Den nye moderniteten - ungdom, individualisering, identitet og mening handler om hvordan vi kan forstå moderne ungdom. Forfatterne er kritiske til modernitetsteoretikere som Bauman, Beck og Giddens. Hva er spesielt med å være ung i dag til forskjell fra for eksempel den ungdommen som vokste opp i skyggen av den andre verdenskrigen? Spørsmålet blir om tradisjonelle sosiologiske begreper og perspektiver fremdeles rekker, eller står vi overfor noe i retning av et paradigmeskifte? Må vi i beskrivelsen og tolkningen av dagens samfunn ta i bruk helt nye teorier og forståelser? Boka gir en grundig innføring i moderne sosiologisk teori og tjener som et kritisk korrektiv til de nye store sannhetene om det moderne samfunnet. For studenter og andre som er opptatt av modernisering og endring, vil denne boka være et vesentlig supplement.

Boka Oppvekst i Norge kom første gang ut i 2003. Nå, etter sju år, foreligger en sterkt revidert ny utgivelse. Boka gir en grundig innføring i teorier både om barn og unges sosialisering, og barn og unges posisjon i det moderne samfunnet. Kjønn, etnisitet og sosial ulikhet er gjennomgående temaer. Ellers omhandler boka temaer som nye familieformer, skole og etablering, livsstil, jamnaldermiljø, bruk av digitalisert informasjonsteknologi, fattigdom, marginalisering og utsatte grupper. Boka henvender seg til dem som er opptatt av barn og unges oppvekst, og som trenger en samlende framstilling av ulike teoretiske perspektiver og empirisk kunnskap. Det gjelder forskere i feltet, studenter, ansatte i offentlig forvaltning, og alle som arbeider med barn og unge.

Mens voksenbefolkningen i Norge drikker mer og mer, har de unges rusbruk gått ned i løpet av de siste 15 årene. Hva har skjedd med ungdomskulturene? Hvordan har oppvekstsituasjonen forandret seg? Hva har skjedd med voksenrollen i det moderne samfunnet? Denne boka gir en omfattende gjennomgang av ulike teorier og årsaker til hvorfor unge drikker, og hvorfor noen unge utvikler ulike former for problematferd og skeivutvikling. I hvor stor grad er overdreven drikking, kriminalitet og andre former for utagerende atferd ulike sider ved det samme underliggende fenomenet, og i hvor stor grad må vi søke ulike forklaringer på disse fenomenene? Er det de samme ungdommene som går igjen i ulike settinger slik at vi kan skille ut en gruppe «verstinger»? Ungdom, rus og marginalisering presenterer funn og resultater fra den store Ung i Oslo-undersøkelsen 2012. Hvilke endringer har skjedd over tid? Hvordan avviker Oslo fra resten av landet? Videre stilles spørsmålene: Hva henger sammen med hva? Hvilken betydning har foreldre, familie, sosial bakgrunn, skole, fritid og jamnaldermiljø? De unges bruk av rusmidler drøftes og relateres til deltakelse, tilhørighet og mestring på ulike sosiale arenaer. Boka er aktuell for studenter og fagfolk som er opptatt av ungdom, oppvekstmiljø, kriminalitet og rusproblematikk.

Hva særpreger ungdom med problematferd? Hvordan kan de påvirkes slik at de ikke utvikler varige atferdsmønster preget av asosialitet? Det er sentrale spørsmål som blir drøftet i denne boken. Forfatterne forsøker å trekke linjer fra det allmenne og generelle i form av perspektiver og modeller, via empirisk kunnskap til den praktiske hverdag. I de to første kapitlene drøftes forebyggingsbegrepet og overordnede perspektiver, modeller og strategier. De neste fire kapitlene tar for seg deltema som rus, kriminalitet, vold og mobbing. I hvert av disse kapitlene drøftes kjennetegn, omfang, årsaker og virkemidler. I et eget kapittel om innvandrerungdom blir det lagt vekt på å belyse hvilke sider ved innvandrerungdoms livssituasjon som bidrar til å forklare utvikling av problematferd. Det siste kapitlet tar utgangspunkt i den kommunale hverdagen. Hvordan utvikle en god og samlet oppvekstpolitikk for barn og unge? Håvard Helland er stipendiat ved sosiologisk institutt ved Universitetet i Oslo. Tormod Øia er sosiolog og forsker ved NOVA.

Den undersøkelsen som her presenteres, er gjennomført som en landsomfattende spørreskjema-undersøkelse i videregående skoler og i grunnskolen. Det fokuseres spesielt på de politiske ungdomsorganisasjonene, ungdoms holdning til politiske spørsmål og til politisk arbeid mer generelt. Utvalget er til sammen på om lag 10.000 respondenter. Svarene gir kunnskap om norske ungdommers syn på miljøvern, likestilling, på innvandring og på en rekke sentrale nasjonale og internasjonale politiske spørsmål. Med figurer, tabeller og spørreskjema.

Generasjonskløften - i hvor stor grad eksisterer den? Forestillingen om en generasjonskløft har vært gjennomgangstema i diskusjonen om moderne ungdom. Sentrale teoretikere har konkludert med at det har foregått en løsrivelse fra tidligere generasjoner og fra tradisjonelle verdier. I denne boka drøfter Øya disse problemstillingene i relasjon til norsk ungdom og til innvandrerungdom. Utgangspunktet er et datamateriale basert på en undersøkelse blant 11 500 Oslo-ungdommer.

Forskning på ungdommens kultur på et vidt felt. Opplysninger om ungdommens dagligliv, organisasjonsdeltaking og forhold til medier og forbruk, til deres holdninger til religion og politikk. Forfatteren har identifisert forskjellige subkulturer som radikal motkultur, "mainstream-ungdom", tradisjonalister, trendy ungdom og høyrepopulister og funnet viktige forskjeller på gutters og jenters tilslutning og initiativ. For fag- og yrkesgrupper som arbeider med ungdom, samt studenter som utdanner seg innen dette feltet, og andre interesserte.

Boken er en empirisk analyse av ungdoms forhold til foreldrene og familien, skolen, vennene, organisasjonene og de sentrale fritidsarenaene. Hva preger ungdoms atferd på disse arenaene, deres verdier og holdninger til personer og aktiviteter de møter her, og hvordan har dette utviklet seg gjennom en periode på 10 år? Hvilke sammenhenger kan vi se mellom ungdoms bakgrunn og oppvekst og deres atferd og evne til å håndtere ulike arenaer og utfordringer? Boken henvender seg til dem som på ulike måter arbeider med eller har med ungdom å gjøre, og som trenger kunnskap om ungdom som foreldre, lærere, sosialarbeidere eller ansatte i ungdomsorganisasjoner. Har litteraturliste.

Matias Faldbakkens femte roman er en bygdefortelling helt utenom det vanlige. På Råset, tre timer nord for hovedstaden, bor Tormod Blystad med kona Siv og barna Alf og Helene. Huset på den karrige tomta har han bygget selv. Etter noen utsvevende ungdomsår har Tormod blitt en trygg og pålitelig familiemann. Men i alle familier finnes det tomrom som må fylles. Slik kommer hunden Snusken til huset på Råset. Og slik går det til at Tormod en kveld går på verkstedet og blander rødleire og kunstgjødsel i eltemaskinen - og dermed utfordrer krefter han ikke aner rekkevidden av. "Vi er fem" er en skarp, humoristisk og særpreget roman, som blander eventyr, horror, mytologi og sciencefiction med rå realisme. VINNER AV P2-LYTTERNES ROMANPRIS 2019 VINNER AV KRITIKERPRISEN 2019 NOMINERT TIL NORDISK RÅDS LITTERATURPRIS 2020 NOMINERT TIL UNGDOMMENS KRITIKERPRIS 2020

I de senere år har skolens KRL-undervisning fått en dreining i retning av kulturelle og kunstneriske sider ved religioner og livssyn. I den anledning har det vist seg behov for kortfattede oversikter om Europas kristne arv fra antikken og til nyere tid, slik den blant annet kommer til uttrykk i bilder og arkitektur. Denne lille boka, Kristendommen og kunst i vesteuropeisk kultur bilder og arkitektur, er et forsøk på å gi en slik oversikt og konsentrert innføring ved å rendyrke sammenhengen mellom kristendomshistorien og kunsthistorien. Det sier seg selv at langt fra alt og alle som det er verdt å nevne i denne forbindelse, lar seg omtale innenfor disse få og små sidene. Men forfatterne gir en oversikt over hovedelementene i de historiske fasene og trendene. Og de nevner, viser og kommenterer en rekke sentrale personer og kunstverk. Det geografiske perspektivet er Europa og Norge. Boka er i første rekke beregnet på lærerstudenter og lærere. Imidlertid er den ikke i særlig grad styrt av læreplanenes detaljerte føringer, men følger, som antydet, heller kunsthistoriens «store tradisjon». Boka henvender seg dermed til et bredere publikum av kunst- og kulturinteresserte. Tormod Tobiassen er førsteamanuensis ved Høgskolen i Bergen. Hans faglige bakgrunn er teologi og kunsthistorie. Han har undervist lærerstudenter i over tjue år og underviser også i bibelhebraisk. Tobiassen har skrevet og bidratt til flere lærebøker innenfor sine fagområder, blant annet KRL-bibliotekets Bibelens første del Det gamle testamente eller TANAK og internettboka Like til jordens ender. Hallgeir Elstad er dr.theol. og underviser i kristendommens historie ved Det teologiske fakultet, Universitetet i Oslo. Han har gitt ut flere bøker, blant annet Nyere norsk kristendomshistorie i KRL-biblioteket. 2004 2005 var han rektor ved Kirkelig utdanningssenter i nord, Tromsø. Kristin M. Norderval er høgskolelektor ved Høgskolen i Tromsø, der hun har undervist i ti år. Hun har faglig bakgrunn i kristendomskunnskap og kunsthistorie. Hun har skrevet boka Mot Strømmen om kvinnelige teologer før og nå og har utgitt flere publikasjoner innenfor trosopplæring/pedagogikk. KRL-biblioteket: Dette heftet er en del av KRL-biblioteket, som er et nytt pensumalternativ innenfor KRL-faget. Fagbokforlaget har invitert en rekke ledende fagfolk til å skrive om det fagområdet de har arbeidet mye med. På denne måten formidles de ulike KRL-temaene av personer som kjenner faget og målgruppen godt. KRL-biblioteket er også til stor nytte for både lærere i grunnskolen og andre som interesserer seg for emner innenfor religion, livssyn og filosofi. Fagredaktør for serien er Olav-Kansgar Straum.