Tordis Lunde (1948) er utdanna lærar, adjunkt m/opprykk med faga spesialpedagogikk, kosthald og helse i tillegg til norsk som andrespråk. Ho har jobba som lærar og rektor på barnetrinnet og som lærar/avdelingsleiar i vaksenopplæringa med norsk for innvandrarar. Ho er no pensjonist og bur i Øygarden kommune. Tidligare (2009) har ho gitt ut biografien «Livslang kamp, en krigsseiler forteller». «Når ramnen skrik» er ei forteljing om ikkje å høyre til. Det einsame strevet med å finne sin eigen veg. Ei jente med eit namn ho avskyr, eit barn i livskrise. Den tunge kampen i henne blir ein kamp om å vinne tilbake sin eigen vilje og seg sjølv. Såg du meg? spør jenta. Tradisjon og gudstru står sterkt i det vesle fiskarsamfunnet der jenta veks opp tidleg på 1950-talet. Alle er dei underlagt naturen sine luner. Storm og stille, flo og fjære. Snøfokk og nordlys, midnattssol og mørketid. Havet spelar ei hovudrolle i livet til jenta.

I romanen "Odel" møter vi Tori som er født i 1936, hun er enebarn og odelsjente på gården Lande utenfor Sandefjord. Toris foreldre er svært knyttet til gården, og forventningene til datteren er store. Tori selv stiller egne krav, og i det øyeblikket hun møter Halldor Gislason, vet hun hva hun vil. "Odel" er en roman om mennesker med sterke bånd til bygda og til gården de hører til på. Anne Karin Elstad forteller om slektsstolthet og om bondesamfunnets konservative holdninger. Samtidig er dette en fortelling om kjærlighet, sorg og forventninger til livet.

Tori er født i 1936, hun er enebarn og odelsjente på gården Lande utenfor Sandefjord. Toris foreldre er sterkt knyttet til gården, og forventningene til datteren er store. Tori selv vet å stille egne krav til omgivelsene, og i det øyeblikket hun møter Halldor Gislason, vet hun hva hun vil.

Tori er født i 1936, hun er enebarn og arving til slægtsgården Lande uden for Sandefjord. Toris forældre er stærkt knyttede til gården, og forventningerne til datteren er store. Men også Tori stiller store krav til livet - og i det øjeblik, hun møder Halldor Gislason, ved hun, hvad hun vil.<br><br><i>Tori</i> er en roman om mennesker, der hører til. Det er en roman om mennesker, der på godt og ondt har rødder. <b>Anne Karin Elstad</b> fortæller om slægtsstolthed og om de traditionsbundne holdninger, der i generationer har præget de norske bondesamfund. Men bogen er mere end det: <i>Tori</i> er en tidløs fortælling om kærlighed og sorg - og om livets ret til at stille forventninger.

Veiledningens hemmelighet handler om relasjonens betydning i god veiledning og samfunnets behov for personsentrert veiledning. Forfatteren skriver om hvordan veilederen forholder seg til den som blir veiledet, og om hvordan de sammen skaper den gode relasjonen og kommunikasjonen i veiledningen. Har noen mennesker en evne fra naturens side som gjør at de møter den andre på en god måte, eller kan vi lære å oppøve evnen til å bli gode på dette? Tordis Lien skildrer hvordan vellykket veiledning fører til vekst og utvikling. Boken er godt illustrert. Veiledningens hemmelighet henter kunnskap hos kjente forfattere og forskere, blant andre Carl R. Rogers, Gregory Bateson og Knud Illeris, og presenterer en del sentrale verktøy og eksempler fra veiledningspraksis som analyseres i forhold til teoritilfanget. Veiledningens hemmelighet henvender seg i første rekke til studenter i videreutdanninger i veiledning, men også til studenter ved bachelorutdanningene ved høgskolene. Boken er også aktuell for personell som tilrettelegger for læring av veiledning, for ledere i ulike organisasjoner og for utøvende veiledere. Tordis Lien er utdannet sykepleier og cand.polit. med hovedfag i pedagogikk og fordypning i veiledning. Hun har lang erfaring som opplæringsleder og veileder i helseinstitusjoner, offentlige og private virksomheter og med videreutdanning i veiledning ved Høgskolen i Oslo.

Boka handler om Sigrid Undsets liv fra fødsel til død. I denne boka er det ikke forfatteren, men mennesket Sigrid Undset leseren får møte. Forfatterens kilder har foruten det direkte selvbiografiske i Undsets forfatterskap, vært brevsamlinger og samtaler med mennesker som har stått Undset nær. Bak i boka finnes en kronologi, oversikt over skriftlige kilder, billedliste, samt et personregister.

Ifølge internasjonal og norsk lov har innvandrere og minoriteter rettigheter og skal likebehandles med norske borgere. Men hvordan fungerer det i praksis? Blir minoritetsinteresser godt nok ivaretatt? I hvilken grad innebærer rettighetspolitikken overfor minoriteter en offentlig støtte til udemokratiske interesser? Hvordan fremmes samhold og solidaritet når individenes interesser blir stadig med sprikende? Har majoriteten rett til å opprettholde sin livsform? Slike spørsmål, som alle dreier seg om makt, står sentralt og blir drøftet på flere vesentlige områder i denne boken. Og forfatterne presenterer en rekke paradokser og dilemmaer som gjelder velferdsstaten, arbeidsmarkedet, elitedannelser, religion og kjønnsroller. De drøfter først hvilken rolle staten kan og bør spille i utformingen av det flerkulturelle samfunn, med vekt på citizen-begrepet, for så å rette søkelyset mot arbeidsliv og skole: Skjer det egentlig en integrasjon i arbeidslivet . med positive ringvirkninger? Virker det felles religionsfaget mer splittende enn samlende? Sentralt er også drøftingen av motsetninger mellom individers og gruppers rettigheter, og hvem som kan formulere og representere minoritetenes interesser. I tillegg til å drøfte prinsipielle spørsmål på bredt grunnlag er Sand i maskineriet også et viktig, og høyaktuelt, innlegg i den pågående debatten om det flerkulturelle Norge.

De senere års mediedebatter i Norge viser at religionens offentlige rolle er både omstridt og omdiskutert. Aktuelle spørsmål er skolens religionsundervisning, statskirkeordningen, hijabbruk i offentlige institusjoner, synet på islam generelt, forholdet mellom religiøs tilhørighet og sosial integrering, religion og kjønnslikestiling og trossamfunnenes autonomi i ansettelsessaker. I mange av disse debattene vises det til "sekularisme" som et argument for bestemte løsninger uten at begrepet eller de beslektede uttrykkene "sekularisering" eller "sekularitet" forklares. Her reflekterer noen av Norges fremste fagfolk over hva sekularisme kan bety i praksis, og hvordan brytningen mellom sekularitet og religion kommer til uttrykk i en norsk kontekst. Begrepet drøftes i lys av ulike faglige perspektiver hentet fra kjønnsstudier, menneskerettighetsstudier, sosialantropologi, juss, religionsvitenskap og teologi. Samlet sett sikter boken mot å gi et bilde av hvordan den internasjonale debatten om sekularisering, sekularisme og sekularitet får form og farge i den norske virkeligheten. Bidragsytere: Sindre Bangstad, Tordis Borchgrevink, Cora Alexa Døving, Thomas Hylland Eriksen, Jan Olav Henriksen, Olav Hovdelien, Oddbjørn Leirvik, Ingvill Thorson Plesner, Anne Sofie Roald og Eivind Smith.

I denne boken blir vi kjent med de tre forfatterne Tove Jansson, Sigrid Undset og Selma Lagerlöf som barn - gjennom de bøkene de selv skrev om sin egen barndom. Det begynner med sansningenes rolle i barneårene: lukt og syn og hørsel og smak. Videre undersøker Tordis Ørjasæter de tre forfatternes forhold til søsken, til lek og samvær med andre barn. Hun skriver om deres religiøse funderinger, om deres mørkeredsel og annen angst, om den vonde samvittigheten, om gleden ved høytlesning og egen lesning, og om julen og andre høytider. De tre kvinnene kommer fra ulike land og miljøer, likevel finner Tordis Ørjasæter fram til det de har felles, og det er kanskje mer enn man skulle tro. Boken er illustrert med fotografier.

I denne boken forteller en av våre mest mangfoldige skuespillere sin egen livshistorie. Hun beretter om oppveksten på Frogner som datter av en livsglad malermester, om perioden hvor hun leste med Tordis Maurstad, om da hun 16 år gammel kom inn i Amatørdramatikerforeningen, om Chat Noir og bohemliv med Carsten Byhring. Etter skilsmissen fulgte forelskelser og ekteskap og forelskelser igjen. Mange av forelskelsene er imidlertid sceneforelskelser og en del av Ingerid Vardunds Stanislavskij-pregede spillestil, kjennetegnet av inderlighet og varme.

En omfattende innføring i psykologiens hovedområder, på et internasjonalt nivå, skrevet av erfarne norske forfattere.Viktig bok for studenter ved universitet og høyskoler, både for dem som skal arbeide med psykologi som akademisk og som profesjonelt virkeområde.Medforfatterne er: Wibecke Brun, Ivar A. Bjørgen, Ståle Einarsen, Harald Engvik,Tordis Dalland Evans, Tore Helstrup, Arild Raaheim og Karl Halvor Teigen.

Kristian får besøk av kusinen Nicola en sommer. I den gamle eika i hagen oppdager de ei grønn dør, som fører inn til en annen dimensjon. Der inne må de løse en rekke gåter før de får slippe tilbake gjennom den grønne døra. På veien besøker de jordfolket, ildfolket, vannfolket og luftfolket, og opplever både skumle og morsomme ting. Men først og fremst lærer de mye på turen. Det store spørsmålet er: Hvordan skal de komme seg hjem igjen?