1970-årene. Det var da de begynte, alle føljetongene: Torgdagen, Skarverennet, Grieghallen og Varg Veum. Rådhuset og Saft. Isdalskvinnen og Olav Kyrres monument. Det var blitt moderne tider i den gamle by. Så smått. Dette er andre bok i serien "Tidsbilder fra Bergen". 1960-årene - Da verden kom til Bergen utkom i 2008. Redaksjon: Knut Strand (fotoansvarlig). Frode Bjerkestrand (tekst). Truls Synnestvedt (tekst). Torleif Trettenes (arkivansvarlig)

«Ka e' tiss?», ble det spurt i de bergenske smau når madammene ville vite ka så gikk for seg i byen - eller hos naboen. Mye har forandret seg siden den gang, språket for eksempel. Selv våre nære besteforeldre brukte mange ord som er forsvunnet. Hvem vet i dag hva en «Såpekjeft» eller en «Gribbenille» er? Eller hva «Pungsliten» eller «Dyppe dåse» betyr? Om sånne ord og uttrykk forteller denne boken. Den forteller også om gamle dagers byoriginaler. Som Finnemann og Himmelfarten. Også om kjuagutter og småtøser som vokste opp med gamle dagers rim, regler og leker, som «Ut å gå på brannvakt» og «Inntil vegge», «Kutann» og «Pikkeleisten». Den forteller om den lokale litteraturens kvinner og menn - forfatterne og journalistene - som brukte og bevarte det bergenske gatespråk i bøker og aviser. De som kjente byens tone fra egne unge dager i smittene og smauene. Som Hans Wiers-Jenssen, han med Fjellveivisen. Og Audun Hetland, han som på en måte oppfant bergenseren. Nystemtens historie får du selvfølgelig også. Her forklares hvordan skarre-r'en oppsto og hvorfor Kalfaret-dialekten er i ferd med å forsvinne. Perle og Bruse og Kallemann og Amandus er heller ikke glemt. Men først og fremst finnes her forklart hundrevis av gode, gamle bergenske ord og uttrykk, fra A til Å. Fra Abakelig og Abetek til Ålehovve og Aarkedag. Det er bare å belite seg!

Han var ønsket av alle. Den norske Amerikalinje ønsket ham til å bygge opp det nye rederiet. Kong Haakon ønsket ham som sin venn. Norsk-amerikanerne ønsket ham som skipper på reisen over Atlanterhavet. Men dessverre var han i 1940 også ønsket av tyskerne og de norske nazistene. Dette er historien om Kjeld Stub Irgens.

Det var drømmen om en fremtid uten drypp fra taket og uten mus i spis.kammerset. En drøm om en moderne leilighet med to soveværelser og en snor å trekke i på badet. Kanskje også en telefon. Etter krigen gikk det en folkevandring fra Nordnes og Nøstet, fra Laksevåg og fra Sandviken - mot drømmen i Søndre bydel. Trangbodde familier kom til en bydel med glade gatenavn som Fageråsen og Fiolveien. Etterkrigstiden kunne begynne. Alle hadde noe til felles, enten de slo seg ned på Lægdene eller på Mannsverk, på Strimmelen eller på Sletten. De hadde alle «rømt» fra en by som var blitt hardt rammet av krigen. Alle kom til Landås med en eller annen drøm på flyttelasset. I bydelens smeltedigel ble de forskjellige drømmene rørt inn i hverandre. De som vokste opp på Landås har fremdeles drømmen om Landås i seg. Men ikke helt den samme drømmen som deres foreldre hadde. Foreldrene drømte om fremtiden på Landås, i dag er det mange som drømmer om fortiden der. Den fortiden handler denne boken om.

Nazister og kommunister barket sammen i voldsomme nevekamper. Politiet svingte køllene mot kvinner og barn. Jøder fikk trusselbrev og ble presset for penger. Tyske soldater marsjerte gjennom gatene mens de sang nazistiske kampsanger. Beskrivelsen er ikke hentet fra krigens dager i Tyskland, men fra hverdagen i Bergen i 1930-årene, i årene etter at Vidkun Quisling stiftet Nasjonal Samling i 1933. De årene det var litt Hitler i Bergen. Her fortelles om de mange kjente bergensere som fra 1933 valgte å støtte Quislings NS-parti. Hvem som gikk inn i partiets styre og stell, og hvem som fylte stortingslistene. Også hvem som støttet partiet med penger og hvilke firma som annonserte i NS-avisen Samarbeid. Byens mest kjente bedrifter og familienavn var på de listene. Her fortelles også om dagliglivet i Bergen på 1930-tallet, i hverdag og fest. Om folkefestene i Nygårdsparken, om 17. mai-feiringene, om kaféene og kinoene. Om Ludvig Holberg-jubileum og Christian Michelsen som kom på sokkel. Ikke minst handler boken om 1930-årenes NS-ledere i Bergen, som nesten alle ble tyskernes verste fiender under krigen. Hvordan kunne det ha seg?

BEGYNNELSEN I Birkerød egn, nord for København, i en hage ved Birkerød Sø, ligger det lille annekset. Det røde anneks, kalles det i nabolaget. Hagen ved Birkerød Sø har også et større hus, og en adresse, Søvej 18. I huset bodde Einar Christian Rosenvinge Bernhardsen, journalist og forfatter. Annekset var hans skrivestue og Bris var hans signatur. Han hadde tatt den med fra Bergen til Danmark våren 1952. Bris ble en av få skrivende nordmenn som har gjort karriere med pennen utenfor hjemlandet, på et fremmed språk. Vi vil huske ham som en vild nordmand, der efter krigen kom til Danmark, ble mildere, blødere, mer dansk i sindet, og en av vort fags beste. Hans dansk var kjernesund, hans iakttagelsesevne formidabel. Minneordene sto på trykk i hans egen avis, B.T., Danmarks største den gang i 1989.

Han var Den Nationale Scenes største stjerne i flere tiår, med brak-suksesser som Jeppe på Bjerget og melkemannen Tevje i Spelemann på taket. Han var en av Skandinavias mest etterspurte filmskuespillere, og briljerte i Orions belte, Landstrykere og Løperjenten. I 2006 mottok han Den Kongelige Norske St. Olavs Orden, som Ridder av 1. klasse. Han har fått kulturpriser, ærespriser og minnepriser også. I 2016 ble han æresmedlem i Norsk Skuespillerforbund. Han har spilt på landets største og minste scener. Han har stilt opp for Kirkens Bymisjon, for Frelsesarmeen og Bergen Filharmoniske Orkester. Han har spilt på Teaterbåten, på Ulrikens topp, på festivaler og «spel» land og strand rundt. På en Gamalost-festival også. Helge Jordal er uansett scenens kjuagutt - og hans like finnes neppe i norsk skuespillerhistorie.

8. mai 1945 - oppgjørets time var kommet - også i Bergen. Men det var ikke bare tyskerne det skulle gjøres opp med. Flere av Gestapos mest brutale torturister og farligste angivere var bergensere, født og oppvokst mellom de syv fjell. I cellene i Gestapohuset i Veiten gikk noen av dem sine tyske medtorturister en høy gang. Også byens menige NS-medlemmer skulle ha sin straff. Bare de første dagene etter 8. mai ble 300 bergensere «tauet inn» og fengslet. «Sikring av landssvikerne går raskt», meldte avisene, og navnelister over de pågrepne ble godt lesestoff. Mange av dem tilhørte det pene bergenske borgerskap. På Rådstuplassen, på vei inn i Bergen kretsfengsel, måtte de nå gå spissrotgang mellom rader av hevnlystne bergensere. Bergen 1945 gir et gløtt inn i den turbulente fredsvåren i Bergen, også de påfølgende rettssakene i Tinghuset. Det fortelles om byens mest prominente NS-medlemmer, om oppgjøret med «Tyskertøsene», om de illegale avisene og om dødsstraffene som etter hvert ble fullbyrdet på Sverresborg.

SHETLANDS-LARSEN Helten som kom hjem «Leif Larsen var den første som ble valgt av de menn som hadde seilt sammen med ham, og det viste seg at han skulle bli den beste skipper av dem alle sammen. Han viste seg å være en røff og usedvanlig våken leder med et absolutt usvikelig mot og velsignet med en blanding av tillitsfullhet, freidighet og hell som brakte ham helskinnet gjennom det ene eventyret etter det andre. Ved krigens slutt sto han som den nesten uvirkelige helt i en lang rekke legendariske historier i Norge, og ble dyrket som en gud av mannskapene. Hans britiske kolleger så på ham med begeistring og beundring.» David Howarth i «Nordsjøbussen», 1952

Han fikk sin første fotball på fireårsdagen, og han spilte på juniorlandslaget som 16-åring i 1959. Samme år ble han norsk juniormester med Brann. Han var på Nordens lag mot Europa. Året etter ble han proff i Skottland. Han ble norsk cupmester og spilte 31 A-landskamper. Norges beste fotballspiller gjennom alle tider, mener mange. Boken forteller historien om hvordan kjuagutten Roald fra Eidsvågneset ble fotball-helten Kniksen, spilleren som forgylte Sportsklubben Brann, og som ble legendarisk da han stort sett på egen hånd knuste svenskene på Ullevaal i 1960. Boken forteller også om guttedager, skoletiden, om tenåringen, om junior- og seniorår i Brann, hans seks år som proff i skotske Hearts og senere turbulensen da den engelske treneren Bill Elliot kom til Bergen. All dramatikken og jubelen også. Da han ble "Gøteborg-dødaren" på Krohnsminde og den beryktede "Frigg-kampen" på Stadion. Også da han sparket dommeren i baken i Haukelandshallen og fikk et halvt års karantene. Her fortelles om "Kniksen og Pesen"-perioden, om profftilbudene han fikk fra hele Europa. Arne Scheie og Drillo kjente ham og beretter om ballmagikeren. Det gjør også venner, bank-kolleger og medspillere. Mange betoner det forunderlige i at han framsto som to forskjellige personer som en tiger på banen, men som en vennlig og beskjeden mann i den sivile hverdag. Hans to barn forteller om en elsket far, og ektefellen Eva om livet med en berømt fotballspiller, til han falt fra i 1987, 44 år gammel. I bokens siste kapittel vandrer forfatteren en tur i Edinburghs gater og puber i 2015, og treffer Hearts-tilhengere som fremdeles begeistret husker Mr. Jensen.

Jan Tystad (f.1936) begynte som utenriks-korrespondent i Dagbladet i 1969. Fra London har han dekket nyheter fra et Storbritannia i forandring, og han har besøkt konfliktområder som Biafra, Nord-Irland, Hellas, Angola, Sør-Afrika og Asia. Denne boken inneholder ikke bare høydepunkter fra et langt liv som journalist, Tystad skriver også om nyheter og konflikter han tidligere har dekket, og ser dem i nytt lys ut fra dagens politiske situasjon. Korrespondentliv er en aktuell bok for alle som har interesse for journalistikk og for alle med interesse for vår nære historie. - Det har gått en rød tråd fra hans tidlige medlem-skap i AUF i Bergen til hans reportasjer om juntaens Hellas og Sør-Afrikas apartheid, Nord-Irlands borgerkrig og Angolas barnesoldater og mineskadde barn. Han samvittighet har vært internasjonal - og er det fremdeles. Korrespondentliv er en lærebok i spennende - og anstendig - journalistikk. Truls Synnestvedt ... - Det er et adelsmerke for en nyhetsreporter å se verden fra den undertryktes perspektiv. Å ta stand-punkt for krigsofre, flyktninger, uskyldige barn. Og denne egenskapen er kanskje viktigere i dag enn noensinne - i en medietid der journalistikk blir verdi-målt i antall klikk, og hvor reportere sitter trygt bak pc-en uten noensinne å ha sett et krigsskadet barn, et lik, en slagmark - eller møtt en helt ekte flyktning. Jan Tystad har sett det meste, og bragt sine rapporter og øyenvitneskildringer videre i en betydningsfull journalistisk tradisjon. En verdensreporter - med samvittighet, simpelthen. De lager dem ikke sånn lenger. Ole Torp

Kulinariske kamerater på tur! Den ene er veldig glad i å lage mat, den andre er veldig glad i å spise mat. Her følger vi Truls og Eivind på en rundreise i Norge og verden. De er i Nord-Norge, på Vestlandet, i Tokyo, New York, Napoli, Mexico, Barcelona og Paris, og lærer om maten de spiser og råvarene som produseres, om favorittrestauranter og favorittkokker. Men det handler ikke bare om jålete mat, men om de enkle, men gode rettene og råvarene, om møter med mennesker og om råd, tips og triks på veien til resultatet. Her er stolthet og lidenskap til råvarene det essensielle. Alle de gode oppskriftene på alt fra Bresse-kylling, snegler og entrecote, til sushi, pizza og hjemmelaget taco er med. Her får vi innblikk i det ekte franske, spanske, japanske, meksikanske, amerikanske og italienske kjøkken, og selvfølgelig også det norske. Vel bekomme!

Brukt 1. året på fysioterapistudiet på OsloMet. Kan sendes

Raketter og rebeller er som undertittelen sier skrevet for “deg som vil bygge merkevarer folk bryr seg om”. Siden 1. utgave kom ut i 2017 har behovet for å bygge merkevarer blitt stadig mer aktuelt. Digitale merkevarer bygges gjennom brukeropplevelsen, og det betyr at merkevaren påvirkes av alt fra forretningsmodell til feilmeldinger. Dermed må alle i organisasjonen ha like god forståelse for merkevaren og hvordan de kan være med å styrke den. En sterk merkevare er mer lønnsom, gjør det lettere for virksomheten å rekruttere de flinkeste medarbeiderne og fører til at den verdsettes høyere. Raketter og rebeller gir deg relevante metoder, modeller og en verktøykasse for merkevarebygging i vår tid. Ved å ta i bruk disse vil du: • Posisjonere merkevaren slik at den står tydelig frem på konkurransearenaen. • Skape en merkevarepersonlighet folk kan identifisere seg med. • Gi folk gode grunner til å bli støttespillere som heier på merkevaren din. Raketter og rebeller er en fagbok for deg som synes det er verdt å grave litt dypere for å sikte skikkelig høyt. Monna Nordhagen er partner i Mars, et rådgivningsselskap og fagmiljø for merkevarestrategi. Hun er en mye brukt foredragsholder og kursleder både for kunder og andre som brenner for innovasjon, merkevare, markedsføring og entreprenørskap. Kirsti Rogne er partner i rådgivningsselskapet Mars. Hun har jobbet nasjonalt og internasjonalt med merkevarer som markedssjef, rådgiver og tekstforfatter siden 2000. «I Raketter og rebeller fant vi de verktøyene vi trengte for å forstå merkevaren i en kulturell, kommersiell og teknologisk sammenheng og kommunisere dette til både egne folk og byråer vi jobber med, på en tydelig og engasjerende måte.» Malin Berge, Head of Nordic and Baltics, Mastercard «Maxbo har en utpreget kjøpmannskultur, med en naturlig utålmodighet når det gjelder teori. Raketter og rebeller ga oss raskt et rammeverk for å stille de rette spørsmålene og jobbe frem gode svar.» Eirik Grønli, markedsdirektør, Maxbo «Vipps har ambisjon om å være Norges mest merkevaredrevne selskap. Sommeren 2017 ble ledergruppa sendt på sommerferie med Raketter og rebeller. Derfra har vi bygget forretningsstrategien med merkevaren som utgangspunkt.» Elisabeth Haug, nestleder, Vipps «Vi har brukt verktøy i Raketter og rebeller for å diskutere oss frem til konkretisering av strategiske valg og hvilke praktiske konsekvenser de har for hva vi er, hvem vi er, hvilken rolle vi har i markedet og hva vi da må gjøre.» Jarle Moe, markedsdirektør, Fremtind