Pensumbok pedagogikk

«Solid innføring i norsk skolehistorie (...). Boka fortjener utvilsomt en plass på pensumlista ved institusjoner som utdanner lærere». Ole Kallelid i Utdanning. «Jakten på den gode skole» er en forskningsbasert fremstilling av norsk utdanningshistorie som gir bred kjennskap til skolen som arbeidsplass, lærerprofesjonens utvikling og elevenes opplæring. Boken presenterer seks forskjellige skoleprogram fordelt på seks historiske epoker. Den viser hvordan ulike ideer om den gode skole er nært knyttet til bestemte samfunnsvilkår og samtidig bærere av pedagogiske utfordringer som er aktuelle i både dagens og fremtidens skole. I boken kan du lese om: Den europeiske kristendomsskolen (1739 - 1860) Den nasjonale kulturskolen (1860 - 1889) Den barnevennlige enhetsskolen (1889 - 1940) Den okkuperte skolen (1940 - 1945) Den sosiale utjevningsskolen (1945 - 2000) Den globaliserte kunnskapsskolen (2000 - d.d.) Hvert kapittel står på egne ben og kan leses enkeltvis. Samtidig knyttes kapitlene sammen gjennom krysshenvisninger og et innledende og avsluttende kapittel til en helhetlig fortelling om skolens historie. Siden alle kapitlene også følger nøyaktig samme mønster og disposisjon kan skiftende skoleideer enkelt sammenlignes som grunnlag for refleksjon over utviklingstrekk. Boken springer ut av et større forskningsprosjekt der forfatteren de siste årene har studert ulike skoleprogram og vilkår for lærerarbeid. I en enkel språkdrakt formidles forskningsresultater som er særlig relevante for grunnskolelærere og pedagogikkstudenter. Hensikten med boken er å inspirere til kritiske analyser av skolens mandat, lærerens oppgaver og elevenes opplæring i fremtidens skole.

I denne boken blir det satt fokus på skoleprosjekter som stod i kontrast til enhetsskolefortellingen. Vi følger pedagogen Erling Kristviks engasjement for utvikling av en livsnær og fådelt samlivsskole, hvor elevene ble organisert i aldersblandede grupper, og hvor lokalmiljøet utgjorde et pedagogisk rom. Det faglige grunnlaget for hans ideer blir drøftet, og sett i forhold til de dominerende ideer om den gode skole i hans samtid. Litteraturliste og personregister.

Tidlig under den tyske okkupasjonen trakk Einar Høigård (1907-1943) opp politiske linjer for Skolefrontens motstandskamp. Han ledet det illegale aksjonsutvalg, utarbeidet paroler og aviser og fungerte som omreisende rådgiver for skolefolk. For ikke å avsløre sine mange kontakter i hjemmefrontens ulike organisasjoner, tok han sitt liv under tysk fangenskap hosten 1943. Historien om Høigård gir ny innsikt i striden som oppsto mellom den tyske okkupasjonsmakten og Nasjonal Samling på den ene siden, og lærere som ikke uten videre var villige til å stå i tjeneste for nazifiseringen av skolen på den annen side.

"En meningsmåling viste at 98 % av befolkningen i Malawi og Uganda sa at Gud spiller en stor rolle i deres liv. Tilsvarende tall for Skandinavia var 16 %. Dagens Norge er trolig blant de mest verdslige samfunn mennesker noen gang har skapt. Kanskje gjør det at vi sliter med å forstå resten av verden? For det er mange tegn på at Gud er tilbake. Om han noen gang dro sin vei?" skriver Erik Solheim. Sammen med fremtredende skribenter som Inge Lønning, Janne Haaland Matlary, Bård Vegard Solhjell, Knut Arild Hareide og Espen Ottersen skriver Erik Solheim om hvordan religion vil påvirke og være en ressurs i vår fremtid. I det flerkulturelle Norge blir religion stadig viktigere. Trikkeføreren fra Pakistan, håndverkeren fra Polen eller it-ingeniøren fra India har ulike perspektiver på tro. En konsekvens er at den norske grunnloven endres. "Når vi runder 200årsjubileet i 2014, vil vi ha en grunnlov som for første gang tar religionsfrihetsprinsippet på alvor. Den utfordring som står tilbake, er å omsette prinsippet i en konsistent religionspolitikk i praksis" Inge Lønning I Gud er tilbaketar redaktørene Silje Kvamme Bjørndal og Karl Inge Tangen utgangspunkt i at et livssynsåpent samfunn med en tydelig kristen verdiforankring er den beste modellen for Norge i fremtiden.

Faktisk vil han heller døy enn å vere til bry. Frå «Sansen for det søte», Siri M. Kvamme Grevinneheng har ho også. Dei må då minst vera ti centimeter, ... Frå «Naken» Heidi Hjorteland. Vi øver oss på å ikkje røra kvarandre, å halda avstand, ... Vi slår på radioen og høyrer at verda har feber. Frå «Ein dag vil vi gløyma», Odveig Klyve Blei det någe i bilen, då? spør han eine. Å ja, seier Kjatti. Full pakke, smiler Kjatti ... Frå «Den lange vegen inn til Stavanger by», Kristin Auestad Danielsen ... han har smugla på alskens saker og ting, og triksa med forsikringa ... Frå «Julebrev frå Oddemann på Neset», Tore Renberg Me må jo pynta oss litt når mannfolkå komme, sa ho og smilte med heile fjeset. Frå «Blondinefabrikken», Terje Torkildsen Her er språkkraft og skaparkraft, og her er alvor, humor, fantasi og realisme i god blanding. Det er berre å la seg riva med!

De sosiale, mobile og digitale mediene har i løpet av få år blitt de dominerende kulturelle verktøyene våre. Hva betyr dette for skole, læring, danning, oppvekst og hverdagsliv? Dette er viktige temaer i mediepedagogikken, som er et svært dynamisk og viktig fagfelt i en tid der medieutviklingen er rask og omfattende. Medier og mediebruk har fått så stor betydning for demokrati og deltakelse, identitetsutvikling og meningsdannelse at mediepedagogikk kan sies å være en samfunnskunnskap for en ny tid. Sentrale spørsmål i denne boken er hvordan mediepedagogikken kan bidra når det gjelder å forstå danning og læring i den mediedominerte kulturen. Forskere i det mediepedagogiske landskapet drøfter her sentrale temaer som mediekompetanse, digital danning og mediepedagogikkens teorigrunnlag. Kapitlene bidrar med ny innsikt i dagsaktuelle problemstillinger som digitale læringsliv, multimodal tekstanalyse, mediepanikk, medier og kroppsfokus, mediereguleringens betydning for digitale ferdigheter, nettbrett i skolen og digital kompetanse i høyere utdanning. Boka henvender seg til studenter og forskere innen pedagogikk, mediepedagogikk, medievitenskap og i lærerutdanningen, og til andre som interesserer seg for mediepedagogiske perspektiver. Boka er redigert av universitetslektor Vegard Frantzen og førsteamanuensis Daniel Schofield, begge ansatt ved Institutt for pedagogikk og livslang læring ved NTNU.

FRISK - Cellebiologi, anatomi, fysiologi er en lærebok i anatomi og fysiologi for bachelorstudenter innen sykepleie og andre helsefag. Boken gir en omfattende beskrivelse av kroppens organer og normalfunksjon, og dekker alle læringsutbyttebeskrivelser og faginnhold i emnet anatomi, fysiologi og biokjemi for bachelorstudiet i sykepleie. Kort fortalt kan man si at FRISK: er klinisk orientert med realistiske pasienthistorier har detaljerte anatomiske tegninger og andre illustrasjoner har oversiktstabeller som oppsummerer detaljert lærestoff og er nyttige ved repetisjon Hvis din utdanningsinstitusjon ønsker et fullstendig læreverk i anatomi og fysiologi og sykdomslære, kan du komplementere FRISK med SYK - Mikrobiologi, patofysiologi, farmakologi og klinisk medisin. Disse bøkene følger samme oppbygging med parallelle kapitler.

Utviklingstendensene i lokalpolitikken og lokalforvaltningen er preget av en rekke paradokser: avtakende valgdeltakelse parallelt med stadig flere kommunale oppgaver og økende budsjetter; krav om mer ledelse, men minkende handlingsrom for ledere; stadig mer velutbygde lokale partier, men uten en tydelig avspeiling av partiskiller i oppgaveutførelsen; ønsker om mer lokalt selvstyre, men en sterk statlig styring av velferdstilbudene. I Det kommunale laboratorium søker forfatterne å vise hvordan samfunnsvitenskapelige teorier kan gi innsikt i og forståelse av disse tendensene. Sentrale spørsmål som drøftes i boken: · Hvor demokratiske er egentlig kommunene? · Hvem har makt i lokalsamfunnet? · Hvor går grensen for det kommunale selvstyret? · Hvordan oppstår innholdet i den lokale politikken? · Hvordan blir politiske vedtak iverksatt? · Hvilken organisasjonsform passer best i ulike omgivelser? · Hvorfor er det så vanskelig å reorganisere? · Finnes det en egen kommunal organisasjonskultur? · Hva slags ledelsesformer passer i en kommune? · Kan fornyelse styres? Denne 3. utgaven er revidert og oppdatert i lys av nyere norsk og internasjonal forskning. Presentasjonene er pedagogisk tilrettelagt og diskuterende. Målgruppene er studenter i høyere utdanning og personer som har sitt virke i kommunene, og som søker analyseredskaper som hjelp for bedre planlegging og styring av utviklingen i sin egen kommune. Harald Baldersheim Professor ved Institutt for statsvitenskap, Universitetet i Oslo Lawrence E. Rose Professor ved Institutt for statsvitenskap, Universitetet i Oslo Forfattere: Harald Baldersheim, Oddbjørn Bukve, Tore Hansen, Are Vegard Haug, Ishtiaq Jamil, Dag Øyvind Lotsberg, Audun Offerdal, Lawrence E. Rose, Tord Willumsen og Morten Øgård

FRISK - Cellebiologi, anatomi, fysiologi beskriver menneskekroppens organer og deres normalfunksjon. I boken er det - en mengde anatomiske tegninger og andre typer illustrasjoner som støtter opp om...

Boken tar for seg håndtering av ulike typer nasjonale kriser og diskuterer særlig utfordringer som går på tvers av departementer og etater. Hovedfokus er kriser som truer samfunnssikkerheten og statssikkerheten, som mulige hendelser i de maritime nordområdene, terror og cybertrusler. «Strategisk ledelse i krise og krig» har fire hoveddeler: teoretisk om strategisk krisehåndtering; etterretning og situasjonsforståelse; nasjonal strategisk krisehåndtering samt krig på norsk jord. Bidragsyterne er erfarne fagfolk og forskere med ekspertkompetanse på områdene de skriver om. Boken vil være nyttig lesning for alle som er involvert eller interessert i beredskapsarbeid og krisehåndtering, og er en godt egnet introduksjon til disse feltene for studenter på bachelor- og masternivå. Strategisk ledelse i krise og krig er en gjennomgående oppdatert utgave av en bok med samme tittel fra 2010, med mange nyskrevne kapitler. Bidragsytere: Natalia Andreassen, Mona S. Arnøy, Bjørn T. Bakken, Jørn V. Berseth, Brita Bjørkelo, Gjert Lage Dyndal, Monica Endregard, Øistein Espenes, Gunnar Fermann, Jan O. Finseth, Patricia Flakstad, Karsten Friis, Per M. Frost-Nielsen, Rune Glomseth, Thorvald Hærem, Vegard V. Hansen, Ellen T. Haugestad, Bjørn-Olav Heieraas, Paal Hilde, Pia T. Jansen, Sigrid R. Johansen, Ann Karin Larssen, Ole J. Maaø, Espen R. Mathiesen, Odd E.F. Olsen, Hanne Røislien, Sigmund Simonsen, Atle Tangen, Magne Aarset.

Før millioner av mennesker verden over nynnet på "The Fox", la Ylvis andre planer for reve-eventyret. De ville lage bildebok. Og mens "The Fox" har vokst seg større og større gjennom høsten, har bildeboka tatt form: "Hva sier reven" er illustrert av Svein Nyhus, en av Norges aller fremste illustratører. "Hva sier reven?" er intet mindre enn en moderne klassiker. Den er full av overraskelser og liv, den er sær og populær, ryddig og rotete, bråkete og poetisk, barnslig og alvorlig - alt på én gang. Det er en bok som kan syngeleses mange ganger, som det er gøy å lese høyt fra og tulle med.

Rusmidlene knyttes i «Bittersøtt» til fellesskap og sosialitet, til identitetsutvikling og fascinerende subkulturer. Men også til skader, sosiale konsekvenser og risikofaktorer for misbruk. Med utgangspunkt i det siste tiårets utvikling i bruksmønstre av ulike rusmidler, presenteres de krevende ruspolitiske utfordringer vi står overfor. En pils blant venner kan symbolisere fellesskap, samtidig følger det vold og seksuelle overgrep i alkoholens kjølvann. Jointen med marihuana kan markere tilhørighet, men hasj er også ofte knyttet til sosial marginalitet og kriminalitet. Rusmidlene befinner seg i et spenn mellom smerte og lyst, mellom det bitre og det søte. Sykdom og avhengighet følger i kjølvannet. Gledene og det søte har vi vært mindre opptatt av. Men det er der, det også. Denne tredje utgaven av «Bittersøtt»er gjennomgående oppdatert, og store deler er nyskrevet. Boka avspeiler det siste tiårets utvikling i bruksmønstre av ulike rusmidler, men også hvordan forskningen har endret perspektiv. Boken har oppsummeringer og arbeidsoppgaver, fremstillingen er pedagogisk og preges av Willy Pedersens vekjente fortellergrep. «Bittersøtt må kunne regnes som en klassiker innen rusfeltet. Forklaringen på dette kan muligens finnes i Pedersens ærlige, åpne og balanserte framstilling på den ene siden ¿ bokens eminente pedagogiske og språklige innpakning på den annen side.» Vegard Schanke, Forebygging.no «En grundig og reflektert bok om rusmidlenes komplekse natur og funksjoner. Den balanserer godt de mange dilemmaene og utfordringene som rusfeltet representerer. Et velformulert språk og gode og relevante eksempler gjør boken anvendelig for et bredt publikum». Fanny Duckert, professor i psykologi. Dekan ved SV-fakultetet, Universitetet i Oslo. «En velskrevet bok om rus- og avhengighetsfeltet. Med et samfunnsvitenskapelig utgangspunkt makter den likevel å gi en helhetlig innføring i et komplisert felt». Jørgen Bramness, forskningsdirektør for Senter for rus- og avhengighetsforskning (SERAF), ved Universitetet i Oslo. «Bittersøtt gir et fint grunnlag for en klokere og åpnere offentlig samtale om rus og ruspolitikk i Norge. Det trenger vi». Camilla Stoltenberg, direktør ved Nasjonalt folkehelseinstitutt.

Pent brukt.