Denne boken gir en bred og grundig innføring i organisasjons- og ledelsespsykologi. Forfatternes utgangspunkt er, som i tidligere utgaver, å gi en grundig innføring i fagpsykologiske prinsipper av stor betydning for å forstå oss selv og andre bedre når vi utfolder og utvikler oss i arbeidslivet. Slik setter den leseren i stand til å forstå og håndtere praktiske problemer i arbeidslivet på en selvstendig måte. I denne femte utgaven har forfatterne forsterket de anerkjente faglige og pedagogiske grepene som har gjort boken til den mest brukte innføringsteksten i organisasjonsatferd i Skandinavia. Forfatterne har i denne utgaven videreutviklet og oppdatert innholdet i boken, slik at den nå gir et representativt bilde av kunnskapstilstanden på feltet slik det fremstår i dag. Boken er forskningsbasert, og teoretiske kunnskaper blir koplet til og illustrert gjennom viktige praktiske problemstillinger som motivering av medarbeidere, mellommenneskelig samspill og teamarbeid, arbeidsmiljø, jobbtilfredshet, jobb- og lederstress, konflikter og konflikthåndtering, mobbing, varsling av klanderverdige forhold i organisasjonen, metoder til å fremme problemløsnings- og beslutningskvalitet, organisasjonsendringer, god og dårlig ledelse, kvinner og ledelse o.l. Boken er skrevet for studenter i økonomiske og administrative fagområder, men med sin brede tilnærming passer den for studier som har organisasjonspsykologi på planen. Den vil også passe for andre interesserte som ønsker en innføring i emnet.

Boken tar for seg håndtering av ulike typer nasjonale kriser og diskuterer særlig utfordringer som går på tvers av departementer og etater. Hovedfokus er kriser som truer samfunnssikkerheten og statssikkerheten, som mulige hendelser i de maritime nordområdene, terror og cybertrusler. «Strategisk ledelse i krise og krig» har fire hoveddeler: teoretisk om strategisk krisehåndtering; etterretning og situasjonsforståelse; nasjonal strategisk krisehåndtering samt krig på norsk jord. Bidragsyterne er erfarne fagfolk og forskere med ekspertkompetanse på områdene de skriver om. Boken vil være nyttig lesning for alle som er involvert eller interessert i beredskapsarbeid og krisehåndtering, og er en godt egnet introduksjon til disse feltene for studenter på bachelor- og masternivå. Strategisk ledelse i krise og krig er en gjennomgående oppdatert utgave av en bok med samme tittel fra 2010, med mange nyskrevne kapitler. Bidragsytere: Natalia Andreassen, Mona S. Arnøy, Bjørn T. Bakken, Jørn V. Berseth, Brita Bjørkelo, Gjert Lage Dyndal, Monica Endregard, Øistein Espenes, Gunnar Fermann, Jan O. Finseth, Patricia Flakstad, Karsten Friis, Per M. Frost-Nielsen, Rune Glomseth, Thorvald Hærem, Vegard V. Hansen, Ellen T. Haugestad, Bjørn-Olav Heieraas, Paal Hilde, Pia T. Jansen, Sigrid R. Johansen, Ann Karin Larssen, Ole J. Maaø, Espen R. Mathiesen, Odd E.F. Olsen, Hanne Røislien, Sigmund Simonsen, Atle Tangen, Magne Aarset.

Denne boken gir en bred og grundig innføring i organisasjons- og ledelsespsykologi. Forfatternes utgangspunkt er, som i tidligere utgaver, å gi en grundig innføring i fagpsykologiske prinsipper av stor betydning for å forstå oss selv og andre bedre når vi utfolder og utvikler oss i arbeidslivet. Slik setter den leseren i stand til å forstå og håndtere praktiske problemer i arbeidslivet på en selvstendig måte. I denne sjette utgaven har forfatterne forsterket de anerkjente faglige og pedagogiske grepene som har gjort boken til en av de mest brukte innføringstekstene i organisasjonsadferd i Skandinavia. Forfatterne har i denne utgaven videreutviklet og oppdatert innholdet i boken, slik at den nå gir et representativt bilde av kunnskapstilstanden på feltet slik det fremstår i dag. Boken er forskningsbasert, og teoretiske kunnskaper blir koplet til og illustrert gjennom viktige praktiske problemstillinger som motivering av medarbeidere, mellommenneskelig samspill og teamarbeid, arbeidsmiljø, jobbengasjement, jobb- og lederstress, konflikter og konflikthåndtering, mobbing, varsling av klanderverdige forhold i organisasjonen, metoder til å fremme problemløsnings- og beslutningskvalitet, organisasjonsendringer, god og dårlig ledelse, kvinner og ledelse o.l. Boken er skrevet for studenter i økonomiske og administrative fagområder, men med sin brede tilnærming passer den for studier som har organisasjonspsykologi på planen. Den vil også passe for andre interesserte som ønsker en innføring i emnet. Geir Kaufmann (1943–2022) var dr.philos. og professor i organisasjonspsykologi og ledelse ved Handelshøyskolen BI, tidligere professor i ledelse ved Norges Handelshøyskole og professor i kognitiv psykologi ved Universitetet i Bergen. Han var gjesteprofessor ved bl.a. University of California og Yale University, og mottok i 2005 den internasjonalt prestisjetunge «Emerald Citation of Excellence» innen ledelsesforskning. Astrid Kaufmann er dr.philos., har vært førsteamanuensis ved Handelshøyskolen BI (BI Bergen), og har tidligere vært førsteamanuensis ved Norges Handelshøyskole og Universitetet i Bergen. Hun har også vært gjesteforsker ved Yale University og University of California. Astrid Kaufmann spesialiserte seg i klinisk psykologi, NPF, og har stor praktisk erfaring fra arbeidspsykologisk virksomhet og lang erfaring som underviser i organisasjonspsykologi og ledelse. I 2005 mottok hun undervisningsprisen Bronsesvampen som beste underviser ved NHH. Thorvald Hærem er PhD, og professor og instituttleder ved institutt for ledelse og organisasjon ved Handelshøyskolen BI. Han er cand.polit. fra NTNU og har sin PhD fra Copenhagen Business School (CBS). Han er professor 2 på Høgskolen på Innlandet og har blant annet vært gjesteforsker ved University of California. Hærem har særlig forsket på beslutninger, organisasjonsatferd og krisehåndtering.

Helt ny tilstand

«Jeg har sett Tyskland i ruiner, før et eneste spadetak var tatt for å gjenreise landet.» Martinus Vågbø Nerland, brigade 471 1947. Mellom flyteminer og gjennom pakkis sendes de første 5000 norske soldatene over Nordsjøen i et tidligere tysk troppetransportskip. Destinasjon: fiendeland. Oppdrag: å vokte freden. Idet de ankommer, er fredsavtalen fortsatt ikke undertegnet, og millioner av statsløse mennesker er jaget inn i ruinene av Hitlers rike. Tyskland er fullstendig knust, men en ny trussel stiger fram fra øst. Snart står de norske soldatene som første og eneste skanse mellom Norden og den sovjetiske hæren som rev Tyskland i biter. De vet ikke hva ordren blir dersom angrepet kommer. Evakuere eller slåss til siste mann? Fram til 1953 var rundt 50 000 nordmenn utstasjonert i Tyskland. Blant dem var framtidige samfunnstopper, kunstnere, idrettshelter og politikere som Thorvald Stoltenberg, Odvar Nordli og Kåre Willoch. Basert på arkivmateriale og intervjuer med rundt 100 veteraner leverer Geir Stian Ulstein den første sammenfattende beretningen om Tysklandsbrigaden.

«Jeg har sett Tyskland i ruiner, før et eneste spadetak var tatt for å gjenreise landet.» Martinus Vågbø Nerland, brigade 471 1947. Mellom flyteminer og gjennom pakkis sendes de første 5000 norske soldatene over Nordsjøen i et tidligere tysk troppetransportskip. Destinasjon: fiendeland. Oppdrag: å vokte freden. Idet de ankommer, er fredsavtalen fortsatt ikke undertegnet, og millioner av statsløse mennesker er jaget inn i ruinene av Hitlers rike. Tyskland er fullstendig knust, men en ny trussel stiger fram fra øst. Snart står de norske soldatene som første og eneste skanse mellom Norden og den sovjetiske hæren som rev Tyskland i biter. De vet ikke hva ordren blir dersom angrepet kommer. Evakuere eller slåss til siste mann? Fram til 1953 var rundt 50 000 nordmenn utstasjonert i Tyskland. Blant dem var framtidige samfunnstopper, kunstnere, idrettshelter og politikere som Thorvald Stoltenberg, Odvar Nordli og Kåre Willoch. Basert på arkivmateriale og intervjuer med rundt 100 veteraner leverer Geir Stian Ulstein den første sammenfattende beretningen om Tysklandsbrigaden.

Thorvald Stoltenberg (f. 1931) forteller om sin lange politiske karriere, om personer han har møtt og om sin familie.

Giovanni er en frittstående fortsettelse av Thorvald Steens forrige roman, Don Carlos, som fikk overveldende mottakelse av kritikerne både her og i utlandet. Giovanni Graciani er en hjemløs italiener som vikles inn i den politisk turbulente situasjonen i Buenos Aires på 1830-tallet. Politisk og religiøs samvittighet er et av de bærende temaene i denne romanen, om en flyktning i økonomisk og fysisk forfall. På samme måte som i Don Carlos har den unge Charles Darwin en rolle i begivenhetene.

Den 6. april 1199 dør Richard I av England. For ettertiden skal han bli kjent som Richard Løvehjerte. Femten år gammel leder han en hær mot sin far. Fjorten år senere er han pavens opplagte valg til å lede det tredje korstoget og erobre Jerusalem. Hans hovedfiende er muslimenes leder Saladin. Men er det sant at han er Guds utvalgte, slik moren sier? Og er virkelig Saladin Djevelen selv? Løvehjerte er en fortettet roman om en mann som lever i skyggen av sin egen myte, en fanatisk hærfører som skal erobre verdens største helligdom og en konge som brått blir sårbar. Romanen bygger på omfattende undersøkelser og tegner et overbevisende litterært portrett av et menneske som har opptatt historikere, diktere, romanforfattere og lesere i århundrer.

"Jeg har tatt en utskrift av bildet av bestefar med barna. Det er den siste delen av historien om meg. Bildet henger over skrivebordet, festet med to knappenåler. Når jeg ser på onkel og bestefar, ser jeg meg. " Det er like før advent. Han får en telefon fra en ukjent kvinne. Hun sier at hun er kusinen hans. Familien på morssiden har han aldri hørt om eller møtt. Bestefarens navn har han aldri fått vite. Har hemmeligholdet sammenheng med at han har en arvelig sykdom og nå sitter i rullestol? Han oppsøker sin gamle mor med et håp om å få henne i tale før det er for seint. "Det hvite badehuset" er en roman om skam, fortielse og omkostningene ved å være ærlig.

«Håpet er nesten like viktig som livet. Uten håpet når vi aldri våre mål.» Thorvald Stoltenberg har en helt særegen posisjon i norsk samfunnsliv. I denne boka kommenterer og analyserer han samfunnsspørsmål han er spesielt opptatt av, som nødvendigheten av et tettere nordisk samarbeid og verdenssituasjonen etter valget av Donald Trump. «Håpet er nesten like viktig som livet. Uten håpet når vi aldri våre mål.» Ordene er Václav Havels, men Thorvald Stoltenberg har sitert dem så ofte at han har gjort dem til sine egne. «Tidsånden er ikke på sosialdemokratiets side, verken nasjonalt eller internasjonalt», skriver han, men hans håp for en bedre verden, mer preget av samarbeid, samordning og felles institusjoner for å løse de problemene som gir grunnlag for konflikt, går som en rød tråd gjennom hele boka. Han går også inn på forholdet til sine aller nærmeste. Hvordan ivareta kjærlighetsliv, barn og familie i kombinasjon med et krevende, altoppslukende yrkesliv? "FOR ALLE som er opptatt av dagens samfunn, og ikke minst alle som har politiske verv burde «Frokost med Thorvald» være pensum. Boken oser av kloke tanker fra en av vår samtids største statsmenn." Sven Gjeruldsen, Tvedestrandsposten.

Hensikten med denne boka er å vise hvorfor du må se Istanbul. Forfatteren skildrer møter med mennesker som har lært han hvorfor dette er verdens viktigste by. Har register.

I denne boka er vår tids skarpeste penner invitert til skrive en knivskarp, kort fortelling som tar utgangspunkt i en scene, skikkelse eller hendelse i de gamle sagaene, det kan være Bergtora, Njål eller Skarphedin, men fortellingen skal fokusere på et tema eller en hendelse som står sentralt i vår tid. Hva er en god fortelling i vår tid? Hva var en god fortelling for tusen år siden? Sagaene blir ofte beskrevet som de første kjente fortellingene med lokal forankring i Skandinavia, særlig omhandler de hendelser her i Norge og på Island. Sagaens betydning for skandinavisk identitet og senere litteratur kan vanskelig overdrives. Dette er en samling skarpe betraktninger om vår tid, som både kaster lys over lange politiske linjer og korte presise hverdagsbetraktninger.

Boken om Thorvald Stoltenberg som fredsmegler er basert på nye, omfattende intervjuer med Stoltenberg selv, dypdykk i NRKs arkiver og samtaler med andre aktører. Han forteller om de store verdensbegivenhetene slik han som internasjonal aktør opplevde dem bak kulissene. Stoltenbergs stemme, hans opplevelser og hans "hemmeligheter" gir et levende bilde av begivenhetene. Kjell Erik Moen har funnet fram tidligere ukjent stoff i historiske arkiver i Norge og USA, og han dokumenterer også fredsmegleren på hjemmebane gjennom samtaler med Stoltenberg-familien og den nærmeste kretsen.

Boka «Innseilingen til de lykkelige øyer» av Målfrid R. Vangen er den første grundige fremstillingen av kunstnerkolonien i Holmsbu i bokform. Boka løfter frem en viktig del av norsk kunsthistorie som hittil ikke har vært kjent for et allment publikum. I siste halvdel av 1800-tallet vokste det fram kunstnerkolonier i hele Europa. Kunstnerne levde og arbeidet sammen og dannet egne kreative samfunn. Som et levende og tett kunstnerfellesskap gjennom 50 år, fra sommeren 1911 til 1961, ble Holmsbukolonien en av de seneste utløpere av den europeiske trenden, og den største kolonien i norsk kunsthistorie med over 40 deltakere. I dag finner vi få utgivelser om norske kunstnerfellesskap som retter seg mot en allmenn leser. Kunstnerkolonien som et kulturhistorisk fenomen er det derfor få som kjenner til i Norge, samtidig som disse koloniene preget både lokalområdene de oppstod i og kunstmiljøet i Norge. Mange har hørt om Skagenmalerne, men vi vet lite om denne største norske kunstnerkolonien som mange ledende kunstnere var del av. Mange av Norges mest kjente kunstnerne deltok i kolonien i kortere eller lengre tid. Oluf Wold Torne, Thorvald Erichsen og Henrik Sørensen har som grunnleggere fått størst plass og innleder hvert sitt kapittel med et maleri. Sørensen har fått dominere, både på grunn av lederrollen og fordi han var med hele perioden. Men også andre og yngre kunstnere er trukket frem for å gi et mer helhetlig bilde av kolonien, som Einar Sandberg, Hugo Lous Mohr, Axel Revold, Alexander Schultz, Joronn Sitje, Aage Storstein, Willi Midelfart og Anita Greve.

Stoltenberg var fra mai 1993 til januar 1996 FNs fredsmekler i det tidligere Jugoslavia. Her forteller han om de dramatiske fredsforhandlingene, om fortvilelsen over krigens grusomheter, om møter med mennesker og om troen på fred som måtte holdes levende. Har kart og personregister. Illustrert.