Møte med lyset. Amaldus Clarin Nielsen (1838-1932) utgjør en egen institusjon i norsk malerkunst. Hans bilder blir først og fremst forbundet med Sørlandet, men i hans store produksjon finnes det like mange bilder fra Vestlandet. Det er riktigere å kalle ham for "kystens maler" enn for "Sørlandets maler" . for kysten, den var han opptatt av. Og lyset. Knapt noen i norsk kunst har arbeidet så iherdig og bevisst for å fange lysets spill i naturen. Han trakk med seg staffeliet ut . som den første. Amaldus Nielsen ville fange lysets skiftninger og farger direkte, han gjorde det før dette var blitt mote i malerkunsten. I dag har Amaldus Nielsen en gjenerobret posisjon som en av landskapsmaleriets mestere i norsk kunsthistorie, men kystmotivene som sitt fremste tema. I denne boken har Tone Klev Furnes gitt oss det portrettet av kunstneren som vi så langt har manglet. Her får vi . ikke minst . presentert 60 av Nielsens mest sentrale verker i flotte farger.

Mandals store kunstnersønner, Adolph Tidemand, Olaf Isaachsen, Amaldus Nielsen, Gustav Vigeland og Emanuel Vigeland har unike posisjoner i norsk kunsthistorie. De banet veien for hvert sitt område innen kunsten: folkelivsmaleriet, historiemaleriet, friluftsmaleriet, billedhoggerkunsten og kirkekunsten. Det er bemerkelsesverdig at Mandal fostret fem store kunstnere i perioden 1814-1875. Landsdelen hadde ikke kunstnerisk status ved 1800-tallets begynnelse. Forfatteren søker i denne boken å finne svar på hvilke betingelser som lå til grunn for disse fem oppsiktsvekkende kunstnerbaner. Hun følger kunstnerne fra barndom og ungdom i sørlandsbyen, til akademiske studier, kunstnerisk utvikling og nasjonal og internasjonal anerkjennelse. Her er gripende skildringer av isolasjon og livskamp, men også samhold og oppmuntring. Tone Klev Furnes er cand.philol. med kunsthistorie hovedfag fra Universitetet i Oslo, og arbeider i dag som lektor i videregående skole. I 2000 utga hun en biografi om Amaldus Nielsen (1838-1932). Interessen og fascinasjonen for Mandals store kunstnere har opptatt henne fra hun som ung arbeidet i Mandal Bymuseum.

Emanuel Vigeland (1875-1948) hadde en fremskutt stilling som freskomaler og glasskunstner i sin samtid, og han ruver som monumentalkunstner. Hans eget mausoleum, Tomba Emmanuelle på Slemdal i Oslo, regnes av mange som hans hovedverk. Dette er en kunstskatt der arkitektur, maleri, skulptur, kunsthåndverk, ordet, lyset og akustikken sammen bidrar til ett samlende uttrykk - et Allkunstverk om livet. Kunsthistoriker og forfatter Tone Klev Furnes gir en fyldig presentasjon av livsverket til Emanuel Vigeland. Hun viser hvordan talent, evner og et ukuelig pågangsmot drev den unge kunstneren fra Mandal frem til å bli en av Norges mest særegne kunstnere. I denne rikt illustrerte boken får vi også bedre kjennskap til forholdet mellom de to kunstnerbrødrene Gustav og Emanuel Vigeland.

Olaf Isaachsen (1835-1893) har en sentral stilling i norsk kunst, og hans landskaps.malerier og motiver fra Setesdalen regnes blant det ypperste innen norsk malerkunst fra 1800-tallet. Med solid utdannelse fra kunstakademiet i Düsseldorf og studier hos Thomas Cou.ture og Gustave Courbet i Paris var han en av de første malerne med fransk tilknyt.ning som slo seg ned i Norge for å leve av kunsten. Inntrykkene fra fransk kunst ble utslagsgivende for Isaachsen. Det er det maleriske i dalens stuer heller enn bondens arbeid og liv som representerer kjernen i fremstillingene fra Setesdalen. Samtid og fortid smelter sammen i Olaf Isaachsens forsøk på å nedtegne det særegent norske i byggeskikk, liv og farger. I sin samtid slet han for å oppnå anerkjennelse, og etter sin død var han lenge en glemt maler. Forskning, utstillinger og bokutgivelser har bidratt til større kunnskap om hans kunst. I denne boken gir forfatteren et portrett av en kunstner som tross solid utdannelse og fransk ståsted kjempet for anerkjennelse i det norske kunstmil.jøet. Her er skildringer av stor motgang og smerte, men også levende beretninger om kunstnerens liv og personlighet. Tone Klev Furnes (f. 1964) er cand.philol. med kunsthistorie hovedfag fra Universitetet i Oslo. Gjennom en årrekke har hun fordypet seg i 1800- og 1900-tal.lets kunsthistorie og norske kunstnere fra hennes egen by, Mandal. Hun har mottatt forskningsmidler og flere stipender for sitt kunstfaglige forfatterskap som omhandler både bøker, film og artikler. Dette er hennes tredje kunstbokutgivelse.

Etter Johan Christian Dahl regnes Adolph Tidemand (1814-1876) som den første norske kunstner med internasjonal status. Han ble feiret på verdensutstillingene i London og Paris, og han solgte malerier til kjøpere fra store deler av verden; Europa, Russland og Amerika. Denne biografien belyser Adolph Tidemands liv og verk og Norges kulturelle og politiske utvikling fra begynnelsen av 1800-tallet til første del av 1900-årene. Kulturbroen mellom Norge og Tyskland er et sentralt tema, der forbindelsen Mandal-Düsseldorf løftes frem som spesielt viktig for utviklingen på kunst- og kulturens område, i begge byer og begge land. Biografien fremhever Adolph Tidemands verk med motiver fra norsk kristenliv. Sammen med Hans Gude regnes Adolph Tidemand som den store, samlende skikkelsen under nasjonalromantikken i norsk kunst. Og det er gjerne nasjonalromantikeren Adolph Tidemand vi kjenner best. Men biografien belyser at Adolph Tidemand også kommenterte sosiale forskjeller i samfunnet, og at han var opptatt av enkeltmenneskets livsvilkår.

Pensumbok

Denne fremstillingen tar sikte på å dekke de læringskrav som stilles i familieretten, som inngår i 1. studieår ved jus-studiet i Oslo. Det betyr at fremstillingen skal gi en innsikt i familierettens problemstillinger og oversikt over regelverket. Tyngdepunktet ligger i bokens fjerde og femte kapittel - her drøftes de sentrale spørsmål om formuesordningen mellom ektefellene og det økonomiske oppgjøret ved separasjon og ved skilsmisse. Særlig vekt er lagt på behovet for og utformingen av avtaler som avviker fra lovens normalordning for delingen. Fremstillingen tar videre opp de mest sentrale problemstillinger som reiser seg mellom samboere. Det er også tatt med stoff om familierettens internasjonale sider, slik læringskravene forutsetter. Vi har imidlertid også tatt med stoff som faller utenfor det som er satt som kunnskaps- og læringskrav for studiet, slik at boken fremstår som en systematisk fremstilling av familieretten. Om avgrensningen her vises det til studieplanen for 1. studieår. I den grad boken også vil bli brukt andre steder enn i Oslo, vises det til studieplanene for vedkommende institusjon. Det stoffet som er satt i petit faller i sin helhet utenfor læringskravene. Vi har lagt vekt på at fremstillingen av læringskravene ikke forutsettes supplert av petitavsnittene. I disse avsnittene har vi tatt med henvisninger til rettskildematerialet, ikke minst rettspraksis, og problemstillinger av mindre interesse på studentstadiet. Dette er stoff som i første rekke retter seg mot den praktiserende jurist, som erfaringsmessig bruker bøker av denne karakter. Dette betyr således ikke en «snikutvidelse» av «pensum», selv om en del studenter skulle vise interesse for dette stoffet. Det gode samarbeidet forfatterne av denne boken har hatt om tidligere utgaver ble tilendebrakt da Peter Lødrup gikk bort den 16. juni 2010, i en alder av 77 år. Niende utgaven er ajourført mht. lover, rettspraksis og litteratur. Ellers er det ikke foretatt vesentlige forandri

Hva er pedagogikk i dagens samfunn? Hvordan kan pedagogisk kunnskap bidra til et økt mangfold i arbeid rettet mot oppvekst, utdanning og arbeidsliv? Hvorfor er pedagogikk så viktig for utvikling og læring for barn, unge og voksne? Denne boken handler om pedagogisk mangfold, og den presenterer pedagogikk ut fra sosiologisk, antropologisk, filosofisk, didaktisk, spesialpedagogisk, psykologisk og historisk perspektiv. Forfatterne fremhever forholdet mellom utdanning og samfunn og viser at livet utenfor skolen har innflytelse på hvem som lærer, og hva som læres. Boken inneholder redskaper, modeller og begreper til å forstå og analysere utdanningserfaringer og til å styrke pedagogers forståelse og ferdigheter for å kunne skape gode læringsprosesser. Målgruppen for boken er studenter i pedagogikk på disiplin- og profesjonsstudier på bachelor- og masternivå. Boken vil også kunne være aktuell for alle som arbeider med læring og formidling i utdanning og arbeidsliv. Den vil derfor også kunne appellere til ansatte i barnehage, grunnskole, videregående skole og ansatte innenfor ulike helseinstitusjoner. Bokens redaktører er Vivian D. Haugen og Gerd Stølen. Øvrige bidragsytere er Jarle Bakke, Kristin Emilie W. Bjørndal, Unn-Doris K. Bæck, Richard Haugen, Andrew Kristiansen, Gregor Maxwell, Gry Paulgaard, Tone Skinningsrud, Randi Skjelmo, Tomas Stølen og Vidar Vambheim.

Barnehagen utgjør et læringsfellesskap der barn skal tilegne seg begynnende kunnskaper, og der holdninger utvikles og formes. I barnehagen skal barna bli kjent med kulturelt mangfold. Det vil blant annet si at barnehagen skal bidra til at barna blir kjent med samene og får kjennskap til nasjonale minoriteter. Innledningsvis retter boka søkelys mot norsk politikk overfor samer og nasjonale minoriteter i historisk og samtidig perspektiv. Deretter følger en innføring om hver av de kulturelle minoritetene. Videre reflekterer forfatteren over rammeplanen som dokument og arbeidsredskap når det gjelder å legge til rette for at barnehagebarn blir kjent med Norges urfolk og får kjennskap til nasjonale minoriteter. I siste del av Samer og nasjonale minoriteter i barnehagen presenteres noen forslag til hvordan barnehagen kan arbeide med hver av folkegruppene på en positiv og engasjerende måte. Boka kan leses fra perm til perm, eller leseren kan konsentrere seg om én folkegruppe av gangen. Hver av folkegruppene har sin egen fargekode. | Tone Aarre arbeider som førstelektor i barnehagelærerutdanningen ved Høgskolen på Vestlandet.

Hva har skjedd på fagfeltet ruslidelser og psykiske lidelser de siste årene? En lærebokklassiker i fjerde utgave bidrar med svar. Kunnskapsgrunnlaget om rusmiddelavhengighet og psykisk lidelser er utvidet. Vi vet mer om hvordan samtidige problemer kan utredes, og med mer vekt på ressurser og muligheter hos den det gjelder. Vi har mer kunnskap og erfaring med recovery og recoveryorientert praksis, der den enkelte i størst mulig grad bestemmer hva som gir bedring. I boken beskrives internasjonale erfaringer med tjenestemodeller der behandlerne flytter ut av kontor og institusjon til brukerens hjem og nærmiljø. I fjerde utgave beskrives i tillegg erfaringer og kunnskap med Norges 12 første oppsøkende behandlingsteam (ACT- og FACT-team). Mer erfaring med hvilken rolle boligen spiller for mestring og bedring av ruslidelse og psykisk lidelser er også kommet til de seneste årene. Det samme gjelder arbeid og aktivitet som viktige faktorer for bedring, i tillegg til medisinsk og psykologisk behandling. Reidunn Evjen er sosionom og ansatt ved Avdeling for rus- og avhengighetsbehandling ved Oslo universitetssykehus. Tone Øiern er journalist og arbeider som kommunikasjonsrådgiver i Nasjonal kompetansetjeneste for tverrfaglig spesialisert behandling av ruslidelse (NK-TSB). Knut Boe Kielland er lege og faglig rådgiver ved Nasjonalt kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse (NKROP).

Denne boken handler om læringsrommet i veiledning. Ulike perspektiver på veiledning blir presentert, drøftet og problematisert. Forfatterne framhever sosiokulturelle perspektiver på veiledning. Gruppeveiledning øker muligheter for synliggjøring av flerstemmighet i veiledningsrommet. Gjennom fortellinger hentet fra ulike veiledningssituasjoner drøftes og problematiseres det som skjer i veiledning. Forfatterne viser hvordan veiledning er kontekst- og situasjonsavhengig. Forfatterne drøfter hvordan makt og etikk i veiledning kan framtre på ulike måter og kan være både produktiv og undertrykkende - både fremme og hemme læring. Skal veiledning bidra til personlig og faglig utvikling, må samtaler om relasjoner, maktforhold og etikk i veiledning vektlegges. Denne boken vil være nyttig lesning for studenter og lærere på alle nivåer i ulike profesjonsutdanninger og for profesjonsutøvere.

Norsk barnelitteraturhistorie er standardverket for alle som er interessert i norsk barne- og ungdomslitteratur. Verket gir ei samla framstilling av den norske litteraturen for barn og unge gjennom meir enn 200 år, og omfattar skjønnlitteratur, både den kritikarroste og den populære, og faglitteratur. Verket drøftar og utviklinga av den barnelitterære institusjonen - i bokbransjen, bibliotek, skole og forsking - og korleis andre media har gjort bruk av og påverka barnelitteraturen. Den nye utgåva av verket er revidert for tida etter 1970 og er utvida med litteraturen frå 2005-2015 med nye forfattarskap, teksttypar, tema og skrivemåtar, og med nye illustratørar og visuelle uttrykksformer. Revisjonen omfattar heile tidsrommet 1970-2015. Norsk barnelitteraturhistorie legg vekt på samspelet mellom barnelitteraturen og skiftande litteratursyn i samfunnet, og viser korleis litteraturen utviklar seg mellom kunst og pedagogikk. Verket er gjennomillustrert. Ein komplett digital bibliografi over alle omtalte forfattarskap, utarbeidd av Anne Kristin Lande, forskingsbibliotekar, er tilgjengeleg for nedlasting her: https://cdn.shopify.com/s/files/1/0721/6979/files/Bibliografi.pdf?v=1591270237

Fire tusen års litteraturhistorie i ett bind. Denne boka er viktig for deg som tar emner i vestens litteratur.

Formålet med boken er å redegjøre for sentrale metodologiske forhold i forskning innen psykologi, pedagogikk, spesialpedagogikk, sykepleievitenskap og nærliggende fagområder. Fremstillingen er i hovedsak begrenset til kvantitative tilnærminger. Det forutsettes at leseren har innsikt i elementær statistikk. Den primære målgruppen er studenter på hovedfagsnivå, men deler av boken vil være relevant også på lavere og høyere nivåer. Et særpreg ved boken er at empiriske metodeforhold er knyttet til vitenskapsteori, og at det er lagt vekt på prinsipper fremfor tekniske detaljer. Ved å konsentrere fremstillingen om prinsipper blir det enklere å forstå betydningen av empiriske metoder i forskning. Informasjon om metodiske detaljer kan en skaffe seg ved lesing av standardlitteratur. Det bør også nevnes at redegjørelsen er forenklet ved bruk av mange eksempler. Forfatterne har omfattende pedagogisk erfaring fra undervisning i vitenskapsteori og forskningsmetode på universitets- og høyskolenivå, og boken er i høy grad basert på denne undervisningserfaringen. Selv om forfatterne har fordelt arbeidet mellom seg, er det forsøkt best mulig å koordinere kapitlene. Knut-Andreas Christophersen er førsteamanuensis emeritus ved Institutt for statsvitenskap, Universitetet i Oslo. Hans spesialområde er forskningsmetode og dataanalyse. Thor Arnfinn Kleven er førsteamanuensis emeritus ved Pedagogisk forskningsinstitutt, Universitetet i Oslo. Hans spesialområde er forskningsmetodologi. Tone Kvernbekk er professor i pedagogisk filosofi ved Pedagogisk forskningsinstitutt, Universitetet i Oslo. Hennes spesialområde er pedagogisk filosofi og vitenskapsteori. Thorleif Lund er professor emeritus ved Institutt for spesialpedagogikk, Universitetet i Oslo. Hans spesialområde er forskningsmetodologi.

Hva er det egentlig massemediene tilbyr oss? Tilsynelatende alt mellom himmel og jord, i alle tenkelige uttrykksformer: skrift og tale, levende bilder, tegninger og fotografier, musikk og støy. Fakta og fiksjon, og noe som ligger midt imellom. Artikler, film, tv-programmer, radioutsendelser. Krim, timenyheter, værmeldinger, tippekamper, reklamer, de siste hits, tegneserier. Listen er lang. Medier - tekstteori og tekstanalyse dreier seg om hele dette virvaret: Om hva man har bruk for av begreper og analyseredskap når man vil ha oversikt over denne jungelen og forstå hva alle disse medie-"tekstene" sier. I boken gis det innføring i sentrale teorier og metoder på dette feltet, i generell tekst- og bildeteori, i genreteori, i fortelleanalyse. Og det gis konkrete eksempler på hvordan man analyserer medietekster og arbeider med sentrale mediegenrer fra avisnyheter til melodramaer, fra såpeoperaer til dokumentarfilm. Peter Larsen, professor ved Institutt for informasjon og medievitenskap, Universitetet i Bergen