Er det mulig å kjøpe et selskap for fire millioner kroner og så selge det etter tre år for 2,4 milliarder kroner? Det kunne vel ikke skjedd i virkeligheten ...? Jo, det var nettopp det som skjedde da virkelighetens Espen Askeladd i 2005 solgte Chess etter en kort og hektisk periode som selskapets leder og ansikt utad. Idar Vollvik om PR handler om "strategien" bak medieoppslagene med Idar Vollvik og er bygd opp rundt et spørsmål som mange har stilt seg: Hvordan klarte Idar Vollvik og Chess å få så mye medieoppmerksomhet, og hvor mye var all denne oppmerksomheten verdt som markedsføring av selskapet? Forfatterne tar for seg ni medieutspill som ble iscenesatt for å gjøre Chess lønnsomt og salgbart, og der Nor PR, med PR-rådgiver Trond A. Skjelbred i spissen, var involvert. Skjelbred er derfor ansvarlig for disse og spørsmålene knyttet til dem. Blindheim tar for seg bokens teorideler under medieoppmerksomhet, personifisering og merkebygging. Vollviks rolle har vært å lese igjennom stoffet og kommentere det ut fra målsettingen med de ulike utspillene og hvilke effekter de hadde for Chess.

Boka ser på Norges muligheter til å påvirke innholdet i et nytt EØS-regelverk, og hvorvidt Norge kan unngå nye, uønskede EØS-regler. Boka drøfter adgangen til å opprettholde nasjonale reguleringer som avviker fra EØS-reglene og vurderer muligheten til å oppnå særordninger i form av overgangsordninger eller tilpasningstekster. Den drøfter også føre-var-prinsippets betydning på områder som berører helse- og miljøspørsmål og retter et særlig fokus mot spørsmålet om EFTA/EØS- landene kan benytte seg av den såkalte veto- eller reservasjonsretten. Har litteraturliste.

Boka inneholder dikt, prosafortellinger og kåserier som har blitt til i perioden 1975 til ca 2000.

Boka er historien om politikeren som er blitt en av frontfigurene i EUkampen, Anne Enger Lahnstein. Her forteller hennes bror, Trond Enger, om bakgrunn, oppvekst i 50-åra, ungdom, om veien inn i politikken og frem til i dag. Illustrert.

Stemningen i Xingu var spent. Åtte tyvfiskere var tatt som gisler etter at de hadde fisket ulovlig inne på indianernes territorium. Indianerne var pyntet med krigsmaling for å markere alvoret i saken. . Dere hvite tror kanskje at dere kan komme hit etter at dere har ødelagt naturen hos dere selv? Det kan vi ikke tillate! Gisselsaken fikk mye oppmerksomhet i brasiliansk presse. Indianerne ble framstilt som upålitelige, usiviliserte villdyr - men gislene ga uttrykk for at de var blitt behandlet godt. De hadde vært engstelige én enkelt gang. Den dagen de skulle slippes fri, var de blitt kroppsmalt med indianermønster, og de måtte danse sammen med indianerne hele dagen i sola. Indianerne mente at det var en passelig ekstrastraff. Gislene ble sluppet fri etter åtte dager. Denne udramatiske avslutningen ble ignorert av de skandalesøkende redaksjonene og nådde aldri ut i media. Livsfarlig regnskog, pulserende seksualitet og evigrøde revolusjoner . våre forestillinger om Sør- og Mellom-Amerika er ikke alltid like forankret i realitetene. I denne boka ønsker sosialantropolog Trond Berget å nyansere slike bilder. Han forteller om mennesker han har møtt på sine reiser i Peru, Bolivia, Brasil, Nicaragua og på Cuba. Han har tatt del i hverdagen til mange av dem, særlig blant den indianske befolkningen, og har vært opptatt av hva folk gjør, hva de tenker, hva de tror på og kjemper for. Innhold Peru: Om å være til stede i en politisk virkelighet Bolivia: Et spørsmål om tro Brasil: Schizofrent i Amazonas Nicaragua: Nedblåste autonomiplakater, somethin, indianere på Atlanterhavskysten . og politisk kamp om moral i Managua Cuba: Tro, rumba, vrede og avhengighet

Trond Borgen foretar med dette essayet en intellektuell reise i Lars Hertervigs billedverden, hovedsakelig blant hans akvareller, gouacher og tegninger. Essayet er en dialog på tvers av historiske epoker, en dialog mellom Hertervig som kunstner og forfatteren som betrakter. Her blir enkeltarbeider tolket med skarpt blikk, men her fins også et helhetsperspektiv på bildene som virker stimulerende og overbevisende i all sin argumentative slagkraft. Ved å mobilisere sine brede kunnskaper, makter Trond Borgen å sannsynliggjøre tesen om at Hertervigs kunstneriske utvikling er resultatet av "et indre eksil", og at papirarbeidene vitner om en nyskapende kunstner med et betydelig kunstnerisk prosjekt av overskridende dimensjoner.

In 1948, when he is fifteen, Trond spends a summer in the country with his father. The events - the accidental death of a child, his best friend's feelings of guilt and eventual disappearance, his father's decision to leave the family for another woman - will change his life forever. An early morning adventure out stealing horses leaves Trond bruised and puzzled by his friend Jon's sudden breakdown. The tragedy which lies behind this scene becomes the catalyst for the two boys' families gradually to fall apart. As a 67-year-old man, and following the death of his wife, Trond has moved to an isolated part of Norway to live in solitude. But a chance encounter with a character from the fateful summer of 1948 brings the painful memories of that year flooding back, and will leave Trond even more convinced of his decision to end his days alone.

"Etter lange og vanskelige vurderinger har jeg kommet fram til at det er riktig å gi beskjed om upassende seksuell oppmerksomhet fra Trond Giske. Når jeg nå velger å si ifra, skyldes det dels at #metoo er satt på dagsorden, dels gjentatte uttalelser fra ledende personer i partiet om at det uansett er viktig å varsle, og dels at jeg har hørt at det fortelles en historie om at det er mange år siden Trond Giske sluttet å prøve seg på yngre damer i forbindelse med utøvelse av sine tillitsverv, noe jeg vet at ikke stemmer. Jeg velger derfor å gi disse opplysningene videre, og håper de håndteres med klokskap." Slik starter «Victoria» sitt varsel i Giske-saken. Etter at varselet ble levert, opplevde hun - i likhet med de andre kvinnene som varslet - at hun mistet all kontroll over sin egen fortelling. Varslernes historier ble forvaltet av andre, og andre skulle til slutt felle en dom over dem. I mediene ble sakene diskutert på måter det var umulig for varslerne å kjenne seg igjen i. De ble mistenkeliggjort og motivene for å varsle ble trukket i tvil. Men hva var det egentlig de forsøkte å fortelle oss? I denne boka får varslerne selv komme til orde. Og ved å lytte til dem får vi som samfunn en mulighet til å se oss selv i speilet. For varslersakene handler ikke bare om Arbeiderpartiet, men om kulturelle og strukturelle faktorer som ikke bare muliggjør, men også bidrar til å legitimere maktmisbruk og seksuell trakassering i vårt samfunn.

HELT NØTT Mat og drikke med nøtter Fotografert av Knut Bry Trond Moi liker å leke med mat. Han gjør det hver eneste dag. I sine restauranter, hjemme, på TV og sine boker, Denne gangen er det nøttene som får gjennomgå. I 40 oppskrifter viser han at nutter med fordet kan brukes i all slags mat. De lofter smaken og gir oss noe å tygge på. Dessuten er de vakre et er en egenskap fotograf Knut Bry verdsetter høyt. Han er minst like leken som kokken og viser oss at notter kan være en nytelse også for øyet.

En varm og solrik dag i mai 2003 ble 26 år gamle Trond Martin Reistad henrettet på åpen gate av seks pistolskudd. Politiets etterforskning hevdet nødverge som motiv for drapet, mens dommen konkluderte med at drapsmannen oppsøkte Trond Martin for å drepe han. Våpenet ble aldri funnet. Politiet ønsket ikke å etterforske saken videre. Det egentlig motivet for drapet ble aldri avklart. Offerets mor har en sterk mistanke om at bakmenn står bak, men at de beskyttes av politiet. Politiet er unnvikende og gir så mange urikt-ige opplysninger i saken at det må ligge noe under. Har politiet selv vært involvert? Hun setter himmel og jord i bevegelse for å finne det ut. Dette er en gripende historie om en mors kamp for å finne årsaken til drapet på sin sønn. Samtidig forteller historien oss mye om det å være voldsoffer i et samfunn der overgriperen har større rettssikkerhet enn offeret. Psykologen Atle Dyregrov har hevdet at det å miste et barn ved drap, er den største krise av alle kriser. Hvor finnes hjelp og støtte til en som har opplevd at ens eget barn blir skutt og drept? Hvordan møtes et menneske som har fått sjokk? Og hvor kontrollert må man være for ikke å bli betraktet som utilregnelig og ustabil?

- Har mennesket fri vilje? - Bør vi være egoister, eller bør vi tenke på fellesskapets beste? - Har individet uendelig verdi, eller kan en person ofres hvis man dermed redder hundre andre? - Har vi rett til å prioritere menneskets interesser fremfor dyrs? - Bør vi utvikle atomvåpen? Disse og mange andre spørsmål drøftes grundig i denne boken. Her gis en oversikt over følgende etiske teorier: Kants pliktetikk, nytteetikk, etisk intuisjonisme, moralsk relativisme, dydsetikk, etisk egoisme og etisk altruisme. Gjennom å behandle aktuelle og kompliserte tema fra offentlig debatt og politikk, viser boken hvordan man kan bruke etiske teorier til å analysere ulike problemstillinger. Den sentrale tematikken er forholdet mellom vitenskap, teknologi, etikk og politikk. En viktig tråd er hvordan forskning legger premisser for politikk, men også hvordan politiske beslutninger bereder grunnen og setter rammer for så vel forskningen som forskningsetikken. Grepet i boken er gjennomgående systematisk, og den skiller seg fra mange andre på feltet med sitt fokus på aktuelle problemstillinger. Leseren oppfordres til å reflektere på egen hånd ved å ta utgangspunkt i teoriene og eksemplene i boken. Boken kan brukes i ulike emner ved universiteter og høyskoler der refleksjon over vitenskap og vitenskapens samfunnsrolle står sentralt. Den passer godt til examen philosophicum og andre innføringsemner, men også til emner på høyere nivå. Boken henvender seg dessuten til samfunnsengasjerte mennesker generelt. Innhold og innledning: Lars Johan Materstvedt er professor i filosofi ved NTNU i Trondheim. Han har doktorgrad i politisk filosofi og etikk. Se «... forfatteren har klart å skrive en bok som både kan fungere som en innføringsbok for laveregradsstudenter, og en bok som kan få høyeregradsforskere til å følge Trond Viggos oppfordring: Du må tenke sjæl.» - Forskerforum, se

VÅG Å VÆRE Forfatteren skriver om hvordan han bearbeider sine opplevelser i forbindelse med en hjernesvulst og synstap. Inspirasjon til å gjøre nødvendige endringer i livet da krisen inntraff, hentet han fra drømmer og ønsker om en god fremtid. Forfatteren forteller troverdig og levende om blant annet selvutvikling basert på løsningsfokusert tilnærming (LØFT) og coachingmetodikk, i en utfordrende periode av livet. Denne boken er til hjelp for alle som har opplevd en krise, eller har slektninger, venner eller kollegaer som er i krise. MITT FØRSTE FOTOÅR handler om hvordan Trond Andersen våget å bryte personlige grenser og å akseptere at det ubehagelige er en viktig del av livet. Det skapes lite av verdi uten smerte og lidenskap. Fotoboken viser bilder som eksponerer fotografens læring, opplevelser og følelser under prosessen med å skrive boken VÅG Å VÆRE.

Marens verden er falt i grus, for faren nekter henne å møte Trond. Men Thorleif Høgås må hun gjerne treffe - kjøpmann Bredlis høyeste ønske er at det skal "bli noe" mellom de to. Han nærmest tvinger Maren til å omgås den kommende banksjefen, og hun våger ikke å nekte. Men en dag oppdager hun noe som gjør at hun må vekk - og en tidlig augustmorgen befinner hun seg på en gate i Oslo. Bygården lå som om den var utdødd. Maren slepte seg bort til porten. Innenfor var det en slags gang som åpnet seg mot en liten, firkantet plass. Hun gikk dit ut. På alle sider raget nabohusene opp. Det fantes ingen utsikt. Ikke et tre. Ingen frisk duft av salt sjø og tang. Men man så himmelen, og noen solstråler nådde så vidt ned i det lille gårdsrommet. Bildet av den blanke fjorden og de ruvende fjellene hjemme sto brått for henne. Hun kjente et stikk av lengsel i brystet.

Bokvennen litterært magasin er Norges største litteraturtidsskrift med et opplag på 4000 eksemplarer og med over ca. 25 000 lesere. Inneholder artikler om litteratur, forfattere og bokfaget. Passer for alle litteraturinteresserte. Innhold nr. 1 - 2008 (64 sider): I BJØRN RINGSTRØMs brevsamling befinner det seg et brev av sjelden bibliofil interesse; brevet er et svar på en henvendelse fra magasinet PAN; året er "nittensekstisex" og avsenderen: A. MYKLE. Smøbrødlisten med oversetteriske problemer er lang, konstaterer PER QVALE, som for anledningen har oppfunnet et ord for matorgie ved lunsjtid. Les mer i SANDWICH, BRØDBLINGS, SMORGASM. TOVE BAKKE brukte 3 måneder på gjendikte et dikt av cubaneren VIRGILIO PIÑERA, men hva skjedde? "Boka fekk ikkje ei einaste melding," skriver hun i GJENDIKTERENS FØRSTEVALG. Det å være biograf er forpliktende. Man må ikke sette seg over dem eller ta objektene sine ned, sier TOR BOMANN-LARSEN i et ekskusivt intervju om biografien, historien og de kongelige. SPARKLE må legge om planene høsten 2001. Ingenting blir det samme etter 9/11. I OH MY GOD forteller hun hvordan hun og de andre beboerne på HOTEL CHELSEA opplever katastrofen. OLAV H. HAUGE var gartner og epledyrker; det har ansporet botanikeren TROND ARNESEN til å se nærmere på hvordan forfatteren bruker kunnskapene sine om vegetasjon og plantearter. Den russiske kultforfatteren og Bookerprisvinneren VASILIJ AKSENOV innledet den såkalte "Nye bølgen" i russisk litteratur. PER JOACHIM LUND har møtt ham. I likhet med sirener og nereider er undinene vakre og forførende, på evig jakt etter jordiske menn. VILBORG S. HOVET viser i UNDINE - EI KVINNE FRÅ HAVET hvordan myten gjør seg utslag i kunsten. På sitt meste skal ALEXANDRE DUMAS, père, ha hatt hele 72 medarbeidere i sving. RONALD GRAMBO gir oss glimt fra en litterær fabrikk i DE TRE MUSKETERER OG DEN GÅTEFULLE GREVE. En av fjorårets mest originale og underholdende romaner er CORNELIUS JAKHELLNs roman Gudenes fall, skriver SINDRE HOVDENAKK. Om dette skriver han i Å FALLE OPPOVER.