Ledelse i fremtidens skole handler om skoleledelse i det 21. århundre, slik det blant annet er konkretisert i Ludvigsen-utvalgets innstilling (Stortingsmelding nr. 28 2015 2016). Nyere forskning viser at dagens og morgendagens rektorer må utforme en skole som både vektlegger elevenes dybdelæring og som styrker deres sosiale kompetanse. Tilsvarende må rektorene vare kyndige i å lede lærernes kollektive profesjonsutvikling, være i stand til åsamhandle strategisk med aktorer i skolens omgivelser og utøve ledelse i samspill med sine lederkolleger. Kompleksiteten i de styringssignalene som rektorene står overfor, krever betydelig profesjonelt skjonn. Denne boken gir et tilsvar pa disse utfordringene innenfor moderne skoleledelse. Bokens to redaktorer er Marit Aas og Jan Merok Paulsen. Marit Aas er forsteamanuensis og har vært leder for rektorutdanningen ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved Universitetet i Oslo siden 2009. Jan Merok Paulsen er førsteamanuensis i ledelsesfag ved Hogskolen i Oslo og Akershus (HiOA), hvor han har ansvar for rektorutdanningen og interne lederutviklingsprogrammer for kommuner. Bidragsytere: -Hedvig Abrahamsen -Brit Bolken Ballangrud -Ide Katrine Birkeland -Christian Brandmo -Trond Buland -Anders Dysvik -Anne Berit Emstad -Cathrine Filstad -Tore Hillestad -Kjell B. Hjertø -Eirik J. Irgens -Bard Kuvaas -Sølvi Mausethagen -Tine Sophie Prøitz -Guri Skedsmo -Siw Skrøvset

Alle er opptatt av elevresultater på en eller annen måte elever, foreldre, lærere, skoleledere, kommunalt ansvarlige, skolepolitikere og skoleforskere. Uansett hvor mye og på hvilke måter vi vektlegger disse resultatene, er de viktige for å forstå hva som foregår i skolen. De gir oss en pekepinn på om elevene får den undervisningen de skal ha, og på hva de som jobber i og med skolen kan gjøre for å utvikle skolens virksomhet. Samtidig er det et viktig poeng at tilgangen til disse resultatene ikke fører til utvikling i seg selv. Det er også en del utfordrende sider ved hvordan disse resultatene brukes som er viktig å studere og diskutere. I denne boken, som har utgangspunkt i forskningsprosjektet PraDa (Practices of Data Use in Municipalities and Schools), er hovedvekten lagt på bruk av elevresultater. Hvorfor, hvordan og til hva brukes resultatene? Hva vet vi om bruk av elevresultater fra internasjonal forskning? Hva kjennetegner bruk av elevresultater i norske kommuner og skoler? Hva skjer i kommunene? Hva skjer i skolene? Hvordan er de eventuelt med på å endre virksomheten i skolen? Sølvi Mausethagen er førsteamanuensis på OsloMet storbyuniversitetet, og hennes forskningsinteresser er særlig knyttet til lærerprofesjonen og utdanningspolitikk. Tine S. Prøitz er professor ved Institutt for pedagogikk, Universitetet i Sørøst-Norge, hvor hun forsker på utdanningspolitiske temaer som utdanningsreform, styring og evaluering i opplæring og utdanning. Guri Skedsmo er førsteamanuensis ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, Universitetet i Oslo, hvor hun forsker på temaer innenfor utdanningspolitikk, styring og ledelse i skole og utdanning.

Det er politikken som bestemmer skolens plass i samfunnet og som gir rammebetingelser for pedagogisk yrkesutøvelse. Denne boka retter oppmerksomheten mot forholdet mellom politikk og utdanning.Forfatterne gir en innføring i et forsknings- og kunnskapsfelt som tematiserer og belyser politiske motiv, posisjoner og ideologier, beslutningsprosesser, styringsformer og styringsverktøy. Oppmerksomheten rettes mot den politikk som myndighetene utformer for og gjennomfører i utdanningssektoren. Utdanningspolitikk beskrives og drøftes som «politikk for utdanning». Petter Aasen er rektor ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold. Ellen Rye er seniorrådgiver på rektors kontor ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold. Tine Sophie Prøitz er førsteamanuensis på Institutt for pedagogikk og skoleutvikling ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold.

Formålet med denne boka er å gi leseren en grundig innføring i hva en forsyningskjede er og hvordan vi kan effektivisere denne gjennom gode logistikkløsninger. Boka beskriver ulike forsyningskjeder, hvordan de er bygd opp og hvordan den fysiske flyten foregår. Forsyningskjedene er blitt mer komplekse på grunn av økt grad av globalisering og at konkurransen i de ulike markeder gjør at kundene stiller stadig høyere krav til kundeservice. Produkter selges også i dag gjennom flere kanaler enn tidligere, eksempelvis netthandel, noe som gir nye logistikkutfordringer. Logistikk dreier seg om å ha en riktig balanse mellom kundeservice og logistikkostnader, og dette oppnås i stor grad gjennom å utnytte stordriftsfordeler og samtidig håndtere usikkerhet i forsyningskjeden. I boka diskuterer forfatterne viktigheten av kundeservice i en forsyningskjede og går grundig gjennom teknikker for å regne på logistikkostnader. Beregning av prognoser, modeller for lager og produksjonsstyring samt modeller og teknikker for transportoptimalisering blir også gjennomgått. Boka egner seg som innføringsbok på bachelornivå. Eirill Bø er førstelektor ved Handelshøyskolen BI med lang erfaring innenfor logistikk fra stillinger i Narvesen Engros og Tine, og arbeider i dag med undervisning, forskning og oppdrag for næringsliv og offentlig sektor. Stein Erik Grønland er professor II ved Handelshøyskolen BI og har tidligere hatt tilsvarende stillinger ved Høgskolen i Molde og NHH. Han har lang erfaring fra logistikk fra undervisning, forskning og lederstillinger og oppdrag for næringsliv og offentlig sektor. Marianne Jahre er professor i logistikk ved Handelshøyskolen BI og Lund universitet. Hun har jobbet med forskning og undervisning i logistikk i en årrekke, og siden 2007 arbeidet spesielt med nødhjelps- og kriselogistikk. Jahre har vært medredaktør og forfatter av flere bøker og har publisert artikler i internasjonale tidsskrifter.

Kunnskapsløftet som utdanningsreform ble innført fra 2006. Den omfatter hele grunnopplæringen, det vil si grunnskole og videregående opplæring. Reformen tar med andre ord et helhetlig grep om grunnopplæringen og markerer en endelig sammensmelting mellom de ulike utdanningsnivåene. Reformen bar bud om omfattende fornyelse og endring: Krav til tilpasset opplæring og grunnleggende ferdigheter ble sterkere. Dessuten skulle tydelige kompetansemål og krav til skoleeier sikre økt læring og kvalitet i undervisningen. Boka er et viktig bidrag til å forstå reformens intensjoner og innvirkning på grunnopplæringen. Artiklene bygger på evalueringene av Kunnskapsløftet som er gjennomført på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet. Funnene drøftes i lys av internasjonal reformforskning. Boka retter seg mot alle som er opptatt av hvordan nasjonal utdanningspolitikk utformes og gjennomføres lokalt. Berit Karseth er dr.polit. i pedagogikk og professor ved Pedagogisk Forskningsinstitutt, Universitetet i Oslo. Jorunn Møller er professor i pedagogikk ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, Universitetet i Oslo. Petter Aasen er rektor og professor ved Høgskolen i Vestfold og Forsker 1 (bistilling) ved NIFU. Alle redaktørene har bidrag i antologien. Øvrige bidragsytere er Anders Bakken (NOVA), Jon Ivar Elstad (NOVA), Britt Ulstrup Engelsen (UiO), Mari Wigum Frøseth (NIFU), Rune S. Hausstätter (Høgskolen i Hedmark), Solveig Holen (NIFU), Elisabeth Hovdhaugen (NIFU), Håkon Høst (NIFU), Berit Lødding (NIFU), Thomas Nordahl (Høgskolen i Hedmark), Torgeir Nyen (Fafo), Vigdis Nygaard (Norut Alta), Eli Ottesen (UiO), Tine S. Prøitz (NIFU), Ellen Rye (Høgskolen i Vestfold), Wenche Rønning (Universitetet i Nordland/ Nordlandsforskning), Marit Solstad (Nordlandsforskning) Anna Hagen Tønder (Fafo) og Nils Vibe (NIFU).

Hjorth & Rosenfeldt er tilbake med den åttende boken i serien om kriminalpsykologen Sebastian Bergman og politifolkene på Riksmord, som hittil har solgt over sju millioner bøker og blitt oversatt til 34 språk. Riksmord-avsnittet står i fare for å bli nedlagt, etter at en av gruppens egne etterforskere ble arrestert for drap. Under et krisemøte om hvordan avdelingen kan reddes, blir det varslet om et nytt mord. En kvinne i sekstiårsalderen er funnet drept på en grisegård utenfor Västerås- og det finnes spor som tyder på at drapet utført med nettopp Riksmord i tankene. Vanja Lithner som leder arbeidet, kaller inn de gjenstående medlemmene, blant dem sin biologiske far, den profilerte kriminalpsykologen Sebastian Bergman, som har bidratt til å løse en rekke saker. Bergman har sitt å stri med, også utenfor politihuset. Nylig døde Tim, en klient som også mistet et barn i tsunamien i 2004. Kan hende så Tim Sebastians datter Sabine i kaoset? Sabine ble aldri funnet, og nå vil Bergmann aldri få vite hva Tims hukommelse rommer fra de traumatiske timene. Men kanskje Tims datter Cathy husker noe? Etter farens død planlegger hun flytting til Australia. Rekker Sebastian å snakke med henne før hun flyr til andre siden av jorden? «Man kan vente seg solide doser spenning, med et frodig persongalleri (...) solid spenning (...) Du vil komme til å lese neste bok også.» Ole Jacob Hoel, Adresseavisen (Terningkast 5) «Hjorth og Rosenfeldt makter å holde på spenninga til siste side og overraskelsene står i kø. Noe forteller meg at det ikke er siste gang vi har hørt fra radarparet Hjorth og Rosenfeldt - eller Sebastian Bergman.» Tor Hammerø, Nettavisen (Terningkast 5) «Jeg satt klistret til boken, og savner en terning med 7 prikker, for bedre enn dette blir det rett og slett ikke!» Tine Sundal, Krimlitteratur.com (Terningkast 6) «Stilsikker krim, helstøpt til fingertuppene (...) bare å bøye seg i støvet for disse to svenske krimforfatterne som har skapt en avhengighet i krimmens anførselstegn.» Simen Ingemundsen, Randaberg 24 (Terningkast 6)

Denne boka redegjør for og diskuterer fremveksten av nye og endrede lærer- og lederroller i skolen. Gjennom ti forskningsbaserte bidrag presenterer norske forskere og praktikere eksempler på hvordan nye roller utformes, og hvordan de påvirker vilkår for skoleutvikling og ledelse. Skolen har fått flere lærer- og lederroller de siste årene. Mens rektor tradisjonelt har stått alene som leder i skolen, ser vi nå fremveksten av mer differensierte lederroller. Mange lærere har fått tilleggsfunksjoner som lærerspesialister og veiledere for nyutdannede lærere. Felles for de nye og endrede rollene er at lærerne og skolelederne som innehar dem, forventes å spille en viktig rolle når det gjelder skoleutvikling. Redaktører for boka er Kristin Helstad, førsteamanuensis ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning på Universitetet i Oslo og Sølvi Mausethagen, professor ved Senter for profesjonsstudier på OsloMet - storbyuniversitetet. Øvrige bidragsytere er Hedvig Abrahamsen, Monica Bekkelien, Siv Paus Brovold, Anne Kristin Dahl, Ann Elisabeth Gunnulfsen, Hege Hermansen, Norhild Joleik, Eileen Holm Klavenes, Eli Lejonberg, Marte Lorentzen, Jorunn Møller, Tine S. Prøitz, Guri Skedsmo og Are Solstad. «Til forskjell fra antologier som spriker i mange retninger, og som dermed ikke gir konsistente svar på den overordnede problemstillingen som reises, er tekstbidragene i dette tilfellet både relevante og komplementære.» Ole Kallelid, Utdanning nr. 13, 2019.

Revisjonshandlinger i praksis binder sammen revisjonsteori og en praktisk tilnærming ved å presentere revisors arbeidsoppgaver gjennom teori og utfyllende praktiske revisjonshandlinger. Revisor skal utføre revisjon i samsvar med god revisjonsskikk og hvor revisjonsprosessen består av flere steg, fra planlegging til avsluttende revisjonshandlinger. Del 1 består av revisjonsteori tilknyttet revisjonsprosessen fra planlegging til avslutning, og del 2 er et oppslagsverk som presenterer forslag til revisjonshandlinger for hver regnskapslinje i årsregnskapet. Denne systematiske fremstillingen veileder leseren gjennom revisjonsprosessen. Boken er oppdatert med referanser til ny hvitvaskingslov og forslag til ny revisorlov, og tar opp digitalisering og bærekraft. Revisjonshandlinger i praksis er skrevet for studenter innenfor revisjon og regnskap. Den egner seg også utmerket som en støtte og oppslagsverk for praktiserende revisorer. Den er også nyttig for tilsynsmyndigheter, bedriftseiere og andre som trenger inngående forståelse av revisjonens fremgangsmåte. Tine Degerstrøm Stenvold har doktorgrad i revisjon og er førsteamanuensis i revisjon og regnskap ved Handelshøgskolen, UiT Norges arktiske universitet. Mona Mjøsund Degerstrøm er statsautorisert revisor, daglig leder og partner i Degerstrøms Revisjon AS med lang erfaring innen praktisk revisjon.

"Hvis akademikere hadde konkurrert om originalitet og humoristisk sans, og ikke bare om antall publikasjoner i fagfellevurderte tidsskrifter, ville Runar Døving blitt bønnfalt om å søke jobb ved Harvard (akademias fremste merkevare), men slik situasjonen er, er han i stedet bare uvurderlig for oss her i Norge. I disse tekstene er han på sitt beste". Thomas Hylland Eriksen I 45 korte tekster utfordrer Døving premissene for den klassiske forståelsen av merkevaren. I markedsføring skapes det gjerne en historie rundt produktet, fordi man tror at tingen vil selge bedre når folk identifiserer seg med den. Men forbrukeren går i butikken og kjøper melk, brød og dopapir, ikke Tine, Bakers eller Edet. Hun bryr seg lite om budeia er Synnøve eller Tine så lenge hun får gulosten sin. Det er ikke forbrukerens valg, men markedsaktørene som bestemmer hva som skal stå i butikkhyllene, skriver Døving, og ønsker med det å utfordre en markedsføringsbransje som har lett for å tro at forbrukeren lever i en liberal verden. Dette er en uunnværlig bok for dem som driver med kjøp og salg av varer og tjenester. Runar Døving er førsteamanuensis ved Oslo markedshøyskole (OMH) og forsker ved Statens institutt for forbruksforskning (SIFO). I Dagens Næringsliv skriver han vignetten Merkevarer i seksjonen Etter børs.

Formålet med denne boken er å beskrive hvilke transportformer som finnes, forklare hvilke kostnader som er forbundet med hver av dem, og å vise hvordan disse transportformene kan benyttes i logistikksituasjoner. Moderne transportlogistikk gir en innføring i transportformer og multimodale transporter for varetransport. Et viktig temaområde er hvilke krav transportbrukerne bør stille til transportene, og i hvilken grad ulike transportløsninger møter disse kravene. Kostnadskalkyler for transport illustreres med utgangspunkt i lastebiltransport, og det vises hvordan de samme prinsippene også kan anvendes på øvrige transportformer. Boken tar for seg transportformer, terminalenes betydning og viktige temaer som bruk av INCO terms, informasjonsteknologi og outsourcing innenfor transport. Boken er særlig egnet for påbyggingskurs på bachelornivå og i etterutdanning og gir også en god teoretisk og praktisk støtte til praktikere. Eirill Bø er førstelektor ved Handelshøyskolen BI med lang erfaring innenfor transport og logistikk fra stillinger i Narvesen Engros og Tine, og arbeider i dag med undervisning, forskning og oppdrag for næringsliv og offentlig sektor. Stein Erik Grønland er professor (II) ved Handelshøyskolen BI og har tidligere hatt tilsvarende stillinger ved Høgskolen i Molde og NHH. Han har lang erfaring fra transport og logistikk fra undervisning, forskning og lederstillinger og oppdrag for næringsliv og offentlig sektor. Begge forfatterne er tidligere vinnere av Moderne Transport-prisen.

Regnskapsorganisering gir en grundig innføring i hvordan regnskapsfører kan sikre etterlevelse av lover og bestemmelser knyttet til yrkesutøvelsen og profesjonsansvaret. Boken veileder leseren gjennom grunnleggende oppgaver innenfor de rammebetingelsene som foreligger for utarbeidelse av et regnskap. Boken er oppdatert med referanser til ny regnskapsførerlov og har kapitler om bærekraft og økonomisk kriminalitet. Boken er skrevet for studenter innenfor regnskap og revisjon, men egner seg også som et oppslagsverk for praktiserende regnskapsførere og revisorer, samt andre som trenger inngående forståelse av organisering rundt regnskapsførselen. Tine Degerstrøm Stenvold er førsteamanuensis i revisjon og regnskap ved Handelshøgskolen, UiT. Hun er revisor, siviløkonom og har doktorgrad i revisjon. Sissel With Stephansen er førstelektor i finansregnskap ved Handelshøgskolen, Nord universitet. Hun er statsautorisert revisor og statsautorisert regnskapsfører og har erfaring fra revisjon i EY.

500 000 nordmenn lider av migrene, og langt de fleste er kvinner. I denne boken øser allmennlege og migreneekspert Anne Christine (Tine) Poole av sin kunnskap om lidelsen. * Forebygging * Hodepinekalender - få oversikt over anfallene * Nye behandlingsmetoder * Hvilke rettigheter har du? * Pasienthistorier

Retromasker er Tine Solheims tredje bok. Inspirasjon har hun funnet i gamle historiske mønstre. Plaggene kan brukes til hverdags, på jobb, på tur og til pent. Nytt i denne boken er kapitlene til barn og ungdom. Her er det noe for en hver smak. Alle oppskriftene er samlet i et oppskriftshefte bak i boken.

Individuell stil er på full fart inn igjen med den nye sømbølgen. Gamle håndverkstradisjoner og modellsøm er populært, og det å sy lekre og kule klær. NRK-programmet Det Store Symesterskapet samlet mange seere, og her får du et utvalg av prosjektene som ble sydd gjennom seks episoder. Alt fra hettegensere, tights, bukser, skjørt, herrevester, jakker til barnekjoler og kreative redesign-prosjekter. Boken er delt opp i tre hoveddeler: Første del gir deg over 50 sider med praktiske råd og tips og grundig trinn-for-trinn del hvor du blant annet lærer hvordan du tilpasser mønsteret akkurat til deg! Andre del gir deg innføring i valg av stoffer og behandling av disse. Siste del gir deg oppskriftene, mønstrene og sømforklaringene. Eget mønsterark ligger ved boken.