et tilbakeblikk ved 50 års markering i Cerebral Parese Forening

Boken presenterer Frambus utvikling gjennom femti år, fra det ble etablert som et friluftssenter for barn på Oslos østkant i Framfylkingens regi i 1955, til å bli et landsdekkende kompetansesenter for sjeldne funksjonshemminger i dag. Samtidig får vi høre historien om utviklingen av holdninger og tilbud til funksjonshemmede i etterkrigstidas Norge.

Boken gir et innblikk i hva slags sanger som ble sunget i en Follofamilie tidlig på 1900-tallet. Foruten sangtekster og noter, fremgår opprinnelsen til de enkelte sangene og lokalhistoriske opplysninger i tilknytning til de ulike sangenes tema.

Boken Eva Bull Holte og Ubestemt abstrakt følelse presenterer et utvalg av de viktigste modernisme-inspirerte kvinnelige kunstnerne innenfor nyere norsk kunsthistorie. I tillegg til Eva Bull Holte, møter vi Hanne Borchgrevink, Irma Salo Jæger, Aase Texmon Rygh, Mari Slaattelid, Mouche Thomsen og Tone Vigeland. En felles gjennomgangstråd kan sies å være en søken etter en billedproduksjon i rommet mellom figurasjon og abstraksjon og dermed en aktiv dialog med den modernistiske kunstens historie. Ikke minst gir de utvalgte verkene en bred opplevelse av hvordan det billed- og formskapende potensialet i denne tradisjonen langt fra er uttømt når det gjelder å presentere nye sammenhenger. Boken utgies i forbindelse med utstillingen Ubestemt abstrakt følelse ved Haugar kunstmuseum.

Kjell Askildsen er en av de største prosaforfatterne i Norden og regnes som novellekunstens mester. 30. september fyller han 90 år. I denne nye antologien velger inviterte lesere én novelle hver fra forfatterskapet. Utvalget består av 20 noveller. Hver novelle er ledsaget av en begrunnelse for valget eller en kort kommentar om Askildsens prosakunst. De inviterte leserne er: Gisken Armand, Marie Aubert, Bjarte Breiteig, Mikkel Bugge, Ingvild Burkey, Rune Christiansen, Niels Fredrik Dahl, Eline Lund Fjæren, Frode Grytten, Helle Helle, Espen Haavardsholm, Terje Holtet Larsen, Merethe Lindstrøm, Tove Nilsen, Lars Norén, Per Petterson, Tone Selboe, Maria Navarro Skaranger, Dag Solstad, Linn Ullmann, Hanne Ørstavik og Ingrid. Z Aanestad.

Kva slags spor set Valdres i deg og meg? Det er skrive mykje og godt om Valdres. Eit søk ved det lokale biblioteket gjev oss ei imponerande treffliste over bøker og tidsskrift med "Valdres" i tittel eller emne. Ein kan tenkje at kvar ein topp, lokalkjendis, foss og kulturminne er skildra allereie. Mykje av denne litteraturen vart fordøydd med stor respekt i ei periode med idémyldring: Skal vi laga ei bok om identitet i Valdres? Kan vi kome under huda på valdrisen og alle andre som kjenner seg heime her? Så ringte Jenny Komperud Edge til Valdres Natur- og Kulturpark. Det var ein haustdag i 2021 og ho ville be om lov til å tatovere Valdres-logoen på ryggen. Det fekk ho sjølvsagt lov til, på lik linje med dei om lag 60 andre vi kjenner til som har gjort det same. Dette sette oss på eit godt spor. Kva meir enn eit fint symbol vart rissa inn i huda til Jenny berre nokre veker seinare? Kva for minner, verdiar, kjensler, mellommenneskelege band og framtidsutsikter vart blanda inn i blekket då kaldt og spisst stål møtte mjuk og varm hud? "Identitet er ein del av korleis ein oppfattar seg sjølv, kva ein er, og kven ein høyrer til." innleier sosialantropolog Tom Bratrud boka RISS og held fram: "Valdres-identitet, som andre former for identitet, er derfor ikkje ein «ting». Det er noko som gradvis blir forma i relasjon med andre menneske og stader." Folk møter folk I dette spelerommet har vi late folk møte folk og historie møte notid. 26 ulike skribentar, både etablerte forfattarar og ferske stemmer, har fått opne opp noko dei forbind med Valdres eller korleis Valdres har sett eit preg, eit riss, i andre. Kva slags identitetsmarkørar finst der ute, og er det rom for å sjå på dei med både varmt, nytt og skrått blikk? 56 historier, 153 bilete og fire årstider Dei 56 historiene i RISS er både humoristiske og djupt personlege. Kåserande og lyriske. Historiske opprulleringar og små glimt. Og alt i mellom. Fortalt med kvardagspuls og utan strenge sjangerkrav. Det er 153 bilete i RISS, der dei aller fleste er tatt i samanheng med produksjonen av denne boka. Dette gjev boka ei eiga visuell ramme. Kapitla er dei fire årstidene, som set eigne riss i oss gjennom året. Eksempel på historier i RISS: - Ein arbeidsdag på vatnet når fjellaure skal bli rakfisk - Korleis ein småfrekk gauk representerer sitt eige urverk her i dalen - Revolusjonen i skogsdrifta gjennom ein mannsalder - Folka som berre er der når du treng dei som mest - Fargar, smakar, lydar og lukter som ein kjenner att her - Hagane vi ikkje trudde vi kunne finne i Valdres Skribentar: Fredrik Dieserud, Olav Norheim, Egil Heggen, Ida Nordland Hillestad, Kari Hauge, Andrea Agatha Grøneng, Pernille Ødegård, Ida Ask, Jørand Ødegård Lunde, Aud Søyland, Ørnulf Juvkam Dyve, Knut Aastad Bråten, Kjellbjørn Karsrud, Ingunn Vedvik Jensen, Ingrid Ødegård, Magni Kristin Moe Westgård, Tone Thorgrimsen, Johanna Fuglesteg, Marit Beate Kasin, Guro Helgesdotter Rognså, Kirsten Inga Kamrud, Bergljot Strand, Ylve Gudheim, Anders Brenno, Magny Karlberg og Nils Rogn. Fotografar: Yngve Ask (Scanout) er hovudfotograf. Fredrik Holte Breien, Ida Ask, Cathrine Dokken og Thor Østbye har også bidrege.

Gjennom Donald Duck & co - De komplette årgangene kan du sikre deg bokserien som inneholder originalgjengivelser av alle de første årgangene av Donald Duck & Co med spesialhefter.

Maur og meitemark, møll og marihøner - i selv en bitte liten hage kan vi finne hundrevis av insekter, småkryp og små pattedyr som alle spiller en viktigere rolle i det store samspillet enn man kanskje skulle tro. Med en vittig tone og barnlig iver gir insektforskeren Dave Goulson oss de mest fascinerende historier fra det mangfoldige og myldrende livet som du finner like utenfor din egen inngangsdør, under hagehellene, i buskene og trærne og i plenen som du skulle ha klippet. (Eller, skulle du egentlig det?) Vi opplever nå en dramatisk nedgang i bestanden av insekter og store tap i verdens artsmangfold, noe som vil kunne få fatale konsekvenser for verden slik vi kjenner den hvis utviklingen ikke snur. I møte med dette er det lett å føle seg maktesløs og handlingslammet. Men selv om skremmende fakta ligger til grunn, handler Den ville hagen om hvordan vi med helt enkle grep kan skape små oaser for småkryp og insekter i våre egne hager. Goulson minner oss på det store i det små - og gir konkrete råd om hva vi kan gjøre for å bedre forholdene for de små heltene i hagen.

Dave Goulson er kjent som humleekspert og forfatter av Mitt liv med humler (2016) og Humlejakt (2017). Nå tar han for seg hele det myldrende og mangfoldige insektslivet som vi finner rett utenfor vår egen stuedør, i hager, parker og veikanter - og gir konkrete råd om hva vi kan gjøre for å bedre forholdene for de små heltene i hagen. Selv i en bitte liten hage kan vi finne hundrevis av insekter, småkryp, dyr, planter og organismer som alle spiller en større rolle i det store samspillet. I møte med skremmende statistikker og tap av artsmangfold, der store monokulturer og industrielt landbruk med bruk av plantevernmidler får kritiske konsekvenser for hele planeten, er det lett å føle seg maktesløs og handlingslammet. Men selv om dystre fakta ligger til grunn for Goulsons tekst - så fokuserer han først og fremst på hvordan vi i våre egne hager kan gå frem for å skape små oaser for småkryp og insekter. Med en vittig tone formidler Goulson forskning om møll, meitemark, maur og marihøner og beskriver det pussige og fascinerende livet til alskens insekter. Han forteller om det stille og umerkelige, men store og viktige arbeidet som foregår like under føttene våre. I Den ville hagen får du både oppskrifter på pai, hylleblomstvin og surkål, pussige historier om skrukketroll og saksedyr - og ikke minst ideer til hvordan du med enkle steg selv kan tilrettelegge for enda mer fantastisk liv og mangfold i hagen. Bare en liten kvadratmeter med blomstereng kan gjøre stor nytte. For - ofte er jo det enkle det absolutt beste - i mange tilfeller er nettopp det beste å ikke gjøre noen ting. La plenen gro og len deg tilbake i solstolen.

I denne boken forteller Arild Iversen om sin tilværelse som schizofren. Han ønsker å være til hjelp for dem som holder på å bli syke, og berette om sin historie for at andre skal bli oppmerksomme på signalene. Boken fokuserer på hans psykoser, hans tanker om dem i ettertid og hans liv i dag.

Roger Alex Hansen (1939) har tidligere publisert dikt i Diktkammeret og på Nettpoeten. Nå er diktene hans også kommet ut i trykt utgave, i diktsamlinga puls som kom på Arktisk Forlag i Tromsø i september 2007. Diktsamlinga puls er satt sammen av 66 dikt, som handler om alt fra klimaendringer og hymne til Lyngen, via Paris-netter og Råkk æn råll på Coney Island, til minner om en Radionette og hyllest av pupper og hofter. Heller enn å søke etter en tematisk eller formmessig sammenheng mellom svært ulike dikt, har dikteren latt tekstene sine stå fram som sjølstendige dikt i all sin forskjellighet. Hos Hansen finner vi i en del dikt en tørr humor, men også en grotesk vri når det mørke (som også fins i menneskene) skal beskrives. Spennet i tematikk, stil og tone kan illustreres gjennom et par sitater: "Det reiser seg et alpeland/fra hav og stille fjor/med høge hvite tinder/et eventyr i nord" heter det i diktet "Hymne til Lyngen", men i diktet "Brostein"er perspektivet på et langt annet nivå: "Jeg er en liten brostein/med tyggis og rundslitte kanter/tråkk og hjulgummi/Om du fjerner meg/fjerner du meg". Diktene til Hansen er personlig og direkte, han bryr seg lite om språklig forskjønnelse, intertekstuelle referanser eller opphøyde litterære motiver. Stilen er sorgmunter og insisterende og skildrende. 'Stemmen' i diktene lever ved den nordnorske kysten, i periferien av et kunstnermiljø. I boka fins poetisk og prosapoetisk formidlingsglede som i all sin frodighet, djervhet og en direkte stil, gjør mange av diktene forbausende folkelig. Hansen skal først og fremst oppleves, oppfattes med følelser og fantasi, ikke først og fremst begripes i hjel gjennom et innfløkt akademisk begrepsapparat.

Denne fremstillingen tar sikte på å dekke de læringskrav som stilles i familieretten, som inngår i 1. studieår ved jus-studiet i Oslo. Det betyr at fremstillingen skal gi en innsikt i familierettens problemstillinger og oversikt over regelverket. Tyngdepunktet ligger i bokens fjerde og femte kapittel - her drøftes de sentrale spørsmål om formuesordningen mellom ektefellene og det økonomiske oppgjøret ved separasjon og ved skilsmisse. Særlig vekt er lagt på behovet for og utformingen av avtaler som avviker fra lovens normalordning for delingen. Fremstillingen tar videre opp de mest sentrale problemstillinger som reiser seg mellom samboere. Det er også tatt med stoff om familierettens internasjonale sider, slik læringskravene forutsetter. Vi har imidlertid også tatt med stoff som faller utenfor det som er satt som kunnskaps- og læringskrav for studiet, slik at boken fremstår som en systematisk fremstilling av familieretten. Om avgrensningen her vises det til studieplanen for 1. studieår. I den grad boken også vil bli brukt andre steder enn i Oslo, vises det til studieplanene for vedkommende institusjon. Det stoffet som er satt i petit faller i sin helhet utenfor læringskravene. Vi har lagt vekt på at fremstillingen av læringskravene ikke forutsettes supplert av petitavsnittene. I disse avsnittene har vi tatt med henvisninger til rettskildematerialet, ikke minst rettspraksis, og problemstillinger av mindre interesse på studentstadiet. Dette er stoff som i første rekke retter seg mot den praktiserende jurist, som erfaringsmessig bruker bøker av denne karakter. Dette betyr således ikke en «snikutvidelse» av «pensum», selv om en del studenter skulle vise interesse for dette stoffet. Det gode samarbeidet forfatterne av denne boken har hatt om tidligere utgaver ble tilendebrakt da Peter Lødrup gikk bort den 16. juni 2010, i en alder av 77 år. Niende utgaven er ajourført mht. lover, rettspraksis og litteratur. Ellers er det ikke foretatt vesentlige forandri

Hva er pedagogikk i dagens samfunn? Hvordan kan pedagogisk kunnskap bidra til et økt mangfold i arbeid rettet mot oppvekst, utdanning og arbeidsliv? Hvorfor er pedagogikk så viktig for utvikling og læring for barn, unge og voksne? Denne boken handler om pedagogisk mangfold, og den presenterer pedagogikk ut fra sosiologisk, antropologisk, filosofisk, didaktisk, spesialpedagogisk, psykologisk og historisk perspektiv. Forfatterne fremhever forholdet mellom utdanning og samfunn og viser at livet utenfor skolen har innflytelse på hvem som lærer, og hva som læres. Boken inneholder redskaper, modeller og begreper til å forstå og analysere utdanningserfaringer og til å styrke pedagogers forståelse og ferdigheter for å kunne skape gode læringsprosesser. Målgruppen for boken er studenter i pedagogikk på disiplin- og profesjonsstudier på bachelor- og masternivå. Boken vil også kunne være aktuell for alle som arbeider med læring og formidling i utdanning og arbeidsliv. Den vil derfor også kunne appellere til ansatte i barnehage, grunnskole, videregående skole og ansatte innenfor ulike helseinstitusjoner. Bokens redaktører er Vivian D. Haugen og Gerd Stølen. Øvrige bidragsytere er Jarle Bakke, Kristin Emilie W. Bjørndal, Unn-Doris K. Bæck, Richard Haugen, Andrew Kristiansen, Gregor Maxwell, Gry Paulgaard, Tone Skinningsrud, Randi Skjelmo, Tomas Stølen og Vidar Vambheim.

Barnehagen utgjør et læringsfellesskap der barn skal tilegne seg begynnende kunnskaper, og der holdninger utvikles og formes. I barnehagen skal barna bli kjent med kulturelt mangfold. Det vil blant annet si at barnehagen skal bidra til at barna blir kjent med samene og får kjennskap til nasjonale minoriteter. Innledningsvis retter boka søkelys mot norsk politikk overfor samer og nasjonale minoriteter i historisk og samtidig perspektiv. Deretter følger en innføring om hver av de kulturelle minoritetene. Videre reflekterer forfatteren over rammeplanen som dokument og arbeidsredskap når det gjelder å legge til rette for at barnehagebarn blir kjent med Norges urfolk og får kjennskap til nasjonale minoriteter. I siste del av Samer og nasjonale minoriteter i barnehagen presenteres noen forslag til hvordan barnehagen kan arbeide med hver av folkegruppene på en positiv og engasjerende måte. Boka kan leses fra perm til perm, eller leseren kan konsentrere seg om én folkegruppe av gangen. Hver av folkegruppene har sin egen fargekode. Høyoppløst bilde | Bla i bok Tone Aarre arbeider som førstelektor i barnehagelærerutdanningen ved Høgskolen på Vestlandet.