Paul Moxnes, professor i psykologi, dukker i denne boken ned i de store spørsmål og konstaterer at personlighet og atferd kan endres og, hvis forholdene legges til rette, skape bedre liv, ledelse og samspill. «Hvem er jeg?» og «Hvem ønsker jeg å være?» er viktige spørsmål for voksne som ønsker å forstå seg selv og videreutvikle seg selv. Siden boken tar for seg store og viktige tema for hver enkelt av oss, blir den lærerik, treffende og utfordrende. Fordi Moxnes i tillegg skriver godt og våger å utlevere seg i så stor grad som han gjør, er boken lettlest. Boken henvender seg til alle som vil lære om ulike sider ved sin personlighet enten det er i privat eller profesjonell sammenheng. Boken vil være nyttig for medarbeidere, ledere, personalansvarlige, coacher og konsulenter som ønsker å forstå og forbedre seg selv og det mellommenneskelige samspillet, og for studenter i psykologi og pedagogikk, lederutdanninger og personaladministrative utdanninger. Paul Moxnes, dr.philos, er tidligere professor ved Universitetet i Oslo og Handelshøyskolen BI og spesialist i organisasjonspsykologi (NPF). Han har utgitt flere bøker, bl.a. Positiv angst, Læring og ressursutvikling i arbeidsmiljøet, Psykologi og økonomi, Hva er angst og Organisasjonsmytologi. Han er nå gjesteprofessor ved Psykologisk institutt, UiO og foreleser på AFF Samspill & Ledelse, Oslo.

Illustrert farmakologi gir en god og lettfattelig forklaring på hvordan legemidler tas opp og fraktes med blodet til stedet legemidlene skal virke, hvor lenge legemidlene holder seg i kroppen, hvordan legemidlene virker, og hvordan de skilles ut. Boken gir også en grunnleggende forståelse for hvordan legemidler påvirker hverandres virkning. Omtalen av de enkelte legemiddelgruppene gir et godt grunnlag for rasjonell farmakoterapi. Denne 4. utgaven av Illustrert farmakologi er en oppdatert og gjennomrevidert versjon av boken som tidligere har vært gitt ut i to bind og som har vært en klassiker i utdanningen av sykepleiere, vernepleiere og andre helsefagstudenter. Hovedlinjene i teksten oppsummeres i slutten av hvert kapittel. En nettressurs utdyper enkelte områder av teksten og inneholder også oppgaver til hvert tema. Siden førsteutgaven av boken kom ut i 1997, er den oversatt til svensk, dansk, engelsk og spansk. Hege Thoresen er professor i farmakologi ved Farmasøytisk institutt og Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo. Terje Simonsen er spesialist i klinisk farmakologi. Han har i mange år vært førsteamanuensis ved Institutt for medisinsk biologi og ved Institutt for klinisk medisin, UiT Norges arktiske universitet, Tromsø. Roy Lyså er siv.ing. innen bioteknologi og dr.scient. i farmakologi. Han er avdelingsingeniør ved Institutt for medisinsk biologi, UiT Norges arktiske universitet, Tromsø. Øvrige bidragsytere er Hege Christensen, Harald Thidemann Johansen, Eili Tranheim Kase, Ida Robertsen, Arild Chr. Rustan og Rigmor Solberg, alle ansatt ved Farmasøytisk institutt, UiO.

Dette er den eneste godkjent boken som dekker pensum til examen philosophicum ved Universitetet i Oslo. Hva vil det si å ha kunnskap om noe? Hva slags ting finnes i verden, og hva går det an å vite noe om? Hvordan bør vi leve? Hva er verdifullt? I denne boka søkes svar på disse spørsmålene gjennom eksempler fra filosofi- og vitenskapshistorien og fra etikk. Boka har 20 kapitler fordelt på tre deler. Del 1 - vite - stiller spørsmål om kunnskap. Del 2 - være - tar utgangspunkt i hva som er virkelig. Del 3 - gjøre - er viet etikk. Hvert kapittel har en introduksjon samt én til to originaltekster som er skrevet av tenkere fra vår samtid og fra filosofi- og vitenskapshistorien. Hvert kapittel har også studiespørsmål og en opplisting av det du bør ha lært, etter å ha lest kapittelet.

Hva skjer med språkutviklinga i våre mest komplekse språksamfunn, storbyene? Hva skjer med den norske språkfloraen i en tid preget av intensive kulturmøter? Får vi flere eller færre dialekter? Får vi nye typer norsk? Språk i byen handler om hvordan språket utvikler seg i urbane språkmiljøer. Med utgangspunkt i studier som er gjort blant annet i Trondheim og Oslo, diskuterer forfatterne hvordan språket blir brukt til både å skape og å opprettholde sosiale kategorier og grenser. Med en nyere forståelse av begrepet stil belyser de hvordan ungdom i byen iscenesetter seg selv gjennom språklig praksis. Stian Hårstad er ph.d. fra NTNU og arbeider som førsteamanuensis ved Høgskolen i Sør-Trøndelag. Toril Opsahl er ph.d. fra Universitetet i Oslo og arbeider som forsker og redaktør for Norsk Ordbok 2014 (UiO) og som førsteamanuensis II ved Høgskulen i Volda. «Det er en stor fordel ved en bog at den er oplysende. Det er en endnu større fordel hvis man samtidig kan få øje på de sprækker i vores viden som kalder på at blive udfyldt. Den foreliggende bog gør begge dele muligt. Den indeholder et væld af oplysninger om sproget i Trondheim og Oslo, den sætter disse mange oplysninger ind i et større billede som er overbevisende og velskrevet fremstillet, og den lægger ikke skjul på at hermed er det sidste ord heldigvis ikke sagt. Min sjæl hvad vil du mere?» - Maal og Minne

Bærekraftig utvikling tar opp den historiske bakgrunnen for, den tematiske bredden i og de pedagogiske mulighetene for arbeidet med bærekraftig utvikling i barnehagen. Boka tar spesielt for seg hvordan barn kan medvirke i aktiviteter knyttet til naturglede, reduksjon av forbruk, solidaritet og rettferdighet. Bokas målgruppe er studenter ved barnehagelærerutdanningen og ansatte i barnehagen. Olav Kasin (redaktør) er universitetslektor ved OsloMet storbyuniversitetet, Institutt for barnehagelærerutdanning. Arne Sveinson Haugen er pensjonert (2017) førsteamanuensis ved OsloMet storbyuniversitetet, Institutt for barnehagelærerutdanning. Guri Langholm er førstelektor ved OsloMet storbyuniversitetet, Institutt for barnehagelærerutdanning, og forsker ved Naturfagsenteret (UiO). Marianne Presthus Heggen er førsteamanuensis ved Høgskulen på Vestlandet, Institutt for idrett, kosthald og naturfag. Bushra Fatima Syed er universitetslektor ved OsloMet storbyuniversitetet, Institutt for barnehagelærerutdanning.

Forvaltningsrett på en solid og forståelig måte! Mange av de meste relevante forvaltningsrettslige emnene blir relativt kort behandlet i pensumlitteraturen og kan være vanskelige å få tak på. I denne boken går forfatterne gjennom flere av dem – blant annet legalitetsprinsippet, skillet mellom forvaltningsskjønn og lovbundne vurderinger, myndighetsmisbrukslæren, vilkårslæren, instruksjons- og delegasjonsmyndighet og ugyldighet. Saksbehandlingsreglene blir ikke behandlet i denne boken. Temaene formidles på en enkel og forståelig måte som særlig fremhever ny forskning og de sentrale hensynene som gjør seg gjeldende. Samtidig går analysen av flere problemstillinger dypere enn i pensumslitteraturen for å gi en mer solid forståelse. Boken kan derfor brukes både som innføringslitteratur, til oppsummering, og som fordypningslitteratur i enkelte emner. Viljar Johnsen Nerheim (født 1996) studerer juss på femte studieår, og er vitenskapelig assistent tilknyttet forskergruppen for formuerett ved UiB. Han var i 2020 redaktør i tidsskriftet Jussens Venner. Alexander Sæthern (født 1997) studerer juss på femte studieår, og er vitenskapelig assistent ved Nordisk institutt for sjørett, UiO. Han er redaktør i tidsskriftet Jussens Venner.

Denne boka handler om veiledning som fagfelt og om veiledning som praktisk og teoretisk virksomhet. Hensikten med boka er å inspirere leseren til å studere veiledningsfeltets historiske og teoretiske utvikling. En slik innsikt kan hjelpe oss til å tolke og stille kritiske spørsmål til dagens veiledningslandskap. Profesjonsveiledning gir et teoretisk grunnlag basert på en vitenskapelig og empirisk tilnærming. Den skriver fram et sosiokulturelt Vygotskyinspirert perspektiv på veiledning der veiledning defineres som en dialogisk virksomhet som foregår i en historisk, kulturell og institusjonell sammenheng. Den sammenhengen veiledningen foregår i, er del av og konstituerer veiledningens form og innhold. I boka drøftes formaliserte og mer uformelle veiledningspraksiser, og betydningen av ulike tilnærminger til veiledning der flere kunnskapsformer og perspektiver kommer i spill framheves. Kunnskapsgrunnlaget i denne boka er basert på empiriske studier, historiske og teoretiske perspektiver. Boka er et dypdykk i veiledningsfeltet som har til hensikt å bidra til en undersøkende, forskende og kritisk granskende tilnærming. Den henvender seg til forskere, veilederutdannere og andre som er opptatt av veiledning som teoretisk og analytisk felt. "Kombinasjonen av opprydding, historie og nyorientering gjør boka til et etterlengtet bidrag til norsk litteratur om veiledning." Karl Øyvind Jordell, Professor ved Institutt for pedagogikk, UiO

Kunnskapsløftet som utdanningsreform ble innført fra 2006. Den omfatter hele grunnopplæringen, det vil si grunnskole og videregående opplæring. Reformen tar med andre ord et helhetlig grep om grunnopplæringen og markerer en endelig sammensmelting mellom de ulike utdanningsnivåene. Reformen bar bud om omfattende fornyelse og endring: Krav til tilpasset opplæring og grunnleggende ferdigheter ble sterkere. Dessuten skulle tydelige kompetansemål og krav til skoleeier sikre økt læring og kvalitet i undervisningen. Boka er et viktig bidrag til å forstå reformens intensjoner og innvirkning på grunnopplæringen. Artiklene bygger på evalueringene av Kunnskapsløftet som er gjennomført på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet. Funnene drøftes i lys av internasjonal reformforskning. Boka retter seg mot alle som er opptatt av hvordan nasjonal utdanningspolitikk utformes og gjennomføres lokalt. Berit Karseth er dr.polit. i pedagogikk og professor ved Pedagogisk Forskningsinstitutt, Universitetet i Oslo. Jorunn Møller er professor i pedagogikk ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, Universitetet i Oslo. Petter Aasen er rektor og professor ved Høgskolen i Vestfold og Forsker 1 (bistilling) ved NIFU. Alle redaktørene har bidrag i antologien. Øvrige bidragsytere er Anders Bakken (NOVA), Jon Ivar Elstad (NOVA), Britt Ulstrup Engelsen (UiO), Mari Wigum Frøseth (NIFU), Rune S. Hausstätter (Høgskolen i Hedmark), Solveig Holen (NIFU), Elisabeth Hovdhaugen (NIFU), Håkon Høst (NIFU), Berit Lødding (NIFU), Thomas Nordahl (Høgskolen i Hedmark), Torgeir Nyen (Fafo), Vigdis Nygaard (Norut Alta), Eli Ottesen (UiO), Tine S. Prøitz (NIFU), Ellen Rye (Høgskolen i Vestfold), Wenche Rønning (Universitetet i Nordland/ Nordlandsforskning), Marit Solstad (Nordlandsforskning) Anna Hagen Tønder (Fafo) og Nils Vibe (NIFU).

Denne boken er beregnet på «dummies», de som skal bruke SPSS og som har liten eller ingen erfaring med programmet, eller trenger en oppfrisking. Det er lagt vekt på å vise hvordan man skal kunne komme i gang med å bruke programmet, og stegvis gjøre mer avanserte analyser. IBM SPSS Statistics er særlig utformet for analyse av samfunnsvitenskapelig data, og det gis en kort introduksjon til grunnleggende begreper i samfunnsvitenskapelig metode. Deretter viser vi hvordan man kommer i gang med IBM SPSS Statistics, samt hvordan man lager kodebok, og hvordan man legger inn data og ender opp med en datamatrise. Analyser i SPSS begynner vanligvis med å se på hvordan observasjoner fordeler seg på én variabel - univariat analyse, og deretter undersøke hvordan enheter fordeler seg på to variable samtidig - bivariat analyse. Vi viser også forskjellige måter å gjøre multivariate analyser på: lineær og logistisk regresjon, faktoranalyse og klyngeanalyse. Asbjørn Johannessen er sosiolog og pensjonert førstelektor ved OsloMet - storbyuniversitetet. Per Arne Tufte er siviløkonom fra BI og cand. polit. og dr. polit. i sosiologi fra UiO, og er førsteamanuensis ved Handelshøyskolen på OsloMet - storbyuniversitetet. Begge har lang erfaring med undervisning i samfunnsvitenskapelig metode, og har utgitt flere bøker om samfunnsvitenskapelig metode.

Hvordan kan designere vite at de lager noe som folk vil ha? Hvordan kan designere sikre seg at brukerne forstår hvordan det de designer, kan brukes? Hva er egentlig design, og hvordan kan brukere delta i designarbeid? Hva må designere egentlig kunne om bruk? Denne boken svarer på disse spørsmålene gjennom å beskrive og forklare hva «design for, med og av brukere» er, og hvordan denne tilnærmingen til design kan praktiseres. Det å inkludere brukere i designarbeidet slik at de kan være med på å bestemme sluttresultatet, har lange røtter i Norge og er nedfelt i lovverket. Boken gir innblikk i teorier og begreper man bruker for å forstå design for, med og av brukere, og hva denne tilnærmingen består i. Den beskriver også metoder og teknikker man kan bruke for å legge til rette for brukermedvirkning i design. Kombinasjonen av teoretiske begreper og praktiske teknikker gjør at boken gir et godt grunnlag for å kunne tilpasse en slik tilnærming til ulike designprosjekter og -situasjoner. Boken inneholder eksempler fra forskning og gir også grunnlag for videre studier i faget. Målgruppen for denne boken er designstudenter generelt og IT-studenter som systemdesignere spesielt.

Egentlige forfattere: David S. Moore, George P. McCabe og Bruce A. Craig. Det er sen nyeste utgaven for studenter som skal ha statestikk. Den ble brukt for stat101 for biostudenter.

Denne boken går til kjernen av begrepene ledelse og styring. Den løsriver begrepene fra sektortenkningen som har vært dominerende i faglitteraturen. Bokens påstand er at ledelse og styring er to begreper som uttrykker ulike sider ved et felles problem: Hvordan kan man koordinere organisert virksomhet og den retning og bevegelse mot målene som til enhver tid er valgt? Ledelse og styring blir definert som virkemidler som kan studeres fra ulike perspektiver, og brukes som en modell for praksis innenfor både offentlig, privat og frivillig virksomhet. Virkemidlene er satt inn i en praktisk og teoretisk sammenheng som bedre reflekterer moderne organisasjonsvirkelighet. Boken egner seg for forskere innenfor fag som ledelse, administrasjon, organisasjon og offentlig politikk. Den er også nyttig for praktikere som arbeider med ledelse og styring både i privat og offentlig virksomhet og i frivillige organisasjoner. Studenter innen fagområdene ved universiteter og høgskoler vil også kunne ha nytte av boken. De 15 bidragsyterne er alle forskere og forelesere som arbeider med ledelse og styring: Einar Belsom (HiO) Haldor Byrkjeflot (Uni Rokkansenteret / UiB) Erik Døving (HiO) Beate Elstad (HiO) Tore Hillestad (NHH) Åge Johnsen (HiO) Siv Marina Flø Karlsen (HiO) Gro Ladegård (UMB/HiO) Ingvild Marheim Larsen (KD) Odd Nordhaug (NHH) Bjørn Stensaker (NIFU STEP / UiO) Fred Strønen (HiO) Tian Sørhaug (UiO) Signy Irene Vabo (HiO) Pål Veiden (HiO).

Ønsker du å lære raskere og oppnå bedre resultater? Vil du oppleve mer glede når du lærer? Trenger du hjelp til å overvinne konstante utsettelser? Å ha en superhjerne handler ikke om hvilken hjerne du er født med, men hvordan du bruker den du har. Norges fremste ekspert på studieteknikk har slått seg sammen med en av verdens ledende eksperter på læring. Her gir de leseren de mest effektive strategiene for læring, basert på den nyeste forskningen. Strategiene virker fordi de spiller på lag med hjernens måte å lære, huske og forstå på. Når du forstår hvordan hjernen lærer best, kan du: - øke konsentrasjonen din når du jobber - unngå frustrasjon når du lærer - lære på en måte som gjør at du ikke glemmer - utvikle dybdeforståelse for det du lærer - bearbeide store mengder informasjon - bruke pauser som et strategisk våpen ... og mye, mye mer. «En lettlest bok om hvordan man kan utnytte de små grå enda bedre.» Kaja Nordengen, forfatter av Hjernen er stjernen. «Interessant og lettfattelig om hvordan hjernen fungerer, og hvordan du kan bruke den til din fordel.» Håvard Tjora, forfatter av Mattemagi og Leksehjelp i matematikk «Gode verktøy for å lykkes med å lære hele livet - noe som er viktigere enn noen gang.» Silvija Seres, gründer, rådgiver og læringsentusiast «Jeg har ofte tenkt at opptak til studier burde komme med en bruksanvisning - her er den!» Jan Frode Hatlen, forsker på læring og merittert underviser ved NTNU «Nyttig og spennende. Jeg satte meg ned i godstolen og reiste meg ikke én gang før jeg var ferdig med hele boken.» Amanda Hylland Spjeldnæs, medisinstudent ved UiO «Jeg er overbevist om at elever som tar seg tid til å lese denne boken, raskt vil oppnå gode resultater.» Ann S. Michaelsen, skoleleder og forfatter av Det digitale klasserommet

Retten i skolen - mellom pedagogikk, juss og politikk handler om hvordan profesjonelle yrkesutøvere håndterer en økt rettsliggjøring av skoleverket. Ved å belyse samspillet mellom rettslig regulering og profesjonelt skjønn i styring og ledelse av skolen, synliggjør forfatterne hvordan rettslige normer får konsekvenser for skolens pedagogiske praksis. Målet er å bidra med kunnskap som kan hjelpe ledere i skoleverket til å forme en kunnskapsbasert praksis til beste for elever, lærere og samfunnet. Forfatterne presenterer resultater fra det tverrfaglige forskningsprosjektet «Skolelederes faglige skjønn i håndteringen av rettslige standarder» med bidrag fra pedagoger, jurister og rettssosiologer. Boken retter seg mot alle som er opptatt av rettsliggjøringen av utdanningssystemet og den økte betydningen rettsregler har fått gjennom nasjonalt tilsyn. Den er også aktuell for utdanning av skoleledere og for ledere i praksisfeltet. Kristian Andenæs er professor emeritus i rettssosiologi ved Institutt for kriminologi og rettssosiologi, Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo. Jorunn Møller er professor i pedagogikk ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, Universitetet i Oslo. Øvrige bidragsytere er Helga Aune, Jeffrey Brooks Hall, Camilla Herlofsen, Vibeke Norheim Holm, Håkan Hydén, Henning Jakhelln, Stine Jeppesen, Berit Karseth, Kersti Kelder, Ulf Leo, Sven Nilsen, Eli Ottesen, Kirsten Sandberg, Kirsten Sivesind, Guri Skedsmo, Trond Welstad (UiO) og Per Wickenberg.

Er en del av pensum i bachelor pedagogikk på Uio

Statistikkprogrammet Stata blir stadig mer populært. Lær deg Stata er en lett tilgjengelig og grundig innføring i programpakken. Boka er skrevet for studenter i sosiologi, statsvitenskap og andre samfunnsfag, samt pedagogikk, psykologi og helsefag. Den passer også for alle andre som skal bruke Stata til statistisk dataanalyse. Boka starter med å gjøre leseren kjent med hovedskjermbildet, vinduene, verktøylinjen og menyene. Man får raskt et inntrykk av hvordan Stata kan brukes til enkle analyser. Etter kapitler om klargjøring av data og beskrivende statistikk følger kapitler som tar for seg de vanligste statistiske analyseteknikkene: varians- og regresjonsanalyse, faktoranalyse og strukturlikningsmodeller, flernivåanalyse og logistisk regresjon. Boka avsluttes med et kapittel om mer avansert databearbeiding og programmering. Lær deg Stata er en selvstendig utgivelse. De som allerede bruker Kristen Ringdals Enhet og mangfold, 3. utgave, vil oppleve at de to bøkene fungerer godt sammen: I Lær deg Stata vises det hvordan dataanalysene i Enhet og mangfold kan gjennomføres i Stata. Kristen Ringdal er professor ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap ved NTNU og har lang erfaring som foreleser i samfunnsvitenskapelig metode. Han har tidligere publisert bøkene Folkemeininga og den tredje verda (1981), Kausalanalyse i samfunnsvitenskap (1987) og Enhet og mangfold (2001, 3. utg. 2013) samt artikler i internasjonale fagtidsskrifter i sosiologi, statsvitenskap og organisasjonsfag. Han har vært medredaktør av Nordic Social Attitudes in a European Perspective (2008), The Future of the Welfare State (2012), The Aftermath of War: Experiences and Social Attitudes in the Western Balkans (2012) og Small States, Big Challenges: Norway and Slovenia in a Comparative Perspective (2016). Øyvind N. Wiborg er førsteamanuensis ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved UiO og forsker II ved Senter for profesjonsstudier ved HiOA. Han har erfaring som foreleser i kvantitativ metode på bachelornivå, og har ansvaret for lektorprogrammet i samfunnsfag ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet, UiO. Han forsker på profesjoner, sosial ulikhet i utdanning og arbeidsmarked på tvers og innad i generasjoner. Wiborg har publisert vitenskapelige artikler blant annet i European Sociological Review og Work, Employment and Society.

Det er høy forekomst av psykiske lidelser blant innsatte i fengsel. På grunn av sin psykiske tilstand, og den helt spesielle livssituasjonen innsatte befinner seg i, er de særlig sårbare. Derfor må de som jobber innenfor fengsels- og rettssystemet, balansere hensynet til samfunnsvernet og ivaretakelse av innsatte. Denne boken gir en grundig innføring i hvordan man kan forstå og møte innsatte med psykiske lidelser. Den beskriver forskjellige diagnostiske tilstander, og særlige forhold som selvskading, selvmord og isolasjon. Videre gir boken et overordnet perspektiv på rammevilkårene for å gi tilpasset oppfølging og helsehjelp i norske fengsler. Forfatteren ønsker å bidra til at forskjellige profesjoner kan oppleve større trygghet i møte med innsatte med psykiske lidelser, og å fremme det tverretatlige samarbeidet gjennom økt gjensidig forståelse for ulike roller og oppdrag. Slik kunnskap vil også bidra til å bedre vilkårene for innsatte med psykiske lidelser. Marianne Teigland er utdannet cand.psychol. fra UiO og er spesialist i klinisk voksenpsykologi. Hun er mangeårig leder av både Fengselspsykiatrisk og Rettspsykiatrisk poliklinikk, Oslo universitetssykehus.

Helsefremmende samhandling er en bok om hvordan gode krefter kan arbeide for et sunt og trygt lokalsamfunn. Leseren innføres i et salutogent perspektiv heller enn en patologisk orientert tilnærming. Hovedtanken er å styrke individ, samfunn og miljø mot bedre folkehelse, trivsel og velferd. Boken viser bredden i folkehelsearbeidet, er kunnskapsbasert og refererer til praktiske erfaringer, undersøkelser og fakta. De ulike kapittelforfatterne viser hvordan den salutogene tilnærmingen kan supplere den tradisjonelle behandlingen som tilbys i dagens helsevesen og NAV. Helsefremmende natur- og kulturaktiviteter kan benyttes av alle uten at det krever så store utgifter og er ikke så ressurskrevende som det øvrige helsevesenet. Aktivitetene bidrar dessuten til en bærekraftig utvikling, og til forebygging av helseplager blant alle inn-byggerne, også innvandrere. Denne boken er aktuell for studenter og de som jobber innen folkehelse, samfunnsmedisin og forebyggende helsearbeid. Dette gjelder folkehelsekoordinatorer, leger, sykepleiere, psykologer og lærere, samt ansatte i ideelle organisasjoner, NAV, sosialomsorg, offentlige etater og næringsliv. Gunnar Tellnes er professor i samfunnsmedisin ved Universitetet i Oslo (UiO). Han var initiativtaker til og senere styreleder i NaKuHel Nasjonalt senter for Natur-Kultur-Helse i Asker og har hatt ulike verv i norske og utenlandske foreninger innen folkehelsearbeid. Tellnes har blant annet skrevet flere bøker om folkehelse, trygdemedisin, sykmelding og NAV, og mange hundre fagartikler. Her kan du lese et utdrag fra boken og se innholdsfortegnelsen.

Boka er en grundig og pedagogisk innføring i programpakken Stata, og er skrevet for studenter, forskere og alle andre Stata- brukere. Denne andre utgaven er omskrevet og oppdatert til siste versjon av Stata. Boka har fått et nytt kapittel om analyse av paneldata, som viser hvordan fasteffektmodellen («fixed effects model») kan benyttes ved årsaksanalyser. Det er lagt mer vekt på mulighetene Stata gir for visuell fremstilling, og hvordan nye kommandoer i Stata 17 kan benyttes til å lage formaterte tabeller. Andreutgaven har også fått en detaljert stikkordsliste. Forfatterne starter med å gjøre leseren kjent med hovedskjermbildet, vinduene, verktøylinjen og menyene. Man får raskt et inntrykk av hvordan Stata kan brukes til enkle analyser. Etter kapitler om klargjøring av data og beskrivende statistikk følger kapitler som tar for seg de vanligste statistiske analyseteknikkene: varians- og regresjonsanalyse, faktoranalyse og strukturlikningsmodeller, flernivåanalyse, logistisk regresjon og analyse av paneldata. Lær deg Stata er en selvstendig utgivelse. De som allerede bruker Kristen Ringdals Enhet og mangfold (4. utgave), vil oppleve at de to bøkene fungerer godt sammen: I Lær deg Stata vises det hvordan dataanalysene i Enhet og mangfold kan gjennomføres i Stata. Kristen Ringdal er professor emeritus ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap ved NTNU, og har lang erfaring som foreleser i samfunnsvitenskapelig metode. Han har tidligere publisert bøkene Folkemeininga og den tredje verda (1981), Kausalanalyse i samfunnsvitenskap (1987) og Enhet og mangfold (2001, 4. utg. 2018) samt artikler i internasjonale fagtidsskrifter i sosiologi, statsvitenskap og organisasjonsfag. Han har vært medredaktør av Nordic Social Attitudes in a European Perspective (2008), The Future of the Welfare State (2012), The Aftermath of War: Experiences and Social Attitudes in the Western Balkans (2012) og Small States, Big Challenges: Norway and Slovenia in a Comparative Perspective (2016). Øyvind Wiborg er førsteamanuensis ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved UiO. Han har erfaring som foreleser i kvantitativ metode på bachelor-, master- og ph.d.-nivå, og har ansvaret for lektorprogrammet i samfunnsfag ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet, UiO. Han forsker på profesjoner, sosial ulikhet i utdanning og arbeidsmarked på tvers av og innad i generasjoner. Wiborg har publisert vitenskapelige artikler blant annet i American Behavioral Scientist, Social Science Research, Demography, European Sociological Review og Work, Employment and Society.