Forskningsformidling på sitt beste: En bok om en av verdens fremste vitenskapsmenn og en av verdens viktigste teorier. Charles Darwin ble født 12. februar 1809. Vi kan altså feire et dobbelt jubileum i år: Det er 200 år siden Darwin ble født, og 150 år siden Om artenes opprinnelse ble utgitt.I denne boken presenterer sentrale forskere innen ulike fagområder synspunkter på hva Darwin og hans evolusjonsteori har betydd. Første del av boka omhandler Darwins liv, hvordan Om artenes opprinnelse ble mottatt, og hvilken status utviklingsteorien har i dag. Andre del tar for seg hvordan teorien kan benyttes innen forkjellige fagfelt . på godt og vondt, mens siste del tar for seg teoriens konsekvenser for menneskesyn, livssyn og tro.Om forfatterneDag. O. Hessen er professor i biologi ved Universitetet i Oslo. Thore Lie er forlagsredaktør, dr.scient. (biologi) og Ph.D. (vitenskapshistorie). Nils Chr. Stenseth er professor i biologi og leder av Centre for Ecological and Evolutionary Synthesis (CEES) Universitetet i Oslo.

For noe over 60 år siden, i 1961, startet det som i senere tid er kalt den norske billigbokrevolusjonen, og det ble utgitt en rekke banebrytende billigbokserier som innledet en ny epoke innen norsk bokhistorie. Men det kom ut et rikt utvalg av norske billigbokserier også i tiden før 1961, inkludert det som senere skulle bli betegnet som kvalitetsbilligbøker. I den foreliggende boken gis det en beskrivelse av 31 slike norske billigbokserier, som utkom i årene 1886 til 1961, i tillegg til åtte utenlandske billigbokserier, som alle har tjent som forbilder her hjemme. Alle disse seriene kunne tilby billige bøker til folk flest, uavhengig av personlig økonomi og sosial status. De var med på å stimulere leselysten, oppøve leseevnen og ikke minst gi leserne glede ved å tilby både kunnskap og underholdning. Disse seriene kunne virkelig tilby Bøker for enhver og det er denne tilgjengeligheten som er disse billigbokserienes styrke og store fortjeneste! Thore Lie FLS, biolog dr. scient. og sakprosaforfatter. Tidligere forlagsredaktør, bl.a. i Universitetsforlaget og Gyldendal Akademisk. Redaktør og forfatter av en rekke artikler og bøker innen norsk kultur- og vitenskapshistorie. Utga i 2018 boken: En forlegger for alle. Johan Sørensen (1830-1918) og Bibliothek for de tusen hjem.

I 2018 er det 100 år siden forretningsmannen, forleggeren og filantropen Johan Sørensen døde. På 100-årsdagen for hans død er det på sin plass å minnes ham som en betydningsfull norsk kulturpersonlighet, og som en sentral forlegger bak billigbokserien Bibliothek for de tusen hjem, kanskje en av de viktigste i norsk bokhistorie. Sørensen var også en av de første her hjemme som satset på populærvitenskapelig litteratur, han var Darwins norske utgiver og det var i hans bokserie at Darwins hovedverk «The Origin of Species», for første gang kom i norsk oversettelse. Den foreliggende boken består av tre hoveddeler, der første del gir en kortfattet beskrivelse av Johan Sørensens mangfoldige liv, del to omhandler Bibliothek for de tusen hjem, som en del av norsk bokhistorie og siste del gir en beskrivelse av samtlige titler i Bibliotheket, med bibliografiske data, kommentarer og opplysninger om den enkelte forfatter.Det er mitt håp at dette bidraget ytterligere kan belyse denne kanskje litt ukjente, men likevel viktige siden av norsk forlags- og bokhistorie, samt fremheve Johan Sørensens innsats som en forlegger for alle. Thore Lie (f. 1947) biolog dr. scient. og sakprosaforfatter. Tidligere forlagsredaktør, bl.a. i Universitetsforlaget og Gyldendal Akademisk. Redaktør og forfatter av en rekke artikler og bøker innen norsk kultur- og vitenskapshistorie.

Det som i senere tid er omtalt som den norske billigbokrevolusjonen startet opp i 1961, med etablering av en viktig kunnskapskanal inn i det norske samfunnet, i form av en ny generasjons kvalitetsbilligbøker. Disse bøkene åpnet opp en ny verden for kunnskapstørste lesere her hjemme. Landet var inne i en utdanningseksplosjon, der antall studenter økte kraftig, noe som i sin tur også økte behovet for tilgjengelig og helst også billig pensumlitteratur. Her kunne de nye kvalitetsbilligbøkene bidra, slik som f.eks. U-bøkene. Det var også et håp om at de nye bøkene i tillegg kunne fungere som et slags «folkeuniversitet», der alle kunne tilegne seg kunnskap, uavhengig av økonomi og sosial status. Og det var virkelig ny kunnskap som ble gjort tilgjengelig gjennom disse billig- bøkene, i en før-digital tid, med temaer som strakte seg fra politikk og samfunns- debatt til kunnskap om det tredje verden, fra litteraturvitenskap til medisinske spørsmål og fra humaniora til naturvitenskap. Dette siste område var sterkt representert med aktuelle temaer, ikke minst om hva som var i ferd med å skje med vår natur, vårt miljø og vår klode. Dette er da også temaet for denne bibliografien, der det er valgt ut 91 billigbøker som alle omhandler natur, mennesker og miljø. De ulike titlene viser de skiftende temaene som gjennom mer enn 60 år har vært aktuelle innen naturvern og miljøkamp, og mange av bøkene er fortsatt viktige som referanselitteratur og kildemateriale. Thore Lie FLS, biolog dr. scient. Tidligere redaktør i bl.a. Universitetsforlaget og Gyldendal Akademisk. Redaktør og forfatter av en rekke artikler og bøker innen norsk vitenskaps- og kulturhistorie, bl.a. redaktør (sammen med Dag O. Hessen og Nils Chr. Stenseth) av Darwin - Verden ble aldri den samme (2009) og Mendels arv. Genetikkens æra (2015) og forfatter (sammen med Dag O. Hessen) av Mennesket i et nytt lys. Darwinisme og utviklingslære i Norge (2002) og Genenes gåte (2007) og (sammen med Inger Nordal og Dag O. Hessen) Kristine Bonnevie. Et forskerliv (2015). Utga i 2022 boken Gregor Mendel. En jubileumshistorie.

Gregor Mendels omfattende krysningsforsøk med erteplanter og de senere mendelske arvelovene, har med rette gitt ham betegnelsen «genetikkens. far» og han regnes i dag som et av vitenskapens største navn. Historien om Gregor Mendel er en av de mest spennende, og kanskje også myteomspundne innen vitenskapshistorien. I denne boken beskrives, på grunnlag av nyere kunnskap, Mendels liv og forskning, forholdet Mendel og Darwin, samt tiden frem til gjenoppdagelsen av Mendels. resultater i år 1900, og etableringen av fagområdet genetikk. Bokens siste kapittel omhandler det første kjennskapet til Mendel i Norge.

Arnold Juklerød ble tvangsinnlagt på Gaustad sykehus 22.11.1971 og møtte ved innleggelsen dir. / professor Ørnulv Ødegård. Siden ble han "behandlet" av en serie av Gaustads ansatte. "Du må lære å forstå at skal du kunne tilpasse deg dagens samfunn så må du være mer fleksibel når det gjelder sannheten". Juklerød svarte: "Dagens korrupte samfunn? Kan du konkret påpeke noe unormalt i det jeg sier og skriver?" Psykiateren: "Det normale kan være å bli unormal!" Juklerød: "Nå må du gi deg, det normale er og blir normalt" og videre fra Juklerød: "Men det kan bli og har blitt så mye unormalitet i samfunnet at det normale blir karakterisert som unormalt, og det unormale blir karakterisert som det normale."

Boka er først og fremst ei samling anekdoter og historier om personer knyttet til Universitetet i Oslo, men den er også ei innføring i det akademiske liv i hovedstaden fra tidlig på 1800-tallet og fram til våre dager. Har ordforklaringer, litteraturliste, person- og fagregister.

Mikroskopet er et av de viktigste forskningsinstrumentene innen mange sentrale fagområder, bl.a. biologi og medisin. Denne nye reviderte utgaven er oppdatert både med hensyn til ny teknologi og nye metoder. Boka omhandler selve mikroskopet, dets oppbygging og virkemåte, samt en innføring i optiske prinsipper og en beskrivelse av de viktigste mikroskoptypene. Det gis også en oversikt over de viktigste mikroskopiske teknikkene og framstilling av preparater innen biologi og medisin. Morten Motzfeldt Laane er professor ved Elektronmikroskopisk laboratorium for biologiske fag, Universitetet i Oslo. Thore Lie er forlagsredaktør og Dr. scient. i molekylærbiologi.

Mikroskopet er et av de viktigste forskningsinstrumentene innen blant annet biologi og medisin. De ulike mikroskopiske metodene har stor betydning innen fagfelter som biologisk systematikk, medisinsk diagnostikk, sykdomsbekjempelse, genteknologi, næringsmiddelkontroll, materialsikkerhet, og etterforskningsteknikk. I denne boken er det lagt vekt på å beskrive moderne mikroskopi på en lettfattelig måte, slik at mikroskopet fungerer etter forutsetningene og brukeren kommer frem til et vellykket resultat. På tross av mikroskopiens store betydning, har faget vært ansett som omkostningskrevende og teknisk vanskelig. Her viser forfatterne hvordan man med enkle digitale teknikker og rimelige omkostninger kan oppnå resultater som er fullt på høyde med dem man får fra avanserte forskningsmikroskop. Boken inneholder også beskrivelser av de vanligste fargemetodene for fremstilling av preparater og gir en oversikt over en rekke mikroskopiske teknikker, både enkle og mer avanserte. Boken gir nyttige grunnkunnskaper for alle som bruker mikroskopet, både yrkesmessig og på hobbybasis. Morten Motzfeldt Laane, dr. philos. og professor ved Institutt for molekylær biovitenskap, Universitetet i Oslo, der han arbeider med cellebiologiske og biofysiske problemstillinger. Han har utviklet en rekke teknikker innen både lys- og elektronmikroskopi. Fellow of Royal Microscopical Society, Oxford. Thore Lie, dr.scient., Ph.D. og forlagsredaktør. Han har tidligere arbeidet som forskningsstipendiat (NAVF) ved Universitetet i Oslo og har omfattende forsknings- og undervisningserfaring innen mikroskopi. Fellow of The Linnean Society, London.

Boka gir nyttig basiskunnskap for alle som bruker mikroskopet. Del 1 omhandler selve mikroskopet, dets oppbygging og virkemåte, samt en innføring i optiske prinsipper og en beskrivelse av de viktigste mikroskoptypene. Del 2 beskriver de viktigste mikroskopiske teknikkene og framstilling av preparater innen botanikk, zoologi og medisin.

Løsningen av genenes gåte er kanskje menneskehetens største intellektuelle triumf, ikke minst i kraft av de mulighetene den gir for å endre livets spilleregler. Dag O. Hessen og Thore Lie forteller den fascinerende historien om avsløringen av livets dypeste hemmeligheter.

Denne boken, som utgis i forbindelse med at Universitetet i Oslo feirer 200 år, er først og fremst en samling anekdoter og historier om personer knyttet til Universitetet, men den er også en innføring i det akademiske liv i hovedstaden fra tidlig på 1800-tallet og frem til våre dager. Anekdotene er alle hentet fra originalkilder og er ordnet kronologisk etter personene de forteller om. Der det dreier seg om flere anekdoter, er de ordnet slik at de gir et riss av hovedpersonens liv og virke. Samtidig gir de også en - svært kortfattet! - universitets- og faghistorie. Bokens illustrasjoner er hentet fra samtidens vittighetsblader. Kjell M. Paulssen, konsulent og oversetter, cand.philol. Medarbeider i leksika, ordbøker og andre oppslagsverk.. Har vært vitenskapelig assistent (lingvistikkhistorie) ved Universitetet i Oslo. Arbeider med universitets- og vitenskapshistorie. Thore Lie, seniorredaktør, dr.scient. Forskningsstipendiat (NAVF) 1981-84 ved Universitetet i Oslo. Forlagsredaktør 1985-2010, senior-redaktør fra 2010. Forfatter og redaktør av en rekke artikler og bøker innen bl.a. områdene norsk kultur- og vitenskapshistorie.

I løpet av de siste årene har de fleste fått et forhold til begrepene "gen" og "DNA". Media melder stadig om at man nå har funnet genet for nok en egenskap, DNA-profilering har revolusjonert kriminaletterforskningen, og bioteknologi har gitt medisinen helt nye muligheter. Men hva vet vi egentlig om dette mytiske molekylet? Løsningen av genenes gåte er kanskje menneskehetens største intellektuelle triumf, ikke minst i kraft av de mulighetene den gir for å endre livets spilleregler. Dag O. Hessen og Thore Lie forteller den fascinerende historien om avsløringen av livets dypeste hemmeligheter - fra Darwin i 1859 publiserte sin teori om livets utvikling og Mendel i 1865 lanserte sine observasjoner av arvelige egenskaper hos erteplanter, til Crick og Watson i 1953 publiserte sine funn om DNA-molekylets oppbygning. Nyere oppdagelser er også omtalt. Dette er i tillegg en historie om forskningens natur på godt og vondt, om personlige dramaer og intriger og om faglige tragedier og triumfer.

Sandra er en av de mange som drømmer om å få begynne å ri. Hun får lov til å hjelpe Vamilla i stallen, og her lærer hun mye om hester. Hun får blant annet vite hvordan hun skal stelle hesten, hvordan en strigler, renser hovene og saler den. En fotografisk faktabilledbok med lettlest kunnskap om hester for nybegynnere. Ordliste med rideuttrykk. 5-9 år. Eskil Svensson har tatt de flotte fargebildene og Thore Lie har oversatt boken.

Norske myndigheter anvender i økende grad evaluering, både som kunnskapsgrunnlag og som verktøy i politikkutforming og ved gjennomføring av tiltak. Dette skjer innenfor de fleste samfunnsområder. Hensikten med Evaluering. Tradisjoner, praksis, mangfold er å gi bedre innsikt i og forståelse av hva evaluering er, og å vise bredden og mangfoldet i evalueringsfaget i dag. Sentralt i boka er drøfting av spørsmål om verdier og kriterier i evaluering, og forholdet mellom evaluering og forskning. Forfatterne tar for seg en rekke eksempler på evalueringspraksis, for eksempel knyttet til styring og kontroll av barnverninstitusjoner, store investeringsprosjekter og lover. Anne Halvorsen er førsteamanuensis ved Institutt for sosiologi og sosialt arbeid ved Universitetet i Agder. Einar Lier Madsen er forskningsleder for entreprenørskap, innovasjon og regional utvikling i Nordlandsforskning. Nina Jentoft er forsker og gruppeleder for velferdsforskning i Agderforskning. Bidragsytere i boka: Gry Agnete Alsos, Jostein Askim, Bergljot Baklien, Tom Christensen, Peter Dahler-Larsen, Erik Døving, Beate Elvebakk, Harald Furre, Anne Halvorsen, Aase Marthe Johansen Horrigmo, Tommy Høyvarde Clausen, Nina Jentoft, Åge Johnsen, Thore K. Karlsen, Bodhild Laastad, Elisabet Ljunggren, Einar Lier Madsen, Jon Christian Fløysvik Nordrum, Oddgeir Osland, Knut Samset, Astrid Skatvedt, Anne Marie Støkken, Sidsel Sverdrup og Kristin Tornes.