Vegetariska allt i ett-sallader med härlig smak Här är boken som introducerar den nya salladen – en hel måltid gjord på gröna hälsosamma råvaror med kontraster i smak och textur. Vegetariska allt i ett-sallader som är fria från raffinerat socker och i många fall även glutenfria och veganska. Lyxiga, rejäla sallader som alla enkelt kan laga och som mättar alla sinnen. Här finns både varma och kalla sallader, gröna tillbehör, krämiga dressingar och fröknäcken – alla med häftiga smaker, konsistenser och texturer. Ett enkelt sätt att få in mer grön, ren och hälsosam mat såväl i vardagen som till helgen. Vad sägs om till exempel Primörsallad med bovete, snabbsyrad zucchini och jordgubbsdressing; Pumpabowl med quinoa, rödbetsbollar och chevrèkräm; Nudelsallad med tamarifräst tofu, syrad gurka och jordnötsdressing; So¨tpotatissallad med kantareller, ka°l och koriandermajonna¨s; Gro¨nka°lspesto med rostade mandlar och Basilika- och pecorinokräm? ”The new green salad är en växtbaserad och matig blandning av härligt näringsrika, hälsosamma och läckra gröna råvaror i olika färger, smaker och texturer.”

Her får du 50 oppskrifter på sunne, smakfulle og ikke minst mettende vegetarretter. Therese Elgquist forteller deg hvordan du planlegger og komponerer alt-i-ett-salater - friske og spennende blandinger av bladgrønt, grønnsaker, rotfrukter, gryn og belgvekster - som inneholder det du trenger av næringsstoffer. Her finner du oppskrifter på kalde retter, lune salater, grønt tilbehør og et helt kapittel med dressinger laget med fersk frukt og bær, urteolje og pesto, som gir retten det lille ekstra. Boken har også et råvareleksikon og tips om basisvarer som det lønner seg å ha i skapet for å kunne lage noe spontant. Hver rett er merket med om retten er vegansk, glutenfri eller uten nøtter.

Salater og vegetarretter.

Hvilken plass bør arbeid med litteratur ha i barnehagen? Litteraturarbeid i barnehagen tar for seg litteraturdidaktiske spørsmål. Boka gir svar på hvorfor litteratur er viktig, hva slags litteratur man kan arbeide med i barnehagen, og hvordan litteraturformidling kan foregå der. Litteraturteori og sjangerlære ses i sammenheng med et rikt utvalg barnelitterære eksempler, deriblant bildebøker, fagbildebøker, barnelyrikk og digital litteratur. I tillegg belyses ulike pedagogiske problemstillinger, også fra et ledelsesperspektiv. Litteraturarbeid i barnehagen retter seg mot barnehagelærerstudenter, barnehagelærere og andre som interesserer seg for litteraturformidling i barnehagen. Therese Garshol Syversen er stipendiat ved Høgskolen i Innlandet. Hun arbeider med en doktorgrad om barnehagelærerutdanning og litteraturformidling.

Alle elever har rett til et godt psykososialt miljø. Likevel utsettes mange elever for mobbing og krenkelser på skolen, eller opplever å være i et dårlig skolemiljø. Hva kan skoler gjøre for å gi elevene et godt miljø? Forfatterne viser i denne boka at det er to hovedstrategier skoler tar i bruk i arbeidet med det psykososiale miljøet: atferdsregulering og bygging av gode relasjoner mellom lærer og elev. De viser hvordan strategiene begrunnes, hva innholdet i strategiene er, og hvilke utfordringer strategiene møter. Samtidig peker forfatterne på former for krenkelser, mobbing og dårlig miljø som går igjen selv ved skoler som bruker disse strategiene. Enten som «blinde flekker» utfordringer som går under de voksnes radar, eller som «harde nøtter» utfordringer som lærerne ser og tar tak i, men ikke får bukt med. I boka diskuterer forfatterne behovet for å utvikle flere strategier for å adressere også de harde nøttene og de blinde flekkene og for å skape nulltoleranse for mobbing i praksis. Boka bygger på rapporten «Skolers arbeid med elevenes psykososiale miljø. Gode strategier, harde nøtter og blinde flekker» fra 2016. Høyoppløst bilde Anmeldt: Elevenes psykososiale miljø Ingunn Marie Eriksen er forsker ved Velferdsforskningsinstituttet NOVA, OsloMet. Selma Therese Lyng er forsker ved Arbeidsforskningsinstituttet AFI, OsloMet.

Høsten 2020 kom lærelyst inn som et nytt begrep i vurderingsforskriften. Elever som har lærelyst, er gjerne mer utholdende i læringsarbeidet enn elever som mangler lærelyst. Utholdenheten gir over tid bedre læringsresultater og en opplevelse av mestring. I denne boka presenteres åtte tilnærmingsmåter for å bidra til lærelyst i vurderings- og læringsarbeidet. Hvert kapittel avsluttes med aktiviteter og refleksjonsoppgaver.

Hvordan skal elevene lære å regulere sitt eget læringsarbeid? I de siste årene har det å lære elevene læringsstrategier og involvere elevene i vurderingsarbeidet fått mye oppmerksomhet. Målet har vært at elevene selv skal regulere sin egen læring og finne ut hvor mye støtte de trenger i læringsarbeidet sammen med læreren. Dette er lærerens ansvar. Denne boka viser hvordan læreren kan hjelpe eleven til selvregulering, og forfatteren hevder at dette er noe av det viktigste skolen kan arbeide med. Her støtter hun seg blant annet på forskningen til The Assessment Reform Group i England og John Hatties metastudie. Boka er først og fremst skrevet for grunnskolelærerstudenter på 5.-10. trinn, men den egner seg også for lærere og skoleledere som arbeider aktivt med vurdering for læring i skolen. Therese Nerheim Hopfenbeck har vært ansatt som forsker ved Oxford University Centre for Educational Assessment siden 2012. Hun har tidligere jobbet ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS), ved Universitetet i Oslo, hvor hun også tok sin doktorgrad om læringsstrategier med utgangspunkt i data fra PISA 2006.

Hva trenger du som lærer å vite om elevvurdering? De siste ti årene har elevvurdering fått økt oppmerksomhet i skolen, både nasjonalt og internasjonalt. Det forventes at lærere skal gjennomføre, tolke og bruke resultater fra nasjonale prøver, samtidig som de skal beherske en daglig undervisningspraksis som involverer vurdering for læring i klasserommet. Skolen er en del av et kvalitetssystem hvor politisk nivå studerer elevresultater i et internasjonalt perspektiv gjennom komparative studier som TIMSS, PIRLS og PISA. Kommuner ansvarliggjør lærere for elevenes resultater i større grad enn tidligere. Denne boka gir et overblikk over ulike former for elevvurdering, med utgangspunkt i ulike forskningsstudier fra blant annet Norge, Irland og England som forfatteren har ledet og/eller deltatt i. Boka er skrevet med tanke på hva som kan være viktig kunnskap for lærere og studenter i arbeid med å sikre en rettferdig elevvurdering, og tar derfor også opp temaer som bruk og misbruk av vurderingsdata og vurdering sett fra elevenes perspektiv. Therese Nerheim Hopfenbeck er Director for Oxford University Centre for Educational Assessment (OUCEA) ved Universitetet i Oxford. Hopfenbeck leder to store forskningsprosjekt ved OUCEA, Assessment for Learning in Africa (2016 2019) og PIRLS for Teachers (2015 2016). Hun er også nasjonal forskningsleder for Englands deltakelse i PIRLS 2016.

Hvilke tegn ved barns atferd gir grunn til bekymring? Denne boka skal hjelpe voksne til å fange opp signalene når barn lider under omsorgssvikt. Og ikke minst: Hvordan samarbeide med barnevernet til barnets beste? Ansatte i barnehage, skole, helsestasjon og tannhelsetjeneste kan møte barn som lider under omsorgssvikt. Noen møter dem på et tidlig tidspunkt i barnas liv. Til tross for dette, blir flertallet av disse forholdene aldri meldt til barneverntjenesten. Innhold - Bekymringsmeldingen - Barneverntjenestens ulike tiltak - Tegn som kan gi grunn til bekymring - Behovene til barn med atferdsproblemer - Observasjon av atferd - Ulike skjema til kartlegging Boka er skrevet ut fra et barnevernfaglig perspektiv. Bokas temaer vil berøre leseren, ikke bare som fagperson og ansatt, men også som privatperson og foreldre. Mange vil i egen oppvekst, egen familie eller eget nettverk på en eller annen måte være berørt av temaene vi her tar opp.

Har du noen gang følt at det er bøker du virkelig burde ha lest? At du havner i pinlige situasjoner i selskapslivet fordi du har hull i bokhylla? Her er løsningen! Janne Stigen Drangsholt (Ingrid Winter-bøkene) har i lengre tid bidratt til NRK-podkasten «Kjente bøker på 4 minutter» med stor suksess. Nå har hun slått seg sammen med tegneren Therese G. Eide («Intet nytt fra hjemmefronten»), og resultatet er en morsom, lettfattelig og overraskende nyttig innføring i 66 klassikere hentet fra hele litteraturhistorien. Homer og Astrid Lindgren, Shakespeare og Knausgård, Woolf og Mantel, gammel og ny og høy og lav: alle er representert og tilgjengeliggjort på beste vis. Underveis ler du så du setter kaffen i halsen samtidig som du blir klokere. Etterpå kan du enkelt briljere med kunnskapen i alle sosiale lag, og ingen vil kunne avsløre at du ikke har lest bøkene...

En kriminalhistorie med mystiske sider, en kjærlighetshistorie med forviklinger, en vill skrøne fra dagens Tornedalen - kort sagt en ny roman av Mikael Niemi. Vi er tilbake i Pajala, i landskapet vi kjenner så godt fra "Populærmusikk fra Vittula". Den pensjonerte tolleren og folkeskolelæreren Martin Udde blir funnet drept på en meget spesiell måte, og det er ingen mangel på mistenkte. Byen er full av sterke følelser og minner som man forsøker å gjemme og glemme - og det meste kan knyttes til språk. Svensk og tornedalsfinsk summer i Pajala. Men kan man myrde på grunn av et språk? Det lokale politiet får forsterkninger fra Stockholm da Therese Fossnes fra Rikskrim sendes nordover for å lede etterforskningen. Det som kan se ut som en vanlig kriminalsak, forgrener seg raskt i mange retninger.