Liggende sånn som du lå, helt naken, sammenkrøpet i en slags fosterstilling som fikk deg til å virke magrere enn du egentlig var, med ansiktet delvis skjult i hendene, som om du instinktivt forsøkte å beskytte deg mot en innbilt trussel, ville du aldri ha vært i stand til å gi en beskrivelse av deg selv, ikke uten først å ha vært tvunget til å åpne øynene for å få et lite glimt av hvordan du faktisk så ut der du lå, og du aktet ikke å la deg tvinge, så du åpnet ikke øynene. Naturligvis gjør du ikke det, kan jeg huske at jeg tenkte. I "Forsøk på å bevege seg med mørkets hastighet" møter man sjåføren av en Porsche 911 Carrera, ihjelslått og dumpet i en gjødselbinge; den gjenlevende som forlater byens lys til fordel for en nedsnødd forstadstilværelse; en kontoransatt som kveld etter kveld sitter bak et speilglassvindu og iakttar de forbipasserendes skrekkslagne reaksjoner på sitt eget speilbilde. Felles for dem alle er det mørke begjæret etter å oppløses i ingenting. "Forsøk på å bevege seg med mørkets hastighet" er syv variasjoner over forestillingen om forsvinningspunktet, formulert i Terje Holtet Larsens presise og frydefullt kompromissløse prosa.

Alle snakker om været. Bjørn Gabrielsen gjør noe med det. En humoristisk og faktaspekket bok om nordmenn og vinteren. Mens vinter og kulde utgjør en sentral del i den nasjonale mytologien og selvforståelsen i Norge, legges enorme ressurser ned i en fornektelse av årstiden. Lite tyder på at sprengfyring, sydenturer, posisjonering i vintersport og et voldsomt utbygget brøytevesen har gjort vinteren til en mer behagelig tid. Med Vinterkrigen velger den kjederøykende filmkritikeren Bjørn Gabrielsen å oppsøke vinteren på sitt aller verste. Mottoet er: Alle snakker om været. Bjørn Gabrielsen gjør noe med det! Lesere med sans for intelligent humor kan begynne å glede seg! Bjørn Gabrielsen (f. 1967) er journalist og anmelder for bl.a. Dagens Næringliv og Natt & Dag. Han debuterte som forfatter i 2001 med Lutefisk på prærien, til stor glede for både lesere og kritikere.

34 av Kjell Askildsens mesterlige noveller, i et utvalg som veksler mellom eldre og nyere noveller. Utvalg og forord av Terje Holtet Larsen. "Det er en invitasjon til noe som forhåpentligvis vil kunne gi nye opplevelser av den enkelte novellen og av dette forfatterskapet, et forsøk på å åpne for noen nye perspektiver. Fordi man har å gjøre med en forfatter som har utforsket det lille prosaformatets muligheter med en sånn intensitet, er det snakk om komplekse tekster. Klare, men ikke enkle. Hvis man leser dem i et litt annerledes lys enn det man er vant til, risikerer man å oppdage noe annet, noe nytt." Fra Terje Holtet Larsen forord. Boka inneholder 34 av forfatterens noveller hentet fra novellesamlingene "Heretter følger jeg deg helt hjem" (1953), "Kooperatøren" (1954), "Kulisser" (1966), "Ingenting for ingenting" (1982), "Thomas F's siste nedtegnelser til almenheten" (1983), "En plutselig frigjørende tanke" (1987), "Et stort øde landskap" (1991), "Hundene i Tessaloniki" (1996) og "Samlede noveller" (1999).

Unaturlig dødsfall meldes er en dypt engasjerende fortelling fra legemiljøet. Romanen er blitt en leserfavoritt og skapte sterk debatt da den kom ut. Vera Wiehe er en ung, ambisiøs lege. Hun kjemper for å få innpass i det etablerte mannsfellesskapet blant kirurgene på et norsk regionssykehus. Tempoet er stort og kravene høye. Innad er justisen beinhard, og ingen utenfra får innsyn.Så dør et ungt, friskt menneske etter et rutineinngrep. En av Veras ferske kolleger blir stående alene med skylden. Men er svaret så enkelt?«Kriminelt bra sykehusroman.»Adresseavisen«Unaturlig dødsfall meldes er en knalldebut.»Bjørn Gabrielsen, Dagens Næringsliv«Debutroman med skremmende gode observasjoner fra sykehusmiljø.»Inger Bentzrud, Dagbladet«. en spennende underholdningsroman som har alt som skal til, og enda litt .»Terje Holtet Larsen, Bergens Tidende

Med undertittelen Et vintereventyrskriver den danske forfatteren Klaus Rifbjerg sin romanversjon av forholdet mellom de to norske polfarerne Nansen og Johansen. Da Hjalmar Johansen får hyre på «Fram» og får være med på nordpolekspedisjonen til Fridtjof Nansen, går noen av ungguttens heteste drømmer i oppfyllelse. Men den polare hverdagen er ikke noen drøm.I denne lavmælte romanen, som forholder seg ganske så fritt til det vi faktisk vet om virkelighetens Nansen og Johansen, skildres en ung manns drømmer og hvordan de blir til virkelighet. Johansen havner bokstavelig talt i lykkens favn. Men konsekvensene er fatale. Drømmerens lengsel er flytende som polens geografiske stilling, og overfor verdenserobrerens mer pragmatiske holdning må den briste. En fortelling om en ung manns morssavn, om hans beundring for den store helten og hans derpå følgende skuffelse. En lavmælt og sørgmodig-vakker roman som setter ord på maskuline følelser og maskulin ensomhet.

De beste nye novellene skrevet av unge, norske forfattare. Inneholder:Annette Mattsson: Borte Rolf Enger: Tibor Boleas parfyme Frode Grytten: Eg blir her, eg drar ikkje He Dong: Ni Øivind Hånes: En litt lubben tysker på vei opp av et badekar Jo Nesbø: Gloria Live Surlien: En påbegynt bevegelse Line Baugstø: Kvinnen i den lille gondolen Odd. W. Surén: Snøen Brit Bildøen: Luft rundt. Manchester 17.06.96 Gro Dahle: Ønskesneglen Jonny Halberg: Like nord for kirka Tormod Haugland: Den som ikkje et Christian Refsum: Sommer Håvard Syversten: Stillas Soudabeh Alishahi: Min vakre Eksistens Terje Holtet Larsen: Øvelse i taushet Merethe Lindstrøm: Stillhetens hav Beate Grimsrud: Den lange turen Levi Henriksen: Søstrene Bergkvist Kristine Næss: Vekst Robin Lindemuelder: St. Hans (To kranser på holmen) Øyvind Rimbereid: Opp ned Sigmund Jensen: Antikvarens datter Per Andreas Persson: Mamma Aage Borchgrevink: KHT Harald Rosenløw Eeg: Willy Olsen er her Vidar Kvalshaug: Sprit juger ikke John Erik Riley: Survivor guilt Kyrre Andreassen: Det er her du har venna dine Jens M. Johansson: Rett ned. Åpne øyne Øystein Jørgensen: Dere var så like dere to Alexander Melli: Parallellitet Mattis Øybø: SK0544 Amsterdam.Oslo 10.08.2003, kl. 16.05 Ari Behn: Slutt Tore Renberg: Film Tonje Røed: Karneval Heidi Linde: Cinderella Hammeren Trude Marstein: Noen harry mennesker . Christer Mjåset: Firfislen Bjarte Breiteig: Stockholm Lars Ramslie: Passe-partoutene fordelt utover soveromsveggene .Bjørn Esben Almaas: Otto Ingeborg Arvola: Livet i et skilpaddeskall Synne Sun Løes: My forsvinner Peder Skou: Søndag, ettermiddag og kveld Steffen R. M. Sørum: Ambisjoner 2003 Øystein Vidnes: Byrkjelo Endre Lund Eriksen: Eg har mista pappa Gaute Heivoll: Fotografisk Johan Harstad: vietnam. torsdag

Jeg-personen i denne romanen er en forfatter som dyrker tilværelsen som hjemløs. Han har alt han eier i en skulderveske i en oppbevaringsboks, og han har lenge hatt det med å forsvinne. Han lider av uvirkelighet, en engelsk lidelse han oppdaget i en av fortellingene til den argentinske forfatteren Jorge Luis Borges.

Forfatteren av romanen Home is whereyoudie, sier Mr. Saunders blir invitert til herreklubben The Dandy Dilettants, hvor han treffer på lapsen og dagdriveren Oskar Muri jr. Fortellingen som følger er en nedtegnelse av Oskar Muri jr.s oppvekst og liv hos foreldrene på Slemdal og hos tanten på Frogner, om forfedrenes storhet og ruin og om tilværelsen i skyggen av den foretrukne lillebrorens fall; som et slags forvrengt speilbilde av en mulig selviscenesettelse. I sine tre siste bøker har Terje Holtet Larsen skrevet frem en akutt og personlig prosakunst som har gjort inntrykk på mange. Om en av disse bøkene skrev kritikeren Tom Egil Hverven at han "skrur tendensen til selvbiografisk skriving i norsk samtidslitteratur til et smertepunkt og kvalitetsnivå få andre forfattere kommer i nærheten av". Med Dilettanten gjør Holtet Larsen en ny dreining i sitt eget forfatterskap.

At Terje Holtet Larsen kan skrive mesterlige noveller, har han tidligere vist blant annet i samlingen Variasjoner. Men det er ikke noveller han er ute etter denne gangen, det er fortellingen som er en åpen struktur hvor Holtet Larsen tillater seg det aller meste. Som i sin roman fra i fjor, Peer Gynt-versjonen, tøyer han grensene for hva vi forstår med fiksjon og fakta, samtidig som han bruker sitt eget liv som klangbunn. Det er en spennende legering han lager i disse fortellingene. Og det er en dypt personlig bok.

"Jeg skulle komme til å la det gå drøyt to år før jeg oppsøkte graven hennes. Jeg var klar over at jeg kunne klandres for å ha ventet altfor lenge, og da jeg endelig sto der, var det fremdeles uten å vite hva det egentlig var meningen at jeg skulle føle, eller hva jeg eventuelt ønsket å si, hvis det hadde hatt noen hensikt å si noe. Det ville kanskje ha vært naturlig å tro at jeg ønsket å ta et slags stille farvel, i håp om å slutte en sirkel." Fortelleren i denne romanen er en farløs mann som i barndommen ble forlatt av sin mor, overdratt, så å si, til besteforeldrene. Etter morens død blir han bedt om å rydde ut av den kommunale leiligheten hun har disponert. Det er her han kommer på sporet av den magre kvinnen i hagen i flukt med tennisbanene. Hun serverer limonade i høye glass, og hun serverer biter av en historie om fortellerens mor, som hun på et tidspunkt skal ha tatt seg av og latt opptre som selskapsdame for velbeslåtte herrer. Selv har han en tid fristet en bortgjemt tilværelse som vokter av noen lyssky affærer i et kontorbygg i sentrum. Mer eller mindre viljeløst har han dessuten viklet seg inn i et forhold til en kunststudent med flommende hår og gullsandaler. For hennes del like mye som for hans skal det hele vise seg skjebnesvangert. Hvorfor har han latt det gå så lang tid før han oppsøker graven? Og hvem er kvinnen som ligger der? "Den magre kvinnen i hagen i flukt med tennisbanene" er Terje Holtet Larsen på sitt ypperste. I et forfinet og tilsynelatende sorgløst språk setter han døren på gløtt til et svart gap av taushet, forstillelse og ensomhet.

«Hvor mye lenger er det meningen at vi skal vente?» sier hun. «Det går nesten ikke an å puste her.» Jeg kan stadig se henne for meg. Jeg behøver bare å lukke øynene, så er hun der, like tydelig og levende. Vi lå nakne ved siden av hverandre i sengen i soveværelset i den hemmelige leiligheten. Jeg forsøkte å late som om jeg fremdeles sov. Jeg hadde ikke noe svar å gi henne. Jeg-fortelleren i denne romanen har falt i klørne på en viss Stangeland og opptrer som dennes løpegutt, opp og ned langs sørlandskysten med forskjellige typer illegale stoffer. Men denne gangen har han begått en utilgivelig dumhet: Han har tatt med seg en ung kvinne nedover til den lille sørlandsbyen. Den unge kvinnen, som har gitt seg selv navnet April, blir tatt hånd om av Stangelands såkalte dekksgutter, mens vår mann blir innstallert i et gammelt bedehus og får i oppgave hver formiddag å iføre seg en gul treningsdrakt og sette seg i et trangt avlukke innerst i en golfsimulatorhall, for derfra å observere de besøkende golfsimulantene gjennom et speilglassvindu. En gang skrev han romaner, men det tok slutt da han mistet sin eneste leser. Han utgjør unektelig en avstikkende skikkelse, denne forhenværende forfatteren i sin gule habitt. Er han overhodet til å stole på? Og hva skjedde egentlig med den unge kvinnen som kaller seg April? "Noen få mil sør for sorgen" er en rystende roman. Terje Holtet Larsen leker med sjangerkonvensjoner og litterære forelegg, men i kjernen av denne romanen finnes et svart savn.

"'Du forsvant i løse luften,' sa B.K. Krüger, liksom tilfeldig henkastet ut i lokalet. Man kunne få inntrykk av at han ønsket å tiltrekke seg oppmerksomhet. Jeg kan huske at jeg holdt pusten mens jeg ventet på neste setning. 'Forsvant' må ha vært løsenordet. Jeg har alltid latt meg fascinere av historier om personer som iscenesetter sin egen forsvinning. Jeg innbiller meg at jeg har en egen forståelse for hva disse menneskene søker. De er i stand til å forestille seg sitt eget fravær uten å la seg skremme av det. Jeg tenker på dem som mine tvillingsjeler." Fra sin posisjon innerst i en bingokafé iakttar fortelleren det selsomme og illevarslende gjensynet mellom to fremmede ved nabobordet. Tyve år tidligere opptrådte den ene av dem under navnet Jesper Graff som trommeslageren i Café Sahara, helt til han en sommernatt ganske enkelt forsvant mens bandet hadde pause. Nå er han endelig innhentet, og den forhenværende dansebandtrioens frontfigur, B.K. Krüger, ber om at Jesper Graff gjør opp for seg. Det tilfeldige møtet ansporer fortelleren til å følge i Jesper Graffs fotspor langsmed Oslos ikke-steder, over industritomtene, langs jernbanelinjene og inn i stillheten under byens evig susende trafikkmaskiner. Samtidig skritter han opp en uomgjengelig skjebne for den perkusjonistiske klangsøkeren, og kanskje også for seg selv.

"Kjærlighet mellom intelligente menn" er en roman om en malplassert mann som forsøker å unnslippe tilværelsen, dvs. han forsøker å unnslippe forventningene om at man skal være i stand til å ta seg selv og tilværelsen i det oljevelsignede, sosialdemokratiserte lykkelandet på alvor. Mannen er forfatter og lever vekselvis alene i en kolonihagehytte på Rodeløkka og sammen med sin hustru i en terrasseleilighet i en av Oslos forsteder. En sensommerdag forlater han kolonihagen for å være til stede ved en overrekkelse av St. Olavs Orden på Litteraturhuset. Samtidig forlater han også sitt nåværende liv, det femte. På sin Hermes Baby reiseskrivemaskin hamrer han ned beretningen om et døgn da alt skal forvandles. Dette er en skarp og urovekkende komedie som kanskje mest av alt handler om lengselen etter et eksistensielt alvor.

Otto Weininger ankommer Kristiania i august 1902 ene og alene for å overvære Nationaltheatrets aller første oppsetning av Peer Gynt. Det som møter han er en totalt forvirrende teaterforestilling med ubeskjemmet mangel på kunstnerisk innsikt og scenekunstneriske kvaliteter. Dette gjør sterkt inntrykk på ham, og han flykter tilbake til Wien, hvor hans venner straks merker at noe har skjedd med han. Weininger er blitt en merket mann.

Roman om en badevakt som gjentar sin historie om og om igjen. Han virker troverdig. Men hvilket forhold har han egentlig til sommerassistenten og stuperen? Hvem snakker han til, og hvorfor vet han alt dette? Kan vi stole på fortelleren, eller vår egen lesemåte?

Den ytre handlingen i romanen er enkel. Noen timer en ettermiddag Jon venter på at to venner skal komme og hjelpe ham med å flytte fra moren, som han har bodd sammen med siden faren døde fem år tidligere. Spenningen ligger i det indre dramaet; Jons løsrivelse fra moren, fra den døde faren, fra alle forventningene. En av de avgjørende konfliktene i et normalt liv. Men Jons situasjon er ekstrem.

Ti noveller. Et grunntema i novellene er menneskelig ensomhet og mangel på kommunikasjon.