Kva skal vi lese, og korleis bør vi lese og tolke litteratur i skolen? Korleis har litteraturkanon endra seg? Slike spørsmål står sentralt i denne boka om litteraturundervisning i norskfaget frå ca. 1800 til dag. Boka omtalar og drøftar tekstutval, fagplanar, litteratursyn, lesemåtar, analysemetodar og litteraturhistorieskriving. Det blir lagt særleg vekt på litteraturutval for ungdomstrinna og den vidaregåande skolen. Siste kapittel tek opp fagfornyinga og dei gevinstar og utfordringar denne reforma fører med seg. Torill Steinfeld er professor emeritus ved Institutt for lingvistiske og nordiske studium, Universitetet i Oslo. Bente Aamotsbakken er professor emeritus ved Institutt for språk og litteratur, Universitetet i Søraust-Noreg. Mads Breckan Claudi er førsteamanuensis ved Institutt for lingvistiske og nordiske studium, Universitetet i Oslo.

Hilmar Bungum: En reise til jordens indre (24. august 1996) Axel Christophersen: Opprinnelsen til våre eldste byer (31. august 1996) Tor Brustad: Professor dr.ing. Rolf Widerøe, en stor men oversett norsk naturvitenskapsmann (7. september 1996) Arne Næss: De tre store oppgaver i det neste århundre (14. september 1996) Bjørn Kirkerud: Hvorfor er det så vanskelig å lage programmer for datamaskiner? (21. september 1996) Trygve E. Wyller: Hva er fundamentalisme? (28. september 1996 Brit Salbu: Fra Tsjernobyl-forskning til dumping i Karahavet og atomanlegg i Ural (5. oktober 1996) Einar Kringlen: Norsk psykiatri - fortid og framtid (12. oktober 1996) Audun Aas: Anestesiens famlende start - et 150-årsminne (19. oktober 1996) Arne Jensen: Mer mat, energi og råstoffer fra havet (26. oktober 1996) Torill Steinfeld: Den unge Camilla Collett (2. november 1996) Oddvar S.Kvam: Opphavsrett og musikk (9. november 1996) Egil Ole Øen: Hvalfangs i gamle dager - og en veterinær oppdagelse (16. november 1996) Tore Rem: Martin Chuzzlewits amerikareise og Dickens' forhold til leserne (23. november 1996) Thomas Chr. Wyller: Nyordning og motstand under okkupasjonen (30. november 1996)

Camilla Collett (1813-1895) var en europeisk feminist og intellektuell av et sjeldent format. Ikke bare skrev hun Norges første moderne roman, Amtmandens Døttre, og utga den anonymt i to deler i 1854 og 1855. I en rekke artikler, reiseskildringer, essays, dagbøker og brev tok hun et generaloppgjør med marginaliseringen av kvinnelige erfaringer og meninger i 1800-tallets samfunnsliv og offentlige debatt. Hun valgte å bli en stemme. Antologien Å bli en stemme. Nye studier i Camilla Colletts forfatterskap presenterer et knippe av vår egen tids engasjerte møter med, analyser av og perspektiver på hvordan det var mulig for henne å få en så viktig posisjon i norsk litteraturhistorie. Dagens litteraturforskere, representert i denne antologien ved Toril Moi, Susanne Christensen, Torill Steinfeld, Kristin Ørjasæter, Tone Selboe, Jens Petter Kollhøj, Marius Wulfsberg og Trond Haugen, lar seg både underholde og utfordre av Camilla Colletts vidd, humør og rasjonelle konsekvens. Men de minner også om behovet for økte innsatser når det gjelder forskningen på dette fascinerende forfatterskapet.

An American comic icon tells the story of his second-act rise from obscurity to multimedia stardom. "When I was a kid," writes Rodney Dangerfield, "I worked tough places in show business--places like Fonzo's Knuckle Room. Or Aldo's, formerly Vito's, formerly Nunzio's. That was a tough joint. I looked at the menu. They had broken leg of lamb." For once, one of America's most beloved comic icons isn't kidding. Dangerfield has seen every aspect of the entertainment industry: the rough-and-tumble nightclubs, the backstage gag-writing sessions, the drugs, the hookers, the lousy day jobs - and the red-carpet star treatment. As he traces his route from a poor childhood on Long Island to his enshrinement as a comedy legend, he takes readers on a roller-coaster ride through a life that has been alternately touching, sordid, funny, raunchy, and uplifting - equal parts "Little Orphan Annie" and "Caligula." And unlike most celebrity autobiographers, he seems to have no qualms about delivering the unfiltered whole story, warts and all. Dangerfield's personal story is also a rollicking show business tale, full of marquee name-droppings (Adam Sandler, Sam Kinison, Jim Carrey, Johnny Carson, Jerry Seinfeld) and good stories about same. Defying the old saws about the fleeting nature of fame and the dearth of second acts in American life, Dangerfield transformed himself from a debt-ridden aluminium-siding salesman named Jack Roy to a multimedia superstar - and stayed an icon for decades. His catchphrase - "I get no respect" - has entered the lexicon, and he remains a visible cultural presence and perennial talk-show guest. Dangerfield's hilarious and inspiring musings should thrill comedy fans and pop-culture watchers, and his second-act comeback will strike a chord with readers of all stripes. Maybe he'll even get some respect.

Har omsorg havnet i skyggen av læring i barnehagen? I faglige og politiske sammenhenger er begrepet lite vektlagt i dag. På bakgrunn av den grunnleggende men selvfølgelige rollen som omsorg har, kan dette være problematisk. Det er nødvendig med et forsterket engasjement for omsorg i barnehagen og tydeliggjøring av dens egenart. Intensjonen med boken er konsentrert oppmerksomhet på omsorg som fenomen, og særlig omsorgsrelasjoner med vekt på dialogiske, gjensidige og dynamiske sider ved forholdet. Barn er aktive omsorgsdeltakere, og ambisjonen er å utvikle et kunnskapsgrunnlag som skiller seg fra den hverdagslige og amatørmessige kunnskapen om omsorg. Boken inneholder relevant teori og forskning omkring temaet, og det er også lagt vekt på metoder og strategier som studenter og barnehagelærere kan anvende for å utvikle sin egen omsorgskompetanse. Kristin Rydjord Tholin er førstelektor i pedagogikk ved Høgskolen i Vestfold. OMTALE «Det er lenge siden jeg har lest en fagbok som fører til så mye refleksjon og så mange aha-opplevelser. Hvert kapittel gir meg som pedagog lyst til å lese mer!» Torill Sperre, Barnehagen

Når skal barnehagen tilbakelegge dørstokkmila og gå fra magefølelse til melding? Dørstokkmila presenterer forskningsbasert og praksisnær kunnskap om barnehagens arbeid ved bekymring for barns omsorgssituasjon. Den tar utgangspunkt i to prosjekter om små barns rett til beskyttelse, og samarbeid mellom barnehage og barneverntjenesten. Boken bidrar med konkrete råd til systematisk arbeid når det oppstår ulike typer uro og bekymringer for et barn i barnehagen. Det rettes søkelys mot barns omsorgssituasjon og barnehagens formelle og uformelle ansvar som en sentral forebyggende arena. Sentrale spørsmål er hvordan barnehagen gjennom endringsvilje og systematisk kompetanseutvikling kan bidra til å oppdage, anerkjenne og handle når uro og bekymring oppstår. Boken viser til barnehagens ansvar og mulighet samt lovverk og relevante samarbeidspartnere. Ulike tilnærminger beskrives gjennom oppdatert og ny forskning, praksisnære og konkretiserte verktøy samt forslag til arbeid. Boken er relevant for alle som arbeider for å beskytte barn og er opptatt av barns beste, spesielt ansatte og studenter i barnehagelærerutdanning og sosialfaglige utdanninger, ansatte i barnehager og barneverntjenesten samt foreldre. Høyoppløst bilde | Bla i bok Kari Emilsen er redaktør for boken og er dosent ved DMMH (Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning). Øvrige bidragsytere er Åse Bratterud, Elisabeth Walsøe Lehn (DMMH), Torill Moe (Nord univeristet, RKBU Midt-Norge) og Kjell Aage Gotvassli (DMMH, Nord universitet).

Nominert til Brageprisen og Kritikarprisen 2016. Gjennom trettini dikt skildrar «Eg er eg er eg er» korleis det er å vere ung og levande. Dikta og kjenslene svingar frå vår til sommar til haust og vinter, og lesaren får vere med på den berg- og dalbanen livet kan vere når ein er ung. Brageprisvinnar Ruth Lillegraven som har fornya samtidslyrikken for vaksne, viser med «Eg er eg er eg er» at ho verkeleg er ein forfattar som også unge lesarar vil få stor glede av. Samlinga er illustrert av prislønte Mari Kanstad Johnsen. Design: Torill Stranger, Stranger Design.

The main aim of this book is to define and discuss concepts and competences related to the teaching and learning of English as a foreign or second language. English didactics is a multi-faceted area of research, which concerns student teachers at every level of teacher education, teachers in school and researchers. We all have a shared interest and common goal: to explore and promote insight into both theoretical and practical aspects of English teaching and learning. The book opens with a historical overview of English teaching in Norway. Each chapter is devoted to a specific area of the subject and discusses the topic in a historical context, before exploring various theoretical concepts and relevant research. The topics are also discussed in relation to the development of current and forthcoming Norwegian curricula. A special focus is given to discussing practical classroom work as well as theoretical and practical challenges connected to the topic of each chapter. Teaching English in the 21st Century. Central Issues in English Didactics brings together historical, theoretical and practical aspects of the subject. As such, the book is an invaluable tool for teachers, student teachers, researchers and others engaged in the continuously developing field of English didactics. Anne-Brit Fenner is Associate Professor Emerita of English Didactics in the Department of Foreign Languages at the University of Bergen, where her field of research has focused on intercultural competence, the teaching of literature and learner autonomy. Aud Solbjørg Skulstad is Professor of English Didactics in the Department of Foreign Languages at the University of Bergen. She has been engaged in pre-service education of teachers of English since 1996. Other contributors: Angela Hasselgreen, Torill Irene Hestetræet, Hild Elisabeth Hoff, David Newby & Sigrid Ørevik.

Blikk for barn bygger på et tverrfaglig og multimetodisk forskningsprosjekt hvor ulike sider ved kvalitet i barnehagen ble studert. I denne antologien presenteres prosjektresultater og utfordringer barnehagesektoren står overfor i møte med de yngste barna, og drøftes det hvordan barnehagen kan være et sted for fellesskap, omsorg, lek og læring – et meningsbærende og vitalt hverdagsliv, også for barn under tre år. Antologien handler om hvordan kvaliteten på innholdet i barnehagen er avgjørende for barns trivsel, utfoldelsesmuligheter og læring, og kvaliteten i norske barnehager handler ifølge denne forskningen primært om tre faktorer: personalets nærvær og barns forhold til hverandre i det daglige, kvalifisert personale til stede i barnehagen, og barnehagens rom og organisering. Høyoppløst bilde Bla i boken Leif Hernes er koreograf og professor ved OsloMet. Han har gjennom årene koreografert for både store og små scener nasjonalt og internasjonalt, og har medvirket i en lang rekke bøker om barn og kunst. Hans forskning har i stor grad rettet seg mot kunst for barn under tre år. Torill Vist er professor i musikkpedagogikk ved institutt for barnehagelærerutdanning, OsloMet. Hennes forskning har vært rettet mot musikk og følelser, forskningsmetodologi og ulike former for begynneropplæring i musikk. I Blikk for barn har hun særlig konsentrert seg om estetisk læring og kunstbasert forskning i møte med de yngste barna. Nina Winger er førsteamanuensis i pedagogikk ved OsloMet. Hun har publisert flere artikler og fagbøker nasjonalt og internasjonalt, om både barns rettigheter og barns posisjoner i pedagogiske institusjoner. I Blikk for barn retter hun særlig oppmerksomheten mot kvalitetsforskning i norske barnehager.

Denne læreboka og tilhørende lenker, nyheter, oppdateringer o.a. på nettstedet www.fagbokforlaget.no/kvalitetsstyring-og-hms vil være et viktig hjelpemiddel for deg som tar teknisk fagskoleutdanning i bygg, anlegg og KEM (klima, energi og miljø), der kvalitetsstyring og helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid (HMS) er meget sentrale temaer i flere av emnene. I tillegg er denne kompetansen som kunnskaper, ferdigheter og holdninger innen kvalitetsstyring og HMS, viktig for å kunne både prosjektere/planlegge og lede gjennomføringen av bygg- og anleggsarbeider/-prosjekter. Deler av læreboka kan også være aktuell for yrkesfaglige studieretninger innen bygg og anlegg i videregående opplæring og også for høyere utdanningsnivå. På nettstedet, som angitt ovenfor, vil forfatteren legge ut alle aktuelle lenker/nettsteder som er omtalt i læreboka, og kvalitetssikre disse. I tillegg vil forfatteren legge ut oppdateringer og tilleggsstoff knyttet til hva som skjer innen kvalitetsstyring og HMS i bygg og anlegg. Der vil man også finne litt mer om digitaliseringen i bygg- og anleggsprosjekter, som kan bidra til økt kvalitet og mindre skader/ulykker i prosjektene.