KRLE og IKT. Ståle Johannes Kristiansen er professor i teologi, filosofi og kunst ved NLA Høgskolen.

Møteinnkallinger, referater, observasjoner, utredninger, vedtak, sms og chat er eksempler på dokumenter som skrives i barnevern, Nav og andre velferdstjenester. Dokumenter som er godt skrevet, bidrar til rettssikkerheten til den som mottar hjelp. Tekster som er respektfulle og enkle å forstå, sikrer bedre samarbeid. Denne boken gir kunnskap som sosialarbeidere kan bruke for å skrive godt. Forfatterne har intervjuet brukere og ansatte i barnevern, Nav og omsorgstjenester. Denne erfaringskunnskapen og dokumenter som disse har skrevet eller mottatt, er grunnlaget for boken. Dokumentene er sakprosa og har ulike funksjoner. Kunnskap om tekstkulturer, sjangere og metaforer er derfor nyttig når vi skriver. Mye av det faglige arbeidet i velferdstjenestene handler om å utøve skjønn. Kunnskap om hva skjønn er og hvordan det kan beskrives, er nødvendig for at det skal bli enklere å vise sammenhengen mellom beskrivelser, analyser, vurderinger og beslutninger. Det kan være en fordel å skrive mer sammen med den du skriver om. I tillegg til relevant kunnskap er det nødvendig å trene for å kunne skrive gode dokumenter. Boken inneholder derfor skriveråd, øvelser, refleksjonsoppgaver og gruppeoppgaver. Boken er skrevet til studenter som skal bli barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere. Den er også nyttig for ansatte i velferdstjenestene. Wenche Bjørnebekk er forlagsredaktør for helse- og sosialfag i Universitetsforlaget. Hun er vernepleier med mellomfag psykologi og master i sosialt arbeid. Bjørnebekk har arbeidet i barnevernet, i ungdomspsykiatrien og i forbundsledelsen i FO. Hun har tidligere skrevet bok om ungdom og kroppspress. Kate Mevik er dosent emeritus ved Nord universitet. Hun er barnevernspedagog og sosiolog, og har i mange år undervist barnevernspedagogstudenter. Hun har tidligere arbeidet i barne- og ungdomspsykiatrien. Mevik har skrevet lærebøker og artikler om foreldre og barns møter med psykiatri og barnevern, og om vold mot barn med et særlig fokus på disse barnas rettigheter.

Moderne farger og snitt møter klassiske, norske strikkemønstre! I denne praktfulle strikkeboken finner du oppskrifter på vakre og moderne plagg, basert på diagrammene i Annichen Sibbern Bøhns klassiker Norske strikkemønstre fra 1929. Boken var landets første samling av tradisjonelle, norske strikkemønstre og har siden blitt et samleobjekt og en inspirasjonskilde for ivrige strikkere og designere i innland og utland. Med utgangspunkt i disse klassiske mønstrene, har strikkedesigner Wenche Roald laget nye oppskrifter på varierte og flotte strikkeplagg til hele familien - fra kofter og gensere til luer, votter og babytepper. Som en bonus får du også med Annichen Sibbern Bøhns Norske strikkemønstre fra 1929, her trykket opp i sin originale form og lagt ved bakerst i boken. Samlet er dette et inspirerende verk for både nye og viderekomne strikkere, og for deg som ønsker å tenke kreativt i egne strikkeprosjekter!

Boken gir en generell og bred innføring i faglig veilednings innhold, prosesser, roller og metoder. Denne 2. utgaven inneholder bl.a nye kapitler om metaveiledning og gestaltorientert coaching. Mangfold i faglig veiledning er delt i 13 kapitler som innholdsmessig kan beskrives slik: - Generell og bredt fundert innføring i faglig veilednings innhold, prosesser, roller og metoder. - Presentasjon av en modell for opplæring av veiledere, kalt metaveiledning. - Einar Aadland om veiledning i etiske dilemmaer. - Bengt Karlsson om dialektisk relasjonsteori som grunnlag for veiledning. - Trulte Konsmo om veiledning i perspektiv av nevrolingvistisk programmering (NLP). - Gry Bruland Vråle om veiledning som kompetanseutvikling , basert på Patricia Benners kompetansestige. - Kristin Austheim om gestaltorientert coaching. - Wenche Seltzer om veiledning i familieterapi i et kulturnarrativt perspektiv. Anne-Lise Teslo er cand.polit., psykiatrisk sykepleier og gestaltterapeut (MNGF). Hun har lang erfaring fra psykisk helsevern og 18 år som høgskolelektor på Diakonhjemmets Høgskole. Teslo driver i dag eget firma som veileder /coach og gestaltterapeut, www.veiledning.no.

Denne boken handler om lederskjønn i barnehagen, hvordan den pedagogiske lederen kan bruke godt faglig skjønn når hun leder personalets pedagogiske praksis. Å utøve lederskjønn innebærer å lede praksis og arbeide med kompetanseoppbygging for å sikre kvalitet i arbeidet med barna. Det involverer en rekke vurderinger og valg som må tas der og da, når personalet er i pedagogiske arbeidsprosesser. I boken kommer det frem at ikke bare lederen, men hele personalet, uavhengig av faglig bakgrunn, bruker skjønn i sitt arbeid med barna. Forfatteren gir en teoretisk innføring i skjønnsbegrepet, og lederskjønnet ses i sammenheng med utvikling av personalets handlingskompetanser i en lærende barnehage. Pedagogisk handling er bestemt av pedagogiske mål og krever pedagogisk kompetanse. Eksempler på hvordan den pedagogiske lederen kan være en tydelig leder når hun er rollemodell, blir beskrevet og drøftet. Boken tar utgangspunkt både i andres forskning og forfatterens egen forskning på ledelse i barnehagen. Den retter seg mot barnehagelærerstudenter og mot styrere og pedagogiske ledere i barnehager. Forfatteren Wenche Aasen er førstelektor i pedagogikk ved Høgskolen på Vestlandet (HVL). Hun er også forfatter av boken Teamledelse i barnehagen.

Kan tettere samhandling mellom fagfeltene sosialt arbeid og sosialpolitikk bidra til bedre velferdstjenester? En fellesnevner for bidragene i denne boken er å undersøke hvordan velferdsytelser og -tjenester til den enkelte, familier og grupper fordeles, iverksettes og utøves i praksis. For å skape et best mulig tjenestetilbud til den enkelte borger må sosialfaglig praksis og politikkutforming ses i sammenheng, hevder forfatterne. Ikke minst er forfatterne opptatt av å reflektere over det sammensatte og komplekse ved sosialpolitikk og sosialt arbeid som fag og perspektiv. Første del handler om sosialt arbeid og sosialpolitikk som fag og kunnskaps- og verdigrunnlag. I del to viser forfatterne hvordan samfunnets utfordringer kan analyseres fra ulike perspektiv, og at kunnskap kan frembringes på ulike måter. Del tre peker på noen av de overordnede utfordringer dagens sosialpolitikk og sosialfaglige praksis står overfor. I del fire danner sosialfaglig praksis utgangspunktet for en diskusjon av hvordan strukturelle føringer kan få direkte konsekvenser for enkeltmenneskers liv. Boken henvender seg til mastergradsstudenter innenfor sosialfagene og til dem som arbeider i det sosialfaglige praksisfeltet, samt politikkutformere på feltet. Med bidrag fra: Hilde A. Aamodt Wenche Bekken Espen Dahl Eivind Engebretsen Erika Gubrium Liv Mette Gulbrandsen Krisztina Gyüre Marit Haldar Rune Halvorsen Helle Cathrine Hansen Ira Malmberg-Heimonen Åsmund Hermansen Bjørn Hvinden Janne Thu Ilstad Simon Innvær Dag Jenssen Nicolay B. Johansen Monica Kjørstad Ivar Lødemel Borghild Løyland Sverre Moe Sidsel Natland Marianne Rugkåsa Mi Ah Schøyen May-Britt Solem Anne Grete Tøge Oddbjørg Skjær Ulvik Kjetil Wathne Kjetil A. van der Wel Einar Øverbye