Forfatteren Ka kommer til Istanbul for å delta i sin mors begravelse etter 12 år i politisk eksil i Tyskland. Byen er fremmed for ham, og enda mer fremmed føler han seg når han får vite hva som skjer i Kars, en liten by nær grensen til Russland. Der har flere unge kvinner begått selvmord, fordi det er blitt forbudt å gå på skolen med de tradisjonelle hodetørklærne. Under dekke av å være journalist drar han til Kars. Et vanvittig snøvær stenger byen inne i dagevis, og han blir dratt inn i surrealistiske hendelser: militærkupp, et lokalt islamistisk opprør, heftig gudstro og kjærlighetskvaler. Terningkast 6. «En strålende forteller.»Berit Kobro, VG«Mesterlig om støy.»Cathrine Krøger, Dagbladet «Samtidsromanen er sjelden mer utfordrende enn når den kommer fra den omstridte Nobel-favoritten Orhan Pamuk.»Ane Farsethås, Dagens Næringsliv«Nobelprisen neste? . Orhan Pamuks siste bok er en sjelden nøkkel til å forstå Tyrkia . et samfunn som trekkes mellom EU og Gud.»Aage Borchgrevink, Klassekampen«Hvis målet med Orhan Pamuks litterære prosjekt er å få oss til å interessere oss for Tyrkia, har han lykkes over all forventning.»Torgrim Eggen, Bergens Tidende «Pamuk har skrevet en av de beste bøkene som kommer på norsk i år.»Tom Egil Hverven, NRK P2

Politisk roman fra 2003

Hva skjedde i rettssal 250? Høsten 2017 ble politimannen Eirik Jensen dømt til 21 års fengsel i Oslo tingrett for grov korrupsjon og medvirkning til hasjsmugling. Var denne dommen riktig? "Forbindelsen" tar for seg forholdet mellom Jensen og hasjsmugleren Gjermund Cappelen, som samarbeidet i 20 år - om hva? Den beskriver både maratonrettssakens drama og det thrilleraktige forspillet. Torgrim Eggen satt på andre tilhørerbenk til høyre i sal 250 i de til sammen fire og en halv månedene rettssaken varte, og han har hatt unik tilgang til både Eirik Jensen og andre aktører i saken. Eggens skarpe blikk og spisse penn gir nye perspektiver, og med sin framstilling åpner han det rommet for tvil som domstolen har forsøkt å lukke. «pikant og leseverdig» Dagbladet

Hva er verdens beste råvarer - og hva er deres historie? Forfatterne av Farlig godt byr på 40 fascinerende beretninger om det de mener er de beste ingrediensene i det globale spiskammerset. Fra enkle basisråvarer som salt, pepper, olje og eddik til de sjeldne og eksklusive delikatessene som trøfler, gåselever og kaviar: Farlig godt er et gastronomisk dypdykk i en verden av store smaksopplevelser. Forfatterne byr på de gode fortellinger om maten og drikkevarene. De trekker de kulturhistoriske linjene. De serverer legender og vitenskap. Boken er en feiring av de store smakene, av naturens rikdom og av menneskets streben etter det fullkomne. Farlig godt kan og bør leses i godstolen, men vil garantert inspirere leseren til dåd på kjøkkenet. Vanskelig behøver det ikke være: Forfatterne minner leseren om at det enkle ofte er det beste - og at selv den enkleste råvare kan ha en tusenårig, fascinerende og dramatisk historie. Forfatterne Jan Omdahl og Torgrim Eggen, fotograf Knut Bry og designer Kenneth Hansen, har laget en bok som bør appellere til alle sanselige og vitebegjærlige matelskere.

Trygve Mathiesens bok Tre grep og sannheten. Norsk punk 1977-1980 - slo ned med stor kraft i vår kulturelle andedam da den ble utgitt i 2007. At punken og gjør-det-sjæl-mentaliteten som fulgte skulle sette dype spor etter seg, var ikke så lett å se den gangen fenomenet rullet over oss. I oppfølgeren Norsk postpunk 1980 -1985 er det nettopp bølgene etter 70-talls-eksplosjonen forfatteren tar for seg. I et forrykende tempo tar han oss med på en reise blant sortkledde, sminkede og dekadente rockere, og ser etter kjennetegn ved det estetiske programmet til de involverte. Fra hardcorepunk, via Andrej Nebbs eksperimentelle band Holy Toy og Torgrim Eggens The Cut, til ultrakommersielle a-ha.

Raúl er et barn av revolusjonen. Faren hans ofret livet for Cuba. Og nå, tjue år etter, vil Raúl bli poet. En kveld, på en litterær tilstelning, er han så nervøs at han kaster opp på skoene til en ung kvinne. Dette er Juana, hun som skal forløse talentet hans og bli hans skjebne. Og Juana har en tvillingsøster, Miranda, som «aldri lar meg få ha noe i fred». Mellom disse tre skal det utspille seg en historie som domineres av kjærlighet og sex, sjalusi og utilgivelig svik. Gjennom dem tegnes et skarpt og nådeløst portrett av Cuba etter revolusjonen. Et Cuba som forfaller fysisk og moralsk mens utopien og fremskrittet lar vente på seg.

Først tok Torgrim Eggen Manhattan, og nå erobrer han Berlin. Boken Berlin er på samme måte som boken Manhattan fra 2007 et byportrett og moderne kulturhistorie, og han følger Berlin fra keiserens fall i 1918 fram til i dag. Men historien er av en slik natur at den er mindre lystig denne gangen, mer melodrama enn komedie. I det 20. århundret var Berlin verdens brennpunkt. Fra revolusjonen, via nazismen og den kalde krigen til en gjenforent by. Fremdeles er det ingen europeisk hovedstad som angår oss mer. Boka skildrer byens brutale historie, men også noen av dens usedvanlige personligheter. Du møter skurker og helter, genier og gudinner: Marlene Dietrich, Joseph Goebbels, Rosa Luxemburg, Andreas Baader, Leni Riefenstahl, Bertolt Brecht, Hildegard Knef, Kurt Tucholsky, Fritz Lang, Käthe Kollwitz, Willy Brandt, Albert Speer, Nina Hagen, Erich Mielke, David Bowie og Blixa Bargeld.

Det arabiske ordet hilal betyr «nymåne» eller «månesigd». Månesigden er for islam hva korset er for kristendommen, og forekommer i et tjuetall flagg. Den finnes også gjemt i kartet over Oslo øst for Akerselva. Her bor hovedpersonene i Hilal, den hørselsskadde discjockeyen Thomas og Naima, den vakre og intelligente datteren til den pakistanske kjøpmannen på hjørnet. Historien om Thomas og Naima er en «East Side Story», en samtids- og framtidsrapport fra det såre og hissige punktet der den muslimske verden gnisser mot vår egen, mot «Vesten». Hilal er en bredt anlagt, episk roman der høyteknologi møter middelaldermyter, der brutalitet og hat står mot ømhet og toleranse, der verdier kolliderer med et uhyggelig brak. Romanen har blitt en gedigen publikumssuksess, ikke minst blant yngre lesere. «Hilal stiller sterkt i konkurransen om den beste norske romanen i 1995.» Terje Stemland, Aftenposten«Ikke minst den innebygde kjærlighetshistorien, der pasjoner slår gnister mot religionens og kulturens absolutte krav, er tankevekkende, varmt og medrykkende skildret.» Steinar Sivertsen, Stavanger AftenbladTorgrim Eggen er født (1958) og oppvokst i Oslo. På 1980-tallet studerte han musikk og spilte i bandet The Cut, men har siden vært mer kjent som journalist/skribent i en rekke aviser og blader. Debuten som forfatter kom i 1992 med romanen Gjeld, et oppgjør med . og en komedie om . jappekulturen. Men det var med Hilal i 1995 at han fikk sitt store gjennombrudd. Andre bøker: Internett for tvilere (1996), Den nye Dylan (1997).

Torgrim Eggen har alltid vært fascinert av New York, og han skriver engasjert og kunnskapsrikt om dens musikk fra bebop til hiphop, om gateslang og skyskrapere, om provoserende komikere og frigjøringsbevegelser, om historien bak nyskapende ordkunst, billedkunst og matkunst. Dette er en reise gjennom Manhattan som siden 1945 har vært verdens kulturelle og politiske sentrum, og en kjærlighetserklæring til byen som aldri slutter å fascinere. ...og anmelderne gir ros: "En blanding av kulturhistoriske New York-klassikere og Torgrim Eggens velformulerte hverdagsobservasjoner gjør Manhattan til ei leseverdig bok." Kåre Bulie, Dagbladet "Forelsket i et ikon." Torgrim Eggen har skrevet en herlig bok om New York. Han har kommet bak klisjeene, han har grepet byens atmosfære og karakter. Ikke minst har han forstått at New York er en essensielt jødisk by." Knut Olav Åmås, Aftenposten "Torgrim Eggen skriver lærd om en by som er verd oppmerksomheten... Manhattan er perfekt for unge mennesker som ennå ikke har opplevd alt det Eggen har opplevd. Den gir også et flott snapshot av verdens hovedstad, og virker oppfriskende for den popkultiverte gjengangerturisten". Audun Vinger, Morgenbladet "Størstedelen av Manhattan er skrevet med tilstrekkelig innsikt og selvironi til at Eggen, tross alt, klarer å manøvrere seg forbi de veste fellene. Ingen "konstrastenes by" her, nei. Klisjeene er ikke til å unngå i en bok om New York, men de som må med, møter forfatteren med edruelighet og til og med med nye vrier." Bjørn Gabrielsen, Dagens Næringsliv "Begynn å lese hvor som helst, og du er fanget i løpet av noen linjer. Dette er ekte kjærlighet." Kjell-Richard von Wachenfeldt, Vårt land

Guiden til de 100 nødvendige rockplaten Larmen og vreden Gjennom et vidtrekkende og mangfoldig utvalg av 100 essensielle rock-album har musikkskribentene Torgrim Eggen og Sindre Kartvedt her tatt mål av seg til å definere det de mener er ryggraden i enhver anstendig platesamling, så vel som å presentere en historisk oversikt over etterkrigstidens mest slagkraftige utrykksform. Bokens 100 plateomtaler suppleres med utdypende portretter av denne musikkformens mest vesentlige utøvere.

Norge regnes vanligvis ikke som en nasjon av gentlemenn, men i den grad vårt samfunn har noen typisk gentlemannsforbrytelse, så er det hjemmebrenning. Den brede samfunnsaksepten og den slappe straffeutmålingen vitner om det. HB er en moderne norgeshistorie sett gjennom børstens fettete frontrute. Her får du røverhistoriene, komediene og tragediene.

Boka tar for seg norsk skjønnlitterær prosa av forfattarar som har debutert mellom 1990 og 2005. Bøkene er gruppert etter tema, og forfattaren har forsøkt å finne dei beste bøkene innan kvart tema i perioden. Du kan m.a. lese om Mirjam Kristensen, Lars Ramslie og Anna Bache-Wiig som skriv om sin eigen barndom, Ingeborg Arvola og Brit Bildøen som skriv om familiar, Erlend Loe og Nikolaj Frobenius som skriv om mannsrolla, Helene Uri og Grethe Nestor som skriv om kvinnerolla og Torgrim Eggen og Henrik Langeland som har lagt handlinga i sine bøker til eit anna miljø enn privat- og familielivet.

Boka inneholder en samling personlige essays som undersøker hvordan det siste tiårets skjønnlitteratur utforsker og kritiserer ulike livsstrategier i vår egen tid. Med verktøy fra blant annet sosiologien og psykologien viser forfatteren hvordan senmodernitet og selvidentitet er sentrale motiver i et bredt utvalg av 1990-tallets prosa. Forfattere som blir behandlet er Dag Solstad, Marianne Fastvold, Petra von der Fehr, Helene Uri, Øystein Lønn, Hanne Ørstavik, Jonny Halberg, Erlend Loe, Thure Erik Lund, Trude Marstein, Lars Amund Vaage, Mari Osmundsen, Torgrim Eggen og Jan Kjærstad. Har litteraturliste og navneregister.

Kjente norske skribenter med kjærlighet til film skriver innsiktsfullt om filmen som myteskapende og meningsdannende i våre liv. Boken er den eneste i sitt slag og burde derfor være en perfekt gavebok til alle filmelskere. Filmen er den moderne tids fremste myteskaper. Den forvalter de gamle og skaper nye. Og nede i salen former vi livene våre etter forestillingene der oppe på lerrettet. Vi vet hvordan vi skal forelske oss, fordi vi har sett det på film. Vi vet hvordan vi skal ta hevn, hvordan vi skal hate og hva vi skal drømme om. Ti ulike skribenter og forfattere har i Mitt liv som film gått de ulike filmmytene nærmere i sømmene. Tore Renberg skriver om Den Store Kjærligheten. Tor Åge Bringsværd ser nærmere på forestillingen om roboten og det kunstige liv. Torgrim Eggen tar opp hvordan filmen har forvaltet våre ideer om hva det vil si å være ung. John Erik Riley ser på hva som har skjedd med drømmen om Amerika. De andre bidragsyterne er: Sindre Kartvedt, Jo Nesbø, Ingrid Rommetveit, Finn Skårderud, Eivind Tjønneland og Ingunn Økland. Anne Hoff er redaktør for boken.

Kunstrock består av tre fortellinger fra det merkverdige 1970-tallet. Den tredje rockgenerasjonen besto av litt andre typer enn de to foregående. Det var folk fra i hovedsak møblerte hjem, med velfylte bokhyller og ekte kunst på veggene. De betraktet rockmusikk som en visuell kunstform like mye som et musikalsk håndverk. De iscenesatte seg selv. De påvirket og inspirerte hverandre. Gjennom å finne en posisjon der man skuet bakover og fremover samtidig, lagde de popmusikk som virker fullstendig ny og dristig over 40 år etter. I Kunstrock blir vi nærmere kjent med Roxy Music, Kraftwerk og David Bowie. Forfatteren Torgrim Eggen (født 1958) har bakgrunn både som musikkjournalist, musikkavisredaktør og som utøvende musiker. På begynnelsen av 1980-tallet var han et av de sentrale medlemmene i den norske nyrock-gruppa The Cut, som hentet mye inspirasjon fra nettopp disse artistene. Kunstrock er en musikkbok som går fra det biografiske til det musikkfaglige, som berører både kunsthistorie og politikk, som setter disse tidløse nyskaperne inn i den rammen de gjør krav på.

.

Gir en innføring i hva Internett er, hva slags tjenester man kan få adgang til og hvilke muligheter disse tjenestene byr på. Diskuterer også noen aspekter ved overgangen til digital kommunikasjon i samfunnet. Med ordliste. Illustrert.