Stabenfeldt, Stavanger. 147 s., fotoplansjer, faksimile av Arne Garborg-brev

Dreyers forlag

#4 i serien Små hefter fra Stavanger og Rogaland Regninger av Henry Imsland

Hylle 108. Tegninger av Henry Imsland

Aschehoug

John Sirevåg har tatt en fotografisk rundreise på Jæren. Fra vakre strender, bybilder og til den fantastiske naturen på Høg-Jæren. Sirevåg har en unik måte å bruke lys og fargene i naturen på. Et utvalg av Theodor Dahl sine tekster følger også noen av bildene i boken. Velkommen til Vårt vakre Jæren! BOKEN ER PÅ NORSK MED ENGELSK OVERSETTELSE!!

I 2011 er det 125 år siden bladmannen og fortelleren Theodor Dahl ble født, og det er 65 år siden han døde. Om Theodor Dahl er det skrevet at "han var en av de fineste kjennerne av det jærske folkeliv - slik det var fra gammelt av - før traktoren overdøvet lerkesangen og vipeklangen på Jæren." Gjennom sine snaut seksti leveår, samlet Dahl en kostelig skatt av såkalte "minne", slåser og sagn som hadde ligget godt gjemt i det jærske folkesinnet gjennom generasjoner. Theodor Dahl plukket opp og la i sin nistekorg, mye av det som har kalt på smilet og låtten gjennom mange tiår, oftest ispedd durabelige doser av mellommenneskelig medfølelse. Han evnet å bore seg ned til alt det rike spillet i menneskesinnet som han senere skulle sette ord på i radlestunder og godlag - og ikke minst i avisspaltene... Gjennom førti år satte han sitt solide stempel på aviser i Stavanger, aller mest og lengst i "Stavangeren". Han var en original i ordets aller beste forstand. Hvis bladmannen Theodor hadde fått oppleve dagens journalistikk, ville han formodentlig ha delt samtidsfornemmelse med sin åndsbror Sigbjørn Obstfelder: "Her er så underligt..."

Denne boken er en antologi hvor du inviteres til en litterær vandring i Nordmarka. Her finner du bidrag av Peter Chr. Asbjørnsen, Mikkjel Fønhus, Theodor Caspari, Paul Bukier, Gunnar Larsen, Johannes Dahl, Halvdan Olaus Christophersen, Reidar Holtvedt og Knut A. Nilsen. Med kildehenvisninger.

En kort historie om norsk kunst gir en enkel og god innføring i norsk kunst.historie. Boken gir deg en gjennomgang av den .norske kunsthistorien fra bronsealderen og frem til i dag. Boken tar .leseren gjennom en forklaring både om hva kunst er, og hvordan man .definerer norsk kunst gjennom norsk kunst.historie, en forklaring av forskjellen mellom norsk og .annen skandinavisk kunst og så noen betraktninger om hvorfor samtidskunsten er som den er. .Avslutningsvis har den en flott gjennomgang av noen av landets mest spennende museum og gallerier. Med Andreas Kolles gode og .forklarende tekst om mesterverk av store norske .kunstnere som Peder Balke, Christian Krogh, Edvard Munch, Harriett .Backer, Theodor .Kittelsen, J.C. Dahl, Gustav Wentzel, Kitty Kielland, Harald Sohlberg .er dette en perfekt innføring i den norske .kunsthistorien.

Anne Sverdrup-Thygeson skrev i sin bok Skogen (2023) at «Skogen er myldrende og magisk, rik på arter og myter, og løper som en grønn renningstråd gjennom vår historievev». Utstillingen på Blaafarveværket viser et bredt utvalg motiver skapt av norske kunstnere som gir flerfoldige passasjer inn i skogens vidunderlige og omskiftelige verden. Det er ikke lenge siden skogen var stedet der vi levde våre liv, i dag er skogen stedet vi aktivt søker tilbake til. Hver sommer på Blaafarveværket byr på unike opplevelser, i utstillinger med bilder av høyeste kvalitet. Disse er samlet for vårt store publikum, og valgt med kjærlighet og glede. Ingen steder kommer man god kunst så nær som hos oss. Utstilte kunstnere (alfabetisk): Anders Askevold, Peder Balke, Knud Baade, August Cappelen, Johan Christian Dahl, Johan Fredrik Eckersberg, Erling Enger, Thomas Fearnley, Joachim Frich, Astri Welhaven Heiberg, Thore Heramb, Lars Hertervig, Theodor Kittelsen, Gerhard Munthe, Georg Anton Rasmussen, Axel Revold, Frithjof Smith-Hald, Henrik Sørensen, Adolph Tidemand, Frits Thaulow, Jakob Weidemann, Gustav Wentzel og Frans Widerberg. Den rikt illustrerte boken som følger utstillingen på Blaafarveværket sommeren 2024 inneholder tekster av Tone Sinding Steinsvik, Lasse Hermansen Bjørnland, Signe Endresen, Svein Olav Hoff og Sverre Følstad.

Det finns nästan ingen aspekt av nazismen eller Tredje riket som inte nagelfarits av forskare, författare och journalister. Wehrmacht är den mest grundligt undersökta och utvärderade armén genom tiderna, och det har knappt funnits en enda person i närheten av Hitler som inte fått en egen biografi. Ändå lyckas Norman Ohler i denna bok lyfta fram något delvis okänt. Även om det har skrivits enskilda vetenskapliga och journalistiska artiklar i ämnet är förvånansvärt lite känt om droger i Tredje riket. För första gången ges här en bredare helhetsbild. När Tyskland 1940 anföll Frankrike var de tyska Wehrmachtsoldaterna höga på 35 miljoner doser Pervitin - en typ av drog som i dag är mer känd i form av crystal meth. Detta metamfetamin kom att bli något av en folkdrog i det nationalsocialistiska Tyskland. Det fanns tillgängligt på alla apotek och var, enligt Ohler, en viktig komponent i blixtkriget. Hitler var själv en storkonsument av droger och hösten 1944, när han ledde sin sista offensiv, stod han under påverkan av Eukodal - en stark opioid besläktad med heroin. Hans livläkare, Theodor Morell, försåg honom fram till självmordet i bunkern med en stor mängd olika substanser. Denna bok ger oss en delvis ny bild av vilken betydelse som drogerna spelade i Tredje riket, från maktövertagandet 1933 till undergången 1945. NORMAN OHLER (f. 1970) är författare till flera prisbelönade romaner och filmmanuskript. Det krävdes fem års arkivstudier för att skriva Droger i Tredje riket , som är hans första fackbok. "En av förra årets mest intressanta böcker." Frankfurter Allgemeine Zeitung "Naturligtvis är det svårt att leda tablettkonsumtion i bevis. Själv tycker jag att den här boken fyller en lucka. På tvärs mot sin renhetsideologi knarkade nazisterna uppenbarligen nästan ihjäl sig. Det förklarar deras ofattbara segrar och deras ofattbara grymheter. Med "Ledaren" på dödsvandring in i dimman." Leif Y Dahlberg, Gotlands Tidningar

Teodor sitter på rommet sitt. Han er rasende på pappa og ganske særlig på pappas nye kjæreste. Da sitter hun plutselig på sengen hans. En liten dame i rød kjole. "Du hater dem, gjør du ikke?" sier hun og går. Tvers gjennom veggen. Leseløvene er lette å lese, med korte linjer og stor skrift. Bøkene passer for barn fra syv år som kan få oppleve gleden ved å lese en hel bok selv.

Boken gir en innføring i sentrale temaer i statisk tingsrett, begrenset til spørsmål om fast eiendom. Hovedtemaene er knyttet til pensumkrav for jusstudenter, herunder eiendomsrettens nærmere innhold og grenser, strandretten, sameie, servitutter, naborett, hevd og allemannsretten. Flere av disse temaene er enten regulert i ulovfestet rett eller bygger på knappe lovtekster. Fremstillingen fremhever dermed gjennomgående de viktigste rettskildene og hensynene man må ha oversikt over for å kunne anvende reglene i praksis, og gir leseren illustrasjoner der disse forenkler. Enkelte problemstillinger som er særlig relevante med tanke på eksamen er videre grundig behandlet. Boken er skrevet slik at studentene vil bli godt utrustet til å drøfte de mer utfordrende problemstillingene den statiske tingsretten byr på, og det er lagt vekt på å forklare sammenhengene i faget. Boken kan brukes både som innføringslitteratur og som repetisjon før eksamen. Theodor Karlsen er advokatfullmektig i Advokatfirmaet Haavind. Han er tidligere redaktør i Jussens Venner, og har lang erfaring som journalist for flere av landets største nyhetsredaksjoner. Som student vant han EEA Moot Court 2022, hvor han også fikk prisen for beste prosederende. Forfatteren skrev 1. opplag av denne boken som student ved fjerde studieår ved Universitet i Bergen.

Et utvalg sentrale artikler fra det 20. århundres litteraturvitenskap. 2. utgaven er grundig oppdatert og korrigert. I norsk oversettelse presenteres klassikere som Viktor Sjklovskijs "Kunsten som grep", Cleanth Brooks' "Ironi som strukturelt prinsipp", Roland Barthes' "Virkelighetseffekten", Michel Foucaults "Hva er en forfatter?", Julia Kristevas "Fra én identitet til en annen" og Theodor W. Adornos "Tale om lyrikk og samfunn". Noen tekster drøfter grunnleggende problemer av vitenskapsteoretisk karakter, mens andre tar opp problemstillinger knyttet til sjanger og retorikk, forfatter og skrift, litteratur og samfunn. Her er eksempler på russisk formalisme, anglo-amerikans nykritikk, feministisk teori og dekonstruksjonskritikk. Sammen gir tekstene et inntrykk av mangfoldet og spenningen i litteraturteorien i det 20. århundre. Artiklene har vært kjernetekster i litteraturstudiene ved norske universitet og høgskoler gjennom mange år. I grundig revidert utgave er antologien også tilpasset nye litteraturprogrammer. Boken henvender seg også til et bredere, litteraturinteressert publikum.

Kulturindustri. Opplysning som massebedrag er et sentralt essay fra Franfurterskolens klassiker: Opplysningens Dialektikk. All kultur er i våre dager bare industrielt fremstilte produkter beregnet på massenes konsum. Oversatt av Arne Sundland. Kultur som et alternativ til de økonomiske drivkrefter hører fortiden til. I dette ser Adorno og Horkeheimer demokratienes barbari. Oversatt av Arne Sundland. Nr. 3 i Cappelens upopulære skrifter.