Språk og dysleksi handler om sammenhenger mellom barns språkutvikling og utvikling av dysleksi på bakgrunn av relevant forskning innenfor pedagogikk, kognisjon, biologi og miljø. Disse fagområdene blir også belyst ved den longitudinelle norske dysleksistudien «Ut med språket!» og ved fire oppdiktete personer med dysleksi, Bjørn, Jon, Marit og Mehn. Selv om innholdet i boka er delt i tre hoveddeler, er hvert av de tolv kapitlene frittstående. De innledes med en kort oversikt over læringsmål, tema til drøfting og refleksjon, og avsluttes med en fyldig referanseliste. Del I gir en oversikt over typisk språkutvikling, utvikling av spesifikke språkvansker og dysleksi, og over hvordan synet på disse vanskene har endret seg i pakt med ny kunnskap. Del II gir en teoretisk innføring i hvordan språkvansker og dysleksi kan forstås på bakgrunn av aktuell forskning, og i hvordan slike vansker påvirker innlæringen av basisferdighetene i skolen: lesing, skriving, regning og fremmedspråk. Del III er rettet mot praksisfeltet. Etter en drøfting av forskning på effekten av ulike treningsopplegg beskrives metoder for utprøving, utforming av rapport og forslag til tiltak. De to siste kapitlene er viet dysleksi i et livsløpsperspektiv. Siste ord blir gitt til «Eva». Hun forteller om skolegang og studier og det å ha dysleksi, og viser at med god motivasjon og målbevissthet kan det meste mestres. Et hovedbudskap i boka er at risikoen for å utvikle dysleksi kan avdekkes allerede i førskolealder, og at tiltak bør settes i gang allerede da. Høyoppløst bilde Bla i boken Turid Helland er professor emeritus i logopedi ved Institutt for biologisk og medisinsk psykologi, Psykologisk fakultet, Universitetet i Bergen. Hun er utdannet filolog, spesialpedagog og logoped, har arbeidet som lærer i ungdomsskolen, som klinisk utøvende logoped og som professor ved masterstudiet i logopedi. Hun disputerte i 2002 med en avhandling om nevrokognitive funksjoner og dysleksi. Helland har ledet flere forskningsprosjekt, publisert en rekke artikler i nasjonale og internasjonale tidsskrift, bl.a. om sammenhenger mellom språkutvikling og dysleksi, fremmedspråklæring og dysleksi, og hun har ledet forskningsgruppen Bergen Logopediforskning.

Denne nye utgaven av Livet i skolen 1 er den første av to grunnbøker i pedagogikk og elevkunnskap. Bøkene baserer seg på nyere forskning om læring, utvikling og lærerprofesjonalitet og følger prinsippene i ny rammeplan for lærerutdanningen. Livet i skolen 1 gir en innføring i sentrale teorier om læring, mestring og utvikling, som samlet sett gir et faglig kunnskapsgrunnlag for hvordan skolen best kan legge til rette for alle elevers læring og utvikling. Læreres profesjonskunnskap baserer seg både på teori og erfaring. Forfatterne legger derfor stor vekt på å synliggjøre sammenhenger mellom de teoretiske perspektivene og skolens praksis. Eksempler fra barn og unges hverdag i og utenfor skolen knyttes til nyere forskning og sentrale pedagogiske teorier. Gjennom de to bøkene Livet i skolen 1 og 2 får studentene nødvendig kunnskap for den lærerfaglige plattformen de skal utvikle i sin fremtidige yrkesutøvelse. Terje Manger er dr.philos. og professor i pedagogisk psykologi ved Universitetet i Bergen. Sølvi Lillejord er dr.philos., professor i pedagogikk og direktør ved Kunnskapssenteret for utdanning i Norges forskningsråd. Thomas Nordahl er dr.polit. og professor i pedagogikk ved Høgskolen i Hedmark. Turid Helland er dr.polit. og professor i logopedi ved Universitetet i Bergen. OM LIVET I SKOLEN: Livet i skolen 1 og 2 er et grunnleggende læreverk i pedagogikk og elevkunnskap. Bøkene gir en lærerfaglig plattform gjennom oppdatert praksiskunnskap om skolen og aktuell forskningsbasert kunnskap. Til sammen gir bøkene økt forståelse av forholdet mellom kunnskap og læring. Læring er betinget av en rekke faktorer. Profesjonelle lærere må ha sin oppmerksomhet på samhandlingen mellom lærer og elev, på kollegasamarbeid og på vedvarende læring og utvikling i skolen som organisasjon. Derfor må lærere både ha kunnskap om individet og forståelse for hvordan individet samhandler med sine omgivelser, for eksempel familien, vennekretsen og det moderne storsamfunnet. Med slik kunnskap kan læreren undervise og følge opp elevene på en god måte. Livet i skolen 1 presenterer nyere forskning og sentrale teoretiske perspektiver knyttet til betingelser for læring. Livet i skolen 2 presenterer sentrale temaer knyttet til utvikling av lærerprofesjonen og betydningen av sosial læring med relevans for daglig pedagogisk praksis. Livet i skolen 1 og 2 er primært rettet mot studenter i lærerutdanning ved universitet og høgskole. Bøkene vil også være nyttige for yrkesaktive lærere og andre studenter og yrkesgrupper som er engasjert i barn og unges utvikling, læring og mestring.

Grunnbok i pedagogikk og elevkunnskap: undervisning og læring. Brukt på spesialpedagogikk bachelor. Markert i kap. 1, ellers grei

Det er 2. utgave

Natt til 6. oktober 1943 forsvinner løytnant Wolfgang Kortz og troppen sporløst under et oppdrag. På nøyaktig samme dato i 1881 fordufter Ole Wessel under en rømningsaksjon fra Eg sinnssykeasyl. 6. oktober 2015 blir ekteparet Tormod og Turid Helland drept på slektsgården i Øvrebø av gjerningsmenn ikledd Wehrmacht-uniformer. Mens en mann som hardnakket påstår å være født i 1848 forskanser seg på Sørlandet sykehus. Etterforskerne Wollert Hansen og Marius Franc settes på saken. Tidsrift er en fri etterfølger av forfatterens første roman Blå Måne. Med stor flid kopler Mårten Havre sjangerne fantacy, grøssere og krim.

Tidvis hevdes det at introspeksjon er usunt. I 1970-årene ble det sagt å være selvopptatthet. I 80-årene maktesløshet overfor krisen knyttet til økonomi, dystre fremtidsutsikter, arbeidsløshet og rustningskappløp. I en tid hvor astrologi, hasj-profeter og «Elsk deg selv» har appell, er ikke påstanden uten en viss gyldighet. Men som generell vurdering av psykologisk innsikt, utgjør den grov forenkling med fordummende konsekvenser. Den bygger på en uferdig oppfatning av skillet mellom det indre og ytre; som om man enten går inn i verden og gjør noe - eller trekker seg ut og passiviseres. Hva mennesker møter i seg selv, er jo nettopp de psykologiske res¬ter skapt i nærmiljø, arbeidsplass og storsamfunn. Den som vil endre forutset¬ningene for sin tilværelse, må ha kontakt med seg selv, forstå noe av den sammen¬heng hun eller han fungerer innenfor. In-trospeksjon er bevisstgjørende både i for¬hold til samfunn, aktuell livssituasjon og formende livshistorie; den har betydning for politikk, fag og privatliv. Selvinnsikt er ingen vare for en overklasse. Personer med god forankring i seg selv underbygger to¬leranse, solidaritet, demokrati og vidsyn. Psykologisk innsikt har verdi for fellesska¬pet.Seriøst arbeide med drøm kan være en av flere mulige veier til avklaring. Derfor ønsker vi denne gang å rette søkelys mot emnet. Alle mennesker drømmer - og har behov for det selv om de kanskje ikke husker sine nattlige opplevelser. Forstyrres vi syste¬matisk slik at vi ikke får drømt, trues vår mentale integritet. Å drømme er ikke å flykte, men å ivareta dypere behov vi ellers ikke tillater ut fra oss selv eller det norm-fellesskap vi tilhører. Vi har behov for drøm. Den er nødvendig for våre liv - når vi sover. Selv om det er vesentlige forskjeller, ek¬sisterer et visst slektskap mellom medita¬sjon og drøm. Meditasjon utføres i våken bevissthet. Drømmen finner sted under søvn. Meditasjon er resultat av en ledig viljeshandling hvor bilder og tankeinnhold har underordnet betydning. Anderledes er det med drøm. Den er ikke resultat av be¬visst beslutning. Bildene utgjør det sentrale innhold. Imidlertid er det samme ubevisste krefter som utformer bildene i drøm som skaper tendenser til utførelsesfeil i medi-tasjon. For å arbeide med det ubevisste, må man med drøm først over i en annen be-vissthetstilstand; man må våkne. Så må man huske drømmen og deretter tolke inninn¬holdet og symbolene. I meditasjon derimot, står man i et regressivt, men likefullt be¬visst forhold til ubevisste krefters innflyt¬else. Man kan handle gjennom meditasjonsutførelsen direkte i forhold til dem. Slik opparbeides gradvis en dypere per¬sonlighetsutvikling. Forståelse av drøm kaster således også lys over noen sider av de samme dybdepsykologiske prosesser som opptar meditasjonsutførelsen hos personer som over lengre tid praktiserer Acem-meditasjon. Til alle tider har drøm fascinert. Samti¬dig har det vært klart at drøm pakker sitt budskap inn i et symbolenes tilslørende, men allikevel ikke helt uforståelig sprog. Drømmer er ikke klar tale. De må fortol¬kes. Vi kjenner vel alle beretningen om Josef som tolket Faraos drømmer. Fra my¬ter, sagn og fortellinger har vi hørt at drømmer kan romme forutsigelser, overføre tanker, være bindeledd mellom mennesker og åndskrefter. Drømmen bærer en flerty¬dig og gripende dimensjon; vi kan legge meget inn i den - men vi kan også overse den. Mens drøm som fenomen er nokså ensartet, er holdningen til dens verdi kul¬turbestemt.I én tid ble drøm turbestemt. I én tid ble drøm forklart som gudenes tale, i en annen som overførte tanker, varsler o.l. Ikke å forholde seg til sine drømmer er et kulturfenomen som vi til dels har vært vitne til siste 10-15 år. I vår tid oppfatter vi ellers gjerne drøm som uttrykk for dybdepsykologiske prosesser.Moderne drømmetolkning startet med Freud ved inngangen til dette århundre. Noe senere kom Jungs bidrag. Han har fascinert mange, men hatt liten evne til å få praktisk betydning. Siden Freud synes intet prinsipielt nytt å ha skjedd i forståelsen av drømmer. Søvnfysiologien derimot, har vært i rivende utvikling, men uten at dette har fått betydning for det psykoterapeutiske arbeidsfelt. Drømmetolkningen står med andre ord der den sto da Freud slapp.Imidlertid har drømmen fått innpass i grupper. Gruppepsykologien har hatt enorm utvikling og utbredelse i etterkrigstiden. Den har gjort psykologisk bearbeidelse mulig for langt fler. Samtidig med gruppepsykologien kom også vekstperspektivet for alvor inn i fagfeltet. Psykologisk bearbeidelse ble ikke lenger bare terapi for behandlingstrengende, men for alle mennesker som metode til frigjøring.Med gruppepsykologien kom også vul-gærpsykologien. Den stimulerer gjerne en selvopptatt eller narsissistisk livsstil som sammenfaller med meget av frihetsideolo-gien fra studentopprøret i 1968: idealisering av kravet, opprør mot autoriteter og forpliktelser o.l. Vulgærpsykologien har ofte et visst evangeliserende preg som «rettlære». Den gir sterk livsmening til deltagerne som ved en vekkelse. Riktignok kan den øke personers mestring av enkelte sentrale livsutfordringer. Men samtidig skaper den ofte dypere avhengighet og uheldig brudd med opprinnelig miljø. Ikke sjelden formidles vulgærpsykologien av omreisende sjarmterapeuter fra USA. Man finner gjerne skjulte tendenser til person-kult med overbygning av velformulert antiautoritær filosofi. Ofte er slike terapeuter personer med utviklede ferdigheter, men med nokså store behov for bekreftelse gjennom andres fortrolighet; behov for i siste instans ikke å gjøre andre uavhengige av seg, men for kontakt og dominering. Men langt fra all psykologi har dette preg, særlig ikke i vårt land, som også på dette felt ligger noe utenfor hovedstrømningene. Dette nummer av Dyade handler altså om drøm. Leseren vil finne artikler om både Freud og Jung. I en artikkel fremstilles enkelte funn fra moderne søvnfysiologi. Dessuten kan du lese om arbeide med drøm i grupper som faller utenfor vulgærpsyko-logiens strupetak. Og vi bringer et intervju med professor Montague Ullman, en av dem som har gjort vesentlig innsats for å benytte drøm i gruppearbeide på seriøs måte. Sentralt for forståelse av drøm og fantasiliv er billedtenkningen. En artikkel ser nærmere på den. Samlet skulle nummeret gi våre lesere en interessant orientering innenfor et emne som ellers vies lite plass i samtiden. Are Holen: Om drøm Anne Grete Hersoug: Billedtenkning i drøm og fantasi Turid Tolloczko: Sigmund Freuds drømmeteori Kirsten Hasselknippe: Carl Gustav Jungs drømmetydning Inge K. Hetland: Intervju med Montague Ullman Per Slaastuen: Drøm som kilde til refleksjon Erik E. Solberg: Litt om søvn og drømmefysiologi Vigdis Eidissen: Forfedrenes drømmeforståelse

I Lesepraksiser i barnehagen er det leseopplevelsen som står i sentrum. Her drøftes en rekke temaer knyttet til det å utvikle spennende lesepraksiser i barnehagen. Hva er god barnelitteratur, hva bør finnes i hyllene i barnehagen, og hva slags tilgang bør barna ha til bøkene, er spørsmål som diskuteres. Boka presenterer bildebøker spesielt og gir eksempler på gode bøker som passer både for små og store barnehagebarn. Her vises også eksempler fra praksis, og leseren får innblikk i hva som skjer når barna møter bøker og skaper samtaler om dem. Personalets jobb er å åpne veien inn i litteratur for alle barn og gi dem evner og muligheter til å leve seg inn i det som utspiller seg der. Forfatterne ønsker å gi leserne innsikt i og kunnskap om hva lesing kan være, men dessuten gjøre leserne begeistret og lystne på å utforske og utvikle en egen lesepraksis sammen med barn. Boka retter seg mot studenter og forskere i barnehagelærerutdanningen, men vil være aktuell for alle ansatte i barnehagen. Trine Solstad er førsteamanuensis i språkfag ved Høgskolen i Sørøst-Norge. Hun underviser i barns språk og litteratur i barnehagelærerutdanningen, og har skrevet flere bøker og artikler om høytlesning i barnehagen og om barns møte med bildebøker. Turid Thorsby Jansen er tidligere førstelektor i pedagogikk ved Høgskolen i Sørøst-Norge. Hun har undervist i barnehagepedagogikk i barnehagelærerutdanningen, og har bidratt i flere bøker om barnehageutvikling og barnehagelærernes rolle. Hun arbeider fortsatt med oppdrag i barnehagesektoren. Anne Marie Øines er høgskolelektor i språkfag ved Høgskolen i Sørøst-Norge. Hun underviser i barns språk og litteratur i barnehagelærerutdanningen, og er opptatt blant annet av barnehagelæreres arbeid med flerspråklige barn og barnelitteratur i barnehagen.

Det har vært flere nestenulykker før Erling segner om på gaten og dør. Alene i det store huset sitter Evy, hans kone gjennom førtifem år. Det er noe som ikke stemmer med ektemannens dødsfall. Gjenstander forsvinner fra huset, de voksne barna holder ting skjult for henne, og kjellerdøren som alltid er låst, står plutselig på klem. En gammel venn fra Erlings ungdomstid dukker opp etter mange år og har noe å fortelle. Hadde noen ønske om å skade Erling? Kan han ha blitt drept? Og vil den som var ute etter ham, nå gå etter Evy? «Hun slår til så det suser. Dette er en bok som leses i ett jafs, og som godt kan bli Floods virkelige gjennombrudd, også internasjonalt.» Ole Jacob Hoel, Adresseavisen (Terningkast 6) «For tredje gang viser Helene Flood at en krimroman kan være så mye mer enn en krimroman. «Enken» er et mesterlig familiedrama som tilfeldigvis handler om en forbrytelse. (...) Dette er en ypperlig krimgåte og en troverdig psykologisk thriller om familiens skjulte lag. Derfor er «Enken» en roman som bør begeistre langt utenfor gruppen av tradisjonelle krimentusiaster.» Tarald Aano, Stavanger Aftenblad (Terningkast 6) «Flood er god. Kjempegod. (...) «Enken» har den litterære sikkerheten og bevegelige roen som kjennetegner Helene Flood. (...) Hun er bare veldig god - og ganske nådeløs.» Cathrine Krøger, Dagbladet (Terningkast 5) «Helene Flood med ny, sterk krimroman. «Enken» viser Floods talent for å veve sammen krimplott med et psykologisk interessant portrett. (...) «Enken» befester Floods styrker som krimforfatter.» Emilio Sanhueza, Aftenposten «Helene Floods nye roman Enken er et klassisk psykologisk drama som vil glede enhver tilhenger av blodløs krim. (...) I Enken viser hun hvilken smart konstruktør av lavmælt psykologisk spenning hun er. Hun behersker alle disse trinnene som holder leseren fast ved boksidene, de små avsløringene som kommer dryppvis, replikkene som åpner nye sannheter.» Turid Larsen, Dagsavisen «... psykologisk thriller av ypperste merke. Helene Flood mister aldri tråden, heller ikke i den konkrete handlinga. Og vil du vite hvem som er den mest sannsynlige skurken? Da må du vente til de to-tre siste sidene i denne oppsiktsvekkende gode thrilleren.» Arild Rønsen, Nettavisen

Radiografar og bioingeniørar møter mange utfordringar i arbeidet sitt. I korte møte skal sårbare pasientar behandlast med respekt og omsorg, ein skal samarbeide godt og effektivt med andre profesjonar og sikre høg kvalitet i eigen profesjonell praksis. I slike situasjonar kan ulike krav og forventningar ofte komme i konflikt med kvarandre. Dette er utgangspunktet for denne innføringsboka i profesjonsetikk for bioingeniørar og radiografar.. I første del av boka blir det gjort greie for profesjonsetikk generelt; for etiske nøkkelomgrep, teoriar og tenkjemåtar. I andre del av boka ser ein på bioingeniørane og radiografane si rolle i helsetenesta, og kva etiske tema, utfordringar og problemstillingar som pregar desse profesjonane. Her står det kroppslege møtet og bruken av teknologi sentralt, men også problemstillingar rundt teieplikt, tvang og varsling blir grundig behandla. Profesjonsetiske retningslinjer og lover blir gjennomgått, og avslutningsvis blir forskingetikk behandla i eit eige kapittel. Einar Aadland (f. 1950) er dosent emeritus ved VID vitenskapelige høgskole i Oslo. Han er tilknytta mastergradsprogrammet i «Verdibasert ledelse», og har publisert bøker, artiklar og forskingsrapportar innanfor områda etikk og verdiar, organisasjonskultur, vitskapsteori og leiing. Turid Aarhus Braseth er høgskulektor ved bioingeniørutdanninga ved Høgskulen på Vestlandet, Bergen, der ho har ansvar for etikkundervisninga på bachelornivå. Braseth sat i utvalet som vart nedsett i 1990 for starte opp etikkarbeidet i Norsk Bioingeniørforbund (NOBI). Ho har òg vore medlem av Yrkesetisk råd. Anne Synnøve Røsvik er førsteamanuensis ved bioingeniørutdanninga ved NTNU Ålesund, der ho har ansvaret for etikkundervisinga. Røsvik har vore medlem i Yrkesetiske råd og vore med å utarbeide yrkesetiske retningslinjer og læremateriell i etikkfaget for bioingeniørar. Milka Satinovic er førsteamanuensis ved radiografiutdanninga ved Høgskulen på Vestlandet, Bergen, der ho har ansvar for undervisning i etikk og helse- og sosialpolitikk. Ho har særleg forska på pasienterfaringar og har vore medredaktør og forfattar på fleire metodebøker i grounded theory.

Hva er det som kjennetegner barnehagelærernes fagpolitiske historie? I denne boka er forfatterne på jakt etter de viktige sakene, de som har satt sitt preg på barnehagelærernes historie. Barnehagelærernes kritiske og begeistrede holdning til sin profesjon og til barnehagen har vært toneangivende i kampen for full barnehagedekning og i kampen for barnehagen som arbeidsplass. Barnehagelærernes spesielle ansvar og lojalitet først og fremst overfor barna har vært med på å forme den barnehagen og den profesjonen vi har i dag. Ønsket om å snakke godt om barnehagen har kanskje ført til at barnehagelærerne i perioder har virket mer begeistrede enn kritiske. Imidlertid kan begeistringen og kritikken sies å ha gått hånd i hånd gjennom hele historien. Underveis i det historiske forløpet har det også oppstått faglige og politiske stridsspørsmål som har drevet yrket og barnehagepedagogikken framover. Boka løfter fram disse kampsakene og utfordrer samtidig til videre debatt. Boka henvender seg til barnehagelærere, barnehagelærerstudenter og andre som interesserer seg for barnehagelærernes fagpolitiske historie. Turid Thorsby Jansen er utdannet barnehagelærer og Anne Greve og Morten Solheim er utdannet førskolelærere. Forfatterne har alle lang erfaring fra barnehagefeltet. Turid Thorsby Jansen er førstelektor ved Høgskolen i Vestfold. Anne Greve er førsteamanuensis og Morten Solheim er høgskolelektor, begge ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

Få forfattere har en like hengiven leserskare som Jón Kalman Stefánsson. Med den fantastiske trilogien om Gutten og de to prisbelønte Keflavik-romanene har islendingen vunnet over kritikere og lesere både her i Norge og internasjonalt. Nå kommer endelig Stefanssons store gjennombruddsroman på norsk: den vakre, vittige og vemodige Sommerlys og så kommer natten. Boka er et utrolig litterært portrett av en landsby på den islandske vestkysten og menneskene, drømmene og lengslene som lever der: En skildring av vanlige menneskers uvanlige liv - utført med Kalman Stefánssons uforlignelige blanding av ømhet, humor, skjønnhet og fantasi. «Vi skal ikke fortelle om hele byen, vi skal ikke gå fra hus til hus, det vil du ikke orke, men her kommer det helt sikkert til å fortelles om lidelsene som knytter dagene og nettene sammen, om en lykkelig lastebilsjåfør, om Elisabeths svarte silkekjole og han som kom med bussen, om Turid som er så lang, og så full av hemmelig lengsel - og om en enslig bonde og en fire tusen år gammel mumie.»

I denne boken belyses mangfoldet av de designprosesser som foregår i moderne private og offentlige organisasjoner - fra forming av formelle og fysiske strukturer, til forming av organisasjonskulturer, arbeidsprosesser, identitet og visuelle uttrykk. Mens for eksempel forsøk på design av organisasjonskultur hadde en storhetstid i 1980-årene og design av formaliserte styringssystemer preget siste halvdel av 1990-årene, preges samtiden blant annet av søkelys på design av tjenester (fysiske så vel som digitale), grønne bygg og (i alle fall inntil nylig) åpne kontorlandskap, logoer, og, igjen, design av organisasjonskultur. Til sammen fremstår et bilde av organisasjoner som samlinger av flere og nokså ulike besluttede ordener, som for eksempel et kvalitetssystem, en sikkerhetskultur, en prosedyre for håndtering av risiko eller for koordinering mellom flere organisatoriske enheter, et leanbasert pasientforløp, osv. Kapitlene i boken bidrar samlet sett med perspektiver og refleksjoner som synliggjør både muligheter og begrensinger knyttet til design av organisasjoner. Boken inneholder bidra fra Bjørn-Tore Blindheim, Lene Ekhaugen, Arild Aurvåg Farsund, Ann-Karin Tennås Holmen, Hans Christian Høyer, Dag Ingvar Jacobsen, Lars Klemsdal, Oluf Langhelle, Jens Petter Madsbu, Turid Moldenæs, Stine Ravndal Nygård, Hilde Marie Pettersen, Hilmar Rommetvedt, Kjell Arne Røvik, Bent Sofus Tranøy, Carl Cato Wadel, Kristin Woll. Sagt om boken:

Bringing together enthusiastic scholars from Norway and the UK, this book sets out to provide a bridge between English language literature and teaching English as a foreign language (TEFL). English competence is rising rapidly in the Nordic countries; this book responds to the need for new types of texts and new approaches to literature studies in teacher training. Literature for children and young adults is a main focus, including exciting new genres such as graphic novels and picturebooks. Guidance on analysing and choosing texts for classroom use and on writing is provided, as are discussions of drama and film adaptation. Combining theoretical research-based insights with practical pedagogic strategies for the classroom, this book amply meets the needs of the English teacher training and school curriculum. Presenting contemporary literature as well as children s poetry and Shakespeare, this book will be essential reading for teacher training students of English and TEFL teachers at all levels in the school system. All 10 chapters draw on up-to-date research in their fields. «This is the book I have been waiting for all my teaching career.» - Bjørn Sørheim, Senior Lecturer, Sogn og Fjordane University College «A rich source of ideas and knowledge for teachers of English, well-written, scholarly and up-to-date.» - Elisabeth Ibsen, Associate Professor of Foreign Language Education, University of Oslo. Anna Birketveit is Associate Professor of English at Bergen University College. She has many years of experience as an English teacher and teacher trainer. Gweno Williams is Professor of English at York St John University and Visiting Professor at the Norwegian Study Centre at the University of York, where she has given regular guest lectures for more than 20 years. Authors include: Barbara Blair, Andy Gordon, Turid Husabø, Anniken Telnes Iversen, Hege Emma Rimmereide & Tim Vicary.

Artiklene i denne boka berører sentrale spørsmål i det barnehagepedagogiske kunnskapsfeltet. Forfatterne bidrar med faglige ytringer med utgangspunkt i begreper som likeverd, demokrati og relasjonsbygging. Ytringene representerer forskjellige faglige posisjoneringer og forståelseshorisonter. Forfatterne ønsker med sine bidrag å gi en hyllest til professor Berit Bae, som har vært, og er, en markant stemme i det barnehagefaglige kunnskapsuniverset. Gjennom sin faglige polyfoni speiler boka noe av mangfoldet og spenningene som preger dagens barnehagefaglige landskap. Den representerer dermed en visjon om faglig brobygging som vi gjenkjenner i Berit Baes forfatterskap. Bokas redaktører er alle kolleger av Berit Bae. Anne Greve og Nina Winger er førsteamanuenser ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Sissel Mørreaunet er høgskolelektor ved Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning i Trondheim. Bidragsytere i boka er: Brit Johanne Eide Anne Tove Fennefoss Anne Greve Faith Gabrielle Guss Leif Hernes Kirsten Elisabeth Jansen Turid Thorsby Jansen Nina Johannesen Jan-Erik Johansson Anne Trine Kjørholt Tora Korsvold Aud Eli Kristoffersen Ann Sofi Larsen Ole Fredrik Lillemyr Lars Løvlie Sissel Mørreaunet Brit Nordbrønd Ellen Os Ann Merete Otterstad Charlotte Palludan Klausine Røtnes Ingrid Pramling Samuelsson Ninni Sandvik Anne-Lise Løvlie Schibbye Monica Seland Frode Søbstad Nina Winger Elin Eriksen Ødegaard

Haruki Murakami is an international phenomenon. When Books One and Two of his latest masterpiece, "1Q84", were published in Japan, a million copies were sold in one month, and the critical acclaim that ensued was reported all over the globe. Readers were transfixed by the mesmerising story of Aomame and Tengo and the strange parallel universe they inhabit. Then, one year later, to the surprise and delight of his readers, Murakami published an unexpected Book Three, bringing the story to a close. In order to reflect the experience of "1Q84's" first readers, Harvill Secker is publishing Books One and Two in one beautifully designed volume and Book Three in a separate edition. A long-awaited treat for his fans, "1Q84" is also a thrilling introduction to the unique world of Murakami's imagination. This hypnotically addictive novel is a work of startling originality and, as the title suggests, a mind-bending ode to George Orwell's "Nineteen Eighty-Four". (The number 9 in Japanese is pronounced like the letter 'Q'). The year is 1984. Aomame sits in a taxi on the expressway in Tokyo. Her work is not the kind which can be discussed in public but she is in a hurry to carry out an assignment and, with the traffic at a stand-still, the driver proposes a solution. She agrees, but as a result of her actions starts to feel increasingly detached from the real world. She has been on a top-secret mission, and her next job will lead her to encounter the apparently superhuman founder of a religious cult. Meanwhile, Tengo is leading a nondescript life but wishes to become a writer. He inadvertently becomes involved in a strange affair surrounding a literary prize to which a mysterious seventeen-year-old girl has submitted her remarkable first novel. It seems to be based on her own experiences and moves readers in unusual ways. Can her story really be true? Both Aomame and Tengo notice that the world has grown strange; both realise that they are indispensable to each other. While their stories influence one another, at times by accident and at times intentionally, the two come closer and closer to intertwining.

Ledelse i skolen handler både om hvordan rektor skal lede kollegiet og hvordan læreren skal lede klassen. Del 1 i boka handler om skoleledelse og består av tre kapitler om hvordan ledelse i skolen kan bidra til læring for alle i skolen. Bokas del 2 handler om klasseledelse og presenterer fire kapitler som beskriver ulike situasjoner og settinger i skolen der klasse- og læringsledelse utspiller seg. Bokas del 3 handler om læring i skolen og består av et kapittel om hvordan erfaringer i skolen kan bli omformet til organisatorisk kunnskap. Eksemplene er fra undervisningsprosesser i ungdomsskole og videregående skole, men temaene som blir tatt opp, og situasjonene som blir beskrevet, kan også knyttes til andre nivåer. Kapitlene i boka kan dermed bli lest og benyttet som tankeredskap for alle som engasjerer seg i ledelse av undervisning og læring og forskning knyttet til dette temaet. Bokas innhold er derfor relevant for forskere, lærerutdannere, lærerstudenter og ledere og lærere i skolen. Boka redaktør er professor May Britt Postholm ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) i Trondheim. Øvrige bidragsytere Anne Berit Emstad, Gunnar Engvik, Turid I. Ertsås, Kjell Atle Halvorsen, Eirik J. Irgens og Klara Lillevik Rokkones, alle NTNU.

Den populære "På talefot med hunden" er tilbake, i helt ny og utvidet jubileumsutgave! I 25 år har "På talefot med hunden" gledet hunder og hundeeiere i mange land over hele verden. Den har vært bestselger i USA i 10 år, og er populær og etterspurt i alle land den er utgitt i, og i enda noen flere. I jubileumsutgaven finner du svar på spørsmål som hundeeiere rundt i verden har stilt, rikt illustrert med mange nye bilder, og noen endringer som følge av læring og observasjon i løpet av alle de 25 årene. Boka er lettlest, og full av nytte og underholdning fra perm til perm. Du vil få en god forståelse av hva dempende signaler er, hva det betyr, hvorfor det er viktig å forstå de, og ikke minst: hvordan du kan bruke det selv. Så kommer du også på talefot med hunder.