Opplæringsbok for Vg3 og Opplæring i bedrift. Gjør lærlinger og praksiskandidater kjent med arbeidsplassen og arbeidsoppgavene. Gir øvelse i fagprøvens fire deler: planlegging, gjennomføring, vurdering og dokumentasjon Har eksempler på fagprøver Har skjema til planlegging, dokumentasjon og vurdering - med eksempler på hvordan de kan være utfylt Innøver gode arbeidsvaner Med Smartbok - www.smartbok.no Opplæringsboka er et hjelpemiddel for lærlinger og praksiskandidater mot fagprøven, eller når opplæringen veksler mellom skole og bedrift.

Utgangspunktet er Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Det at barnehagelæreren undrer seg sammen med barna, at barnehagelæreren og barna stiller spørsmål til hverandre, diskuterer og argumenterer, er et viktig grunnlag for matematikklæring i barnehagen. I denne reviderte utgaven er det flere nye konkrete forslag til matematikkaktiviteter. Aktivitetene er prøvd ut i praksis med studenter, barn og personale ved barnehager. Det er repetisjonsoppgaver, undringsoppgaver og eksempler fra eksamensoppgaver etter hvert kapittel. Matematikk for barnehagelærere, 3. utgave, er vesentlig omarbeidet for å imøtekomme de endringer som er skjedd både i barnehagelærerutdanningen og i barnehagens virksomhet. Boka er revidert på bakgrunn av Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (2017). Etter råd fra mange studenter inneholder denne utgaven en fasit til utvalgte oppgaver.

Dette er en ny, oppdatert utgave av denne populære innføringsboka i matematikk for barnehagelærere. Boka er oppdatert med nyere forskning. Utgangspunktet er Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Det at barnehagelæreren undrer seg sammen med barna, at barnehagelæreren og barna stiller spørsmål til hverandre, diskuterer og argumenterer, er et viktig grunnlag for matematikklæring i barnehagen. I denne reviderte utgaven er det flere nye konkrete forslag til matematikkaktiviteter. Aktivitetene er prøvd ut i praksis med studenter, barn og personale ved barnehager. Det er repetisjonsoppgaver, undringsoppgaver og eksempler fra eksamensoppgaver etter hvert kapittel. Matematikk for barnehagelærere, 3. utgave, er vesentlig omarbeidet for å imøtekomme de endringer som er skjedd både i barnehagelærerutdanningen og i barnehagens virksomhet. Boka er revidert på bakgrunn av Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (2017). Etter råd fra mange studenter inneholder denne utgaven en fasit til utvalgte oppgaver

Denne boken er skrevet for å gi barnevernet og deres samarbeidspartnere nødvendig bakgrunnskunnskap om barn som lever med vold i familien. Forfatterne begynner med en fortelling om hvordan det er for et barn å vokse opp med vold i familien. Så drøfter de omfanget av vold, voldsbegrepet og tilgrensede begreper- og temaer. For å kunne beskytte barnet og forstå alvoret i arbeidet med voldsutsatte og voldsutøvere er det viktig å kjenne til voldens skadevirkninger. Disse presenteres både overordnet og ved å vise til nevrobiologiske utviklingsskader, psykologiske traumeskader og tilknytningsskader. Deretter knyttes kunnskap om vold og voldens skadevirkninger til konsekvenser for omsorg for barn, og til behandling av både voldsutøvere og voldsutsatte. Forfatterne legger vekt på å beskytte barnet og tydeliggjøre perspektivene til familiemedlemmene for å skape forståelse og handlingsmuligheter. Bokens røde tråd er hvordan barnevernet kan forstå og avdekke volden og hvordan man kan ta opp vold med barnet og familien. Det er behov for varierte framgangsmåter, og forfatterne peker på sentrale utfordringer samtidig som de presenterer utvikling av rutiner og sikkerhetsarbeid. Det legges vekt på betydningen av å erkjenne avmakt og sekundærtraumatisering, og på å legge til rette for samarbeid mellom ulike hjelpere. Bokens redaktører er Unni Heltne, psykolog ved Senter for krisepsykologi (SfK) i Bergen, og Per Øystein Steinsvåg, psykolog ved Alternativ til vold (ATV) i Oslo. De øvrige forfatterne er Nadia Ansar, Øivind Aschjem, Arne Blindheim, Hanne Cecilie Braarud, Yalila Castro Guerrero, Elin Hordvik, Ingunn Eriksen, Kaja Næss Johannessen, Pål Kristian Molin, Magne Raundalen, Wenche Tobiassen Sanna, Hanne Netland Simonsen, Marianne Straume, Iselin Sætre, Stig Torsteinson og Judith van der Weele.

Hvordan synger du med barn? Hva må du tenke på når du skal synge? Hvilke sanger passer for hvilke aldersgrupper? Hvordan lærer du bort en ny sang? Hvordan velger du musikk som oppmuntrer til dans? Her får du som arbeider i barnehagen nyttige og praktiske tips til hvordan du kan gi barna kunnskap om og erfaring med virkemidler, teknikk og form, slik at de skal kunne uttrykke seg estetisk i musikk, sang og dans. Du får oversikt over de vanligste rytmeinstrumentene, og forslag til hvordan du kan bruke dem i lek. Boka tar også for seg hvordan du kan lage samlingsstunder med fokus på musikk og dans, og den sier noe om hvilken produksjonskompetanse det er viktig å ha for å ivareta barnehagens rolle som kulturarena.

Hvordan kan pedagoger legge til rette for et læringsmiljø som fremmer en positiv psykososial utvikling? Med utgangspunkt i forskning fokuserer forfatterne på hvordan skoler og barnehager kan forstå, og gripe inn ved, vansker hos sårbare barn og barn i utsatte situasjoner. I seks fagartikler utdyper de innagerende vansker, språk- og atferdsvansker, mobbing, vansker som følge av migrasjon og vanskelige hjemmeforhold. De viser også hvordan vanskene påvirkes av barnehage- og skolekonteksten. Boka presenterer strategier for å skape et inkluderende læringsmiljø for sårbare barn og unge. Dette er den første av to artikkelsamlinger som bygger på arbeid ved Senter for atferdsforskning ved Universitetet i Stavanger. Den andre boka fokuserer på det systematiske arbeidet med å utvikle gode og forebyggende miljøer. Boka Sosiale og emosjonelle vansker er først og fremst skrevet for studenter på masternivå innen spesialpedagogikk og pedagogikk. Det er også en viktig bok for sosiallærere, ansatte i pedagogisk-psykologisk tjeneste, i skole og og barnehage. Boka er redigert av Unni Vere Midthassel, Edvin Bru, Sigrun K. Ertesvåg og Erling Roland. Øvrige bidragsytere er: Gaute Auestad, Elena Maria Cosmovici, Hildegunn Fandrem, Thormod Idsøe, Ingunn Størksen, Arlene Arstad Thorsen, Elin Thuen, Jarmund Veland Alle er ansatt ved Senter for atferdsforskning. - Dette er ei grundig, god og forskingsbasert artikkelsamling, Den vil absolutt fylle eit behov innafor masterutdanningane i spesialpedagogikk. Boka dekkjer mange emne og mange sentrale tema og vil kunne bidra til å auke kunnskapen om dette viktige området. Boka anbefalast. (Grete Dalhaug Berg, Spesialpedagogikk nr. 10, 2011) -

Boka fremhever mat og måltider som arena for barns fysiske, psykiske og sosiale helse, utvikling av mat- og smakskultur, dannelse, språkutvikling, lek og kreativitet. Både måltidet og veien fra mat til måltid gir rike pedagogiske muligheter til å arbeide tverrfaglig i barnehagen. Rammeplanen vektlegger at de ansatte skal ha en sammensatt kompetanse som dekker sunn mat og drikke, måltider, barns behov for omsorg, lek og læring. «Mat- og måltidsaktiviteter» viser hvordan de ansattes kompetanse kan omsettes i medvirkende mat- og måltidsaktiviteter som muliggjør barns danningsprosesser. Bidragsyterne belyser både de fysiologiske og de pedagogiske aspektene ved måltider i barnehagen. Bokens redaktør Britt Unni Wilhelmsen har med seg bidragsyterne Carolyn Ahmer, Inger Wallem Krempig, Sidsel Germeten, Vibeke Glaser, Torgeir Haugen, Sissel H. Helland, Eivind Karlsson, Mari Helene Kårstad, Eva Mila Lindhardt, Tove Aagnes Utsi, Gudbjørg Øen, Nina C. Øverby, Eli Kristin Aadland og Wenche Aasen.

Dette er den sørsamiske utgaven av TRAS (Tidlig Registrering av Språkutvikling - i daglig samspill), materiell for observasjon av språk og språkutvikling hos barn i barnehagen. Med dette materiellet er det mulig å vurdere barns språkutvikling i forhold til det som er forventet på ulike alderstrinn. Håndboken har tre hovedområder Første del består av tre kapitler sentralt knyttet til TRAS. Andre del omtaler de åtte ulike observasjonsområdene i TRAS Samspill, kommunikasjon, oppmerksomhet, språkforståelse, språklig kunnskap, uttale, ordproduksjon og setningsproduksjon. I tredje del presenteres ny norsk forskning om barns språkutvikling, flerspråklige barn og prosjekter som omtaler arbeid med TRAS.

Den kultiverte maten er den første norske antologien om matkultur som samler ny og aktuell flerfaglig forskning i Norge. Innenfor matkulturfeltet er det et stort og udekket kunnskapsbehov både i høyere utdanning og i samfunnet generelt. Ved å samle forfattere fra ernærings- og naturvitenskapsfag til humaniora og samfunnsvitenskap, og fra forskjellige forskningsinstitusjoner og universitetsmiljøer, bygger boken et faglig nettverk rundt felles akademiske refleksjoner knyttet til norsk matkultur. Matkulturen ses i forhold til identitetsbygging, tradisjon, gruppetilhørighet, politiske utfordringer samt etiske, historiske og økonomiske endringer i samfunnet. Den preges av politiske utfordringer, og av etiske, historiske og økonomiske endringer i samfunnet. Den kultiverte maten gir en helhetlig forståelse av norsk matkultur, og er bygd opp rundt fire deler. Matkultur nedfelles gjerne i rutiner og handlingsmønstre som fester seg og endres langsomt, og derfor fokuserer den første delen av boka på forståelsen av matkultur i et historisk forløp. Måltidsfelleskap er grunnleggende for sosial samhandling, og den andre delen tar for seg matkultur i et sosiokulturelt perspektiv. Sosiale meninger og praksis forhandles, og i den tredje delen behandles dynamikken i matkulturen i et diskursivt felt. I dag er mat og matkultur et sentralt tema på den offentlige dagsorden og i samfunnsdebatten, og del fire plasserer matkultur i en politisk ramme. Virginie Amilien er kulturforsker ved Statens institutt for forbruksforskning. Erling Krogh har bakgrunn som landbruksøkonom og sosialantropolog, og er førsteamanuensis ved Universitetet for miljø- og biovitenskap. Bidragsytere: Eric Bortzmeyer, Wenche Frølich, Norsk Hotellhøgskole, Helle Margrethe Meltzer og Rannveig Nordhagen, Annechen Bahr Bugge, Gun Roos, Margretha Wandel, Eldbjørg Fossgard, Egil Petter Stræte, Eivind Jacobsen, Thor Øyvind Jensen, Helge Christie, økologisk gardbruker, Atle Wehn Hegnes, Unni Kjærnes & Rannveig Nordhagen

Folkehelsearbeid er samfunnets innsats for å bedre, opprettholde eller fremme folkehelsen. Det sentrale i arbeidet er å påvirke forutsetningene for levekår og helse. For å lykkes er det nødvendig med innsats på mange områder i samfunnet, og der folk bor og lever sine liv. Flertallet av norske barn i alderen 1 - 5 år tilbringer en stor del av hverdagen i barnehagen. Derfor er det viktig å inkludere barnehagene i folkehelsearbeidet. Å utvikle barnehagen til en arena for sunne måltider og variert fysisk aktivitet forutsetter et personale med faglig-pedagogisk kompetanse i å tilrettelegge og skape rammer for helseatferd blant små barn og samarbeid mellom personale, foreldre og andre i lokalmiljøet. Planlegging av folkehelsetiltak må se utfordringene på måltids- og aktivitetsområdene i et miljø- og individperspektiv og omforme offentlige signaler om måltider og fysisk aktivitet blant små barn til praktiske folkehelsetiltak. Små barn trenger fysiske rammer som legger til rette for at de kan ta sunne måltidsvalg og være i tilstrekkelig fysisk aktivitet den tiden de oppholder seg i barnehagen. De har også behov for å oppleve at det sosiale miljøet barna imellom og mellom personalet og barna støtter sunne valg. En god pedagogisk gjennomføring av folkehelsetiltak i barnehagen vil utvikle små barns motivasjon for å velge sunn mat og være fysisk aktive. Boka vil være av interesse for studenter i førskolelærerutdanningen, alle som arbeider i barnehagen og alle som samarbeider om barnehagens pedagogiske aktiviteter. Bidragsytere er: Carolyn Ahmer, Lene Frost Andersen, Ingunn Fjørtoft, Ellen Haug, Asle Holthe, Karin Kippe, Karen Lassen, Inger Marie Lindboe, Torbjørn Lundhaug, Marit Rødbotten, Oddrun Samdal, Ellen Beate Hansen Sandseter, Ella Marie Ursin Steen, Helene Torsteinson, Britt Unni Wilhelmsen og Eli Kristin Aadland.

Lilja og Betzy er blant kvinnene som gjemmer seg for sine voldelige menn på en jordbærgård i indre Østfold. Stedet er driftet på ideell basis av en kvinne i 60-årene. Hun gjør alt for å hjelpe. Eller gjør hun det? En dag oppdager Lilja overvåkningskameraer i trærne. Og seks år gamle Bambi går i søvne en natt og finner noe fryktelig i skogen. Den unge politibetjenten Lydia Winther, kalt Snø jobber igjen på politihuset med Hay og Marian Dahle. En førti år gammel savnetsak fører Snø til gården. Det skal sette livet hennes i fare. Nesten for sent går den grufulle sannheten opp for henne. At det finnes farlige menn i verden er noe alle vet, men finnes det også farlige kvinner? UNNI LINDELL er en av Norges mestselgende forfattere med over 7 millioner solgte bøker. Hun har mottatt Rivertonprisen to ganger: for Drømmefangeren i 1999 og for Dronen i 2019. Hun ble nominert til den samme prisen for den forrige boken om Snø, Nabovarsel.

Barnehagebasert kompetanseutvikling skal gi pedagogisk innsikt hos den enkelte og på den måten øke kompetansen i hele personalet. Når rammeplanen skal implementeres, kan det gjøres på mange spennende måter. Innhold · Presentasjon av strategien «Kompetanse for fremtidens barnehage». · Tips for å aktivisere hele personalet i implementering av rammeplanen. · Ulike måter å dele erfaringer på - både i små og store grupper. · Felles vurdering av egen praksis. Barnehageeier har hovedansvar for å legge til rette for kompetanseutvikling for sine ansatte. Eier skal kartlegge kompetansebehovet, sette av egne midler til kompetanseheving og ha en langsiktig plan for hvilke kompetansetiltak som skal gjennomføres. (Kompetanse for framtidens barnehage, KD 2013, s. 16)

Koronapandemien har vist oss at inngripende smittetiltak og nedstenginger av samfunn har store psykososiale konsekvenser. Denne boken gir en praksisnær beskrivelse av aktuelle psykososiale utfordringer og tilhørende støttetiltak under en pandemi. Boken er delt i tre hoveddeler. Første del gir en generell innføring i hva en pandemi er, og hva den kan medføre av psykososiale reaksjoner. Her gjennomgås også generelle psykiske, sosiale og fysiske støttetiltak. Andre del beskriver utfordringer og støttetiltak til spesielt sårbare grupper, som barn, ungdom, eldre og syke, innvandrere og flyktninger. Et eget kapittel er viet sorg under en pandemi. Tredje del omhandler arbeidslivet ut fra et leder- og arbeidstakerperspektiv. Her behandles også de spesielle utfordringene som gjelder yrkesgruppen helsepersonell. Pandemi og krisepsykologi er relevant for studenter på helse- og sosialfaglige utdanninger og for helsepersonell, lærere og ledere på ulike nivåer. Professor May Aasebø Hauken og spesialist i klinisk psykologi / seniorrådgiver Unni Marie Heltne er bokens redaktører. Begge er ansatt på Senter for krisepsykologi ved Universitetet i Bergen. De har lang klinisk erfaring og forsker på psykososiale konsekvenser og støtte i ulike krisesituasjoner.