- Jeg visste det var tre damer, men jeg trodde dere skulle være litt eldre og mer hardbarka. Jeg trodde dere skulle være mer menn! Ordene tilhører mannen som hentet Kristin Folsland Olsen (25), Vera Simonsson (25) og Ingebjørg Tollefsen (24) med båt på nordspissen av Svalbard 10. mai 2006. Da hadde de tre jentene gått 550 kilometer på ski fra sør til nord på Spitsbergen. JENTER PÅ LANGS er en morsom og annerledes ekspedisjonsbok om en strabasiøs skitur. En drøy måned brukte de tre unge jentene på skituren langs østkysten av Spitsbergen. Uvær gjorde turen tøffere enn planlagt, vennskap ble satt på prøve og hele veien var sannsynligheten for å møte isbjørn større enn sjansen for å møte andre mennesker. JENTER PÅ LANGS er historien om tre unge jenter som ville oppleve eventyr og ekstreme utfordringer. Restultatet ble uforglemmelige øyeblikk i arktisk natur. Dagbøker, utstyrsliste og faktabokser gir nyttig informasjon for alle som ønsker å realisere ekspedisjonsdrømmen. Boka er gjennomillustrert med flotte bilder, som gir leseren lyst til å oppleve den enestående naturen på Svalbard.

P2-akademiet bokserie bind XLVI (45) inneholder: Erik Kolstad: Kvikksølv, kaos og klima - værvarslingens historie, Anne Hege Simonsen: I stengslenes tid. Nye barrierer etter Berlinmurens fall, Jorunn Skjermo: Tare i tankene, Harald Hornmoen: "Forskningsformidling!", Per Brandtzæg: Hvorfor er matallergi et økende problem?, Øyvind Paasche: Fortidens skjulte klimaskatter, Dag Hareide: Ondskapens mange ansikter i etterkrigstidens Norge, Kristin Lyhmann: Med maske og lur -skandinaviske scenebilder hogd i stein, Rune Blix Hagen: Trollskap og julemystikk i norske hekseprosesser, Ruth Danielsen: Myten som fortelling og språk, Camilla Stoltenberg: Skjebne eller sjanse - om gener, miljø og helse, Liv Gjems: Barn, samtaler og læring, Inge Eidsvåg: "Så ser min dröm ut" Et møte med Edith Södergrans liv og diktning, Gaute T. Einevoll: Matematisk hjerneforskning: Kan vi regne ut hvordan vi tenker?, Tonje Maria Mehren: Parapsykologi i Norge - et glemt kapittel?

Ein lærer gjennom erfaring. Rettshistorie er retten og rettsvitskapen sitt kollektive minne, som gjer det mogeleg for rettssubjekta og for retten sine profesjonelle aktørar å dra vekslar på tidlegare erfaringar. Slik sett er rettshistoria det stødige fundamentet til ein rett som stadig endrar seg på alle nivå. Retten kan samanliknast med eit hav: På overflata finn ein lov- og rettsreglar, på eit mellomnivå finn ein rettslege prinsipp som at avtalar skal haldast, medan ein på havbotnen finn rettslege grunnførestillingar som det autonome individet. Samla sett utgjer desse tre nivåa rettskulturen. Gjennom å gjera rettskultur til objektet for rettshistoria kan ein setja retten inn i ein heilskapleg struktur slik at samanhengen mellom retten som intellektuell aktivitet og handverk, mellom dei store filosofiske ideane og dei konkrete rettsavgjerdene trer klart fram. Intellektuelt gods, som idear og førestillingar, reiser like lett over geografiske avstandar som materielt gods, og nye metodiske grep spreier seg like raskt som tekniske nyvinningar. Det er innanfor rammene av nasjonen at retten får si form gjennom at rettssubjekta skapar sedvane, gjennom at rettspraksis skapar presedens og prejudikat, og gjennom lovgjeving. Dette gjer at retten må forståast innanfor både ein nasjonal og ein internasjonal kontekst. Samla sett siktar Speculum legale - Rettsspegelen mot å vera ei lærebok om den norske rettskulturen si historie i eit europeisk perspektiv ved å presentera rettshistoria som ein spegel som gjer det mogleg å reflektera over retten slik den er i dag, og retten sitt framtidige endringspotensial. Jørn Øyrehagen Sunde (f. 1972) er professor ved Det juridiske fakultet i Bergen og rådgjevar i historiske spørsmål ved Museet Baroniet Rosendal.

Føremålet med boka er å få til ei parallellføring mellom eigen studiesituasjon og sosialt arbeid, slik at studentar vert medvitne om at personlege erfaringar frå eige problemløysings- og endringsarbeid kan vera eit hjelpemiddel når dei skal arbeida med klientar. For studentar ved sosialhøgskulen

An accessible introduction to language development aimed at a wide audience of students from different disciplines such as psychology, behavioural science, linguistics, cognitive science, and speech pathology. It requires only minimal knowledge of psychology, and is intended for undergraduates from the second year of studies onwards. The wide accessibility to undergraduates is achieved by avoiding technical terminology when possible and explaining all crucial concepts in the text. From the first moment of life, language development occurs in the context of social activities. This book emphasises how language development interacts with social and cognitive development, and shows how these abilities work together to turn children into sophisticated language users a process that continues well beyond the early years. Covering the breadth of contemporary research on language development, Brooks and Kempe illustrate the methodological variety and multi-disciplinary character of the field, presenting recent findings with reference to major theoretical discussions.Through their clear and accessible style, readers are given an authentic flavour of the complexities of language development research. With such research advancing at a rapid pace, Language Development uncovers new insights into a variety of areas such as the neurophysiological underpinnings of language, the language processing capabilities of newborns, and the role of genes in regulating this amazing human ability.

Fyrste bok i storverk frå Jon Fosse Kunstmålaren Asle bur åleine på Dylgja nord for Bjørgvin. Han har stort sett berre kontakt med grannen Åsleik, ungkar og fiskarbonde. I Bjørgvin bur ein annan Asle, også han er kunstmålar. Dei to Aslane er vener og på eit vis dobbeltgjengarar, to versjonar av det same livet. Medan eg-forteljaren førebur juleutstilling på Galleri Beyer i Bjørgvin, finn han venen Asle liggjande i snøen. Han har kollapsa av alkoholmisbruk og vert lagd inn på sjukehus. Asle uroar seg for venen som er innlagd, han tek seg av hunden hans og køyrer fram og tilbake til Bjørgvin på snødekte vegar. Det er adventstid. Kvart år reiser Åsleik med sjarken for å feira jul med syster si. Asle vert alltid invitert med, men takkar alltid nei. Denne jula vil Asle for fyrste gong verta med på julefeiring hos systera. Livet til dei to Aslane vert fortalt både gjennom tilbakeblikk og gjennom ei notidshistorie. I dette fyrste bandet av «Septologien» handlar tilbakeblikka om barndomen. Det handlar om Asle og systera, fjorden og alle farar, men også om ein nabogut som vart borte på sjøen. «Septologien» er ei suggererande og storslegen forteljing om kva kunst er, om Gud, alkoholisme, venskap og tida som går. Det handlar om døden, men også om kva det vil seia å vera i livet, om varmen frå ein hund, gleda ved bilkøyring i snø og kor godt det kan smaka med egg og flesk. Jon Fosse (f. 1959) vert rekna som ein av vår tids viktigaste forfattarar. Tekstane hans er omsette til over 40 språk, og skodespela er sette opp over tusen gonger i heile verda. Fosse har motteke ei rekkje prisar i inn- og utland. Nominasjonar og prisar til Septologien: Det andre namnet: Langlista til Dublin Literary Award 2020 Langlista til The International Booker Prize 2020 Nominert til Kritikarprisen 2019 Nominert til Brageprisen 2019 Nominert til Stadsteaterns Internationella pris Nynorsk litteraturpris 2019 Eg er ein annan: Langlista til D

Fyrste bok i storverk frå Jon Fosse Kunstmålaren Asle bur åleine på Dylgja nord for Bjørgvin. Han har stort sett berre kontakt med grannen Åsleik, ungkar og fiskarbonde. I Bjørgvin bur ein annan Asle, også han er kunstmålar. Dei to Aslane er vener og på eit vis dobbeltgjengarar, to versjonar av det same livet. Medan eg-forteljaren førebur juleutstilling på Galleri Beyer i Bjørgvin, finn han venen Asle liggjande i snøen. Han har kollapsa av alkoholmisbruk og vert lagd inn på sjukehus. Asle uroar seg for venen som er innlagd, han tek seg av hunden hans og køyrer fram og tilbake til Bjørgvin på snødekte vegar. Det er adventstid. Kvart år reiser Åsleik med sjarken for å feira jul med syster si. Asle vert alltid invitert med, men takkar alltid nei. Denne jula vil Asle for fyrste gong verta med på julefeiring hos systera. Livet til dei to Aslane vert fortalt både gjennom tilbakeblikk og gjennom ei notidshistorie. I dette fyrste bandet av «Septologien» handlar tilbakeblikka om barndomen. Det handlar om Asle og systera, fjorden og alle farar, men også om ein nabogut som vart borte på sjøen. «Septologien» er ei suggererande og storslegen forteljing om kva kunst er, om Gud, alkoholisme, venskap og tida som går. Det handlar om døden, men også om kva det vil seia å vera i livet, om varmen frå ein hund, gleda ved bilkøyring i snø og kor godt det kan smaka med egg og flesk. Jon Fosse (f. 1959) vert rekna som ein av vår tids viktigaste forfattarar. Tekstane hans er omsette til over 40 språk, og skodespela er sette opp over tusen gonger i heile verda. Fosse har motteke ei rekkje prisar i inn- og utland. Nominasjonar og prisar til Septologien: Det andre namnet: Langlista til Dublin Literary Award 2020 Langlista til The International Booker Prize 2020 Nominert til Kritikarprisen 2019 Nominert til Brageprisen 2019 Nominert til Stadsteaterns Internationella pris Nynorsk litteraturpris 2019 Eg er ein annan: Langlista til Dublin Literary Award 2021 Nominert til Kritikarprisen 2020 Eit nytt namn: Langlista til Dublin Literary Award 2022 Kortlista til The international Booker Prize 2022 Finalist til National Book Award 2022 Kritikarprisen 2021 Brageprisen 2021

Snikende uhygge fra de dype svenske skoger Høsten river i Åre. Til tross for at turistene fortsatt glitrer på luksusrestaurantene, har lokalbefolkningen begynt å planlegge for jakten og mørket ... I andre etasje på en nedlagt togstasjon bor den avdankede lokalredaktøren Vera Bergström. Hun sover med en jaktbørse under senga, og kjemper med både overgangsalder og det livet som aldri ble noe av. Når en kvinne blir funnet drept i skogen på baksiden av Åreskutan, påtar hun seg motvillig oppdraget med å skrive en reportasje om bygdefolkets frykt. Men på veien blir hun stadig mer besatt av å finne ut hvem offeret var, hvem som drepte henne - og hvorfor. Det tar ikke lang tid før Vera selv er i fare. Sara Strömberg er Sveriges nye krimstjerne. Hun har vunnet både Årets debut for Skygger, første bok i serien om Vera Bergström, og Årets krim for oppfølgeren Skred (kommer på norsk i 2024).

Dei drar langt frå byen til eit hus i skogen. Dei har dratt frå byen for å vera åleine. Saman. Frå fyrste stund i huset kjenner dei at nokon kjem til å komme. Dette uroar dei, og det viser seg at nokon faktisk kjem. Øystein Røger, Hildegun Riise og Jørgen Langhelle

Etter kommune- og fylkesvalet 2019 ser vi klare teikn på at det er eit distriktsopprør på gang i Noreg. Frå media høyrer vi om alt frå motstand mot vindmøller, høgare ferjeprisar og alle former for sentralisering: det vera seg kommune- og regionreform, politireform, eller nedlegging av sjukehus og studiestader. Konklusjonen i denne boka er at det er ikkje eitt, men mange distriktsopprør som ulmar her i landet. Felles for alle er at dei tappar politisk energi ifrå motsetninga mellom sentrum og periferi, som den verdsberømte norske statsvitaren Stein Rokkan i si tid påviste var ei grunnleggande konfliktlinje i norsk politikk. Forfattarane i denne boka tek utgangspunkt i denne konfliktdimensjonen, og prøver å fange og analysere kva som ligg under desse opprøra, kva dei har ført til så langt og kva dei kan føre til av endringar i framtida. Kapitla er skrivne av noen av våre fremste samfunnsforskarar innan distrikts- og ruralforskinga. Samla gir dei eit overordna og oppdatert blikk på den norske konfliktdimensjonen sentrum-periferi.

Edvard Hoems oldefar heitte Knut Hansen Nesje, men alle kalla han berre Nesje. Forteljinga i denne romanen begynner utanfor Molde i 1874, der Nesje er slåttekar, og enkemann på andre året, med ein son å ta seg av. Plutseleg dukkar Serianna opp. Ho røyker pipe og får Nesje med på seifiske, og saman finn dei kjærleiken. Snart er dei gift og får barn. Menneska ved Frænfjorden lever eit liv i hardt arbeid, tett på jorden og fjorden. Men ein ny veg er i ferd med å opne seg i desse åra - stadig fleire sel det lille dei eig, og legg ut på den strie og eventyrlege reisa til Amerika. Seriannas søster Gjertine drøymer om å dra, sjølv om ho er berre ungjenta. Det begynner å koma brev frå utvandrarar som fortel om ein frodig, men også ugjestmild prærie som skal bli til gardsbruk og heim. "Slåttekar i himmelen" er ein inspirert roman av forfattaren av "Mors og fars historie". Det er ei forteljing om det nye og det gamle landet, om arbeid, byrgskap og kjærleik, om å vera villig til å satse og gjere store offer. LANGLISTET TIL P2-LYTTERNES ROMANPRIS 2014.

Fosses storverk «Septologien» kom ut i tre bøker i 2019, 2020 og 2021. Bøkene hausta glitrande kritikkar, fekk Bragepris og Kritikarpris og vart to gonger nominerte til den høgthengande Bookerprisen. No er verket samla i éi bok. Det handlar om kunstmålaren Asle som bur åleine på Dylgja nord for Bjørgvin. Han har stort sett berre kontakt med grannen Åsleik, ungkar og fiskarbonde. I Bjørgvin bur ein annan Asle, også han er kunstmålar. Dei to Aslane er vener og på eit vis dobbeltgjengarar, to versjonar av det same livet. «Septologien» er ei suggererande og storslegen forteljing om kva kunst er, om Gud, alkoholisme, venskap og tida som går. Det handlar om døden, men også om kva det vil seia å vera i livet, om varmen frå ein hund, gleda ved bilkøyring i snø og kor godt det kan smaka med egg og flesk. Terningkast 6! «Besettende» Sindre Hovdenakk, VG Terningkast 6! «Makelaust!» Jan Askelund, Stavanger Aftenblad Terningkast 6! «fremragende» Gro Jørstad Nilsen, Bergens Tidende Terningkast 6! «mektig» Marius Wulfsberg, Dagbladet

Etter den bestselgende romanen Til minne om en morder er Pascal Engman og Johannes Selåker tilbake med andre del i krimserien Skumringstimen. Skammens vei er en ny intenst spennende og urovekkende pageturner med Tomas Wolf og Vera Berg. I et Sverige som er dypt rystet etter det tragiske Estonia-forliset, er politimannen Tomas Wolf merket av sine egne traumer. Nyttårsaften 1995 blir han tilkalt til en drapssak på et bordell, og han vekkes umiddelbart fra dvalen sin. Samtidig strever journalisten Vera Berg med sitt rotete privatliv, og hun prøver å finne seg til rette på sin nye arbeidsplass Aftonbladet. Når ytterligere et bestialsk drap finner sted, denne gangen på en pornoklubb, krysses Tomas og Veras veier, og de tvinges igjen til å samarbeide, tross deres ulikheter. De aner en sammenheng mellom drapene, men hvordan henger alt sammen - og hvem blir neste offer?

«Jeg kjente igjen alt som ble beskrevet i anmeldelsene. Hyttene på Toffelsø og kranglingen om testamentet og om takstene, sykehusinnleggelsen til mamma, pappas fall i trappen, Veras tale på revisorkontoret; hver eneste episode anmelderne hentet ut av romanen for å ramme inn beskrivelsen av Veras litterære verk, var hentet fra vårt liv, mitt liv. Men jeg kjente ikke igjen pappa som hatet alle kvinner - alle unntatt Vera, som han syntes var uimotståelig. Eller mamma som hadde visst om overgrepene, men bare snudde ryggen til fordi hun var mer opptatt av fasade. Jeg kjente ikke igjen Even som et såret barn heller, Ingvill som spilte offentlig godhetsperson, meg selv som hatet storesøsteren min, eller Vera som bare var et offer.» «Fri vilje er et smart og tankevekkende motsvar til Arv og miljø.» Ingunn Økland, Aftenposten

I romanen "Felemakaren" tar Edvard Hoem utgangspunkt i eit dystert familieminne som også er omtalt i romanen "Heimlandet barndom" (1985): Ei ung tenestejente som skal ha barn med Pe, bror til Lars Olsen, som er hovudperson i romanen, blir borte ein kveld, og bygda går manngard i ei veke utan å finne henne. Pe blir mistenkt for drapet, og så frifunnen av retten, men ikkje av folkesnakket og ikkje av Lars. Brørne snakkar ikkje til kvarandre på meir enn femti år. Lars drøymer om å bli skipper på eiga skute, men krigen og samfunnstilstanden stenger alle utvegar for han. Han blir utskriven til å vera med i slaget på Københavns Red i 1801, og sidan er han krigsfange på eit britisk fangeskip i fem år. Under dette miserable opphaldet møter han ein franskmann som lærer han å bygge fiolinar. Dermed snur alt. Da han endeleg kjem heim igjen, slår han seg ned som felemakar i Kristiansund, der han lever eit lykkeleg liv i 25 år, med kona Gunnhild og sju døtrer. "Felemakaren" er romanen om korleis alt blir annleis enn tenkt, om ulykke og broderstrid, men der livet likevel til slutt framstår som ei ufortent gåve. Felemakar Lars Olsen Hoem var født i Romsdal i 1782. Han var grandonkel til Serianna, som vart gift med Knut Hansen Nesje, slåttekaren i Hoems slektskrønike.

I denne boka finner du 1000 ting du kan gjøre sammen med barna. De aller fleste aktivitetene krever lite eller ikke noe spesielt ekstrautstyr for å gjennomføres. Alle tingene er enkelt forklart og markert med alder. Har alfabetisk register, stikkordregister og temaregister.

I romanen "Felemakaren" tar Edvard Hoem utgangspunkt i eit dystert familieminne som også er omtalt i romanen "Heimlandet barndom" (1985): Ei ung tenestejente som skal ha barn med Pe, bror til Lars Olsen, som er hovudperson i romanen, blir borte ein kveld, og bygda går manngard i ei veke utan å finne henne. Pe blir mistenkt for drapet, og så frifunnen av retten, men ikkje av folkesnakket og ikkje av Lars. Brørne snakkar ikkje til kvarandre på meir enn femti år. Lars drøymer om å bli skipper på eiga skute, men krigen og samfunnstilstanden stenger alle utvegar for han. Han blir utskriven til å vera med i slaget på Københavns Red i 1801, og sidan er han krigsfange på eit britisk fangeskip i fem år. Under dette miserable opphaldet møter han ein franskmann som lærer han å bygge fiolinar. Dermed snur alt. Da han endeleg kjem heim igjen, slår han seg ned som felemakar i Kristiansund, der han lever eit lykkeleg liv i 25 år, med kona Gunnhild og sju døtrer. "Felemakaren" er romanen om korleis alt blir annleis enn tenkt, om ulykke og broderstrid, men der livet likevel til slutt framstår som ei ufortent gåve. Felemakar Lars Olsen Hoem var født i Romsdal i 1782. Han var grandonkel til Serianna, som vart gift med Knut Hansen Nesje, slåttekaren i Hoems slektskrønike.

Det er sommeren 1994, og hetebølge i Sverige. I skyggen av Mattias Flinks massedrap i Falun blir det funnet ytterligere et lik. En kvinne er kvelt til døde, og det blir tidlig oppdaget at hun bare er et av flere ofre som er drept på samme måte.Det blir opp til den nylig hjemkomne FN-soldaten og politimannen Tomas Wolf å finne morderen. Til å hjelpe seg har han Vera Berg - en korrupt kveldsavisreporter som er på flukt fra eks-kjæresten og MC-gjengen hans. Tomas Wolf og Vera Berg mistenker at den skyldige står nærme etterforskningen. Til minne om en morder er første bok i serien Skumringstimen, og er en fartsfylt og gripende spenningsroman, med sterke tilbakeblikk til 90-tallet.