Boka inneholder oppskrifter og tips om god drikke. I tillegg har den ideer til bordpynt, invitasjoner, planlegging og oppdekking.

Dette er en innføringsbok i praksis for studenter i barnehagelærerutdanningen. Som student er det mange temaer å sette seg inn i den første praksisperioden. Med sin praksisnære tverrfaglighet og teoretiske forankring representerer boka en oversikt over sentrale temaer som det er særlig viktig å ha kunnskap om både før man går ut i praksis og mens man er i praksis. Den er skrevet for barnehagelærerstudenter og undervisere, men er også relevant for de som allerede arbeider i barnehagen. I boka får studenten innblikk i praksisnære og profesjonsrelevante temaer. Disse er knyttet til rammeplan for barnehagen og de nasjonale læringsutbyttebeskrivelsene for praksis. Hensikten med boka er blant annet å vise hvordan utdanningsinstitusjon og praksis kan utfylle hverandre. Forfatterne utdyper sentrale pedagogiske begreper som omsorg, lek, samspill, observasjon, danning, didaktisk planlegging, arbeid med barnehagens verdier, foreldresamarbeid, inkludering, samspill med de minste barna, veiledning, barns undring, estetiske opplevelser og bevegelsesglede. Redaktørene av boka er høgskolelektor Mona Halsaunet Frønes og førsteamanuensis Vibeke Glaser. De øvrige bidragsyterne er Kathrine Bjørgen, Eva Stai Brønstad, Hanne Bæverfjord, Camilla Kalvatn Egset, Sølvi Ann Fætten, Marit Heldal, Marit Kanstad, Trude Kristiansen, Elisabeth Walsøe Lehn, Ranveig Lorentzen, Silje Neraas, Kjersti Nissen og Jan Ketil Torgersen. Alle bidragsyterne er ansatt ved Dronning Mauds Minne Høgskole. «Denne boka gir studenten en opplevelse av sammenheng, og er i mine øyne en helhetlig, praksisnær fagbok som må stå høyt på pensumlista.» Ingeborg Tveter Thoresen i Første steg.

Kva styrer vêr- og klimamekanismane på kloden, og kva konsekvensar har klimaendringar for natur og samfunn? Korleis blir ressursane på kloden brukt og forvalta, og kvifor ligg grenser der dei ligg? Kvifor er det slik her, nett no? Verda og vi. Innføring i geografi er den første norskspråklege læreboka i geografi som er tilpassa lærarutdanninga. «Kvifor slik, nett her?» er spørsmålet som går igjen i heile boka, som ein inngang til både naturgeografi og samfunnsgeografi. Det andre gjennomgangstemaet i boka er berekraft. I den nye læreplanen, Fagfornyinga, er berekraft eit kjerneelement, og geografifaget er ein nøkkel til å kople berekraft i samfunn og skule på konkrete måtar. Boka gir ein gjennomgang av dei sentrale temaa i geografi, og inneheld tips til undervisning og ressursar til bruk i skulen. Den første delen omhandlar naturgeografi og tek for seg vêr, klima og dei ulike prosessane som endrar landformene på jorda. Den samfunnsgeografiske delen omhandlar mellom anna ressursar, globalisering, migrasjon og urbanisering. Boka er gjennomillustrert.

«Foreldresamarbeid» handler om hvordan barnehagen kan samarbeide med foreldre for å bidra til å styrke barnets trivsel, utvikling og læring. Barnehagene er i dag preget av økende mangfold og ulike verdisyn. En viktig del av utdanningen som fremtidig barnehagelærer vil være å utvikle respekt, anerkjennelse og toleranse for den som er annerledes. Målet må være at alle skal oppleve seg sett, tatt hensyn til og inkludert i et fellesskap. Boka er både praksisnær og forskningsbasert. 2. utgave er oppdatert på forskning og ny rammeplan for barnehagen. I tillegg er etikk, holdninger og relasjonskompetanse blitt utdypet ytterligere. Boka har fått et helt nytt bidrag av Bodil Mørland. Hun beskriver hvordan barnehagen møter familier med barn med nedsatt funksjonsevne. I tillegg bidrar May Britt Drugli med den vanskelige samtalen og Marit Gjervan med flerkulturell kompetanse i den nye utgaven. Vibeke Glaser er cand.polit. og er tilsatt som førsteamanuensis i pedagogikk ved DMMH. May Britt Drugli er dr.philos. og ansatt som professor ved Regionalt kunnskapssenter for barn og unge - Psykisk helse og barnevern ved NTNU. Marit Gjervan er cand.polit. og er i dag ansatt som barnehagerådgiver i Vestby kommune. Bodil Mørland er cand.polit. og førstelektor i pedagogikk ved DMMH.

I boken presenteres oppdatert kunnskap om barns utvikling og læring i barnehagen. Her gis en oversikt over de mest anvendte psykologiske teorier som inkluderer både miljøets, biologiens og genetikkens betydning. Hensikten med boken er å fremme en flerfaglig og integrert tilnærming til barns utvikling, lek og læring. I dag er en stor andel av barna i barnehagen under tre år. Tilknytning, stabilitet og kvalitet i samspillet er derfor fremhevet spesielt i denne boka. Forfatterne anlegger en bred forståelse av begrepet utvikling; som en livslang prosess og med mulighet for ny vekst. Bokens forfattere er psykologer og pedagoger. Felles for bidragene er deres fokus på tidlig innsats, interaksjon og relasjon samt voksnes betydning for barnets utvikling i en barnehagekontekst. Blant temaer i boken er omsorg, lek og læring; tilknytning; psykisk helse; vennskap; mestring; medvirkning og danning; lykke og livskvalitet; selvregulering; språk, tall- og romforståelse; barnelitteratur; kropp og bevegelse; observasjon og kartlegging; den flerkulturelle barnehagen; foreldresamarbeid, omsorgssvikt; forebygging av mobbing mm. Boken retter seg mot lærere, forskere og studenter i barnehagelærerutdanning, barnevernsutdanning, fysioterapiutdanning og andre profesjonsutdanninger som har fokus på barn og familie. Den er også relevant for praktikere som arbeider tett med barn i alderen 0 5 år. Vibeke Glaser er førsteamanuensis i pedagogikk ved Dronning Mauds Minne Høgskole. Hun har publisert en rekke bøker og artikler om foreldrerollen, profesjonalisering av barneoppdragelsen, moderne oppvekst og barns og foreldres rettigheter. Ingunn Størksen er utdannet psykolog og er professor i pedagogisk psykologi ved Læringsmiljøsenteret, UiS. Hun har ledet forskning og utviklingsarbeid knyttet til barnehager gjennom flere prosjekter finansiert av Norges Forskningsråd, og er leder av barnehagesenteret FILIORUM ved UiS. May Britt Drugli er professor i pedagogikk ved RKBU Midt Norge, NTNU og SEPU og Høgskolen i Innlandet. Hun har lang erfaring fra utviklingsarbeid i barnehager og er for tiden involvert i flere forskningsprosjekter på dette området. Tema er små barn, atferdsvansker og psykisk helse i barnehagen.

Hvordan bør barnehagen tilrettelegge for språklæring? Hva kjennetegner språkfremmende samspill? Det kan være lett å tenke at barn i barnehagen lærer språk nærmest av seg selv. Denne boken viser at de voksne kan gjøre en stor forskjell gjennom måten de samhandler med barna på og hvordan de tilrettelegger for barns samhandling med hverandre. Dette er særlig viktig for barn som lærer norsk som et nytt språk i barnehagen. Forfatteren etablerer et kunnskapsgrunnlag for språkarbeid i barnehagen ved å drøfte forskning fra ulike tradisjoner opp mot de voksnes rolle som språkmodeller og tilretteleggere i barnehagen. Fremstillingen belyser også samarbeid mellom ansatte og mellom foreldre og ansatte, og tar i betraktning at barn er ulike og har ulik bakgrunn. Språkfremmende samspill, muligheter og utfordringer illustreres gjennom samtaleeksempler fra norske barnehager.

Boka fremhever mat og måltider som arena for barns fysiske, psykiske og sosiale helse, utvikling av mat- og smakskultur, dannelse, språkutvikling, lek og kreativitet. Både måltidet og veien fra mat til måltid gir rike pedagogiske muligheter til å arbeide tverrfaglig i barnehagen. Rammeplanen vektlegger at de ansatte skal ha en sammensatt kompetanse som dekker sunn mat og drikke, måltider, barns behov for omsorg, lek og læring. «Mat- og måltidsaktiviteter» viser hvordan de ansattes kompetanse kan omsettes i medvirkende mat- og måltidsaktiviteter som muliggjør barns danningsprosesser. Bidragsyterne belyser både de fysiologiske og de pedagogiske aspektene ved måltider i barnehagen. Bokens redaktør Britt Unni Wilhelmsen har med seg bidragsyterne Carolyn Ahmer, Inger Wallem Krempig, Sidsel Germeten, Vibeke Glaser, Torgeir Haugen, Sissel H. Helland, Eivind Karlsson, Mari Helene Kårstad, Eva Mila Lindhardt, Tove Aagnes Utsi, Gudbjørg Øen, Nina C. Øverby, Eli Kristin Aadland og Wenche Aasen.

DidIKTikk. Fra digital kompetanse til praktisk undervisning springer ut av behovet for en lærebok som kombinerer ferdigheter i bruk av digitale verktøy med praktisk didaktikk. Boka gir et grunnlag i digital kompetanse for lærere og lærerstudenter. Den gir innspill til diskusjoner og råd for didaktisk integrering av digitale verktøy med konkrete ideer til undervisningsopplegg, øvinger og refleksjonsoppgaver. Boka er organisert i tre hoveddeler: - Pedagogisk bruk av digitale verktøy; å undervise med teknologi - Å kunne bruke digitale verktøy lærerens digitale kompetanse; å kunne undervise i teknologi - Digital dømmekraft og klasseledelse; grunnlag for undervisning om teknologi Sammen med den trykte boka får du tilgang til en digital bok med øvingsoppgaver, videoer og andre digitale ressurser. Flere av disse ressursene er også lenket opp fra papirutgaven med QR-koder. Vibeke Bjarnø, Tonje Hilde Giæver, Monica Johannesen og Leikny Øgrim arbeider ved Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning ved Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier ved Høgskolen i Oslo og Akershus. De har alle mer enn 20 års erfaring fra lærerutdanning og med flere forsknings- og utviklingsarbeider nasjonalt og internasjonalt. De har arbeidet spesielt med integrering av digital kompetanse i lærerutdanningene i samarbeid med andre faglærere både i grunnutdanning, i etter- og videreutdanning og på masternivå.

Hvordan kan engasjement og legitimitet for endring i barnehagen skapes? Trenger du konkrete tips til hvordan endringsarbeid i barnehagen kan organiseres og ledes?Barnehagen har gjennomgått store endringer de siste årene. Aldersgruppene har endret seg, seksåringene har gått over til skolen, og stadig flere barn under to år har plass i barnehagen. Barnehagen har formelt blitt en del av Kunnskapsdepartementet og dermed en del av et helhetlig utdanningsforløp. Dette stiller nye krav til barnehagen som organisasjon.Denne boken tar sikte på å hjelpe barnehagene til å delta aktivt i de pågående endringsprosessene, slik at personalet kan være delaktige i endringene. Den kan leses i sin helhet, eller brukes som oppslagsverk. Rådene og eksemplene som benyttes her, kommer delvis fra relevant forskning, men mye er også basert på erfaringer fra utviklingsarbeid i barnehager.Styrere og andre som er i gang med, eller som har lyst til, å bidra i endringsarbeid og utviklingsarbeid i barnehagen, vil ha stor nytte av denne boken. Den egner seg også som pensumlitteratur i ulike utdanninger som fokuserer på barnehageledelse, for eksempel styrerutdanningen.

Hele grunnskolens pensum i matte blir enkelt og lettfattelig forklart i de tre bøkene «Bli god i matte med Mattedama 1.-4. klasse», «Bli god i matte med Mattedama 5.-7. klasse» og «Bli god i matte med Mattedama 8.-10. klasse». Nå blir matteleksene enklere! Mattedama viser deg hvordan matematikk kan være enkelt og hvordan matteleksene blir enklere. Boka tar for seg læreplanen i matte og går grundig, men lettfattelig gjennom alle kompetansemålene for de ulike skoletrinnene. Boka er delt opp i hovedområder med temaer du skal gjennom, og hvert tema har et eget oppslag. Her finner du regler og formler, oppskrifter og gode forklaringer på hvordan du skal gå frem trinn for trinn. Morsomme eksempler fra hverdagslivet illustrerer godt hvordan matematikken brukes i praksis. Med «Bli god i matte med Mattedama»-bøkene er elevene godt rustet til å forstå og ha det gøy med matematikken!

Retten i skolen - mellom pedagogikk, juss og politikk handler om hvordan profesjonelle yrkesutøvere håndterer en økt rettsliggjøring av skoleverket. Ved å belyse samspillet mellom rettslig regulering og profesjonelt skjønn i styring og ledelse av skolen, synliggjør forfatterne hvordan rettslige normer får konsekvenser for skolens pedagogiske praksis. Målet er å bidra med kunnskap som kan hjelpe ledere i skoleverket til å forme en kunnskapsbasert praksis til beste for elever, lærere og samfunnet. Forfatterne presenterer resultater fra det tverrfaglige forskningsprosjektet «Skolelederes faglige skjønn i håndteringen av rettslige standarder» med bidrag fra pedagoger, jurister og rettssosiologer. Boken retter seg mot alle som er opptatt av rettsliggjøringen av utdanningssystemet og den økte betydningen rettsregler har fått gjennom nasjonalt tilsyn. Den er også aktuell for utdanning av skoleledere og for ledere i praksisfeltet. Kristian Andenæs er professor emeritus i rettssosiologi ved Institutt for kriminologi og rettssosiologi, Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo. Jorunn Møller er professor i pedagogikk ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, Universitetet i Oslo. Øvrige bidragsytere er Helga Aune, Jeffrey Brooks Hall, Camilla Herlofsen, Vibeke Norheim Holm, Håkan Hydén, Henning Jakhelln, Stine Jeppesen, Berit Karseth, Kersti Kelder, Ulf Leo, Sven Nilsen, Eli Ottesen, Kirsten Sandberg, Kirsten Sivesind, Guri Skedsmo, Trond Welstad (UiO) og Per Wickenberg.

Et godt foreldresamarbeid styrker barnets trivsel, utvikling og læring. Barnehagene er i dag preget av økende mangfold og ulike verdisyn. Et godt foreldresamarbeid forutsetter at barnehagelæreren møter mangfold og ulikhet med respekt, anerkjennelse og toleranse. Målet må være at alle skal oppleve seg sett, tatt hensyn til og inkludert i et fellesskap. Boka er både praksisnær og forskningsbasert. Den er delt inn i tre deler: Del 1 omfatter det moderne foreldreskap, del 2 lovgivning og etikk og del 3 samarbeidets mål, innhold og form. Denne tredjeutgaven er oppdatert i tråd med ny forskning og endringer i barnehagens lovverk. Blant nye tema er barnehagens arbeid for å skape et godt psykososialt miljø, relasjonsarbeid og dialogbygging samt observasjon og dokumentasjon som grunnlag for foreldresamtaler. Bodil Mørland utdyper hvordan barnehagen kan møte familier med barn med nedsatt funksjonsevne. May Britt Drugli skriver om den vanskelige samtalen og Marit Gjervan om barnehagens flerkulturelle kompetanse.