"Gudfaren" viser et skarpt portrett av arbeidergutten som i 1946 ble FNs første generalsekretær, og som misbrukte stillingen. Boka gir også et grovt bilde av Israels første to tiår, en stat Trygve Lie ble sett på som gudfar til. I det skjulte samarbeidet FNs generalsekretær med sionistenes fremste organisasjon - Jødisk nasjonalråd. Senere støttet han åpent Israels krigerske politikk. Trygve Lie inngikk videre en hemmelig pakt med USA i jakten på amerikanere og andre i FNs sekretariat, mistenkt for å være kommunister. Det fikk han svi for. "Gudfaren" forteller også om sider av Trygve Lies politiske arbeid i Norge. For andre verdenskrig satte den dyktige LO-advokaten og Arbeiderparti- politikeren dype spor etter seg. Under krigen var Trygve Lie en av de fremste statsrådene i samlingsregjeringen i London. Etter hjemkomsten til Norge fra FN i 1953 mistet han mye av sin glans, og ble kalt en forferdelig narr. "«[Tveit] imponerer med bredde- og detaljkunnskap. Tveit skriver godt og drevent, med en utpreget sans for å sette kald politikk og sterke menneskelige konsekvenser sammen. " Aftenposten

Andre bind av Alf R. Jacobsens bokserie Historien om det moderne Norge 1945-2000 Seiersrusen i mai 1945 hadde knapt lagt seg da et sjøfly med russiske spioner landet i Tromsø. Ryktene gikk. Ville Stalin utnytte maktvakuumet i nord? Var Norges selvstendighet likevel ikke sikret? De vestlige allierte slo alarm. Men da nordmenn gikk til de første frie valgene etter krigen, kjente de ikke til Sovjetunionens krav om kontroll over Svalbard og Bjørnøya - et krav som truet Norges suverenitet og vitale interesser. Utenriksminister Trygve Lie hadde forlangt full taushet av Stortinget og pressen - og fått det. De færreste forsto at den såkalte brobyggingspolitikken innebar en glideflukt mot øst - inn i Stalins kvelende favntak. I Stalins skygge er Alf R. Jacobsens fortolkning av de dramatiske etterkrigsårene - spennende, underholdende, kontroversiell, og med et vell av nye avsløringer fra kilder som aldri før har vært brukt. Forfatteren gir ny innsikt i spillet bak kulissene - fra Kreml til Washington, fra intrigene i industrien og i revylivet til det ukjente bordellet i Oslo sentrum.

Trygve Halvdan Lie (1896–1968) var en norsk politiker og den første generalsekretæren i FN fra perioden 1946–1952.

Det er få bøker som i moderne tid har fengslet verden så sterkt som Dag Hammarskjölds bok "Veimerker" fra 1963. Når den nå kommer i en ny utgave på Commentum Forlag er det for å nå ut til ny generasjon lesere, som gjennom bokens vers og dikt kan få nye assosiasjoner i eget liv som kan være veimerker på livsveien. "Veimerker" er Dag Hammarskjölds dagboknotater underveis. "Den lengste reisen er reisen innad", skriver Dag Hammarskjöld, og tar leserne med inn i sitt eget liv og reise som menneske i både Sverige og verden. Dag Hammarskjöld, som var FNs 2. generalsekretær etter nordmannen Trygve Lie, lodder dypt i det han skriver. Hammarskjöld krever noe av leseren, og den som begynner å lese "Veimerker" har en bok for resten av livet. I denne nye utgaven av "Veimerker" har professor Janne Haaland Matlary skrevet et inspirerende forord, mens Jørn-Kr. Jørgensen har skrevet et konkluderende essay, hvor han forteller mer om Hammarskjöld og hans virke. Helt til slutt er det noen bilder fra Dag Hammarskjölds liv. Tittel: Veimerker Forfatter: Dag Hammarskjöld ISBN: 9788282333276 Format: 14,8x21 Innbundet

"Hjemover" er fortsettelsen av "Med England i ildlinjen". Den behandler de viktigste av de problemer som regjeringen sto overfor i London i årene 1942 til 1945.

Stort format. Hylle B56A.

Bok om Kong Olav

Vakker innbundet bok

Bokens emne er Norges krig på utefronten fra juni 1940 til våren 1942, den norske regjerings arbeid i London og de problemer vi møtte. Krigens gang og utviklingen på den norske hjemmefronten ligger utenfor denne fremstillingens ramme og er bare antydet som en bakgrunn for de spørsmål som behandles. Boken er i likhet med mine tidligere bøker bygget på offentlige dokumenter, regjerings- og regjeringskonferanse-protokollene, egne notater og brev sendt og mottatt. Hvor jeg siterer utdrag av mine notater og brev ofte skrevet ned i en fart - har jeg her og der foretatt små språklige forbedringer. Vanskeligheten har bestått i å begrense stoffet. Hovedvekten er lagt på de spørsmål jeg som forsynings- og skipsfartsminister og utenriksminister var mest opptatt av. Noen spørsmål fra tiden 1940-42 vil på grunn av sammenhengen bli behandlet i den siste bok om London-tiden og hjemkomsten til Norge. Oslo, den 14.juni 1956 Trygve Lie

Flotte ill.

Drømmenes palass Trygve Lie og Dag Hammarskjöld, FNs to første generalsekretærer, kom begge fra Skandinavia.Trygve Lie, arbeidergutten fra Grorud, ble etterfulgt av aristokraten Dag Hammarskjöld fra Uppsala; til sammen ledet de verdensorganisasjonen i seksten hendelsesfylte år, fra 1945 til 1961. Like forskjellige som deres liv frem til da hadde vært, like vidt forskjellige var de som personligheter da deres veier møttes i 1953 ved den enes fratreden og den andres tiltreden. I denne boken tegner historikeren Bodil Katarina Nævdal et portrett av de to, bygget på deres private korrespondanse, som nylig er blitt funnet, og på brev og beretninger fra mennesker som engang kjente dem. Begges personlige skjebne settes inn i den psykologiske sammenheng som preget deres livsløp.Begge hadde i årene før sitt FN-verv vært engasjert i internasjonal politikk, men i sitt arbeid i verdensorganisasjonen kom de for alvor i skuddlinjen for stormaktenes kryssende interesser. Sovjets tiltagende motvilje gjorde etter hvert stillingen umulig for Trygve Lie. Hammarskjöld utfordret også andre, farlige krefter. Forfatteren fremlegger oppsiktsvekkende nytt kildemateriale omkring dag Hammarskjölds brå død i en flystyrt under sitt fredsoppdrag i Kongo i 1961.