I denne krimsamlingen finner du fortellinger som vil gi en spennende sommer uansett hvordan du tilbringer den. Her er et utvalg krimnoveller fra våre mest kjente norske forfattere, og noen nye stemmer som du garantert vil høre mer om i årene som kommer. Det er nyskrevne tekster og noen klassikere. Det som kjennetegner samtlige noveller er at de kan knyttes til sommer, sol og forbrytelser. Dette er perfekt bok til deg som vil ha korte og intense krimfortellinger, om du soler deg ute i hagen, er på stranda og bader, eller sitter i sofaen. Vi garanterer en krimsamling fylt av kjente forfattere, med noveller som vil sette seg i hjernebarken i solsteiken.

Barnehagepolitiske og pedagogiske dokumenter fremhever retten til medvirkning, samtidig som begrepet oppfattes ulikt i praksis. Medvirkning i barnehagen problematiserer og nyanserer hva barns rett til medvirkning kan innebære i barnehagefeltet. Boken bygger på nettverksprosjektet Barns medvirkning i et relasjonelt perspektiv – fokus på de yngste i barnehagen. Her har deltagerne nærmet seg medvirkningstematikken fra forskjellige vinkler og med ulike tilnærminger, men ut fra en felles interesse om å fremme en posisjon hvor de yngste i barnehager blir møtt med verdighet. Boken har bidrag fra alle seks delprosjektene. Berit Bae er professor i barnehagepedagogikk ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Bidragsytere: Anne Tove Fennefoss (Universitetet i Agder) Berit Grindland (Universitetet i Stavanger) Kirsten E. Jansen (Universitetet i Agder) Nina Johannesen (Høgskolen i Østfold) Anne Myrstad (Universitetet i Tromsø) Ninni Sandvik (Høgskolen i Østfold) Toril Sverdrup (Universitetet i Tromsø) OMTALE «Jeg vil sterkt rose denne boken for praktfulle innspill om problemene med å realisere barnas rett til medvirkning. Det er god grunn til å gratulere førskolelærerne med disse forskningsbidrag som det skal bli vanskelig å komme utenom når nye læringsplaner for barnehagene skal utformes.» Tore Frost i Første steg «Artikkelforfatterne presenterer ulike metodologiske tilnærminger til utforsking av kompleksiteten i medvirkningsbegrepet, og presenterer et mangfold av praksisrelevant kunnskap. Og dette er en styrke ved boka som gjør den aktuell både for studenter, praksisfeltet, førskolelærerutdannere og myndigheter på lokalt og statlig nivå. (...) Tekster i denne boka kan i ulik grad yte motstand mot den reduksjonistiske måte å tenke om og gjøre barnehagepraksiser på.» Brit Nordbrønd i Pedagogisk Bokorm

Hva skjer med språkutviklinga i våre mest komplekse språksamfunn, storbyene? Hva skjer med den norske språkfloraen i en tid preget av intensive kulturmøter? Får vi flere eller færre dialekter? Får vi nye typer norsk? Språk i byen handler om hvordan språket utvikler seg i urbane språkmiljøer. Med utgangspunkt i studier som er gjort blant annet i Trondheim og Oslo, diskuterer forfatterne hvordan språket blir brukt til både å skape og å opprettholde sosiale kategorier og grenser. Med en nyere forståelse av begrepet stil belyser de hvordan ungdom i byen iscenesetter seg selv gjennom språklig praksis. Stian Hårstad er ph.d. fra NTNU og arbeider som førsteamanuensis ved Høgskolen i Sør-Trøndelag. Toril Opsahl er ph.d. fra Universitetet i Oslo og arbeider som forsker og redaktør for Norsk Ordbok 2014 (UiO) og som førsteamanuensis II ved Høgskulen i Volda. «Det er en stor fordel ved en bog at den er oplysende. Det er en endnu større fordel hvis man samtidig kan få øje på de sprækker i vores viden som kalder på at blive udfyldt. Den foreliggende bog gør begge dele muligt. Den indeholder et væld af oplysninger om sproget i Trondheim og Oslo, den sætter disse mange oplysninger ind i et større billede som er overbevisende og velskrevet fremstillet, og den lægger ikke skjul på at hermed er det sidste ord heldigvis ikke sagt. Min sjæl hvad vil du mere?» - Maal og Minne

Full barnehagedekning har gitt barn under tre år økt tilgang til det offentlige rom. Gjennom barnehageloven gis de yngste barna rett til medvirkning. En realisering av medvirkningsretten forutsetter at voksne fanger opp og forholder seg til de yngste barnas kroppslige uttrykk. Dette er en utfordring som denne boka tar på alvor. Ved å ta i bruk et improvisasjonsperspektiv utforskes de yngste barnas mulighet til å være likeverdige bidragsytere og medskapere i samspill. Improvisasjonsperspektivet tydeliggjøres gjennom møter mellom barnepublikum og skuespillere i to ulike forestillinger samt i hverdagslige møter mellom barn og voksne i barnehagen. Boka retter seg mot førskolelærerstudenter, fagfolk innenfor drama og pedagogikk, scenekunstnere og andre som har med de yngste barna å gjøre. Redaksjonen består av Marte Sverdrup Liset, Anne Myrstad og Toril Sverdrup. De er universitetslektorer i henholdsvis drama, samfunnsfag og pedagogikk ved Universitetet i Tromsø. Andre bidragsytere er Trine Hild Blixrud, Hedda Fredly, Lise Hovik, Nanna Paalgard Pape og Sidsel Pape.

Dette er ei fagbok med fokus på at samtaler har betydning for å lære matematikk. Kapitlenes ulike tilnærminger viser et mangfoldig didaktisk felt. Det handler ikke om å definere én riktig måte å samtale på, men å løfte fram fruktbare samtaleformer knyttet til ulike læringsmål i ulike miljø. Barn og unge skal søke innsikt i matematiske sammenhenger, utvikle fakta- og tabellkunnskap, undersøke og bruke teknikker, lytte til forklaringer, formulere og prøve ut antagelser, finne og forandre strategier. Det skal foregå dybdelæring individuelt og i samspill. Boka handler om flerspråklige barn og unge, om matematikksamtaler i barnehage, i grunnskolens barne- og ungdomstrinn – om samtaler mellom elever som arbeider med matematikk på datamaskin, som arbeider med sannsynlighet og risiko, som samarbeider med bedrifter, som knytter matematikk til lekende kreativitet. Boka løfter samtaleanalyse som grunnlag for innsikt i fagdidaktisk praksis. Fokus er noen ganger på elevers samtaler, andre ganger på hvordan lærere danner rom for barn og unges matematisering, deres matematiske samspill – deres samtaler. Slik er den aktuell for studenter på alle nivå i lærerutdanningene og i forskerutdanning. Den er aktuell for lærere. Disse forfatterne har bidratt i boka: Marit Johnsen-Høines, Rune Herheim, Nuria Planas, Vigdis Flottorp, Toril Eskeland Rangnes, Kjellrun Hiis Hauge, Helle Alrø, Marie Sjøblom, Tamsin Meaney, Gert Monstad Hana, Ove Gunnar Dragset, Ole Enge, Anita Valenta, Lisa Bjørlund Boistrup og Martin Carlsen.

Hva betyr topologi, klima, værforhold, kultur og natur for barnehagens aktører, og hvilken betydning har barnehagens aktører i dette landskapet? I boka Barn skaper sted sted skaper barn utforsker vi barnehage-barns aktiviteter og barnehagens praksiser gjennom en stedslinse. Tittelen gjenspeiler en dynamisk og relasjonell forståelse av sted, der mennesker og steder gjensidig skaper hverandre. Boka retter seg mot studenter innenfor barne hagepedagogikk samt forskere og faglærere knyttet til barnehagefeltet. Redaksjonen består av førstelektorene Anne Myrstad, Toril Sverdrup og Mai Brit Helgesen. De er knyttet til barnehagelærerutdanningen ved Norges arktiske universitet i Tromsø og i Alta. Myrstad er samfunnsfag-didaktiker, mens Sverdrup og Helgesen underviser i pedagogikk. Andre bidragsytere er Pernille Bartnæs, Veronica Bergan, Sidsel Boldermo, Maria Dardanou, Abigail Hackett, Solveig Joks, Marte Liset, Hanne Kirsten Nilsen, Ylva Jannok Nutti og Elin Eriksen Ødegaard.

Utvikling av elevenes ferdigheter i lesing, skriving og matematikk har alltid vært blant skolens viktigste oppgaver. Boka tar for seg begynneropplæringens pedagogikk og didaktikk i spennet av ulike «møter», mellom fagfeltene norsk, matematikk og pedagogikk, og mellom førskolebarnet og skolen. Det er bred enighet om at læring skjer best når lærestoffet inngår i meningsfulle helheter og sammenhenger. Derfor kan en med fordel legge opp til tverrfaglig undervisning på småskoletrinnet. Boka bygger på Boka om GLSM (2006). I grunnskolelærerutdanningen er GLSM ikke lenger et eget emne, men utvikling av begynneropplæringskompetanse skal fortsatt være et bredt faglig ansvar i fagene PEL, norsk og matematikk. Kapitlene i denne andre utgaven fanger opp de reviderte fagplanene i norsk og matematikk i LK06, rammeplanen for lærerutdanning fra 2010, nyere forskning og gjeldende lover og regler. I tillegg har boka en nyskrevet artikkel om vurdering. Redaktører for boka er høyskolelektor Martha Elvina Frislid og førstelektor Hilde Traavik ved Høgskolen i Bergen. Øvrige bidragsytere er Bjørnar Alseth, Vigdis Alver, Liv Engen, Helg Fottland, Rune Herheim, Toril Frafjord Hoem, Synnøve Matre, Elin Reikerås, Mona Røsseland, Anne Grete Solstad og Ragnhild Sønstabø.

"Man fødes ikke som kvinne, man blir det," sier den franske filosofen og feministen Simone de Beauvoir (1908-1986). Det annet kjønn er Beauvoirs banebrytende verk, også kalt "feminismens bibel". Men hva slags feminisme? "Hunkjønnet er hunkjønn på grunn av en viss mangel på egenskaper," skrev Aristoteles. Fra Platon, via Thomas Aquinas og til mer moderne tenkere som Hegel, er forestillingen om kvinnen som "Den andre" blitt ført videre. Er kvinnen "annethet"? Er hun en gåte? Simone de Beauvoir tilbakeviser slike mytiske forestillinger ved å ta for seg kvinner og kvinnelighet i myter, historie, filosofi og litteratur, husarbeid, forelskelse, ekteskap, barn og visjoner om fremtidig frihet. For Simone de Beauvoir er menneskelig frihet knyttet til transcendens; livet får mening gjennom handling. Som artsvesen er enhver kvinne og mann både immanent og transcendent. Men for kvinner er handlingens vei ofte sperret, og ikke minst skyldes dette oppdragelsen. Hennes biologiske skjebne har knyttet henne til morsrollen og husarbeidet. Hun stenges inne i gjentakelsen og immanensen, mens mannen "virkeliggjør seg selv". Hans rolle er utadrettet og skapende: "han overskrider nåtiden, han åpner fremtiden. "Hun vinge-stekkes, og så beklager man seg over at hun ikke kan fly! Men kvinnen er ikke bare objekt, hun er selv subjekt. Og kvinnerollen er ingen stivnet realitet, den er en rolle i stadig tilblivelse, hvis muligheter stadig må diskuteres. Ifølge Beauvoir må kroppen forstås som en situasjon; biologisk forskjell kan ikke rettferdiggjøre sosiale normer. Innledende essay av Toril Moi.

Boka tar for seg den praktiske utførelsen av sømarbeidet med stoffberegning, utlegging på stoff, hånd- og maskinsømteknikker, søm av detaljer, prøving, foring og gjenbruk. Med litteraturliste og stikkordregister. Illustrert.

Full barnehagedekning har gitt barn under tre år økt tilgang til det offentlige rom. Gjennom barnehageloven gis de yngste barna rett til medvirkning. En realisering av medvirkningsretten forutsetter at voksne fanger opp og forholder seg til de yngste barnas kroppslige uttrykk. Dette er en utfordring som denne boka tar på alvor. Ved å ta i bruk et improvisasjonsperspektiv utforskes de yngste barnas mulighet til å være likeverdige bidragsytere og medskapere i samspill. Improvisasjonsperspektivet tydeliggjøres gjennom møter mellom barnepublikum og skuespillere i to ulike forestillinger samt i hverdagslige møter mellom barn og voksne i barnehagen. Boka retter seg mot førskolelærerstudenter, fagfolk innenfor drama og pedagogikk, scenekunstnere og andre som har med de yngste barna å gjøre. Redaksjonen består av Marte Sverdrup Liset, Anne Myrstad og Toril Sverdrup. De er universitetslektorer i henholdsvis drama, samfunnsfag og pedagogikk ved Universitetet i Tromsø. Andre bidragsytere er Trine Hild Blixrud, Hedda Fredly, Lise Hovik, Nanna Paalgard Pape og Sidsel Pape.

Samlivsbrudd og parproblemer er noe av det mest stressende mennesker kan oppleve. Det er forbundet med angst, depresjon, rusmisbruk, økt blodtrykk og relasjonelle konflikter, og har åpenbare omkostninger også for barn og øvrig familie, og samfunnet generelt. Stadig flere søker parterapi ved for eksempel familievernkontorer eller privatpraktiserende psykologer og parterapeuter når de opplever at forholdet er under press. Fagfeltet er i vekst og utvikling, og med denne boka gis det et stort løft. Håndbok i parterapi består av 30 kapitler fordelt på tre deler. Del 1 gir en bred introduksjon, del 2 behandler ulike temaer som ofte kommer opp i parterapiarbeidet, mens del 3 presenterer ulike parterapeutiske tilnærminger og metoder. Kapitlene er gjennomgående illustrert med eksempler fra praksis og avsluttes med spørsmål for videre refleksjon. Boka vil være til nytte i både utdanning og terapeutisk arbeid. Ottar Ness er bokas redaktør. Bidragsyterne er Elsa Almås, Harlene Anderson, Pia Camilla Aursand, Åse Randi Bakklund Hermanrud, Bente Barstad, Karin Barth, Bård Bertelsen, Paolo Bertrando, Trine Eikrem, Camilla Fikse, Anne Marie Fosse Teigen, Sissel Gran, Toril Hepsø, Jahn-Fredrik Holthe, Per Jensen, Ayna B. Johansen, Lena Kristiansen, Ragnvald Kvalsund, Øyvind Kvello, Anne Kyong Sook Øfsti, Sari Lindeman, Lennart Lorås, Stephen Madigan, Agnar Meling, Jon Middelborg, Hilde Opstvedt, Esben Esther Pirelli Benestad, Toril Reitan, Catrin Sagen, Dimitrij K. Samoilow, Olea Smith-Kaland, Rolf Sundet, Frode Thuen, Terje Tilden, Anne Hedvig Vedeler, Jannicke Tindberg og Rune Zahl-Olsen.

Boken er knyttet til forskningsprosjektet Læringssamtalen i matematikkfagets praksis, og beskriver sammenhenger mellom samtale, læring og matematikk. Den er knyttet til elevers læring i skolen, og til elevers læring og bruk av matematikk i praktiske og samfunnsmessige sammenhenger. Elever lærer eksempelvis matematikk gjennom å samarbeide med bedrifter, der matematikk kommuniseres og brukes. Boken belyser sammenhenger mellom samtale og profesjonalisering som matematikklærere. Da handler det om samtalens betydning for lærerstudenter, lærere og lærerutdannere i matematikk, i deres danning for å utvikle gode læringsmiljø. Kapitlene gir innsikt i hvordan samtaler kan være forskjellige, hvordan ulike samtaler er rettet mot ulik type kunnskapsutvikling, og hvordan ønske om kvaliteter ved læringsutbytte forutsetter måter å snakke på i klasserommet. Bøkene utdyper ulike matematiske tema, som geometri, modellering og bruk av definisjoner. De er bidrag til diskusjoner omkring undersøkende tilnærminger i matematikkundervisning. Bøkene utdyper teoretiske og metodiske perspektiv for forskning, og egner seg som litteratur i lærerutdanning og forskerutdanning. Disse forfatterne har bidratt i boken: Helle Alrø, Marit Johnsen-Høines, Trude Fosse, Gert Monstad Hana, Ragnhild Hansen, Monica Iren Haugsbakk, Inger Elin Lilland, Beate Lode, Geir Mosaker og Toril Eskeland Rangnes. NB! Nytt isbn nummer, men endringer i denne boken ift. isbn 978 82 90898 583 er kun av teknisk art, det er ingen endringer i faglig innhold.

Treng du tips til å aktivisere studentane dine? Ynskjer du å variere undervisninga? Synest du at det er vanskeleg å få alle til å snakke og bidra i klassen? Ynskjer du at studentane skal ta meir aktivt del i eiga læring? I denne boka finn du over hundre konkrete tips til korleis du kan aktivisere studentane dine. Enkle og systematiske øvingar blir forklarte med døme frå undervisning i norsk som andrespråk, men øvingane kan lett tilpassast andre fag både i grunnutdanning og høgare utdanning. Dei didaktiske tipsa er solid grunna i forsking som viser at det å delta aktivt for å utvikle eigen kunnskap er avgjerande for læring ikkje minst for språklæring. For å bli god i eit språk må ein både høyre det, prøve det ut og bruke det. Når studentane får tid, plikt og rett til å delta og bruke si stemme i læringssituasjonen, får dei styrkt læringsmoglegheitene sine. Toril Kristin Sjo er frå Halsnøy i Sunnhordland, men har budd i Oslo i nesten heile sitt vaksne liv. Ho er førstelektor i norsk som andrespråk og underviser i norsk for internasjonale studentar ved Universitetet i Oslo. Ho har halde mange kurs for lærarar, både i grunnskule, vaksenopplæring og høgare utdanning, mellom anna i samarbeid med Kompetanse Norge og Utdanningsetaten i Oslo.

En fyldig sybok spekket med 45 mønstre til barn, ungdom, dame og herre. Mønsterark i full størrelse følger selvfølgelig med. Her er det mønstre beregnet både for stretchstoffer og faste bomullsstoffer. Plaggene er Inspirert av klær fra egen barndom og tidløse klassikere, og med bruk av moderne stoffer har Anna og Toril laget en innholdsrik bok som passer for både nybegynnere og den erfarne syer. Alle har vi noe å strekke oss etter, bruk denne boken til å lære noe nytt! Anna har sydd i over 50 år og sygleden er like stor den dag i dag. I sin egen systue har hun tryllet frem alt fra brudekjoler til bunader, soveposer i saueskinn og spesialtilpassede antrekk til kunder til de mykeste barneklær. Utdanning har hun i søm og tekstilforming, utallige kurs som modellering og quilting. Under Rennebumartnan. 2016 vant hun «det KULE symesterskapet». Toril begynte også å sy tidlig, når mamma Anna ikke var hjemme lurte hun seg inn på syrommet for å trylle frem kreasjoner til dukkene sine. Symaskina ble satt vekk i mange år, helt til hun fikk barn selv. Da ble syinga et etterlengtet pusterom og kilde til avslapning og ro. Ikke rart det når hun har sovnet til duren av symaskina på andre siden av veggen hver kveld i 18 år. Nå er fokuset på gode og lekne plagg til barna og seg selv.

Full barnehagedekning har gitt barn under tre år økt tilgang til det offentlige rom. Gjennom barnehageloven gis de yngste barna rett til medvirkning. En realisering av medvirkningsretten forutsetter at voksne fanger opp og forholder seg til de yngste barnas kroppslige uttrykk. Dette er en utfordring som denne boka tar på alvor. Ved å ta i bruk et improvisasjonsperspektiv utforskes de yngste barnas mulighet til å være likeverdige bidragsytere og medskapere i samspill. Improvisasjonsperspektivet tydeliggjøres gjennom møter mellom barnepublikum og skuespillere i to ulike forestillinger samt i hverdagslige møter mellom barn og voksne i barnehagen. Boka retter seg mot førskolelærerstudenter, fagfolk innenfor drama og pedagogikk, scenekunstnere og andre som har med de yngste barna å gjøre. Redaksjonen består av Marte Sverdrup Liset, Anne Myrstad og Toril Sverdrup. De er universitetslektorer i henholdsvis drama, samfunnsfag og pedagogikk ved Universitetet i Tromsø. Andre bidragsytere er Trine Hild Blixrud, Hedda Fredly, Lise Hovik, Nanna Paalgard Pape og Sidsel Pape.