Tingsrett beskriver reglene om retten til å råde over fysiske ting. Bokens første del omfatter især ene- og sameierett til fast eiendom, herunder reglene om grenser og andre nabospørsmål. Viktige rettighetstyper som tomtefeste og servitutter er gitt bred omtale. Videre er det kapitler om allemannsrett og allmenningsrett, og om offentlig kontroll med fast eiendom. Andre del gjelder tredjepersonkonflikter vedrørende fast eiendom, løsøre og fordringer: Når er for eksempel kjøper beskyttet mot konkurrerende erverv (dobbeltsalg mv.) eller kreditorbeslag? Siden forrige utgave kom i 2016, har vi fått en rekke lovendringer, og også viktige dommer som har nødvendiggjort betydelige omskrivninger. Samtidig er teksten kritisk gjennomgått. THOR FALKANGER (f. 1934) er professor emeritus i rettsvitenskap ved Universitetet i Oslo. Av hans seneste utgivelser nevnes Tvangsfullbyrdelsesloven med kommentarer (4. utg. 2008, sammen med Hans Flock og Thorleif Waaler), Allmenningsrett (2009), Odelsloven (5. utg. 2011, sammen med Ola Rygg og Oluf Skarpnes), Landbruksrett (2013), Introduksjon til panteretten (2. utg. 2013), Løsningsrettsloven (2015), Fast eiendoms rettsforhold (5. utg. 2016), samt en rekke lovkommentarer, blant dem Grannelova. Lovkommentar (2020) og Havbunnsmineralloven. Lovkommentarer (2020). AAGE THOR FALKANGER (f. 1965) er sivilombudsmann. Han har permisjon fra sitt embete som høyesterettsdommer og har tidligere bl.a. vært lagdommer og professor i rettsvitenskap ved Universitetet i Tromsø. Han har skrevet God tro (doktoravhandling 1999), Lagmann og lagting i Hålogaland gjennom 1000 år (2007) og Maritime Casualties and Intervention (2011).

Formålet med boken er å redegjøre for sentrale metodologiske forhold i forskning innen psykologi, pedagogikk, spesialpedagogikk, sykepleievitenskap og nærliggende fagområder. Fremstillingen er i hovedsak begrenset til kvantitative tilnærminger. Det forutsettes at leseren har innsikt i elementær statistikk. Den primære målgruppen er studenter på hovedfagsnivå, men deler av boken vil være relevant også på lavere og høyere nivåer. Et særpreg ved boken er at empiriske metodeforhold er knyttet til vitenskapsteori, og at det er lagt vekt på prinsipper fremfor tekniske detaljer. Ved å konsentrere fremstillingen om prinsipper blir det enklere å forstå betydningen av empiriske metoder i forskning. Informasjon om metodiske detaljer kan en skaffe seg ved lesing av standardlitteratur. Det bør også nevnes at redegjørelsen er forenklet ved bruk av mange eksempler. Forfatterne har omfattende pedagogisk erfaring fra undervisning i vitenskapsteori og forskningsmetode på universitets- og høyskolenivå, og boken er i høy grad basert på denne undervisningserfaringen. Selv om forfatterne har fordelt arbeidet mellom seg, er det forsøkt best mulig å koordinere kapitlene. Knut-Andreas Christophersen er førsteamanuensis emeritus ved Institutt for statsvitenskap, Universitetet i Oslo. Hans spesialområde er forskningsmetode og dataanalyse. Thor Arnfinn Kleven er førsteamanuensis emeritus ved Pedagogisk forskningsinstitutt, Universitetet i Oslo. Hans spesialområde er forskningsmetodologi. Tone Kvernbekk er professor i pedagogisk filosofi ved Pedagogisk forskningsinstitutt, Universitetet i Oslo. Hennes spesialområde er pedagogisk filosofi og vitenskapsteori. Thorleif Lund er professor emeritus ved Institutt for spesialpedagogikk, Universitetet i Oslo. Hans spesialområde er forskningsmetodologi.

Barnehagebarn og forskere bruker på mange vis den samme naturvitenskapelige arbeidsmetode når de nærmer seg et interessant fenomen; observasjon, hypotese, datainnsamling, undersøkelse og konklusjon. Det handler om å «besvare» barns mange spørsmål om naturvitenskapelige temaer uten å gi dem «løsningen», men i stedet foreta små eksperimenter og undersøkelser sammen med barna. Boken presenterer metoder for å støtte barna i å undre seg, formulere hypoteser, samle inn data og konkludere. Hvorfor ser meitemarken slik ut? Hvilke gjenstander kan flyte på vannet? Bokens forfattere har sammen med barnehagelærere gjennomført et aksjonslæringsprosjekt, og boken inneholder mange eksempler fra dette prosjektet samt relevant teori om læring og realfag. Boken henvender seg til barnehagelærere i barnehagen og til studenter ved barnehagelærerutdanningen.

Den 5. utgaven av Fast eiendoms rettsforhold - tilpasset studieordningen av 2011 ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo - er i den foreliggende 6. utgaven gjennomgripende revidert. Boken er skrevet slik at den også vil være av interesse for alle som er opptatt av de rettslige sidene av fast eiendom. Den har tallrike henvisninger til lovforarbeider, rettspraksis og juridisk litteratur. I boken redegjøres det for de grunnleggende begrepene «eiendomsrett» og «begrensede rettigheter» (bruksrett, panterett, forkjøpsrett osv.), for hvordan eiendomsrett eller begrensede rettigheter erverves, og for hvordan man oppnår rettsvern overfor konkurrerende rettsstiftelser. Samtidig er det lagt stor vekt på hva som er praktisk viktig, gjennom omfattende fremstillinger av sameie, tomtefeste, servitutter samt rådighetsbegrensninger av hensyn til naboene. Allemannsretten og allmenningsretten er ytterligere temaer som er viet egne kapitler. Videre er det tatt med oversikter over det offentliges kontroll, især gjennom plan- og bygningsloven og konsesjonslovgivningen. THOR FALKANGER (f. 1934) var i perioden 1970-2004 professor i rettsvitenskap ved Universitetet i Oslo, med tingsrett som ett av sine fag. Han har blant annet utgitt Tingsrett (9. utg. 2022, sammen med Aage Thor Falkanger), Allmenningsrett (2009) og Landbruksrett (2013). Videre nevnes Tvangsfullbyrdelsesloven (4. utg. 2008, sammen med Hans Flock og Thorleif Waaler), Odelsloven (5. utg. 2011, sammen med Ola Rygg og Oluf Skarpnes), Løsningsrettsloven (2015), Tomtefesteloven (2017) og Mineralloven (2018). Han har også et omfangsrikt sjørettslig forfatterskap.

Denne boken tar opp sosiokulturelle teorier om hvordan barn lærer språk i dagligdagse aktiviteter og språklige interaksjoner med voksne og andre barn. Det understrekes hvor viktig det er for barns læring om språk og omgivelsene at førskolelærere både følger opp barnas initiativ til samtale og inviterer barna til samtale. Boken handler om hvordan barn lærer om omgivelsene, om seg selv og om andre mennesker gjennom samtaler. Språk og samtaler representerer sentrale redskaper for læring. Ved hjelp av ord kan vi dele erfaringer og tanker med hverandre, og ordene hjelper oss å ordne og systematisere våre egne erfaringer. I barnehagen foregår det samtaler hele dagen. De fleste er spontane, ikke-planlagte samtaler, som kan være fortellende, beskrivende, forklarende eller lekende. Disse samtalene utgjør antakelig den mektigste læringsarenaen i barnehagen, men får gjerne liten pedagogisk oppmerksomhet. Liv Gjems er førskolelærer, cand.paed. og dr.polit. Hun arbeider som førsteamanuensis ved Høgskolen i Vestfold, og leder for tiden et treårig prosjekt om barns læring om språk og gjennom språk, finansiert av Norges forskningsråd. Gjems har tidligere utgitt Hva lærer barn når de forteller? Barns læringsprosesser gjennom narrativ praksis (2007) og sammen med Thorleif Bugge Time-out! Bilder fra nye pedagogiske landskap (1998).

Denne boken presenterer forskningsprosessens faser på en lettfattelig måte. Forfatterne redegjør både for prinsipper og metodiske forhold. De fremhever at det sentrale i en forskningsprosess er problemstillingen, og viser at en undersøkelse består av enkeltdeler som knyttes sammen til en helhet. En forskningsprosess likner på mange måter på dagliglivets aktiviteter, og stoffet i boken er forenklet ved hjelp av mange eksempler på nettopp dette. Målgruppen for boken er nybegynnerstudenter i pedagogikk, psykologi, helseforskning og nærliggende fagområder. Formålet er å gi en lettlest innføring i vitenskapelige prinsipper og metoder slik at disse studentene lettere kan forstå og vurdere enkel forskningslitteratur. Boken vil også være aktuell for andre studentgrupper. Forfatterne har omfattende erfaring fra undervisning i forskningsmetodikk på universitets- og høyskolenivå, og har registrert et klart behov hos nye studenter for en enkel innføring i forskningsmetodologi. Boken er i høy grad basert på denne erfaringen. Thorleif Lund er professor emeritus ved Institutt for spesialpedagogikk, Universitetet i Oslo. Han har skrevet flere bøker innen forskningsmetodologi. Richard Haugen er professor ved Institutt for pedagogikk og lærerutdanning, Universitetet i Tromsø. Han har tidligere utgitt flere bøker innen pedagogikk og kognitiv psykologi.

Thorleif Dahls fond har gjennom 50 år sørget for norske oversettelser av klassiske verker. I Kulturbiblioteket er det utgitt mer enn 150 bøker som spenner fra historieskrivning, reisebeskrivelser og religiøse skrifter til politikk, etikk, sagaer og heltedikt. Sett under ett gir Kulturbiblioteket et panorama over de verker som har hatt størst påvirkning på kultur- og samfunns-utviklingen i Vest-Europa.

Thorleif Dahls fond har gjennom 50 år sørget for norske oversettelser av klassiske verker. I Kulturbiblioteket er det utgitt mer enn 150 bøker som spenner fra historieskrivning, reisebeskrivelser og religiøse skrifter til politikk, etikk, sagaer og heltedikt. Sett under ett gir Kulturbiblioteket et panorama over de verker som har hatt størst påvirkning på kultur- og samfunns-utviklingen i Vest-Europa.

De fleste utdanninger i samfunnsvitenskapelige fag gir en innføring i statistikk. En del studenter synes dette er et vanskelig tema. Ofte er det manglende forkunnskaper i matematikk og problemer med å se nytten av stoffet som skaper vanskene. Lund og Christophersen har her imøtekommet disse studentenes behov, men uten at det går ut over det faglige nivå. De legger vekt på de prinsipielle sidene ved statistikk og toner ned matematikk. De er også opptatt av å vise at statistikk er et nyttig redskapsfag i disse utdanningene, ved å knytte presentasjonen opp mot praktiske problemer innen fagområdene, og ved å belyse de ulike metodene med Cook og Campbells validitetssystem. Boka tar opp sentrale temaer som beskrivende statistikk, sannsynlighet, slutningsstatistikk og analyse av kategoridata. Den gir også en innføring i variasjonsanalyse. De ulike metodene presenteres ut fra en felles struktur. Det gjør det lettere for leseren å se likheter mellom metodene, men også å oppdage de viktige forskjellene mellom dem.

Kjent "radio-politimann" med spennende memoarbok.

I denne kommentarutgaven er det tatt hensyn til lovens brukere både i og utenfor juristenes krets. Fremstillingen viser blant annet til det nye forskriftsverket som er utarbeidet til loven, og har innholdsfortegnelse, samt saks- og domsregistre.

Thorleif Dahls fond har gjennom 50 år sørget for norske oversettelser av klassiske verker. I Kulturbiblioteket er det utgitt mer enn 150 bøker som spenner fra historieskrivning, reisebeskrivelser og religiøse skrifter til politikk, etikk, sagaer og heltedikt. Sett under ett gir Kulturbiblioteket et panorama over de verker som har hatt størst påvirkning på kultur- og samfunns-utviklingen i Vest-Europa.

Thorleif Dahls fond har gjennom 50 år sørget for norske oversettelser av klassiske verker. I Kulturbiblioteket er det utgitt mer enn 150 bøker som spenner fra historieskrivning, reisebeskrivelser og religiøse skrifter til politikk, etikk, sagaer og heltedikt. Sett under ett gir Kulturbiblioteket et panorama over de verker som har hatt størst påvirkning på kultur- og samfunns-utviklingen i Vest-Europa.

Sagaen om Håkon Håkonsson (1204-1263) er den siste av sagaene om de norske konger som er bevart. Den ble skrevet av Sturla Tordarson (1214-1284) i 1265, to år etter kongens død, på oppfordring av hans sønn Magnus Lagabøte og med hans nærmeste omgivelser som kilde. Forfatteren var Snorre Sturlasons brorsønn og virket på Island som høvding, skald, lovkyndig og historieskriver. Ved siden av «Håkon Håkonssons saga» skal han også ha skrevet en saga om Magnus Lagabøte (som er gått tapt), «Islendinga saga» og «Grettes saga» samt bearbeidet den islandske «Landnåmsboken» (Landnámabók). Sturla hadde motarbeidet Håkon Håkonssons politikk på Island, men da Island falt og måtte gi seg inn under den norske konge i 1262, måtte han reise til Norge, hvor han ble i 8 år. Han kom til landet samme sommer (1263) som kong Håkon fór på sin siste hærferd til Hebridene og Skottland. Han ble ikke vennlig mottatt av kong Magnus, men takket være dronningens mellomkomst fikk han tale med kongen. Hun var kong Håkons hustru og hertug Skules datter, og for enkelte episoder er hun selv den eneste mulige kilde. Verket er således samtidssaga. Sturla hadde ikke vært med på noe av det han skrev om unntagen de tidender fra Island som han av og til gjengir, men han skrev for folk som hadde opplevet det, og han må ha fått opplysninger fra dem. Det er offisiell historieskrivning. Når Sturla Tordarson skal skrive sagaen om Håkon Håkonsson, står han derfor ikke fritt. Han er heller ikke så personlig med i det som skjer, de politiske kampene i Norge og begivenhetene ved det norske hoff var ikke hans sak. Men spenningen mellom hertug Skule og kong Håkon har han forstått, og de to er skildret slik at vi føler det som en tragedie at Skule måtte dø. Sturla har sett konflikten; den gamle og den unge, dronningen mellom de to menn, slik at Ibsen bare kunne gå igang med å dikte Kongsemnerne over stoffet. Boken utkommer i Thorleif Dahls Kulturbibliotek.

I denne thrilleren avslører Alf R. Jacobsen hele historien om hvordan eksilnordmannen Thorleif Monsen tilegnet seg Anders Jahres utenlandsformue, og hvordan de gjenværende 1.5 millioner kroner ble funnet sommeren 1993.

Boka er et festskrift til Torstein Eckhoff i anledning hans 70-års dag i juni 1986 med studenter ved Det juridiske fakultet som bidragsytere og redaktører. Artiklene har tilknytning til Eckhoffs egne fagområder, hovedsakelig for valtningsrett, rettskildelære, rettsfilosofi, prosess og rettssosiologi.

Boka er den første som viser hvordan appellinstitusjonen i sin alminnelighet fungerte i Norge. Fremstillingen ligger i skjæringspunktet mellom rettshistorie og sosialhistorie, og vil kunne interessere både rettshistorikere, historikere og lokalhistorikere, samt andre som er opptatt av livet i Norge tidlig på 1700-tallet.