Den Andre er en innføringsbok i etikk og filosofi. Den tar opp emner som etikkens historie, prinsipiell etikk, etikk innen ulike livssyn, menneskerettigheter, etisk og moralsk utvikling, verdiformi...

Den Andre er en innføringsbok i etikk og filosofi. Den er revidert etter Kunnskapsløftet og tar opp emner som prinsipiell etikk, etikk innen ulike livssyn, menneskerettigheter, etisk og moralsk utvikling, verdiformidling og etikkundervisning, områdeetikk, yrkesetikk for lærere og filosofi i skolen. Boken gir også et kort riss av etikkens historie og presenterer noen sentrale filosofer og filosofiske problemstillinger. Den Andre er skrevet med henblikk på lærerstudenter samt lærere i grunnskolen og kombinerer faglig teori med praktiske eksemplarer fra skolehverdagen og barns virkelighet.

Innføringsbok i etikk og filosofi

Innføring i etikk og filosofi. Tar opp emner som; etikkens historie, prinsipiell etikk, etikk innen ulike livssyn, menneskerettigheter, etikk og moralsk utvikling, verdiformidling. etikkundervisning, områdeetikk, og yrkesetikk for lærere.

2.utgave

Den Andre er en innføringsbok i etikk og filosofi. Den tar opp emner som etikkens historie, prinsipiell etikk, etikk innen ulike livssyn, menneskerettigheter, etisk og moralsk utvikling, verdiformidling, etikkundervisning, områdeetikk og yrkesetikk for lærere. Den gjennomgår sentrale filosofer fra antikken til vår tid. Boken er skrevet med henblikk på lærere i grunnskolen. Den kombinerer faglig teori med praktiske eksempler fra skolehverdagen og barns virkelighet. Den Andre er særlig nyttig for lærere som underviser i KRL-faget.

Kunnskapsløftet som utdanningsreform ble innført fra 2006. Den omfatter hele grunnopplæringen, det vil si grunnskole og videregående opplæring. Reformen tar med andre ord et helhetlig grep om grunnopplæringen og markerer en endelig sammensmelting mellom de ulike utdanningsnivåene. Reformen bar bud om omfattende fornyelse og endring: Krav til tilpasset opplæring og grunnleggende ferdigheter ble sterkere. Dessuten skulle tydelige kompetansemål og krav til skoleeier sikre økt læring og kvalitet i undervisningen. Boka er et viktig bidrag til å forstå reformens intensjoner og innvirkning på grunnopplæringen. Artiklene bygger på evalueringene av Kunnskapsløftet som er gjennomført på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet. Funnene drøftes i lys av internasjonal reformforskning. Boka retter seg mot alle som er opptatt av hvordan nasjonal utdanningspolitikk utformes og gjennomføres lokalt. Berit Karseth er dr.polit. i pedagogikk og professor ved Pedagogisk Forskningsinstitutt, Universitetet i Oslo. Jorunn Møller er professor i pedagogikk ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, Universitetet i Oslo. Petter Aasen er rektor og professor ved Høgskolen i Vestfold og Forsker 1 (bistilling) ved NIFU. Alle redaktørene har bidrag i antologien. Øvrige bidragsytere er Anders Bakken (NOVA), Jon Ivar Elstad (NOVA), Britt Ulstrup Engelsen (UiO), Mari Wigum Frøseth (NIFU), Rune S. Hausstätter (Høgskolen i Hedmark), Solveig Holen (NIFU), Elisabeth Hovdhaugen (NIFU), Håkon Høst (NIFU), Berit Lødding (NIFU), Thomas Nordahl (Høgskolen i Hedmark), Torgeir Nyen (Fafo), Vigdis Nygaard (Norut Alta), Eli Ottesen (UiO), Tine S. Prøitz (NIFU), Ellen Rye (Høgskolen i Vestfold), Wenche Rønning (Universitetet i Nordland/ Nordlandsforskning), Marit Solstad (Nordlandsforskning) Anna Hagen Tønder (Fafo) og Nils Vibe (NIFU).

Det var en gang da jenter var bare vakre, og gutter var sterke ogbmodige. Prinser kysset sovende prinsesser, og konger ga bort både døtre og halve kongeriker. I denne boken er det ikke helt sånn. Keiserens nye klær heter Dronningens nye klær. Vi møter Askelise, Mumla Gåsegg og Rød-Mette - og dessuten den lille havfruen i helt ny drakt! Det er Ask, og ikke Askepott, som mister en sko på ballet. Rapunsel bygger en skole, og Piken med svovelstikkene er blitt til Gutten med mobiltelefonen. Og hva slags troll er det som bor under broen? Blir prinsessen målbundet? Og hvem ender reveenka opp med? Nyskrevne eventyr av Amal Aden, Tom Egeland, Sofia Knudsen Estifanos, Alexander Fallo, Helga Flatland, Kristin Fridtun, Frode Grytten, Vigdis Hjorth, Mahmona Khan, Hanne Linander, Nina Lykke, A. Audhild Solberg, Gunnar Staalesen og Helene Uri. Originaleventyrene er også med. Boken er vakkert illustrert av Victoria Haallman Hamre.

NORGES FØRSTE BOK OM BEGEISTRING I denne nye boken fra forfatterne av suksessboken "Latterlig Lønnsomt" (13.500 solgte), kan du lese om * Seksten begeistringsledere som forteller hvordan de skaper begeistring i sine organisasjoner. * Hvilke fem forhold som skaper begeistring på jobben hos en medarbeider: Anerkjennelse, Inspirerende mål, Humor og glede, Mestring og Vi-følelsen. * Det første riksdekkende Begeistrings-Barometeret som viser at begeistring på jobben øker kundelojalitet og produktivitet * En test for å sjekke ut begeistringsnivået på din egen arbeidsplass Boken dokumenterer at begeistringsledelse i tilegg til å øke medarbeidernes engasjement i jobben, også øker kundelojalitet og produktivitet - og dermed øker lønnsomheten Men begeistring på jobben er ikke kun et lederansvar. Boken viser hvordan den enkelte medarbeider gjennom egne handlinger og atferd kan skape begeistring blant kollegaer og bedre arbeidsmiljø. Trygge og inspirerende arbeidsplasser skapes av gode prestasjoner, som ikke behøver å være utmattende, men tvert imot kan gi deg både overskudd og livsglede. 16 BEGEISTRINGSLEDERE Forfatterne har intervjuet ledere i svært ulike deler av norsk arbeidsliv, men fellesnevneren er deres evne til å skape begeistring blant medarbeiderne: PRIVAT SEKTOR * Sten Magnus/Umoe Catering * Christian Ringnes/Eiendomsspar * Vigdis Reksten/På Håret * Linda Bernander Silseth/Tusenfryd * Jon Solum/Grong Sparebank * Henrik Baumann/Bauda/Toyota * Kalle Lisberg/P4 * Thorstein Berg/Christiania Kaffebryggeri * Bent André Myrdahl/Q-meieriene. OFFENTLIG SEKTOR * Bjarne Hope/Skattedirektoratet * Roger Keiseraas/Assistor (NSB) * Ingrid Halland m.fl./Helse Nord-Trøndelag * Frank Klinkby/rektor Leksvik videregående skole. IDEELLE ORGANISASJONER * Marit Breivik/Håndballandslaget for kvinner * Helen Bjørnøy/Kirkens Bymisjon * Hans Christian Medlien/Fristaten Lucky Næroset. OM FORFATTERNE Siviløkonomene Trond Haugen og Jon Morten Melhus driver rådgivningsselskapet Humor & Lønnsomhet, som hjelper virksomheter å øke arbeidsglede, begeistring og prestasjonsnivå. I 2003 gav de ut suksess-boken "Latterlig Lønnsomt! Om humor og begeistring på jobben." Trond og Jon Morten er siviløkonomer med lang fartstid fra ulike virksomheter i norsk næringsliv. Trond har arbeidet innenfor norsk og internasjonal markedsføring og bedriftsledelse. Jon Morten har erfaring fra reklamebyråer og som leder av Operaen, Mot i Brøstet og Radio 1 Oslo. Begge har bred styreerfaring og jobber også som foredragsholdere og entertainere.

Tenk å få ordentlige roller i en kjent såpeserie! Tenk å få spille mot berømte skuespillere! For en drøm! Og best av alt: denne drømmen går i oppfyllelse for Linn, Ida og Helene, når de får hver sin rolle i "Tranetorget 26". Det er vår og det kribler i magen. Kjekke Krister, som det står om i alle sladrebladene, flørter med henne, med Linn! Nå vil Linn gjøre noe skikkelig sprøtt, hun er lei av å være prektig. Akkurat det blir ikke kjæresten, Thomas, så glad for... Les også: Linn og de andre i revygruppa

I 2015 er det 70 år siden andre verdenskrigs slutt. I et stort anlagt essay tar Anne Helene Guddal for seg hvordan bildene fra åpningen av konsentrasjonsleirene skaket en hel verden. I Vagants serie med portretter av filmkritikere, har turen kommet til den cubanske filmkritikeren Juan Antonio García Borrero, mens nummerets forfatterskapslesning er viet Mara Lee. Henning Hagerup beskriver de drastiske endringene av Sjursøya gjennom forrige århundre, under overskriften «kritisk nostalgi»; Tore Rem oppsummerer mottakelsen av sin bok om Hamsun og Hitler; David Hugendick gir en ramsalt analyse av boomen med Berlin-romaner. Nummeret rundes av med en rekke debattinnlegg, om emner som Arne Næss' dypøkologi og Vigdis Hjorths seneste roman.

I 2015 er det 70 år siden andre verdenskrigs slutt. I et stort anlagt essay tar Anne Helene Guddal for seg hvordan bildene fra åpningen av konsentrasjonsleirene skaket en hel verden. I Vagants serie med portretter av filmkritikere, har turen kommet til den cubanske filmkritikeren Juan Antonio García Borrero, mens nummerets forfatterskapslesning er viet Mara Lee. Henning Hagerup beskriver de drastiske endringene av Sjursøya gjennom forrige århundre, under overskriften «kritisk nostalgi»; Tore Rem oppsummerer mottakelsen av sin bok om Hamsun og Hitler; David Hugendick gir en ramsalt analyse av boomen med Berlin-romaner. Nummeret rundes av med en rekke debattinnlegg, om emner som Arne Næss' dypøkologi og Vigdis Hjorths seneste roman.

Vi løfter med denne boken frem 46 kvinner i offentligheten: Dette er kvinner som tør å utsette seg for oppmerksomheten man får ved å si sin mening. For kvinner er oppmerksomheten oftere enn for menn rettet mot hvordan de ser ut og hvordan de sier noe, mer enn mot hva de faktisk sier. Denne boken er vår girlpowerbok. Denne boken er svar på tiltale. En del av tekstene er tidligere publisert i en rekke kronikkspalter det siste halvannet året, noen av tekstene er skrevet for denne boken. Du finner tekster av disse kvinnene: Bente Aasjord. Regina Alexandrova. Elisabeth Vik Aspaker. Vigdis Bendiktsen. Kirsti Bergstø. Sandra Borch. Trude Borch. Maria Bock. Evgenia Egorova. Grete Ellingsen. Edda Falk. Anne Berit Figenschau. Camilla Fors. Anki Gerhardsen. Anne Grenersen. Gyrid Gunnes. Trine Hamran. Ida Norheim-Hagtun. Christina Henriksen. Heidi Holmgren. Anne Husebekk. Kriss Rokkan Iversen. Tone Angell Jensen. Gøril Johansen. Aili Keskitalo. Runa Haug Khoury. Christin Kristoffersen. Gerd Kristiansen. Tove Karoline Knutsen. Eliana Lakis Silje Ask Lundberg. Caroline Meier. Torill Olsen. Trine Lise Olsen. Nasra Omar. Ragni Løkholm Ramberg. Marion A. Ravna. Marit Rein. Maret Anne Sara. Line Miriam Sandberg. Kari Helene Skog. Kristin Josefine Solstad. Silje Charlotte Solstad. Inger Johanne Sæterbakk. Maria Utsi. Marthe Valle.

Proust Questionnaire: Gabi Gleichmann, Hildringstimen - Tegneserie av Bendik Kaltenborn, Nyklekket Lucien Zell gjendiktet av Jan Erik Vold, Å kaste alle hemninger - M&M intervjuer Liv Køltzow, Å komme forbi Coetzee - Hedley Twidle tror det holder med kanoniseringen nå, Ko Un: Buddhismen og jeg - Koreas store poet holdt hovedforedraget på Lillehammerfestivalen, Poetisk praksis - Rebecca Dinerstein debuterer tospråklig etter et år i Lofoten - Om å forfatte sin endelighet - Steinar Opstad skriver brev til Tua Forsström, Vita Contemplativa - Polsk poesi fra Adam Zagajewski, Mojavepoeten - Alice Notley om poesi, gruppetilhørighet og feminisme, Det onde øyet? - Espen Haavardsholm om Aksel sandemose, Att förföra en våldtäktsman - Novelle av Selene Hellström, Historien bak: Skambæreren - Nan Bentzen Skille leter i Sigrid Undsets familiehemmeligheter, Bibliofilt: "Peer - du lyg!" - Sindre Hovdenakk om den første nynorskoppsetningen av Peer Gynt, Min første oversettelse - Grete Kleppen oversetter Osnabrück av Hélène Cixous, Skrivebordet - Kjersti Annesdatter skomsvold, Vigdis vet - Vigdis Hjorth besvarer dine spørsmål!

Kjære Elling er et festskrift til Elling i anledning at det i år er 30 år siden Ingvar Ambjørnsens roman Utsikt til paradiset utkom. Med utgivelsen av denne romanen ble en litterær kultfigur født: Vår alles kjære Elling. I dette festskriftet har vi samlet et knippe forfattere og kulturpersonligheter til å skrive tekster om Elling og hilsener til ham, jubilanten. Mimir Kristjansson spør for eksempel: Kan Elling gi oss svaret på Arbeiderpartiets krise? Hvem ville Elling ha samlet på utklipp med i dag? Forfatter og psykolog Helene Flood spør: Hvordan opplever Elling, med alle sine nykker og idiosynkrasier, samtiden i 2022? Hun bruker Elling fra Utsikt til paradiset som speil på mediehverdagen vår på nettet. Er det sosialt akseptabelt å kikke, eller er det noe skamfullt vi må skjule? Og Tore Renberg spør: E dette med Elling løye eller e det tragedie? Festskriftet inneholder et knippe lengre essayistiske tekster om Elling, i tillegg til en rekke korte festskrifthilsener til Elling. Bidragsytere, i tillegg til ovennevnte, er blant annet: Vigdis Hjorth, Per Christian Ellefsen, Sunniva M. Roligheten, Lars Saabye Christensen, Kjersti Halvorsen. Og så videre.

Det var en gang da jenter var bare vakre, og gutter var sterke ogbmodige. Prinser kysset sovende prinsesser, og konger ga bort både døtre og halve kongeriker. I denne boken er det ikke helt sånn. Keiserens nye klær heter Dronningens nye klær. Vi møter Askelise, Mumla Gåsegg og Rød-Mette - og dessuten den lille havfruen i helt ny drakt! Det er Ask, og ikke Askepott, som mister en sko på ballet. Rapunsel bygger en skole, og Piken med svovelstikkene er blitt til Gutten med mobiltelefonen. Og hva slags troll er det som bor under broen? Blir prinsessen målbundet? Og hvem ender reveenka opp med? Nyskrevne eventyr av Amal Aden, Tom Egeland, Sofia Knudsen Estifanos, Alexander Fallo, Helga Flatland, Kristin Fridtun, Frode Grytten, Vigdis Hjorth, Mahmona Khan, Hanne Linander, Nina Lykke, A. Audhild Solberg, Gunnar Staalesen og Helene Uri. Originaleventyrene er også med. Boken er vakkert illustrert av Victoria Haallman Hamre.

P2-akademiet bokserie bind XLVI (45) inneholder: Erik Kolstad: Kvikksølv, kaos og klima - værvarslingens historie, Anne Hege Simonsen: I stengslenes tid. Nye barrierer etter Berlinmurens fall, Jorunn Skjermo: Tare i tankene, Harald Hornmoen: "Forskningsformidling!", Per Brandtzæg: Hvorfor er matallergi et økende problem?, Øyvind Paasche: Fortidens skjulte klimaskatter, Dag Hareide: Ondskapens mange ansikter i etterkrigstidens Norge, Kristin Lyhmann: Med maske og lur -skandinaviske scenebilder hogd i stein, Rune Blix Hagen: Trollskap og julemystikk i norske hekseprosesser, Ruth Danielsen: Myten som fortelling og språk, Camilla Stoltenberg: Skjebne eller sjanse - om gener, miljø og helse, Liv Gjems: Barn, samtaler og læring, Inge Eidsvåg: "Så ser min dröm ut" Et møte med Edith Södergrans liv og diktning, Gaute T. Einevoll: Matematisk hjerneforskning: Kan vi regne ut hvordan vi tenker?, Tonje Maria Mehren: Parapsykologi i Norge - et glemt kapittel?

Tidvis hevdes det at introspeksjon er usunt. I 1970-årene ble det sagt å være selvopptatthet. I 80-årene maktesløshet overfor krisen knyttet til økonomi, dystre fremtidsutsikter, arbeidsløshet og rustningskappløp. I en tid hvor astrologi, hasj-profeter og «Elsk deg selv» har appell, er ikke påstanden uten en viss gyldighet. Men som generell vurdering av psykologisk innsikt, utgjør den grov forenkling med fordummende konsekvenser. Den bygger på en uferdig oppfatning av skillet mellom det indre og ytre; som om man enten går inn i verden og gjør noe - eller trekker seg ut og passiviseres. Hva mennesker møter i seg selv, er jo nettopp de psykologiske res¬ter skapt i nærmiljø, arbeidsplass og storsamfunn. Den som vil endre forutset¬ningene for sin tilværelse, må ha kontakt med seg selv, forstå noe av den sammen¬heng hun eller han fungerer innenfor. In-trospeksjon er bevisstgjørende både i for¬hold til samfunn, aktuell livssituasjon og formende livshistorie; den har betydning for politikk, fag og privatliv. Selvinnsikt er ingen vare for en overklasse. Personer med god forankring i seg selv underbygger to¬leranse, solidaritet, demokrati og vidsyn. Psykologisk innsikt har verdi for fellesska¬pet.Seriøst arbeide med drøm kan være en av flere mulige veier til avklaring. Derfor ønsker vi denne gang å rette søkelys mot emnet. Alle mennesker drømmer - og har behov for det selv om de kanskje ikke husker sine nattlige opplevelser. Forstyrres vi syste¬matisk slik at vi ikke får drømt, trues vår mentale integritet. Å drømme er ikke å flykte, men å ivareta dypere behov vi ellers ikke tillater ut fra oss selv eller det norm-fellesskap vi tilhører. Vi har behov for drøm. Den er nødvendig for våre liv - når vi sover. Selv om det er vesentlige forskjeller, ek¬sisterer et visst slektskap mellom medita¬sjon og drøm. Meditasjon utføres i våken bevissthet. Drømmen finner sted under søvn. Meditasjon er resultat av en ledig viljeshandling hvor bilder og tankeinnhold har underordnet betydning. Anderledes er det med drøm. Den er ikke resultat av be¬visst beslutning. Bildene utgjør det sentrale innhold. Imidlertid er det samme ubevisste krefter som utformer bildene i drøm som skaper tendenser til utførelsesfeil i medi-tasjon. For å arbeide med det ubevisste, må man med drøm først over i en annen be-vissthetstilstand; man må våkne. Så må man huske drømmen og deretter tolke inninn¬holdet og symbolene. I meditasjon derimot, står man i et regressivt, men likefullt be¬visst forhold til ubevisste krefters innflyt¬else. Man kan handle gjennom meditasjonsutførelsen direkte i forhold til dem. Slik opparbeides gradvis en dypere per¬sonlighetsutvikling. Forståelse av drøm kaster således også lys over noen sider av de samme dybdepsykologiske prosesser som opptar meditasjonsutførelsen hos personer som over lengre tid praktiserer Acem-meditasjon. Til alle tider har drøm fascinert. Samti¬dig har det vært klart at drøm pakker sitt budskap inn i et symbolenes tilslørende, men allikevel ikke helt uforståelig sprog. Drømmer er ikke klar tale. De må fortol¬kes. Vi kjenner vel alle beretningen om Josef som tolket Faraos drømmer. Fra my¬ter, sagn og fortellinger har vi hørt at drømmer kan romme forutsigelser, overføre tanker, være bindeledd mellom mennesker og åndskrefter. Drømmen bærer en flerty¬dig og gripende dimensjon; vi kan legge meget inn i den - men vi kan også overse den. Mens drøm som fenomen er nokså ensartet, er holdningen til dens verdi kul¬turbestemt.I én tid ble drøm turbestemt. I én tid ble drøm forklart som gudenes tale, i en annen som overførte tanker, varsler o.l. Ikke å forholde seg til sine drømmer er et kulturfenomen som vi til dels har vært vitne til siste 10-15 år. I vår tid oppfatter vi ellers gjerne drøm som uttrykk for dybdepsykologiske prosesser.Moderne drømmetolkning startet med Freud ved inngangen til dette århundre. Noe senere kom Jungs bidrag. Han har fascinert mange, men hatt liten evne til å få praktisk betydning. Siden Freud synes intet prinsipielt nytt å ha skjedd i forståelsen av drømmer. Søvnfysiologien derimot, har vært i rivende utvikling, men uten at dette har fått betydning for det psykoterapeutiske arbeidsfelt. Drømmetolkningen står med andre ord der den sto da Freud slapp.Imidlertid har drømmen fått innpass i grupper. Gruppepsykologien har hatt enorm utvikling og utbredelse i etterkrigstiden. Den har gjort psykologisk bearbeidelse mulig for langt fler. Samtidig med gruppepsykologien kom også vekstperspektivet for alvor inn i fagfeltet. Psykologisk bearbeidelse ble ikke lenger bare terapi for behandlingstrengende, men for alle mennesker som metode til frigjøring.Med gruppepsykologien kom også vul-gærpsykologien. Den stimulerer gjerne en selvopptatt eller narsissistisk livsstil som sammenfaller med meget av frihetsideolo-gien fra studentopprøret i 1968: idealisering av kravet, opprør mot autoriteter og forpliktelser o.l. Vulgærpsykologien har ofte et visst evangeliserende preg som «rettlære». Den gir sterk livsmening til deltagerne som ved en vekkelse. Riktignok kan den øke personers mestring av enkelte sentrale livsutfordringer. Men samtidig skaper den ofte dypere avhengighet og uheldig brudd med opprinnelig miljø. Ikke sjelden formidles vulgærpsykologien av omreisende sjarmterapeuter fra USA. Man finner gjerne skjulte tendenser til person-kult med overbygning av velformulert antiautoritær filosofi. Ofte er slike terapeuter personer med utviklede ferdigheter, men med nokså store behov for bekreftelse gjennom andres fortrolighet; behov for i siste instans ikke å gjøre andre uavhengige av seg, men for kontakt og dominering. Men langt fra all psykologi har dette preg, særlig ikke i vårt land, som også på dette felt ligger noe utenfor hovedstrømningene. Dette nummer av Dyade handler altså om drøm. Leseren vil finne artikler om både Freud og Jung. I en artikkel fremstilles enkelte funn fra moderne søvnfysiologi. Dessuten kan du lese om arbeide med drøm i grupper som faller utenfor vulgærpsyko-logiens strupetak. Og vi bringer et intervju med professor Montague Ullman, en av dem som har gjort vesentlig innsats for å benytte drøm i gruppearbeide på seriøs måte. Sentralt for forståelse av drøm og fantasiliv er billedtenkningen. En artikkel ser nærmere på den. Samlet skulle nummeret gi våre lesere en interessant orientering innenfor et emne som ellers vies lite plass i samtiden. Are Holen: Om drøm Anne Grete Hersoug: Billedtenkning i drøm og fantasi Turid Tolloczko: Sigmund Freuds drømmeteori Kirsten Hasselknippe: Carl Gustav Jungs drømmetydning Inge K. Hetland: Intervju med Montague Ullman Per Slaastuen: Drøm som kilde til refleksjon Erik E. Solberg: Litt om søvn og drømmefysiologi Vigdis Eidissen: Forfedrenes drømmeforståelse

De första diakonissorna vigdes 1855 och de första diakonerna 1902. Den tidiga diakonissverksamheten i Sverige organiserades inom ramen för så kallade moderhus. Moderhuset ansvarade för deras anställningar i samhälle, kyrka och på anstaltens egna institutioner och var deras trygghet vid sjuk- eller ålderdom. Diakonerna var friare i sin relation till sin utbildningsanstalt Diakonanstalten och kunde, till skillnad från diakonissorna, fortsätta som diakoner även om de gifte sig. Under större delen av perioden 1855-1999 har upptagningar, invigningar och vigningar av diakoner och diakonissor skett vid de olika diakonianstalterna. I den kyrkoordning som fastställdes av Svenska kyrkans kyrkomöte 1999 slås dock fast att vigning av diakoner - ordet diakonissa används inte i kyrkoordningen - skall ske i stiftens domkyrkor. Antagning och prövning av dem som skall vigas skall också ske i respektive stift. I denna avhandling lyfter författaren också fram faktorer utanför kyrkan som haft betydelse för synen på diakonatet och utvecklingen av vigningar av diakoner och diakonissor. En rad omständigheter, som långt ifrån alla är specifikt inomkyrkliga, har lett till den förändrade syn som fått till följd att vigningarna flyttats från moderhuset till domkyrkan.

«Boka om kunst og håndverk i barnehagen» er en grunnbok for kunnskapsområdet kunst, kultur og kreativitet i barnehagelærerutdanningen. Boka presenterer ulike relevante teorier om barns visuelle uttrykk, lek med materialer, skapende læreprosesser, samt møter med kunst og en visuell formkultur. Barnehagen har et viktig samfunnsoppdrag i barns danningsprosesser knyttet til lek, opplevelse, ferdigheter og læring innen aktiv bruk av all kulturskapt form. Kultur for, med og av barn i barnehagealder er utgangspunktet for bokas innhold og forfatternes behandling av relevant fagdidaktikk innenfor kunst og formkultur, materialer, redskaper, teknikker, farge, form og komposisjon. Boka består av tre deler: I. Fortid og nåtid - for å skape i morgen II. Barns møter med materialer, redskaper og teknikker III. Tegning, form, farge i egne skapende prosesser Redaktørene Nina Scott Frisch, Mari-Ann Letnes og Jørgen Moe har med seg bidragsyteren Vigdis Dagsdatter Øien.