Boka er en generell innføring i guiding, reiseledelse og aktivitetsledelse. Den er delt inn Arbeidsområder og arbeidsoppgaver. Illustrert. Har stikkordregister.

Vi løfter med denne boken frem 46 kvinner i offentligheten: Dette er kvinner som tør å utsette seg for oppmerksomheten man får ved å si sin mening. For kvinner er oppmerksomheten oftere enn for menn rettet mot hvordan de ser ut og hvordan de sier noe, mer enn mot hva de faktisk sier. Denne boken er vår girlpowerbok. Denne boken er svar på tiltale. En del av tekstene er tidligere publisert i en rekke kronikkspalter det siste halvannet året, noen av tekstene er skrevet for denne boken. Du finner tekster av disse kvinnene: Bente Aasjord. Regina Alexandrova. Elisabeth Vik Aspaker. Vigdis Bendiktsen. Kirsti Bergstø. Sandra Borch. Trude Borch. Maria Bock. Evgenia Egorova. Grete Ellingsen. Edda Falk. Anne Berit Figenschau. Camilla Fors. Anki Gerhardsen. Anne Grenersen. Gyrid Gunnes. Trine Hamran. Ida Norheim-Hagtun. Christina Henriksen. Heidi Holmgren. Anne Husebekk. Kriss Rokkan Iversen. Tone Angell Jensen. Gøril Johansen. Aili Keskitalo. Runa Haug Khoury. Christin Kristoffersen. Gerd Kristiansen. Tove Karoline Knutsen. Eliana Lakis Silje Ask Lundberg. Caroline Meier. Torill Olsen. Trine Lise Olsen. Nasra Omar. Ragni Løkholm Ramberg. Marion A. Ravna. Marit Rein. Maret Anne Sara. Line Miriam Sandberg. Kari Helene Skog. Kristin Josefine Solstad. Silje Charlotte Solstad. Inger Johanne Sæterbakk. Maria Utsi. Marthe Valle.

Har omsorg havnet i skyggen av læring i barnehagen? I faglige og politiske sammenhenger er begrepet lite vektlagt i dag. På bakgrunn av den grunnleggende men selvfølgelige rollen som omsorg har, kan dette være problematisk. Det er nødvendig med et forsterket engasjement for omsorg i barnehagen og tydeliggjøring av dens egenart. Intensjonen med boken er konsentrert oppmerksomhet på omsorg som fenomen, og særlig omsorgsrelasjoner med vekt på dialogiske, gjensidige og dynamiske sider ved forholdet. Barn er aktive omsorgsdeltakere, og ambisjonen er å utvikle et kunnskapsgrunnlag som skiller seg fra den hverdagslige og amatørmessige kunnskapen om omsorg. Boken inneholder relevant teori og forskning omkring temaet, og det er også lagt vekt på metoder og strategier som studenter og barnehagelærere kan anvende for å utvikle sin egen omsorgskompetanse. Kristin Rydjord Tholin er førstelektor i pedagogikk ved Høgskolen i Vestfold. OMTALE «Det er lenge siden jeg har lest en fagbok som fører til så mye refleksjon og så mange aha-opplevelser. Hvert kapittel gir meg som pedagog lyst til å lese mer!» Torill Sperre, Barnehagen

Når skal barnehagen tilbakelegge dørstokkmila og gå fra magefølelse til melding? Dørstokkmila presenterer forskningsbasert og praksisnær kunnskap om barnehagens arbeid ved bekymring for barns omsorgssituasjon. Den tar utgangspunkt i to prosjekter om små barns rett til beskyttelse, og samarbeid mellom barnehage og barneverntjenesten. Boken bidrar med konkrete råd til systematisk arbeid når det oppstår ulike typer uro og bekymringer for et barn i barnehagen. Det rettes søkelys mot barns omsorgssituasjon og barnehagens formelle og uformelle ansvar som en sentral forebyggende arena. Sentrale spørsmål er hvordan barnehagen gjennom endringsvilje og systematisk kompetanseutvikling kan bidra til å oppdage, anerkjenne og handle når uro og bekymring oppstår. Boken viser til barnehagens ansvar og mulighet samt lovverk og relevante samarbeidspartnere. Ulike tilnærminger beskrives gjennom oppdatert og ny forskning, praksisnære og konkretiserte verktøy samt forslag til arbeid. Boken er relevant for alle som arbeider for å beskytte barn og er opptatt av barns beste, spesielt ansatte og studenter i barnehagelærerutdanning og sosialfaglige utdanninger, ansatte i barnehager og barneverntjenesten samt foreldre. | Kari Emilsen er redaktør for boken og er dosent ved DMMH (Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning). Øvrige bidragsytere er Åse Bratterud, Elisabeth Walsøe Lehn (DMMH), Torill Moe (Nord univeristet, RKBU Midt-Norge) og Kjell Aage Gotvassli (DMMH, Nord universitet).

Nominert til Brageprisen og Kritikarprisen 2016. Gjennom trettini dikt skildrar «Eg er eg er eg er» korleis det er å vere ung og levande. Dikta og kjenslene svingar frå vår til sommar til haust og vinter, og lesaren får vere med på den berg- og dalbanen livet kan vere når ein er ung. Brageprisvinnar Ruth Lillegraven som har fornya samtidslyrikken for vaksne, viser med «Eg er eg er eg er» at ho verkeleg er ein forfattar som også unge lesarar vil få stor glede av. Samlinga er illustrert av prislønte Mari Kanstad Johnsen. Design: Torill Stranger, Stranger Design.

The main aim of this book is to define and discuss concepts and competences related to the teaching and learning of English as a foreign or second language. English didactics is a multi-faceted area of research, which concerns student teachers at every level of teacher education, teachers in school and researchers. We all have a shared interest and common goal: to explore and promote insight into both theoretical and practical aspects of English teaching and learning. The book opens with a historical overview of English teaching in Norway. Each chapter is devoted to a specific area of the subject and discusses the topic in a historical context, before exploring various theoretical concepts and relevant research. The topics are also discussed in relation to the development of current and forthcoming Norwegian curricula. A special focus is given to discussing practical classroom work as well as theoretical and practical challenges connected to the topic of each chapter. Teaching English in the 21st Century. Central Issues in English Didactics brings together historical, theoretical and practical aspects of the subject. As such, the book is an invaluable tool for teachers, student teachers, researchers and others engaged in the continuously developing field of English didactics. Anne-Brit Fenner is Associate Professor Emerita of English Didactics in the Department of Foreign Languages at the University of Bergen, where her field of research has focused on intercultural competence, the teaching of literature and learner autonomy. Aud Solbjørg Skulstad is Professor of English Didactics in the Department of Foreign Languages at the University of Bergen. She has been engaged in pre-service education of teachers of English since 1996. Other contributors: Angela Hasselgreen, Torill Irene Hestetræet, Hild Elisabeth Hoff, David Newby & Sigrid Ørevik.

Blikk for barn bygger på et tverrfaglig og multimetodisk forskningsprosjekt hvor ulike sider ved kvalitet i barnehagen ble studert. I denne antologien presenteres prosjektresultater og utfordringer barnehagesektoren står overfor i møte med de yngste barna, og drøftes det hvordan barnehagen kan være et sted for fellesskap, omsorg, lek og læring – et meningsbærende og vitalt hverdagsliv, også for barn under tre år. Antologien handler om hvordan kvaliteten på innholdet i barnehagen er avgjørende for barns trivsel, utfoldelsesmuligheter og læring, og kvaliteten i norske barnehager handler ifølge denne forskningen primært om tre faktorer: personalets nærvær og barns forhold til hverandre i det daglige, kvalifisert personale til stede i barnehagen, og barnehagens rom og organisering. Leif Hernes er koreograf og professor ved OsloMet. Han har gjennom årene koreografert for både store og små scener nasjonalt og internasjonalt, og har medvirket i en lang rekke bøker om barn og kunst. Hans forskning har i stor grad rettet seg mot kunst for barn under tre år. Torill Vist er professor i musikkpedagogikk ved institutt for barnehagelærerutdanning, OsloMet. Hennes forskning har vært rettet mot musikk og følelser, forskningsmetodologi og ulike former for begynneropplæring i musikk. I Blikk for barn har hun særlig konsentrert seg om estetisk læring og kunstbasert forskning i møte med de yngste barna. Nina Winger er førsteamanuensis i pedagogikk ved OsloMet. Hun har publisert flere artikler og fagbøker nasjonalt og internasjonalt, om både barns rettigheter og barns posisjoner i pedagogiske institusjoner. I Blikk for barn retter hun særlig oppmerksomheten mot kvalitetsforskning i norske barnehager.

Kva skal vi lese, og korleis bør vi lese og tolke litteratur i skolen? Korleis har litteraturkanon endra seg? Slike spørsmål står sentralt i denne boka om litteraturundervisning i norskfaget frå ca. 1800 til dag. Boka omtalar og drøftar tekstutval, fagplanar, litteratursyn, lesemåtar, analysemetodar og litteraturhistorieskriving. Det blir lagt særleg vekt på litteraturutval for ungdomstrinna og den vidaregåande skolen. Siste kapittel tek opp fagfornyinga og dei gevinstar og utfordringar denne reforma fører med seg. Torill Steinfeld er professor emeritus ved Institutt for lingvistiske og nordiske studium, Universitetet i Oslo. Bente Aamotsbakken er professor emeritus ved Institutt for språk og litteratur, Universitetet i Søraust-Noreg. Mads Breckan Claudi er førsteamanuensis ved Institutt for lingvistiske og nordiske studium, Universitetet i Oslo.

Denne læreboka og tilhørende lenker, nyheter, oppdateringer o.a. på nettstedet vil være et viktig hjelpemiddel for deg som tar teknisk fagskoleutdanning i bygg, anlegg og KEM (klima, energi og miljø), der kvalitetsstyring og helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid (HMS) er meget sentrale temaer i flere av emnene. I tillegg er denne kompetansen som kunnskaper, ferdigheter og holdninger innen kvalitetsstyring og HMS, viktig for å kunne både prosjektere/planlegge og lede gjennomføringen av bygg- og anleggsarbeider/-prosjekter. Deler av læreboka kan også være aktuell for yrkesfaglige studieretninger innen bygg og anlegg i videregående opplæring og også for høyere utdanningsnivå. På nettstedet, som angitt ovenfor, vil forfatteren legge ut alle aktuelle lenker/nettsteder som er omtalt i læreboka, og kvalitetssikre disse. I tillegg vil forfatteren legge ut oppdateringer og tilleggsstoff knyttet til hva som skjer innen kvalitetsstyring og HMS i bygg og anlegg. Der vil man også finne litt mer om digitaliseringen i bygg- og anleggsprosjekter, som kan bidra til økt kvalitet og mindre skader/ulykker i prosjektene.

Det viser seg at mange profesjonsutøvere er på utkikk etter andre analysebegreper enn de «vante» for å kunne studere og forstå pedagogisk praksis på en annen måte enn tidligere. Denne boka presenterer pedagogisk forskning og utviklingsarbeid som kan og bør føre til nytenkning i og rundt barnehagen. Bidragsyterne viser hvordan pedagogisk arbeid ofte bygger på det uskrevne, det uuttalte og det vante. Parallelt utfordres stadig pedagogenes rammebetingelser gjennom nye krav fra myndighetene. Forfatterne har derfor stilt noen kritiske spørsmål til hvordan barnehagelærere skal møte kravene om endrings- og utviklingsarbeid. De har ønsket å få fram hvilke historiske, sosiale, økonomiske, kulturelle og pedagogiske teorier som påvirker lærernes profesjonalitet, og å drøfte hvilket pedagogisk repertoar studentene møter i undervisningen. Sentralt i artiklene står temaer som maktkonstruksjoner, sosial klasse, kulturelt mangfold, etnisitet, kjønn, normalitet og heteronormativitet, anerkjennelse, omsorg, sosial kompetanse, barns seksualitet, postkolonialisme, ledelse og aksjonsforskning. "Tekstene har utvilsomt potensial til å sette barnehagepedgogiske praksiser i bevegelse.... Jeg vil anbefale alle høgskoler med ansvar for førskolelærerstudenter som kommende profesjonsutøvere å vurdere denne fagboka som en del av pensumlitteraturen..." (Mona Nicolaysen, pedagogisk leder i Liane Barnehage, Porsgrunn, i Pedagogisk Bokorm). I tillegg til redaktørene har boka følgende bidragsytere: Mona-Lisa Angell, Marcela Montserrat Fonseca Bustos, Marit Bøe, Hilde Dehnæs Hogsnes, Ingeborg Sæbøe Holten, Anne Torill Kimerud, Tove Lafton, Liv Alice Pope, Tonje Skoglund, Bente Ulla, Agnes Westgaard Bjelkerud og Bergljot Østerås.

I pedagogisk litteratur blir de grunnleggende prinsippene om tilpasset opplæring og tidlig innsats ofte fremstilt, analysert og utforsket isolert og uavhengig av hverandre. I denne boken blir de betraktet som begreper som naturlig hører sammen, og som følgelig er to sider av samme sak. Tilpasset opplæring forutsetter tidlig innsats, og tidlig innsats innebærer tilpasset opplæring. Det blir videre poengtert at tilpasset opplæring og tidlig innsats gjelder i all undervisning, det vil si både ordinær undervisning og spesialundervisning. Med disse premissene bidrar boken til ytterligere kunnskapsproduksjon og kunnskapsutvikling om grunnleggende verdier og prinsipper for grunnopplæringen. Boken, som består av 15 kapitler skrevet av fagansatte i det pedagogiske og spesialpedagogiske fagmiljøet ved Nord universitet og andre samarbeidende institusjoner, tar opp ulike relevante og praksisnære temaer. Den retter seg mot lærere og skoleledere i grunnutdanningene og lærerutdannere og lærere i pedagogikk og spesialpedagogikk ved universiteter og høgskoler. Den henvender seg også til lærerstudenter, studenter i pedagogikk og spesialpedagogikk ved universitet og høgskoler og til PP-rådgivere. Redaktører for boken er Trond Lekang, dosent ved Nord universitet og Torill Moen, professor ved NTNU og professor II ved Nord universitet.

Hei, selger denne boka grunnet ferdig studier. Boka er fra 2020. Brukt med omhu. Framstår som ny

Hei, selger denne boka grunnet ferdig studier. Boka er fra 2020. Brukt med omhu. Framstår som ny

Store endringer i barnehagesektoren bringer ledelsens blikk ut av barnehageporten i større grad nå enn før. Sterkere konkurranse om foreldre og barn, økte krav fra styringsaktører om implementering av rammeplan, kompetanseheving, tverretatlig samarbeid og ulike former for kvalitetsarbeid preger hverdagen. Utadrettet ledelse har dermed blitt en viktig lederpraksis. Både interesser og verdier settes i spill. Dette er imidlertid lite utforsket i barnehagesektoren, og temaet må debatteres i praksisfeltet. Utadrettet barnehageledelse svarer på begge disse utfordringene. Boka presenterer ny forskning, samtidig som det legges til rette for diskusjoner og refleksjoner for praktikere. Artiklene spenner over tema som markedstilpasning og foreldresamarbeid og ledelsespraksiser i møte med ulike former for styring. Antologien består av både empiriske og teoretiske bidrag og retter seg mot barnehagelærerutdanningen og etter- og videreutdanning i ledelse. Redaktørene Wencke Iversen, Birgitte Ljunggren og Kari Hoås Moen har med seg bidragsyterne Anniken Dale, Kari Emilsen, Elsa Fjeldavli, Kjell Aage Gotvassli, Per Tore Granrusten, Berit Groven, Gry Mette D. Haugen, Anne Sigrid Haugset, Charlotte Johannessen, Rasmus Kleppe, Tonje Lauritzen, Elin Furuset Lie, Bodil Eide Moe, Merete Moe, Torill Moe, Kjersti Nissen, Kristine Warhuus Smeby og Anne D. Svendsen.

Grunnutdanning for skuespillere er en praktisk rettet håndbok som tar for seg sentrale elementer i skuespillernes grunnutdannelse. Den starter med "skalaøvelser" og følger den røde tråden fram til og med skuespillerens møte med dramatisk tekst. Boka tar utgangspunkt i et undervisningsopplegg som blir benyttet det første året ved Statens teaterhøgskole.

Norsk er et sentralt fag for kulturforståelse, kommunikasjon, danning og identitetsutvikling. Flerkulturelle klasserom stiller nye utfordringer til lærerne: Hva skal vi lese for at litteraturen skal få betydning for alle elevenes identitetsarbeid? Hvilke tekster treffer både dem som har dype røtter i den norske kulturarven og dem med minoritetsspråklig bakgrunn? Og hvilke tilnærminger til litteraturen er fruktbare? "Litteratur i det flerkulturelle klasserommet" er boka lærerne trenger. Forfatteren tar for seg konkrete tekster og viser hvordan de kan brukes i flerkulturelle klasserom både på barne-, mellom- og ungdomstrinnet og på vidergående skole. Tekstene tematiserer kulturmøter, migrasjonsopplevelser og integreringsprosesser, og boka fungerer som en didaktisk guide til migrasjonslitteraturen for barn og unge. Vi møter både klassikere som "Pakkis" og aktuelle og omdiskuterte tekster som "Badedrakten", "Persepolis", "Svart elfenben" og "Drageløperen". Gjennom å sette ulike perspektiver og vurderinger opp mot hverandre inspirerer Torill Strand til refleksjon og debatt om litteraturdidaktikk i et stadig mer mangfoldig samfunn.