Christianssands sparebank 1974. Origb. m./sm.o. 701 sider. Stor leks8vo. Bra billedmateriale.

Denne boken forsøker å kombinere to mål. I første rekke er den en fagdidaktikk i samfunnskunnskap. Dette første siktemålet er så bakt sammen med et behov for å drøfte mer prinsipielt hva programmet om demokratisk dannelse innebærer. Det er en drøfting som er aktuell for langt flere pedagoger enn dem som er lærere i samfunnskunnskap eller samfunnsfag. Demokratisk dannelse blir så trukket med som et viktig vurderingskriterium i hele boken. Boken har en tradisjonell fagdidaktisk oppbygning, og tar opp både teoretiske emner og de mer praktiske anliggender ved det å være lærer i samfunnsfag. Rolf Th. Tønnessen er dr.philos. og førsteamanuensis ved Universitetet i Agder. Han har lang erfaring fra lærerutdanningen og har publisert flere arbeider med utgangspunkt i situasjonen i Tyskland. Marianne Tønnessen er journalist i avisen Vårt Land.

Idrettsfag for videregående skole. Boka er delt inn i tre hoveddeler: løp, hopp og kast. Har treningsøvelser og litteraturliste.

Den andre leseopplæringa er viktig for at barn og unge skal få fullt utbytte av sitt liv i tekstenes verden. Denne andre reviderte utgaven av boka er oppdatert på læreplan, kartleggingsprøver og PISA-resultater. Formålet med denne boka er å formidle nyere fagstoff om barns lesing i ulike sjangre og medier, både teoretisk og anvendt. Også andreutgaven består av to deler, en del med fokus på teoretiske begreper, og en del med fokus på praksis med tekster, kompetanse og formidling. Kapitlene belyser teoretiske, tekstlige og pedagogiske perspektiver på barns resepsjon og utvikling av språk- og tekstkompetanse. Boka består av alle kapitlene fra første utgave, og samtlige har blitt revidert. Når nå grunnskolelærerutdanningen er delt inn i to ulike løp, har denne antologien fått ny aktualitet. Ikke bare er målgruppen 5.-10. trinn blitt enda tydeligere, men vi vet også at betydningen av den andre leseopplæringa, der lesekompetansebegrepet kommer inn i full bredde, bare har blitt større. Lesing, enten i bok eller på skjerm, er en forutsetning for å kunne tilegne seg annen kunnskap og andre ferdigheter. De fem forfatterne er landets mest sentrale forskere på området. Bokas redaktører, Elise Seip Tønnessen og Agnes-Margrethe Bjorvand, er henholdsvis professor og universitetslektor ved Universitetet i Agder. Anne Løvland er førsteamanuensis samme sted. Eva Maagerø er førsteamanuensis ved Høgskolen i Vestfold, mens Astrid Roe er forsker ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved Universitetet i Oslo.

Jakten på gode fortellinger er en viktig drivkraft bak barn og unges mangfoldige mediebruk. Dagens medierikdom åpner mange veier inn til litteraturens verden. Hvordan påvirker den nye teknologien utformingen, formidlingen og opplevelsen av av fortellinger? Denne boken gir oversikt over et nytt, stort landskap og presenterer ny kunnskap om barne- og ungdomslitteratur. Det er forskjell på å krype opp i sofakroken med en god bok, og å oppleve den samme historien sammen med gjengen i kinosalens mørke. Og dataspillets stadige oppgaver som skal løses, skaper engasjement på en annen måte enn den mentale aktiviteten som boka spiller på. Hva skjer med litteraturen når den beveger seg mellom mediene? Hva gjør slike forflytninger med den litterære opplevelsen? Denne boka beveger seg på kryss og tvers i det litterære medielandskapet for å utforske slike spørsmål. Boka åpner med en oversikt over hvordan barn og unge møter litteratur på nye plattformer. Andre del av boka presenterer studier av kjente barnelitterære tekster som gjenoppstår i andre medier. I tredje del går forfatterne motsatt vei og spør hvordan medieerfaringer reflekteres i litteraturen. Til slutt samles trådene i tre kapitler som presenterer nye blikk på den litterære opplevelsen, og hvordan leserne og forlagene endrer sin praksis i et nytt litterært landskap. Boka henvender seg til lærere, bibliotekarer, lærerutdannere og andre som formidler litteratur til barn og unge. Bokas redaktør er Elise Seip Tønnessen, professor ved Institutt for nordisk og mediefag, Universitetet i Agder. Forfatterteamet har lang erfaring fra lærerutdanning, litteratur- og medieforskning: Agnes Margrethe Bjorvand, Hanne Kiil, Silje Hærnes Linhart, Ingebjørg Mjør, Kjersti Lersbryggen Mørk, Lisa Nagel, Åse Marie Ommundsen, Lin Prøitz, Astri Ramsfjell, Anne Skaret, Trine Solstad og Kristin Ørjasæter. RESSURSIDER MED OPPGAVER OG NYTTIGE VEIER FRA BOKA UT I VERDEN FINNER DU HER: http://utstillinger.barnebokinstituttet.no/jakten-pa-fortellinger-barne-og-ungdomslitteratur-pa-tvers-av-medier/

Når det låser seg mellom voksne og barn, så er det den voksnes ansvar å lete etter det som åpner opp igjen. Det som åpner opp kaller forfatteren nøkler. Det kan være både ord og blikk. Som regel er det en bedre holdning til barnet. Du har allerede nøkler inn til barna dine. Det kan være tid, humor, respekt eller roen på fanget når du leser for dem. Utfordringen er å bruke disse nøklene når du blir irritert, sur og oppgitt. Nøklene er nok aller viktigst når du tenker at barna ikke fortjener det. Forfatter Liv Berit Heimstad Tønnessen har gjennom pandemien hatt daglige sendinger på sin Facebook-side. Etter hver sending fikk hun spørsmål fra slitne forelder og tilbakemeldinger på at sendingen styrket foreldrene. Flere av disse erfaringene deler hun i denne boken.

Denne boken gir en grunnleggende oversikt over norsk utdanningshistorie fra middelalderen til 2011. Fokus er skolen for alle samfunnets barn fra allmueskole til folkeskole og grunnskole, men også hvordan barnehager og ulike typer gymnas, yrkesskoler, høgskoler og universiteter har utviklet seg. Utdanning har vært og er en arena for politiske og pedagogiske debatter og kamper. Samtidig har utviklingen ført til at utdanning har blitt et ekspanderende felt, både i de fleste enkeltmenneskers liv og i samfunnet. Samtidig som Tønnessen gir denne oversikt, utfordres leseren også til å se på fortiden for å kunne forstå dagens skole og skolekultur og den plassen skolen har i samfunnet. Boken gir også en bred omtale av Kunnskapsløftets tiår fra 2000-2010 Liv Kari B. Tønnessen har tidligere gitt ut flere bøker og arbeidet som førsteamanuensis i pedagogikk.

Boken Diakoni i velferdssamfunnet: Mangfold og dilemmaer tar utgangspunkt i at de menneskelige behovene for tilhørighet og anerkjennelse, samt arbeid, god bolig, ernæring og helsehjelp, er store og blir større. Diakonale aktører, etablert av ildsjeler og kirker og inspirert av Bibelens rettferdighetsbudskap, har gått i bresjen i å møte menneskelige behov. Forventningene til diakonale aktører er fortsatt betydelige, til tross for politiske, religiøse og demografiske endringer. Samtidig har diakoniaktørene problemer med å leve opp til idealene fra profetene og Jesus om rettferdighet og om fiendekjærlighet. Forfatteren diskuterer de mulighetene og utfordringene som diakoniaktørene står overfor som følge av nedbygging av velferdsstaten, demografiske endringer og avveiningen mellom global rettferdighet og nasjonal solidaritet. Hans Morten Haugen er professor i internasjonal diakoni ved VID vitenskapelige høgskole og statsviter med doktorgrad i juss. Han har skrevet over 100 artikler, bøker og kapitler. I 2016 mottok Haugen VIDs pris for fremragende forskningsinnsats. «Korleis kan diakonien forsette å vere nyskapande i dagens sekulære og fleirreligiøse velferdsstat? Boka inviterar til refleksjon over kva evangeliet i handling betyr i dagens og morgondagens Norge.» Tove Giske, Professor i sjukepleie, Fakultetet for helsefag, Bergen VID og President Nurses Christian Fellowship International «Nasjonale og globale endringer utfordrer hjemlig diakonalt arbeid og dets aktører. Hans Morten Haugen er en merittert forsker som med denne boken stimulerer til ny diskusjonen om diakoniens moralske og politiske dilemma.» Aud Tønnessen, Dekan ved Det teologiske fakultet, Universitetet i Oslo «Det er fint å ønske velkommen til en bok som setter diakonale aktørers verdiforankring, tjeneste og vilkår så tydelig og konkret inn i velferdssamfunnets rammevilkår.» Kari Gran Bøe, Administrerende direktør ved stiftelsen Diakonova Her kan du lese et utdrag fra boken og se innholdsfortegnelsen.

Helt siden Vegårsheiulven markerte dyrets offisielle gjenkomst til Norge i 1982, har frontene i ulvedebatten vært steile. I forbindelse med straffesaken i 2014 der 70 politifolk pågrep 12 jegere for ulovlig ulvejakt og siktet dem etter «mafiaparagrafen», nådde oppstandelsen nye høyder. Og stemningen ble ikke særlig bedre da myndighetene like etter vedtok felling av 47 ulver - over to tredjedeler av den norske ulvestammen. Som et gjennomgangstema i denne boken, blir vi med forfatter Lars Lenth til Østerdalen for å følge jegere, politi og påtalemyndigheter fra den storstilte aksjonen i april 2014 til den endelige dommen faller i lagmannsretten høsten 2017. Underveis følger zoolog Petter Bøckman og filosof Morten Tønnessen ulvens spor fra den første gang satte sine labber i Norge, gjennom legender og populærkultur, frem til moderne forvaltning og miljøkriminalitet. De forklarer ulvens atferd og levesett, setter ulvefrykten i et historisk perspektiv, og leter etter svar på hvorfor kontroversene rundt dette fascinerende og myteomspunne dyret aldri ser ut til å gå i dvale.

Du leser den første boken i Norge som kun handler om onani. Denne boken gir deg innsikt i onani, konkrete teknikker for kvinnen, mannen og par. I boken finner du mange fine og detaljerte illustrasjoner, og flere mennesker deler sin private erfaringer i boken. Boken vil gi deg nye tanker, fantasier, utforskningstrang for både deg som er alene , eller med partner

Denne boken gir en grunnleggende oversikt over norsk utdanningshistorie fra middelalderen til 2004. Fokus er skolen for alle samfunnets barn - fra allmueskole til folkeskole og grunnskole. Men forfatteren ser også på hvordan barnehager og ulike typer gymnas, yrkesskoler, høgskoler og universiteter har utviklet seg. Utdanning har vært - og er - en arena for politiske og pedagogiske debatter og kamper. Samtidig har utviklingen ført til at utdanning har vært et ekspanderende felt, både i de fleste enkeltmenneskers liv og i samfunnet. Dette gir Tønnessen en oversikt over, samtidig som hun utfordrer leseren til å se på fortiden for å kunne forstå dagens skole og skolekultur og den plassen skolen har i samfunnet.

Det finnes ikke vanskelige barn, bare barn som har det vanskelig. Flere foreldre forteller om usikkerhet rundt oppdragelsen av barna. Rådene er mange, men de spriker. Tålmodig og grei ser ut til å virke like dårlig som streng og autoritær. Forfatteren jakter på det som gjør viktige voksne varme og myndige samtidig, og nyere forskning omsettes til hverdagshandlinger. Boken tar utgangspunkt i forfatterens mangeårige erfaring som kursholder og veileder for foreldre. Den presenterer praktiske nøkler til låste situasjoner og relasjoner. Nøklene gir aha-opplevelser og hjelp slik at skuldrene senker seg i hverdagen. Budskapet forsterkes av ærlige fortellinger fra flere familier. Boken inspirerer til å finne egen vei til barnas framtid.

Elevene som begynner på skolen i dag, skal utrustes til å orientere seg i et samfunn vi bare aner konturene av. Hva slags tekster vil de møte i 2050, når de står midt i arbeidslivet? I boka Begynneropplæring i en sammensatt tekstkultur følger forfatterne ei gruppe elever gjennom de to første skoleårene. De ser på barnas møte med tekster av ulike slag og på hvordan klasserommet skaper et miljø for slike teksthendinger. De følger flere grupper av elever på 2. trinn gjennom ulike arbeidsoppgaver der de leser og skaper tekster. Og de analyserer et bredt utvalg av læremidler til bruk både i og utenfor skolen. Forfatterne drøfter hvilken tekstkompetanse elevene bør utvikle i skolen. De viser eksempler på en tekstkompetanse for dagens og framtidas uttrykksformer, som ikke går på bekostning av de klassiske ferdighetene i å lese og skrive. Boka passer for studenter ved grunnskolelærerutdanninga, lærere og lærerutdannere.

Tone tapte en langvarig kamp mot kreften en februardag i 2008. Historien om Tone og Espen ble kjent for det norske folk gjennom boken Sammen til verdens ende. Da Tone døde, sto Espen alene igjen. Et annet sted i Norge, i desember 2006, våknet Bianca en morgen rett før jul. Tvillingene hennes skulle ned på kjøkkenet og åpne kalendergavene sine sammen med pappa. Men de fant ikke pappa den desembermorgenen. Det gjorde Bianca. Hennes kjære ektemann Tore var død, han hadde tatt sitt eget liv. Bianca og Espen møtte hverandre i 2009. Etter verdens ende er ikke bare fortellingen om hvordan to historier blir til en, om to unge menneskers harde kamp tilbake til hverdagen. Dette er en bok om valg vi alle står overfor når vi opplever å være ved verdens ende. En bok om å velge det beste for seg selv og for hverandre. En historie om å velge livet.