Skrifter utgitt av Trondhjems HIstoriske forening

Historiske samlinger ny række 4-8 Andet bind første hefte 1909 Andet bind andet hefte 1915 Andet bind tredje hefte 1917 Selges samlet

Mange hus i Trondheim forteller en vesentlig del av byens historie. Gjentatte bybranner har riktignok slettet mye av den eldre bebyggelsen, men Trondheim har i større grad enn mange andre byer tatt vare på hus og bygningsmiljøer fra 1700- og 1800-tallet - som i dag er med på å gi byen noe av dens særpreg. Siden 1975 har Trondhjems Historiske Forening satt opp bronseplater og -plaketter på en rekke historiske bygninger i byen. Både hus i den eldre trehusbebyggelsen og nyere markante bygg har fått foreningens hedersmerke. Denne boka viser hvilke bygninger som er merket frem til 2009 - omkring 70 i tallet. Bygningene er gruppert bydelsvis og er alle presentert med bilder og kort historikk. Boka har også et nyttig kart for de som ønsker å oppsøke disse husene i Trondheim. Boka er skrevet av Per R. Christiansen, mangeårig redaktør av Trondhjemske Samlinger. Christiansen har også gitt ut flere lokalhistoriske bøker, blant annet I veita, Trondheim Stadion og Bil! Hundre år bak rattet i Trondheim.

Den 5. mars 2020 møttes rundt 30 historikere og historieinteresserte i det som er kjent som Fylkesmannsboligen på Kalvskinnet i Trondheim. Nedstengningen av landet på grunn av korona-pandemien var nært forestående, men det var det få som så for seg på det tidspunktet. Anledningen var Midtnorsk historieseminar, arrangert av HIFO Trøndelag. Gjennom det som fremover forhåpentligvis skal være en årlig foreteelse, skal Midtnorsk historieseminar være en arena for forskningsbasert formidling og diskusjon av midtnorsk historie. Den 5. mars 2020 var det nettopp det tilhørerne fikk gjennom en rekke interessante presentasjoner med tematikk som spant seg fra krigshistorie til psykiatrihistorie og videre til historiebruk, regional historiedidaktisk forskning og en diskusjon rundt hva som kan forme, skape og avgrense regional identitet. Det ble klart at disse presentasjonene var et godt utgangspunkt for en egen regionshistorisk publikasjon. Det er resultatet av dette du nå sitter med i hendene: Midtnorske historier - Fagfellevurdert spesialutgave av Trondhjemske samlinger, som har kommet til gjennom et samarbeid mellom Trondhjems historiske forening og HIFO Trøndelag.

I anledning foreningens 125 årsjubileum har Trondhjems Turistforening gitt ut boka "Den lange turen". Boka gir en skildring av tur- og friluftslivet gjennom skiftende tider. Helt fra det organiserte friluftslivets spede begynnelse i siste halvdel av 1800-tallet og fram til dagens omfattende tilrettelegging i marka og i fjellet. Boka formidler fjellturismens historie på en fengende og morsom måte og er rikt illustrert med bilder fra de ulike tidsepokene.

«Det bi ailler fred på jorda så læng nån e oinnertrøkt og fattig.» Dette var Ingeborg Holms mantra. Men hvem var hun? Ei ungjente som i 1913 reiste til det «røde» Trondheim. Hun kom fra Bindal på Helgelandskysten. En huspost ventet, men det ble en kortvarig affære. Det var hermetikkindustrien som lokket. Et samfunnsengasjert, politisk bevisst og spennende menneske trer fram. Bedre arbeidsforhold, lønn og kamp mot «nutidens pest», arbeidsløsheten, blir hennes hverdag. Da Hermetikkarbeidernes fagforening feiret 25-årsjubileum i 1948, sa daværende formann: «... en spesiell honnør til Ingeborg Holm som var foreningens formann i de vanskelige årene 1930 til 1936.» 2. februar 1945 kommer Ingeborg hjem fra nattarbeid på jernbanen. Her venter Gestapo. Øverstkommanderende og en av Gestapos farligste menn, Gerhard Flesch, påstår at hun leder en motstandsgruppe. Stemmer dette? Og hva venter henne på Misjonshotellet Trondheim? Trondheims innbyggere kan begynne feiringen 8. mai 1945. Men ikke Ingeborg. Hun blir, som eneste kvinne, tatt som gissel av den beryktede Gestapoagenten Henry Rinnan. Familien frykter det verste for Ingeborg. Ingeborg Holms historie er et bidrag til å løfte en fagforeningsleder, kommunist, krigsmotstander, krigsfange og kvinne fram i lyset. Etter krigen fortsetter renholdsarbeideren og fagforeningskvinnen i NSB, til tross for de skadene hun pådro seg. Takken hun får fra norske myndigheter er en kamp gjennom 30 år for å få innvilget krigsinvalidepensjon. Hvorfor har hun vært så ukjent for oss?

VURDERING AV AGNES JOHNSDATTER Roar Tromsdal, dosent emeritus i drama/teater ved Nord universitet Agnes Johnsdatter er en historisk roman fortalt med troverdig tidskoloritt kombinert med Hans Rotmos velkjente teft for dramatiske opptrinn og burleske sans for aparte situasjoner og mennesker. Romanen har et stort persongalleri, og vi blir godt kjent med de fleste. Agnes er oppdiktet, men levende flettet inn i historiske hendelser i Trondhjems kontrastfylte byliv og i de dype skoger og vide vidder i Meråker i 1807-1814. Rammet inn av Napoleonskrigene, som førte fram til Norges løsrivelse fra Danmark i 1814, møter vi alle lag av befolkningen, som gjennom pågangsmot, tro, håp, svik og hensynsløs brutalitet kjemper for å overleve. En kamp som kulminerer med Hungersmarsjen fra Meråker til Trondheim i 1813. Gjennom hele romanen påminnes leseren de grusomme livsvilkårene allmuen levde under i disse nødsårene. Men humoren og livskraften er aldri langt unna, og fortellingens frodige kreativitet bringer leseren videre inn i et klassesamfunn der den interne solidariteten mellom borgerskapets mektige stand viser seg å være like sterk som hos den hardt prøvede allmuen. Agnes Johnsdatter er drivende fortalt, med ofte overraskende vendinger rundt neste hjørne og kapittelavslutning, like spennende og overraskende som virkeligheten selv kan være! Historisk faktabasert og sørgelig aktuell i dagens Europa. Baksidetekst: Hvem var det som ble skippere på skutene til Det Trondhjemske Kaper-rederiet i 1807? Og hvordan gikk det med dem? Hvordan kunne det gå til at ei borgerfrøken ble butikkjomfru langt inne i Fersdalen i 1808? Hva var grunnen til at folk fra Selbu, Meråker og Skatval gikk til Trondhjem i en protestmarsj i 1813? Hva skjedde egentlig under Christian Frederiks besøk i Trondhjem i februar 1814? Er det sant at ei jente fra Trondhjem var nær ved å bli den første norske dronning på flere hundre år? Hvem var det som egentlig skrev den norske grunnloven, og hvorfor

Norsk treskjærerkunst var del av en levende tradisjon, men hva skjedde i de skjellsettende årene ved midten av 1800-tallet? Rundt 1850 vokste det fram en stor interesse for den norske folkekunsten blant borgerskapet og embedsstanden i byene. Driftige kjøpmenn i Christiania og Trondhjem etablerte egne treskjærerverksteder, og fikk treskjærere fra bygdene. Nå skulle de skjære folkekunst for et bypublikum som stilte krav til foredling av den folkelige tradisjonen. Gjenstandene ble vist fram allerede på den første verdensutstillingen i London i 1851, og ble markedsført på alle de store verdensutstillingene i andre halvdel av 1800-tallet. Slik fikk treskjærerarbeidene både et nytt marked og en ny funksjon: de ble materielle manifestasjoner av en nasjonal kulturtradisjon, og viktige symboler for nasjonal identitet. Kunsthistorikeren Dag Sveen har sett nærmere på det historiske materialet fra denne perioden, bl.a. mottakelsen av den nye treskjærerkunsten i aviser og magasiner. En viktig rolle for dannelsen av den gode smak og forestillingene om en nasjonal ornamenttradisjon, spilte det nye Kunstindustrimuseet i hovedstaden. I følge Sveen utviklet treskjærerkunsten seg nå fra folkekunst til det man kan kalle nasjonalt kunsthåndverk. Oppdagelsen av folkekunsten ble slik folkekunstens død. Forfatteren er professor emeritus, og har i mange år vært tilknyttet Seksjon for kunsthistorie ved Universitetet i Bergen. Boken er rikt illustrert.

I Det siges og hendte så mangt følger vi madam Holmberg, hennes datter Ellen Brown og barnebarna Line og Mette, gjestgiveriet i Holmberggården, familiens venner og betjente, med glimt fra deres liv i perioden 1841-1861 satt inn i en ramme av historiske hendelser i Trondheim på 1800-tallet. Ellen Brown er engasjert i sin familie, i borgerskapet og i utvikling av tilbud for de svake i samfunnet. Samtidig har hun to viljesterke døtre, som hun er meget glad for til slutt blir forlovet og gift. Gjennom persongalleriet, anekdoter og hendelser beskrives samfunnet og vi får ta del i den utviklingen som preget Trondheim. Her er glimt fra fengslet på Munkholmen, brann, rettigheter for fattige og kvinner, slaver, sjøfiskere mot byfiskere, helse - og skolevesen - og det hele er krydret med underfundige og fornøyelige historier. Det siges og hendte så mangt er to historiske romaner i en bok. Bøkene «Det siges i Trondhjem» og «Det hendte så mangt» er tidligere utgitt på 1970-tallet.

Vær og værobservasjoner har opptatt folk til alle tider. I denne boka gis noen historiske perspektiver og forståelser av vår tids debatt om menneskeskapt global oppvarming og naturlige klimavariasjoner. Boka viser også hvordan været og klimaet i Trøndelag er nært knyttet til globale hendelser og variasjoner. Dette er en samlet nyutgivelse av Gerhard Schønings publikasjon fra 1761 om "Uaar og Misvæxt i Trondhiems Stift" og Ole Nordgaards artikkel fra 1920 om "Åringerne i Trøndelag". Dermed er en viktig samling av historiske beretninger om vær og klima gjennom 1000 år tilgjengelig. Det lange tidsrommet som dekkes, viser sykluser og mønstre i klima og konsekvenser for natur, mennesker og samfunn. Variasjoner i vær og klima gir grunnlag for sivilisasjoners og kulturers utvikling og blomstring, men også for usikkerhet, krig, nød og folkevandringer. Og bak de nakne fakta om gode og fruktbare år med varme somrer og milde vintrer, om ekstremvær og uår med sult og sykdom, aner vi menneskenes håp og lidelser knyttet til skiftende livsvilkår. Gerhard Schønings og Ole Nordgaards beretninger er en god ballast for alle som er opptatt av vær og klima.

1700-tallet er en spennende periode i norsk kunsthistorie, ikke minst når det gjelder vår gullsmedkunst. Nye skikker, som bl.a. oppstod i forbindelse med nytelsesdrikkene kaffe, te og sjokolade, og mer bruk av sukker og krydderier, gir et langt rikere og mer variert gjenstandsmateriale enn tidligere. Det er sølvgjenstandene fra denne tiden, også kalt " Norsk Gullaldersølv", Klingenberg forteller om i denne boken, samtidig som han også tegner et historisk portrett av en enkel Trondhjems-gullsmed på 1700-tallet.

Denne boken handler om feiringen av Olsok i Nidaros domkirke. Hovedvekten er lagt på å foreta en historisk gjennomgang av Olsokfeiringen de 100 siste år. De siste 10 år er gitt forholdsmessig mer plass enn de foregående 90. For å gi en bakgrunn til de siste 100 års historie, gis et riss av Olsokfeiring og Olavstradisjoner i middelalderen og i tiden før Trondhjem bys 900-årsjubileum i 1897. Hovedvekten er lagt på de store Olsokfeiringene i moderne tid - 1897, 1924, 1930, 1953, 1980, 1997 og 2003. I de mellomliggende år er det særlig trukket frem når endringer er skjedd eller for å få frem spesielle særtrekk i utviklingen. Det er en meget spennende vekselvirkning mellom Domkirkens restaureringshistorie og Olsokfeiringen. Begge har samme historiske fundament og har gjensidig påvirket hverandre. Det er derfor lagt vekt på å se Olsokfeiringen i sammenheng med og i forhold til Domkirkens restaureringshistorie og Domkirkens inventar og utstyr. Boken inneholder en historisk gjennomgang av Olsokfeiringen i Domkirken. Det etterlater ett tema som trenger videre bearbeidelse: en innholdsmessig og teologisk drøftelse av Olavstradisjonen.

Etter at det kommunale selvstyret ble innført i 1837, kom den kommunale tjenestemannen og kommunearbeideren. På midten av 1800-tallet ble det opprettet et ingeniørvesen for å ivareta de tekniske arbeidene i Trondheim. Ingeniørvesenets viktigste oppgave var å ivareta renovasjon, byens vannverk, utbygginga og vedlikeholdet av gater, veier og havna. Den 1.11.1911 ble Trondhjems Havne- og Byarbeideres Arbeiderforening stiftet. De radikale politiske strømdraga i 1911-12, da dyrtid og økte leveomkostninger ispedd revolusjonsdrømmer kom til å påvirke kommunearbeiderne, ble styrket under den første verdenskrig. Kommunearbeiderne møtte en rekke problemer som ikke lot seg løse innenfor rammen av et arbeidsreglement, og som skulle gjøre det nødvendig for dem å danne ei fagforening. I dag står kvinner og menn i tillitsverv for det meste av organisasjonsarbeidet. Folk på grasrota finner det ikke lenger like nødvendig å engasjere seg som før, men organisasjonsapparatet er like intakt. I denne boka følger historiker Anders Kirkhusmo Ingeniørvesenets Arbeiderforening gjennom hundre år. Vi får innblikk i en organisasjon med mange engasjerte mennesker som har hatt en sterk historisk bevissthet.

Følg med på Historiske Trondheims hittil lengste tur. Vi starter med underholdning, sport og den sagnomsuste Trøndelagsutstillingen på Nidarø, før vi legger turen gjennom Ila, hvor det har vært tettere mellom industribedriftene enn de fleste andre steder. Deretter følger vi Ilavassdraget gjennom Bymarka til Gråkallen. Etter et lite hopp til Byåsen butikksenter passerer vi Havstein på vei mot Lian, hvor turen tar en spennende vending: Vi setter oss på trikken og følger Gråkallbanen fra Lian til St. Olavs gate og serverer historier fra hver eneste holdeplass. Visste du at det en gang i tiden sto et staselig turisthotell på den store parkeringsplassen ved Fjellseter, og at det ble fraktet isblokker og torpedoer med Gråkallbanen? Hvorfor heter det Arnebyen og Nilsbyen? Finn svaret og lær mer om Byåsen i den fjerde boka basert på radioprogrammet Historiske Trondheim. I boka finner du QR-koder ved mange av de omtalte stedene langs ruta. Skann koden og hør det aktuelle radioprogrammet. Om bokserien: Tom Erik Sørensen og Trine Søraa er velkjente stemmer fra NRK Radio og programmet Historiske Trondheim. Med et vell av kunnskap og fengende fortellerglede har de gitt oss muntre gløtt inn i fortiden til byen vår. Bokserien Historiske Trondheim er basert på det populære radioprogrammet, og Sørensen og Søraa har lagt opp turforslag med utgangspunkt i Midtbyen. I den første boka gikk turen opp Bakklandet og tilbake langs Elgeseter. I den neste boka var ruta lagt vestover gjennom Sanden og Skansen til Ilevollen. I den tredje boka tok duoen oss med på oppdagelsesferd til Lademoen - og i den fjerde boka skal vi endelig til Byåsen! Høyt og lavt blant nytt og gammelt, forbi Pirumbanken og Kobberdammen - Tom Erik Sørensen og Trine Søraa er på ferde igjen!

Den andre verdskrigen er ikkje ferdig fortid, men eit høgst levande tema i samtidskulturen. Krigen er godt eigna som grunnlag for å diskutere allmenne verdispørsmål og moralske dilemma, men kva som har vorte sett som viktig å fortelje og diskutere om krigen, forandrar seg etter som nye spørsmål blir aktuelle. Ettertida brukar kort sagt krigen for å forstå og påverke eiga samtid betre. Denne boka dreg opp hovudlinjene i korleis den andre verdskrigen har vorte hugsa, forstått og framstilt i norsk etterkrigstid. Hovudperspektivet er korleis minnet om krigen har vorte teke vare på og utvikla seg i norsk offentlegheit. Den faghistoriske litteraturen og debatten går inn i dette biletet, men er berre ein del av det. Somme tema og perspektiv, framfor alt motstandskampen og kven som var vener og fiendar, har vore godt synlege heile tida. Andre, som lenge låg i skuggen, vart langt seinare ein viktig del av debatten. Lagnaden til dei norske jødane er eitt slikt tema. Kan ein tale om heilt nye perspektiv på krigen, eller er det berre den etablerte heimefrontforteljinga som har vorte utvida og nyansert? Ola Svein Stugu (f. 1947) er professor emeritus ved Institutt for historiske studium ved NTNU. Han har særleg arbeidd med by- og regionhistorie og historiedidaktikk og har mellom anna skrive "Kunnskapsbyen. Trondheims historie" (1997), "Historie i bruk" (2008) og "Norsk historie etter 1905" (2018).

Femte bok i den storslåtte serien om overklassefamilien Winther fra Trondheim på slutten av 1800-tallet. En fremmed kvinne banker på døren til enkefru Mathilde Skjønberg og snur livet til både enkefruen og familien Winther på hodet, men er den yndige, unge Anna den hun utgir seg for å være? Anna Adolfsen er ikke den eneste med hemmeligheter. Karen er sikker på at hun har sett Christian Winther i Trondhjem. Nå som Ellinor planlegger å gifte seg på ny - med Juul Hagen, får Karen panikk. Hun bestemmer seg for å fortelle Fredrik Winther hva som har skjedd ... Katrine Wessel- Aas (f. 1970) har jobbet som journalist og redaktør i mange år, men er nå forfatter på heltid. Hun vokste opp i Trondheim og har lenge drømt om å skrive en historisk roman herfra. Katrine har også skrevet en historisk romanserie fra Kristiania på 1800-tallet. Hun bor i Bærum med mann og to barn.

Ellinors modige valg er fjerde bok i den storslagne serien om kvinnene i Winther-familien. Vi følger dem i de luksuriøse stuene og på det travle kjøkkenet - og gjennom deres drømmer, lengsler og begjær for livet og fremtiden. Ellinor Winther er moderne og egenrådig. Hun er også ung enke og mor. Etter ektemannens død bor hun hos svigerforeldrene, men å sitte på stas i fornemme stuer passer henne dårlig. Hun bestemmer seg for å begynne å arbeide, noe som faller i dårlig jord hos den konservative Cecilia Winther. I Kristiania har det vært krakk. Mange har mistet både hjem og formue. Fredrik Winther prøver å få oversikt over familiens tap. Han er forlovet med Camilla Brandt, men lengter fortsatt etter Emma. Tilbake i Trondhjem krysses deres veier igjen ... Katrine Wessel-Aas (f. 1970) har jobbet som journalist og redaktør i mange år, men er nå forfatter på heltid. Hun vokste opp i Trondheim og har lenge drømt om å skrive en historisk roman herfra. Katrine har også skrevet en historisk romanserie fra Kristiania på 1800- tallet. Hun bor i Bærum med mann og to barn.

Femte bok i den storslåtte serien om overklassefamilien Winther fra Trondheim på slutten av 1800-tallet. En fremmed kvinne banker på døren til enkefru Mathilde Skjønberg og snur livet til både enkefruen og familien Winther på hodet, men er den yndige, unge Anna den hun utgir seg for å være? Anna Adolfsen er ikke den eneste med hemmeligheter. Karen er sikker på at hun har sett Christian Winther i Trondhjem. Nå som Ellinor planlegger å gifte seg på ny - med Juul Hagen, får Karen panikk. Hun bestemmer seg for å fortelle Fredrik Winther hva som har skjedd ... Katrine Wessel- Aas (f. 1970) har jobbet som journalist og redaktør i mange år, men er nå forfatter på heltid. Hun vokste opp i Trondheim og har lenge drømt om å skrive en historisk roman herfra. Katrine har også skrevet en historisk romanserie fra Kristiania på 1800-tallet. Hun bor i Bærum med mann og to barn.

Boka handler om Trondheims natur, kultur, historie, næringsliv og sport i tekst og bilder. Har kommunekart med statistiske opplysninger, kart over sentrum og stikkordregister.